Gå til innhold
Hundesonen.no

Din rases historie


henrikke

Recommended Posts

Cavalieren er en gammel kongelig rase.King Charles var så glad i sine at han til og med lo0t dem vlpe i sengen sin.

Fra gammelt av fikk også engelske cavalierer komme inn i kirken, i motsetning til andre hunder,kongelig unntak må vite..

Kan du noen slike artigfakta om din rase??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1800-tallet var oberst Malcolm på jakt, og hadde med sin favoritthund, en rødbrun "Cairn-forgjenger".

Ved et uhell tok han hunden sin for en rev, og skjøt den. Da bestemte han seg for at han fra da av bare

ville ha hvite jakthunder, og startet avl på hvite terriere, som ble West Highland White Terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk Spaniel er opprinnelig fra Tibet, og levde i klosteret med munkene. Der lå de på fjellsidene eller på murene rundt klosteret, og holdt utkikk på om det var noen som nærmet seg klosteret. Om det kom besøk, ville de varsle med forskjellige bjeff - en varsling for kjente som var på vei, en annen varsling hvis det var fremmede som var på vei..

Foruten å være utkikkspost og varsler, brukte munkene hundene som en varmekilde. Hundene elsket å ligge nær menneskene, enten om det var på føttene eller fanget. Det er jo noe man ser i dag og, tibben elsker nærkontakt med eieren sin og får den ikke dette, er ikke hunden lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv i (utrolig nok) Irland. Den ble også brukt i krig til å rive rytteren ut av salen.

Den var kjent som en hund som trofast støttet sin herre og merket det på folk som ville både den og herren vondt. Det var vanlig at ulvehunden ble gitt som gaver til adelsmenn og mektige menn, og ikke mindre enn 7 hunder ble gitt bort på en gang! Det sies også at tre ulvehunder kunne drepe en løve.

På attenhundretallet hadde rasen delt seg inn i tre grupper, og arbeid ble gjort for å gjenopprette den opprinnelige ulvehunden. De beste tispene ble plukket ut, og parret med Grand Danois, Borzoi og Greyhound. Arbeidet resulterte i dagens ulvehundstamme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye spennende jeg har hørt om men..

I Norge rundt 1930 ville NKK at det skulle bli en lov mot å ha dobermann i Norge. At rasen skulle forbys. men dette ble ikke noe av så de ville da ha en lov som sa at de som hadde dobermann skulle bruke munnkurv på dem når de gikk utendørs. Dette ble visst heller aldri noe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk ulvehund ble opprinnelig brukt til å jakte på ulv i (utrolig nok) Irland. Den ble også brukt i krig til å rive rytteren ut av salen.

Den var kjent som en hund som trofast støttet sin herre og merket det på folk som ville både den og herren vondt. Det var vanlig at ulvehunden ble gitt som gaver til adelsmenn og mektige menn, og ikke mindre enn 7 hunder ble gitt bort på en gang! Det sies også at tre ulvehunder kunne drepe en løve.

På attenhundretallet hadde rasen delt seg inn i tre grupper, og arbeid ble gjort for å gjenopprette den opprinnelige ulvehunden. De beste tispene ble plukket ut, og parret med Grand Danois, Borzoi og Greyhound. Arbeidet resulterte i dagens ulvehundstamme.

Føyer til litt jeg også om det er ok :)

I gamle tider mens ulvehunden enda ble brukt til ulvejakt, var det vanlig å sende hundene ut parvis.

De søkte da opp ulven, og den ble drept oftest ved at ulvehunden slo av ryggen på den. Sammen bar de to hundene den døde ulven tilbake til sin eier.

Ulvehundene er slagkraftige den dag i dag ;)

En liten historie om Basenjien: Den ble kalt snakkehunder i Afrika som er dens opprinnelige hjemland. Der levde (og lever den fortsatt) i små landsbyer. Landsbyens overhoder og spesielt medisinmenn hadde de beste hundene.

Det ble trodd at jo flere basenjier en medisinmann hadde, desto større krefter og makt hadde han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen historie jeg synes beskriver Basenjien veldig bra, er historien om hvordan de første Basenjier satte sine poter på kontinentet..

DE ble nemlig slengt inni et bur med et par gorillaler som skulle med båt over til Amerika, slik at Gorillaene skulle ha litt "niste" på veien.

Vel fremme ble dyrepasserne overasket da de så to fornøyde basenjier midt i buret, mens gorillaene var forvist til et lite hjørne..

Elsker den historien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...