Gå til innhold
Hundesonen.no

Kyllingvinge og -lår


Nina

Recommended Posts

Kan jeg gi rå kyllingvinger og kyllinglår med bein til Ero , eller må jeg skjære vekk beinene først? Han er veldig flink å tygge alt som han får, så jeg vil ikke tro at han bare sluker de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke varmebehandlet kan hunder spise alt av bein, men store, bærende rørbein (f.eks lår/legg ??-bein hos elg) er ikke anbefalt. så gi hunden hele kyllingen du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at man ikke skal gi hunden f-bein (fugl-fisk-får) er fordi disse benene splitter seg langsetter når hunden tygger på de, og kan sette seg fast nedover i spiserøret, magen eller tarmen(blir som en veldig spiss og liten tannpirker, ikke sant...) Dette skjønner man jo at er svært ubehagelig for hunden.

Har aldri hørt om at rått kjøtt kan gies med bein, men ville nok skjært bort beina for sikkerthets skyld.

Bedre føre var, enn etter snar... ;)

Fårekjøtt skal dessuten aldri gis, siden hunden da vil bli "sauegal" --> jage på sau da... vet ikke om dette stemmer jeg da men... vil heller unngå det problemet i grunn... :P

Liker ikke å lage problemer da...

Hehe... sporet litt av, men håper du ble noe klokere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fårekjøtt skal dessuten aldri gis, siden hunden da vil bli "sauegal" --> jage på sau da... vet ikke om dette stemmer jeg da men... vil heller unngå det problemet i grunn... ;)

Vil påstå at det der en en myte? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke får all slags ben han..Fiskeben, hønseben, fåreben, elgben u name it. Jeg er forsiktig med store harde ben (feks lårben til elg) for tenna hans sin skyld og han får aldri, never, overhode ikke noensinne varmebehandlede ben , men ellers er det bare å kjøre på. Jeg kjenner mange som har gitt hunden rå ben i alle år (hundekjører og jegere) og de har aldri opplevd eller hørt om en hund som har blitt skadet av rå ben.

Egentlig er det litt merkelig at den myten har fått så godt fotfeste, ser man på tenna til Fido så synes det at de ikke er skapt til å spise tørrfor liksom :P Og hva med pus? Hvorfor dør ikke den av fugleben? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med dere... men det er bare hva jeg har lært... har som sagt aldri hørt om at rå ben kan gis.

Titti får hele lårben fra elg og rådyr, og det har gått bra... Men hun får det jo for å bli ivrig på å jakte da... :P dessuten har dachsen så hard kjeve at den knuser det meste...

Willy derimot er jeg mer forsiktig med... vet ikke hva han har vært vant til heller ;)

Gammel læring henger igjen, men ny forskning får ikke slippe til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...