Gå til innhold
Hundesonen.no

Din rases historie


henrikke

Recommended Posts

Cavalieren er en gammel kongelig rase.King Charles var så glad i sine at han til og med lo0t dem vlpe i sengen sin.

Fra gammelt av fikk også engelske cavalierer komme inn i kirken, i motsetning til andre hunder,kongelig unntak må vite..

Kan du noen slike artigfakta om din rase??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1800-tallet var oberst Malcolm på jakt, og hadde med sin favoritthund, en rødbrun "Cairn-forgjenger".

Ved et uhell tok han hunden sin for en rev, og skjøt den. Da bestemte han seg for at han fra da av bare

ville ha hvite jakthunder, og startet avl på hvite terriere, som ble West Highland White Terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk Spaniel er opprinnelig fra Tibet, og levde i klosteret med munkene. Der lå de på fjellsidene eller på murene rundt klosteret, og holdt utkikk på om det var noen som nærmet seg klosteret. Om det kom besøk, ville de varsle med forskjellige bjeff - en varsling for kjente som var på vei, en annen varsling hvis det var fremmede som var på vei..

Foruten å være utkikkspost og varsler, brukte munkene hundene som en varmekilde. Hundene elsket å ligge nær menneskene, enten om det var på føttene eller fanget. Det er jo noe man ser i dag og, tibben elsker nærkontakt med eieren sin og får den ikke dette, er ikke hunden lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv i (utrolig nok) Irland. Den ble også brukt i krig til å rive rytteren ut av salen.

Den var kjent som en hund som trofast støttet sin herre og merket det på folk som ville både den og herren vondt. Det var vanlig at ulvehunden ble gitt som gaver til adelsmenn og mektige menn, og ikke mindre enn 7 hunder ble gitt bort på en gang! Det sies også at tre ulvehunder kunne drepe en løve.

På attenhundretallet hadde rasen delt seg inn i tre grupper, og arbeid ble gjort for å gjenopprette den opprinnelige ulvehunden. De beste tispene ble plukket ut, og parret med Grand Danois, Borzoi og Greyhound. Arbeidet resulterte i dagens ulvehundstamme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye spennende jeg har hørt om men..

I Norge rundt 1930 ville NKK at det skulle bli en lov mot å ha dobermann i Norge. At rasen skulle forbys. men dette ble ikke noe av så de ville da ha en lov som sa at de som hadde dobermann skulle bruke munnkurv på dem når de gikk utendørs. Dette ble visst heller aldri noe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv i (utrolig nok) Irland. Den ble også brukt i krig til å rive rytteren ut av salen.

Den var kjent som en hund som trofast støttet sin herre og merket det på folk som ville både den og herren vondt. Det var vanlig at ulvehunden ble gitt som gaver til adelsmenn og mektige menn, og ikke mindre enn 7 hunder ble gitt bort på en gang! Det sies også at tre ulvehunder kunne drepe en løve.

På attenhundretallet hadde rasen delt seg inn i tre grupper, og arbeid ble gjort for å gjenopprette den opprinnelige ulvehunden. De beste tispene ble plukket ut, og parret med Grand Danois, Borzoi og Greyhound. Arbeidet resulterte i dagens ulvehundstamme.

Føyer til litt jeg også om det er ok :)

I gamle tider mens ulvehunden enda ble brukt til ulvejakt, var det vanlig å sende hundene ut parvis.

De søkte da opp ulven, og den ble drept oftest ved at ulvehunden slo av ryggen på den. Sammen bar de to hundene den døde ulven tilbake til sin eier.

Ulvehundene er slagkraftige den dag i dag ;)

En liten historie om Basenjien: Den ble kalt snakkehunder i Afrika som er dens opprinnelige hjemland. Der levde (og lever den fortsatt) i små landsbyer. Landsbyens overhoder og spesielt medisinmenn hadde de beste hundene.

Det ble trodd at jo flere basenjier en medisinmann hadde, desto større krefter og makt hadde han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen historie jeg synes beskriver Basenjien veldig bra, er historien om hvordan de første Basenjier satte sine poter på kontinentet..

DE ble nemlig slengt inni et bur med et par gorillaler som skulle med båt over til Amerika, slik at Gorillaene skulle ha litt "niste" på veien.

Vel fremme ble dyrepasserne overasket da de så to fornøyde basenjier midt i buret, mens gorillaene var forvist til et lite hjørne..

Elsker den historien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...