Kan psykisk syke ha hund?

[henrikke]

I nabotråden om narkomane og deres evne til å ta seg av en hund mener motstanderene at en narkoman ikke bør ha hund da vedkommend eer mye i sin egen verden og vil sette sine behov før hunden.

hva med de psykisk syke??

[Frisbee]

I nabotråden om narkomane og deres evne til å ta seg av en hund mener motstanderene at en narkoman ikke bør ha hund da vedkommend eer mye i sin egen verden og vil sette sine behov før hunden.

hva med de psykisk syke??

*venter spent på svar fra de mest ivrige motstanderne av narkomaner med hund*

Skal man sammenligne så vil jeg si at jeg har sett psykisk syke mennesker som har like mye nok med selv som narkomane har. Kjenner ei som er mye ut og inn av behandling, og da må bikkja være hos andre. Noen perioder nekter hu å gå ut døra hjemme...

Jeg sier ikke at de ikke skal ha hund, tvert i mot tror jeg mange psykisk syke har godt av en hund, og at mennesker med ulike psykiske problemer har masse kjærlighet og omsorg og gi. Men man må finne frem til en løsning som passer hunden. Dessuten er vel psykisk syke så ulike og finnes i alle former og fasonger, akkurat som narkomane.

nysgjerriheten kom av at mange av de argumentene som er brukt mot at narkomane bør ha hund, også fint kunne vært brukt om mennesker med andre psykiske problemer. Og da lurte jeg på om det er OK at de har hund, fordi det er mer *stuerent*

[TineSimbaNana]

Spørs jo litt på hvor syke de er å da.. Om h*n må ut og inn av behandling hele tiden eller ofte så må de i såfall finne en løsning.. Mange som er psykisk syke veeeldig syke noen "klikker" det får også.

Kusina mi er psykisk syk og jeg ville aldri solgt valp til hun.

Jeg er sikker på at hun kunne slått hundene om hun hadde blitt sur selvom hun kanskje innerst inne ikke mener det.. og blir lei seg etterpå..

Og hun går inn å ut på behandlinger ofte!

Og noen dager vil hun ikke gå ut engang.. så hvordan skulle hun fått lufta hundene da?!

[ida]

Det blir jo litt sånn: Skal enslige mødre i full jobb og med småunger ha hund (been there), skal eldre mennesker som kanskje kan bli for gamle til å gå tur før hunden dør ha hund osv?

Mennesker kommer i mange utgaver og det er vel helt andre faktorer enn diagnoser og andre merkelapper som avgjør om man er skikket til hundehold?

Syns nå det er helt forkastelig at ressurssterke folk i Holmenkollåsen slipper ut settern sin og lar den dra på rådyrjakt (for alt de vet) på egenhånd, jeg. (Sier ikke at alle gjør det, men det har hendt!) <_<

[M.J]

Spørs hva slags psykisk lidelse de har.

Bestemoren min ble syk etter at bestefaren min måtte på eldrehjem. Hun fikk en slags psykose og var dypt deprimert. Hun hadde en katt og en hund(Lisa som vi har nå) da det skjedde. Etter hvert ble katten tynnere og tynnere og hunden fetere og fetere. Hunden fikk få turer og katten ble knapt sluppet ut. Vi tok selvfølgelig begge dyrene til oss da vi så hvor ille det var.

En person som er så ille og så inne i sin egen verden som hun var, er overhodet ikke egnet til å eie en hund eller dyr generelt.

[42526282028292]

Hei!

jeg er psykisk syk.

har vært veldig syk før og da hadde det ikke vært bra å ha dyr.

jeg hadde mye raserianfall da. vet også det er mange som har det innen psykriatrien. de burde ikke ha dyr selv om det er mange som har det.

jeg har ikke de raserianfalla lenger og fungerer veldig bra nå.

tror dyra hjelper meg å holde meg frisk.

jeg har ikke vært innlagt på mange år og har heller ingen hjelp fra psykriatrien.

når jeg hadde vært stabil i ca et år skaffa jeg meg dyr.

Det kommer litt ann på hvor syk man er om man kan ha hund. er man stabil, fugerer greit i det daglige med alt, kan man ha hund/dyr.

