Gå til innhold
Hundesonen.no

Mås(k)er er rasistiske


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Først og fremt: Heter det måKer eller måSer? :)

Og til historien:

Sykla hjem fra skolen i dag, og det var så hyggelig. Ingen drittmåser som ville bæsje på meg eller no.

Når jeg kom hjem fant jeg ut at jeg måtte på posten for å hente en pakke.

Sykla opp til posten, litt fort da.

Satt Milo fast i en stang vedsidenav noen jeg kjenner(som egentlig ikke kan måle seg med å binde hunden utenfor, men det er en annen ting.) og løp inn. Hentet pakken , og satte meg på sykkelen hjemover.

Måsene stuuuupte nedover på oss, og DET var skummelt det. Den ene måsen var vell rundt 50 cm fra Milo :P

Livredd som jeg var var det ikke lett og sykle fort nei.

Dette gjentok seg rundt 4 ganger, før vi var trygg.

Med udsenvanlig høy puls, hjertet opp i halsen, med en hund som har raptus-anfall var det ikke lett og sykle nei.

Det jeg skulle frem til er at måser er rastiske mot hunder <_<

Et litt rart innlegg- på alle måter, men jaja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke være lett å sykle med Milo med måker rett i nærheten vel? Det tror jeg ikke at jeg hadde turt (syns det er skummelt nok med Tinka, og hun bryr seg ikke om fugler nesten).

Du kan vel forresten si både måke og måse. Jeg sier måke (pappa sier måsså).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja..Ehm..2-2..Hva skal jeg velge? :P

Ingvild: Skummelt? :)

Han hoppa opp i lufta, gikk på to bein, trakk til siden, forover og bakover..:Gir det deg et lite inntrykk av hvordan det er?

Trur aldri jeg skal sykle dit igjen mens de dumme fuglene er der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måker og kolje (hyse) og oppvaskklut. Nei, her i syden har vi bare små hettemåker som bråker fært, men skiter lite. Gjessene derimot lager jo rene hundebuffeten nede på fotballbana her. Bæsj er snadder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måker og kolje (hyse) og oppvaskklut. Nei, her i syden har vi bare små hettemåker som bråker fært, men skiter lite. Gjessene derimot lager jo rene hundebuffeten nede på fotballbana her. Bæsj er snadder :)

Har dere ikke ordentlige måker?! :P

Måker er ikke så aller verst, de. Egentlig nokså undervurderte. For meg som ikke har stående fuglehund er de faktisk koselige. Blir jo ikke ordentlig sommer uten måkeskrik og fare for måkebæsj på maten din!

m_ke_sint_fugl_187657c.jpg

Maaker_stort.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så fine! Joa, det er sikkert noen svære måker her og, men de er ikke så mange. Bor rett ved et vann som er naturreservat pga det rike fuglelivet! Dvs at vannet er så møkkete at det ikke går an å bade bikkjer der engang, og fuglelivet er i hovedsak grågjess, canadagjess og stokkender. Det er også en stor koloni med hettemåker, men det er visst lurt for de varsler de andre fuglene når det er fare på ferde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan bruke begge, jeg søkte i ordbok og fekk dette svaret.

måke f2 el. m1 el. måse m1 (av norr már 'måse, måke', jf norr tilnamn mási og mno tilnamn máki) vadefugl i familien Laridae, særleg av slekta Larus / gråm- / hettem-

måse m1 el. måke s d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrives vel hvertfall MÅKE... Men som alle andre ord så er det vel blitt litt dialekt ved å si Måse.. Jeg sier hvertfall måke :)

Husker måka "mi" som jeg kaldte vesle prikken. (jeg hadde den ikke, men bare jeg så en fin måke når jeg var liten så sa jeg at det var den :P Oftest på båttur), syns det var litt rart at den alltid var der jeg var :P hihi

Men har også hatt en ordentlig måke... Den hadde havnet på verrandaen, og mulig skada seg der. vi så det jo ikke. men den ville ikke fly, så jeg og venninna mi satt den inn i en stor gammel hønsegård. Og første vi gjorde var å dra ned på havna og fiske Lauer til den :P Men den var syk, hadde ikke matlyst. Så en dag døde den. Prikken, som kun ble ett år (var en åring i følge pappa)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så fine! Joa, det er sikkert noen svære måker her og, men de er ikke så mange. Bor rett ved et vann som er naturreservat pga det rike fuglelivet! Dvs at vannet er så møkkete at det ikke går an å bade bikkjer der engang, og fuglelivet er i hovedsak grågjess, canadagjess og stokkender. Det er også en stor koloni med hettemåker, men det er visst lurt for de varsler de andre fuglene når det er fare på ferde.

Østensjøvannet altså? Der har jeg gått mange ganger (har slekt rett i nærheten), jeg datt oppi der som liten unge, det var mindre hygienisk. Kjempetrivelig der!

Ingvild:

Du fikk jo prøvd deg med Milo og i en "fuglesituasjon" på Tirsdag da:P

Joda, men det var uten sykkel. Og det var ikke en gang måker, kun noen små fugler langt unna. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måker/Måser (bruker begge deler) er egentlig ganske koselige. Like godt lyden av måseskrik når jeg er med havet og sånt, men kan jo godt skjønne du er litt sur på dem nå :P

Jeg for min del har et lite hat mot skjærer. Hvis jeg skal begynne å jakte må det bli på skjærer :)

Men de er vel ikke spiselige heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Trondheim sier vi måser. Når noen trøndere sier måker er det fordi de blir påvirket av østlandsdialekten. Hold på dialekta folkens! Som Ricco sier kan man skrive begge deler.

Ellers er jeg enig med Odd Børretzen i at måker oppfører seg som DYR av og til! Men jeg er glad i dem likevel. Hva var sommeren uten bølgeskvulp og måkeskrik? Huset mitt ligger femti meter fra Trondheimsfjorden, jeg elsker lydene fra sjøen når soveromsvinduet står åpent! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja..Kråkene er like ille...

STJÆLER Milo's griseører eller oxeører som ligger strødd utover plæna.. :)

Mens hans ser på, må vite...

Da SMELLER det i vinduet mitt altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Trondheim sier vi måser. Når noen trøndere sier måker er det fordi de blir påvirket av østlandsdialekten. Hold på dialekta folkens! Som Ricco sier kan man skrive begge deler.

Må få lov til å unnskylde meg litt da. Er ikke noen wannabe-østlending, men har sikkert plukka opp måker fra mamma (som er fra Oslo). Måker er i alle fall bedre enn måsså, ærlig talt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østensjøvannet altså? Der har jeg gått mange ganger (har slekt rett i nærheten), jeg datt oppi der som liten unge, det var mindre hygienisk. Kjempetrivelig der!

Ja, det er fint her, men utrolig mye fugleskit over alt. Vi går mye tur og trener spor oppi skogen ovenfor vannet, da! Datt du uti? Æsjj!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fint her, men utrolig mye fugleskit over alt. Vi går mye tur og trener spor oppi skogen ovenfor vannet, da! Datt du uti? Æsjj!

Jaa, jeg datt uti, og siden har jeg holdt meg litt på avstand. Lurer på om vi ikke har bilde av det også. I alle fall fra rett før og etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...