Gå til innhold
Hundesonen.no

Din rases historie


henrikke

Recommended Posts

Cavalieren er en gammel kongelig rase.King Charles var så glad i sine at han til og med lo0t dem vlpe i sengen sin.

Fra gammelt av fikk også engelske cavalierer komme inn i kirken, i motsetning til andre hunder,kongelig unntak må vite..

Kan du noen slike artigfakta om din rase??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1800-tallet var oberst Malcolm på jakt, og hadde med sin favoritthund, en rødbrun "Cairn-forgjenger".

Ved et uhell tok han hunden sin for en rev, og skjøt den. Da bestemte han seg for at han fra da av bare

ville ha hvite jakthunder, og startet avl på hvite terriere, som ble West Highland White Terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk Spaniel er opprinnelig fra Tibet, og levde i klosteret med munkene. Der lå de på fjellsidene eller på murene rundt klosteret, og holdt utkikk på om det var noen som nærmet seg klosteret. Om det kom besøk, ville de varsle med forskjellige bjeff - en varsling for kjente som var på vei, en annen varsling hvis det var fremmede som var på vei..

Foruten å være utkikkspost og varsler, brukte munkene hundene som en varmekilde. Hundene elsket å ligge nær menneskene, enten om det var på føttene eller fanget. Det er jo noe man ser i dag og, tibben elsker nærkontakt med eieren sin og får den ikke dette, er ikke hunden lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv i (utrolig nok) Irland. Den ble også brukt i krig til å rive rytteren ut av salen.

Den var kjent som en hund som trofast støttet sin herre og merket det på folk som ville både den og herren vondt. Det var vanlig at ulvehunden ble gitt som gaver til adelsmenn og mektige menn, og ikke mindre enn 7 hunder ble gitt bort på en gang! Det sies også at tre ulvehunder kunne drepe en løve.

På attenhundretallet hadde rasen delt seg inn i tre grupper, og arbeid ble gjort for å gjenopprette den opprinnelige ulvehunden. De beste tispene ble plukket ut, og parret med Grand Danois, Borzoi og Greyhound. Arbeidet resulterte i dagens ulvehundstamme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye spennende jeg har hørt om men..

I Norge rundt 1930 ville NKK at det skulle bli en lov mot å ha dobermann i Norge. At rasen skulle forbys. men dette ble ikke noe av så de ville da ha en lov som sa at de som hadde dobermann skulle bruke munnkurv på dem når de gikk utendørs. Dette ble visst heller aldri noe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv i (utrolig nok) Irland. Den ble også brukt i krig til å rive rytteren ut av salen.

Den var kjent som en hund som trofast støttet sin herre og merket det på folk som ville både den og herren vondt. Det var vanlig at ulvehunden ble gitt som gaver til adelsmenn og mektige menn, og ikke mindre enn 7 hunder ble gitt bort på en gang! Det sies også at tre ulvehunder kunne drepe en løve.

På attenhundretallet hadde rasen delt seg inn i tre grupper, og arbeid ble gjort for å gjenopprette den opprinnelige ulvehunden. De beste tispene ble plukket ut, og parret med Grand Danois, Borzoi og Greyhound. Arbeidet resulterte i dagens ulvehundstamme.

Føyer til litt jeg også om det er ok :)

I gamle tider mens ulvehunden enda ble brukt til ulvejakt, var det vanlig å sende hundene ut parvis.

De søkte da opp ulven, og den ble drept oftest ved at ulvehunden slo av ryggen på den. Sammen bar de to hundene den døde ulven tilbake til sin eier.

Ulvehundene er slagkraftige den dag i dag ;)

En liten historie om Basenjien: Den ble kalt snakkehunder i Afrika som er dens opprinnelige hjemland. Der levde (og lever den fortsatt) i små landsbyer. Landsbyens overhoder og spesielt medisinmenn hadde de beste hundene.

Det ble trodd at jo flere basenjier en medisinmann hadde, desto større krefter og makt hadde han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen historie jeg synes beskriver Basenjien veldig bra, er historien om hvordan de første Basenjier satte sine poter på kontinentet..

DE ble nemlig slengt inni et bur med et par gorillaler som skulle med båt over til Amerika, slik at Gorillaene skulle ha litt "niste" på veien.

Vel fremme ble dyrepasserne overasket da de så to fornøyde basenjier midt i buret, mens gorillaene var forvist til et lite hjørne..

Elsker den historien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...