Det er forsket på at dyr hjelper psykisk syke!

[vipsen]

Det kommer helt an på form og alvorlighetsgrad av psykisk sykdom, i tillegg til at den psykiske syke selvsagt også må ha noe backup som kan tre støttende til om ting forverrer seg brått. Undersøkelser har vist det mange av oss som har slitt med psykisk sykdom vet; det er absolutt et positivt tilskudd som fører til en raskere vei ut av feks depresjon. Mange som har slitt med vonde opplevelser, traumer osv kan gjerne åpne seg for første gang til en hund/et dyr, den 'lytter', maser ikke, har tillit, sladrer ikke, er nøytral og glad i deg uansett, dessuten er den alltid der. Man kommer seg ut, man har støtte som gjør det lettere å overvinne feks sosial angst, treffer mennesker som man har en felles interesse med, man blir nødt til å bevege seg og være i noenlunde fysisk form - dette har utrolig innvirkning på psyken!

Jeg vet jeg sannsynligvis ikke hadde levd i dag hadde det ikke vært for Ipsa, men jeg vet også at jeg hadde solid støtte rundt meg som avlastet og hjalp til når det var behov for det, derfor var det mulig og helt forsvarlig.

[meg123]

Jeg er psykotisk og manisk depressiv.Jeg har vært syk fra jeg var 11 år,å er nå 22...Har to hunder hvor av den ene fungerer som terapihund.

Jeg har perioder hvor jeg ikke klarer å gå tur med hundene mine,å selfølgelig får jeg dårlg samvittighet da,men det går.I de periodene prøver jeg å gi de mer psykisk trening.

Hundene er med til psykolog å er med inn de fleste steder jeg ikke klarer å gå.

Noen ganger når jeg er veldig dårlig hjelper foreldrene mine til med å passe dem,så jeg vet at hvis jeg blir innlagt på steder så har de et trygt sted å bo imens.

Jeg synes det kan være slitsomt noen ganger hvis jeg er veldig depressiv,men samtidig er det de som får meg opp. De må jo ha mat,ut å tisse osv.

Jeg mener det kommer veldig ann på hvor dårlig man er. For 5 år siden kunne jeg aldri hatt hund selv for da lå jeg på skjerming 24timer i døgnet,men nå har jeg to stykker å de har reddet meg mange ganger fra å "gjøre noe galt"

Helt klart at dyr har innvirkning på psykisk helse!

Jeg vet at jeg aldri hadde kunnet fungere så bra uten å ha hunder,så for min del er det å ha hund en slags hjelp ut av det psykiske.

Så ja jeg mener at psykisk syke kan ha hund,men at det er viktig at man har noen "i bakhånda" som hunden og en selv er trygg på som kan passe hunden hvis man blir for dårlig.

(men det gjelder jo egentlig uansett da,man vet jo ikke om man plutselig blir dårlig,såer jo iktig at man har noen som kan passe på hunden i akuttsituasjoner)

[janne&kenny]

det kommer helt an på personen! mange har stor glede av hund, mens andre ikke helt vet hva det er å ha hund..

[Tine]

Jeg har selv hatt angst i over 2 år nå og klarer kjempe godt å ta vare på min egen hund og katt. Vet ikke helt hvordan det hadde gått om jeg ikke hadde hatt Gizmo ved min side osv, ett dyr er veldig bra og ha ved din side når dagene ikke alltid er så veldig bra. Syns det er herlig å kunne ha en hund og gå tur med for da kommer man seg jo mye ut da...Så har jeg samboer og venner som støtter meg og da ser jeg på dagene som mye mer verdigt. Så ja folk som er psykisk syke kan ha hund like mye som de som ikke er syk!

[molly]

Ja, selvfølgelig sier jeg. I utgangspunktet.

Det finnes jo så utrolig mange forskjellig former for psykisk lidelse så man kan jo umulig kunne svare generelt på det.

Er man ut og inn av institusjoner passer det selvfølgelig dårlig med en hund, men på den annen side, kanskje man har ett støtteapparat rundt seg som tar seg av denne hunden, og da er det helt ok.

Og som Emmaogyaris sier; det hadde gått verre uten..... Jeg tror hunden mange ganger kan være den lille hjelperen som får det til å ikke tippe helt over. Man har en venn som både gir og tar...

