Gå til innhold
Hundesonen.no

Kyllingvinge og -lår


Nina

Recommended Posts

Kan jeg gi rå kyllingvinger og kyllinglår med bein til Ero , eller må jeg skjære vekk beinene først? Han er veldig flink å tygge alt som han får, så jeg vil ikke tro at han bare sluker de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke varmebehandlet kan hunder spise alt av bein, men store, bærende rørbein (f.eks lår/legg ??-bein hos elg) er ikke anbefalt. så gi hunden hele kyllingen du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at man ikke skal gi hunden f-bein (fugl-fisk-får) er fordi disse benene splitter seg langsetter når hunden tygger på de, og kan sette seg fast nedover i spiserøret, magen eller tarmen(blir som en veldig spiss og liten tannpirker, ikke sant...) Dette skjønner man jo at er svært ubehagelig for hunden.

Har aldri hørt om at rått kjøtt kan gies med bein, men ville nok skjært bort beina for sikkerthets skyld.

Bedre føre var, enn etter snar... ;)

Fårekjøtt skal dessuten aldri gis, siden hunden da vil bli "sauegal" --> jage på sau da... vet ikke om dette stemmer jeg da men... vil heller unngå det problemet i grunn... :P

Liker ikke å lage problemer da...

Hehe... sporet litt av, men håper du ble noe klokere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fårekjøtt skal dessuten aldri gis, siden hunden da vil bli "sauegal" --> jage på sau da... vet ikke om dette stemmer jeg da men... vil heller unngå det problemet i grunn... ;)

Vil påstå at det der en en myte? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke får all slags ben han..Fiskeben, hønseben, fåreben, elgben u name it. Jeg er forsiktig med store harde ben (feks lårben til elg) for tenna hans sin skyld og han får aldri, never, overhode ikke noensinne varmebehandlede ben , men ellers er det bare å kjøre på. Jeg kjenner mange som har gitt hunden rå ben i alle år (hundekjører og jegere) og de har aldri opplevd eller hørt om en hund som har blitt skadet av rå ben.

Egentlig er det litt merkelig at den myten har fått så godt fotfeste, ser man på tenna til Fido så synes det at de ikke er skapt til å spise tørrfor liksom :P Og hva med pus? Hvorfor dør ikke den av fugleben? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med dere... men det er bare hva jeg har lært... har som sagt aldri hørt om at rå ben kan gis.

Titti får hele lårben fra elg og rådyr, og det har gått bra... Men hun får det jo for å bli ivrig på å jakte da... :P dessuten har dachsen så hard kjeve at den knuser det meste...

Willy derimot er jeg mer forsiktig med... vet ikke hva han har vært vant til heller ;)

Gammel læring henger igjen, men ny forskning får ikke slippe til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...