EmmaogYaris: utrolig tøft av deg å være så åpen. All honør til deg.

[Kiara06]

Jeg har vært psykisk syk nesten hele livet, å hadde det ikke vært for dyra jeg har vært så heldig å ha rundt meg, så kunne det gått galt for lenge siden.

Er ingen som kjenner meg bedre enn katta til mamma og pappa

Man kan fortelle alt til dyret sitt og være trygg på at det kommer ikke videre. Det elsker deg uansett om man er syk, narkoman, frisk eller ensom...så lenge dyret blir behandlet bra.

Vi fikk Kiara fordi vi ønsket en ny hund etter Nero, men også for å hjelpe meg. Hun har vært super til det. På 3 år hadde jeg nesten ikke vært utenfor døra. Da bare for å trille tur med elste sønnen min.

Vi fikk Nero, jeg kom meg ut oftere, jeg måtte det. Det var tøft, men godt. Så måtte Nero avlives. Jeg ble sakte mer isolert igjen.

Kiara kom, nå kan jeg faktisk gå ut om kveldene også, så lenge jeg har henne med.

Akkurat nå ligger hun på sin faste plass, rett ved beina mine, og sover.

Hadde hun ikke lagt der, hadde jeg lagt i senga å tenkt på alt som kunne skjedd meg..

Jo, det har litt med hvor syk man er. Har vært innlagt, men da var jo mannen hjemme og passet hund og unger. Hadde jeg gått inn og ut av sykehuset, vet jeg ikke om jeg hadde orket å ta hånd om hund og unger.

Men merker selv at det gjør godt å ha henne, jeg blr sterkere av det.

Så jeg vil si at psykisk syke godt kan ha hund, skulle vært et opplegg for denne gruppen der de har omgang med dyr. Det er den beste terapi synes jeg.

[Djervekvinnen]

Ja som folk sier. Det avhenger hvordan syk man er. Mange av de jeg jobber med, klarer ikke å ta hånd om seg selv engang. De får pleiere hjem til seg og får vasket huset osv. og blir kjørt til jobb. Noen ganger er de så dårlige at de ikke kommer jobb engang. ( tilbakestående, zisofrene, autist osv.) Disse mener abslutt ikke kan ta hånd om et dyr. Ihvertfall ikke alene. Men å ha angst, deprimert eller noe i den sjangere, så kan hund være til hjelp. Utrolig mange sliter med noe psyksik, men klarer alikevel å fungere noenlunde greit i hverdagen. Men det er stor forskjell fra å slite psykisk en periode og være orntlig syk.

[ingar]

I nabotråden om narkomane og deres evne til å ta seg av en hund mener motstanderene at en narkoman ikke bør ha hund da vedkommend eer mye i sin egen verden og vil sette sine behov før hunden.

hva med de psykisk syke??

Jeg tror ikke man kan sette merkelapp på noen. Det vil variere. Men å bruke hund enbart som terapi er jeg imot. I alle former for hundehold, må også hundens krav og rettigheter bli ivaretatt. Jeg leste en historie fra virkligheten om en ung dame som var psykisk syk og hun blev bedre av å ha en hund rundt seg. Problemet var at hunden ikke fikk det noe bra av å være rundt henne. Den ene hunden etter den andre kom og gikk uten at omgivelsene så på det som et problem men bare fokuserte på hvor fin terapi det var for damen å ha hund. På et eldresenter hadde de en hund gående og den viste med all tydlighet at den var understimulert. Fet, dorsk og med livsstilsykdommer. Jeg syns at et minstekrav for å eie hund er at man er bevisst på at det er to parter med ulike behov som må og skal ivaretaes.

[shira]

synes vel ikke de burde ha hund, da mange kan utreagere mot hunden. å ikke alle vet at det er galt å slå hunden. så har de vel nokk med seg selv. men de burde få kunne ha kontakt med hund. i helgen var jeg på jobb, (med sykisk syke) da hentet vi en hund, å gikk tur med. jenta lyste opp og syntes det var gøy. skulle ønske man kunne bruke dyr mer, i terapi. vi hentet en privat hund da.. tenkt å at jeg skulle ha sean med meg en dag

[Lotta]

Utrolig forenkling av problematikken, synes jeg. Dersom ingen psykisk syke skal kunne ha hund, så skal vel ingen fysisk syke kunne ha det heller... (Mao, får du snue en dag så er det ut med bikkja!)...

[shira]

enkelte kan vel ha hund. jeg tenkte mer på de som er tungt sykisk syke. da jeg jobber med de.. men jeg tror vel det kommer an på person til person. det er noe som man må vurdere. jeg er jo å syk da(angst og depresjoner) å jeg har hund. han har hjelpet meg mye. så jeg svarte vel litt feil. det jeg mente er at de som er tungt sykisk syke, da de ikke er helt klar over va som er ret og galt

[Mirai]

Så lenge det ikke går ut over hunden i form av forsømmelse eller urettferdig behandling, så.. Men som med alt annet: individuelt.

[Empica]

Nå er det jo forskjell på psykisk syke.. Folk med ADHD, er de nødvendigvis upassende til å ha hund? Det er jo en psykisk sykdom, og en funksjonshemning.. De som ikke greier å gå ut døra bør kanskje ikke ha hund, men det er forskjell på å være litt deppa, sliten, ha angst og det å være konstant psykotisk eller så redd eller psyk at man ikke kan ta seg av hundens behov..

Enkelt sakt så tror jeg at de med overskudd, kunnskap og evne til å ta seg av en hund kan ha veldig godt av å ha en hund.. De beriker jo livet for de som greier å nyte det å ha hund..

Enkelte friske folk greier ikke av diverse grunner å ta seg av hundens behov, man kan ikke si at alle psykisk syke greier å ha hund, og man kan ikke si at alle psykisk syke IKKE greier å ha hund, man kan ikke si at alle friske folk kan eller ikke kan ha hund.. Det er ikke sånn det funker, alle er forskjellige med eller uten større lyter..

Edit: Men jeg mener det er feil av folk å skaffe seg hund utelukkende fordi den skal hjelpe på problemene.. INGEN andre enn du kan fikse dine egne problemer, og selv om en hund KAN gjøre dagen din bedre så skal man ikke la det være hundens ansvar.. Det kan føre til skuffelser og det er ikke riktig ovenfor en stakkars uskyldig valp/hund at den er en skuffelse, og det er ikke særlig koselig for enn selv, heller.. Om man derrimot syns hunder er fantastiske og interessante vesener, men de er ikke en magisk kur mot psykiske problemer og du kan tenke deg å bruke den, investere tid og energi i å oppdra den på best mulig måte så er det jo greit, da har man et realsitisk syn på hvordan det er å ha hund og hva som kan forventes av en hund..

[akela]

Ingar har et veldig sterkt poeng, nemlig DYRETs interesse i denne saken - som en slags uskyldig part i saken. Den har ikke bedt om å være noen terapeut, og har heller ingen til å ivareta dens interesser - som når eieren blir FOR syk til å ha den.

Og hvis eieren er mentalt syk, hvem skal da kunne gripe inn - og eventuelt overstyre eierens mening om hunden har det bra eller ikke?

Skal familien/nære pårørende avgjøre? Hva hvis eier nekter når vedkommende er nede i bølgedalen? Mener "min hund har det bra", og at den er til så stor hjelp at det er verdt å ofre litt eller mye av dens velvære?

En hund er pr definisjon EIENDOM, dessverre, eiers eiendom... og det må være så graverende at dyrevernet må gripe inn på grunn av vanskjøtsel, for at noe skal gjøres, såvidt jeg vet (?). En hunds mentale velvære gidder neppe noen å bry seg om... enten det er fysisk syke, psykisk syke eller på andre måter handikappede mennesker som eier dem.

Observerte noen relativt velfungerende, men tilbakestående eiere, som hadde en rekke hunder - gjennom flere år. Felles var at det var mye trøblede hunder, de var utagerende, usikre, de fikk mye kjeft for uforståelige ting - det var ikke trivelig å bivåne, hund etter hund som ble slik. Har bekjent med en diagnose skaffet seg også en rekke hunder på kort tid; det var alltid noe galt, de ble avlivet og omplassert for "sine" feil, mens omverdenen vel tenkte sitt om hvor feilen lå. Det er vanskelig å advare mot slike hundekjøpere, da noen kan være riktig manipulerende og velformulerte.

Førerhunder finnes det vel et eller annet form for ettersyn med, det vet sikkert andre her inne mer om. Og det er jo et slags minstekrav, synes jeg - fordi disse hundene "brukes". Og alle synssvekkede får vel neppe hund selv om de måtte ønske, det finnes nok en viss utluking, har jeg hørt?

Joda, det er kjent at hunder og andre dyr brukes i terapeutisk øyemed også psykisk - men det handler vel stort sett om et slags brukertilbud; altså at de som trenger det kan få jobbe MED dyr, under oppsyn. Det skjer vel på både psykiatriske institusjoner og fengsler. Der kan disse dyrene være til uvurderlig hjelp og støtte, men det betinger jo også at det finnes faglige ansvarlige for slike programmer. Der tilhører dyrene institusjonen eller behandleren, og ikke den syke.

Det var en hund på et sykehjem som ble vist i en eller annen kanal. Der ble den kjøpt inn som hyggehund, men man fant - såvidt jeg husker? - at den ikke trivdes så godt, den måtte bo hjemme hos noen, knytte seg til en fast person, for å fungere best mulig - og så være med vedkommende på jobb. Da endrer man forutsetningene, så hundens beste avgjør.

For en fysisk syk vil ting begrense seg selv, at når man ikke lenger kan gå tur med hunden så vil man SELV innse at man kommer til kort - men med endel psykiske diagnoser er det vel slik at man enten ikke helt vil eller KAN forstå hvor det butter. Eller at man dropper ut på medisineringen så man får tilbakefall der så er tilfelle. Såvidt jeg har forstått....?

Så hvis hundene skal brukes BEVISST i behandling/som assistanse, så bør det finnes noen som har "siste ordet" kanskje? Les mer her, det er et interessant tema og det er sterkt å lese hvor åpne folk er. Men samtidig så stikker det litt i meg når jeg ser den store, spreke hunden som på flere år bare har kommet en gang i blant ut på tur, fordi eieren ikke er i mental form til å orke å ha tiltak nok til å gå utenfor huset og ut i turterrenget rett ved.... men ELSKER hunden sin over alt på jord og aldri kan leve uten den.

Det er også stor forskjell på en terapihund og en hjelpehund, og på et kjæledyr som har en "støttefunksjon" men uoffisielt. Det er vel den sistnevnte som trenger å få rettighetene sine definert; altså om menneskeverdenens instanser (trygdekontor/sosialkontor/barnevern/el.l) kan ha en rett til å melde fra?

Her er mer å lese:

http://bipolar.about.com/od/disability/a/servicedogs.htm

(litt generelt)

http://bipolar.about.com/gi/dynamic/offsit...Fpsd_tasks.html

(en serie med utrolige forslag til hva hunder KAN brukes til som assistanse for folk med ymse problemer, men også der går det på at hunden får en offisiell status - og da bør det vel også kunne legges inn en kontrollfunksjon på om hunden har det bra?)

http://www.tdi-dog.org/childrenreadingtodogs.htm

(barn med lesevansker lærer å lese for terapihunder på biblioteket!)

http://bipolar.about.com/gi/dynamic/offsit...%2Fpetting.html

(litt om forskning på hunder som bistår folk med mentale handikapp/lidelser)

[PsychoLynx]

Nå vet ikke jeg om jeg vil kalle meg selv psykisk psyk, men de siste to - tre årene har jeg til tider vært så langt nede at jeg bare ville dø... Jeg har gitt opp alt som har vært, og har vel egentlig følt at den eneste som har holdt meg oppe på den tida, var Buffy. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten henne.

Om hun har hatt det bra sammen med meg, er det vel delte meninger om. En schæfer som ikke ble brukt til en dritt, knapt nok fikk turer eller trening er det vel ikke mange som mener har det bra, men jeg kan ikke akkurat si at Buffy klaget heller. Og det var heller ikke slik at jeg sluttet å gå turer med Buffy da jeg selv var langt nede, det var heller hun som etterhvert dro meg med ut da ting begynte å roe seg litt.

Jeg er nå uten hund etter å måtte la BUffy slippe i februar i år. Min beste venn, den ene som aldri sviktet meg uansett hva som skjedde, er nå borte, og gang på gang nå så lurer jeg på "hva vil skje med meg om jeg på nytt får et slag i trynet og havner langt langt nede IGJEN?" Jeg har selv satt meg i en stuasjon som absolutt gir meg potensiale for å gå på trynet så det synger PÅ NYTT, men denne gangen har jeg ikke Buffy til å holde meg oppe, hva skjer da?

Jeg har lyst på ny hund... Både fordi jeg savner vennskapet, trofastheten og ærligheten som finnes i en hund, samtidig som jeg vil ha en hund å kunne gi det jeg har å gi til! De første 4 mnd etter at Buffy ble avlivet, så ville jeg ikke ha hund.. Følte at jeg hadde nok med meg selv og kattene, og det å prøve å få orden på livet mitt igjen. Men nå føler jeg at jeg trenger en hund, både psykisk og fysisk, og jeg tror absolutt at en hund IGJEN kunne hatt det bra hos meg, selv om jeg til tider vet jeg kan falle langt ned..

Så, i bunn og grunn.. Lettere psykisk syke har absolutt en fordel av å ha en hund. Noen her oppe skrev at noen psykisk syke kan ha hund, andre ikke.. Men, dette gjelder vl generelt også? Det er virkelig nok av de psykisk (og fysisk) friske der ute som aldri burde hatt hund!

om en person er psykisk syk, så er ikke det dermed sagt at de er dårligere skikket til å ta seg av en hund enn mange andre som er friske.. Det kommer helt ann på personen. Men, mange psykisk syke har nok mye mer nytte av å ha en hund, enn mange som er psykisk friske.

[lille_christine]

Spørs jo litt hva slags psykiske problemer personen har synes jeg. Mange er veldig snille og omtenksomme, mens andre kan være skikkelig ille.

Så noen kan jo ha hund, men spørs som sagt hva slags problemer personen har.

[akela]

Heisann, Buffy - tenkte på alt jeg leste om Buffy dengang hun var i live. Og fotomodellkarrieren hennes! Rart så tiden går og ting endrer seg.

Men hun hadde da et liv hvor hun var mye sammen med deg, og det er vel en schäfers drøm - å være i hæla på eieren sin? Tenk litt på en ny, kanskje litt mindre og mildere hund, så tror jeg det vil være helt riktig for dere.

Mitt poeng var dette med selvinnsikt, at for DYRETS skyld er det viktig at noen i visse tilfeller - med visse psykiske lidelser - kan gripe inn, der eier kanskje ikke innser det selv, til ting blir bedre stilt. Om ikke annet, så kanskje komme innom og hjelpe med å gå litt tur? Har venner som sliter med å komme seg ut, så da går vi tur sammen, folk og fe. De sier også at hunden hjelper dem med å komme seg ut, og at gleden ved hundens glede overveier mye.

Men joda, jeg ser også ditt poeng - at det er folk av alle slag som ikke burde hatt hund. Man behøver ikke være psykisk syk for å ha elendig selvinnsikt, så jeg mente nok de tilfellene der det fysisk og mentalt faktisk går mer "aktivt" utover hunden.

[maxi]

Så lenge hunden har det bra og får all den omsorg og stell den trenger, mener jeg at det må være fint for både hund og eier. Det er viktig at ikke hunden lider på noen måte, hverken fysisk eller psykisk. Tror det er veldig fint å ha hund og det å vise omsorg for et annet levende vesen. En å dele sorger og gleder med. En som alltid er der for sitt/sine menneske/r. En som aldri fordømmer eller kritiserer deg. En som alltid elsker deg for den du er. Tror dyr kan gi mye god terapi der andre mennesker ikke alltid kan nå fram...

[Toller]

Jeg vil si det SPØRS! Men sier ikke det fordi de er psykisk syke, men fordi det kommer veldig ann på person til person. Jeg vet om mange "friske" som ikke kan ta vare på hunden sin, så det kommer veldig ann på... Jeg er sikker på at noen kan klare det helt fint!