Gå til innhold
Hundesonen.no

Vill valp


Wheaten terrier

Er din valp eller var du valp, vill av seg noen ganger?  

26 stemmer

  1. 1.

    • Jah, det var hun/han, men ikke hele tiden (og det kom seg etterhvert)
      24
    • Nei, vår har alltid vært veldig rolig av seg
      2


Recommended Posts

Har dere opplevd at hunden når den var valp, noen ganger var veldig vill, sånn at du ikke har helt kontroll over den noen ganger? Eller har den alltid vært en rolig og lydig hund, selv i valpetia?

Vår kan være skikkelig vill noen ganger, herjer rundt, småbiter på beina våre, hører ikke etter og småknurrer...

mest om kvelden. Da går vi bare og ikke gir henne noe oppmerksomhet eller sier nei. Har deres hun vært sånn eller hatt lignende oppførsel, eller er vår hund unormalt "valpete" og rampete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, jeg har vært frustert mang en gang!

En "klikk periode" sluttet for 3 minutter siden her.

Begynte i 8 tiden i kveld.. Eso var helt vill, bjeffet og knurret, løp rundt og huset og beit etter beina mine. Når jeg sa "hysj" til bjeffinga, og satte meg på huk for å roe ham, så løp han bare bak en stol i gjemte seg, mens han bjeffet enda høyere.

Jeg tok ham med ut, gikk på fotballbanen for å terpe litt grunnleggende kommandoer. Så kom Golden tispa til naboen gående, hadde vært på tur. Han herjet og lekte med henne i ca en time! Når hun gikk så trente vi litt til. Før vi tuslet hjemover (i god tro om at nå sovnet han med en gang vi kom inn døra)

For godt til å være sant.. Han var ENDA verre enn når vi gikk ut. Bjeffet og løp tulling. Bare jeg så på ham når han bjeffet så løp han under senga å gjemte seg, siden han vet at han eeegentlig ikke skal bjeffe så voldsomt! Men greide ikke å styre energien sin!

Nå har jeg ligget på golvet med ham i 10 min for å roe ham, tok ham til slutt i fanget.. Å for tre minutter siden så sovnet han, så jeg fikk lagt ham på dyna si igjen.

Han var altså GAL fra kl 2000 til 2210!

Morro med valp altså, men jeg må innrømme at jeg ser fram til at han roer seg 10 hakk.. Altså at han faktisk kan ligge å slappe av uten nødvendigvis å sove. Hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego har aldri vært sånn skikkelig vill av seg..

Han har aldri ødelagt ting osv.. selv når han er alene i ett rom.

Var bare med en gang vi fikk han, at han bet oss i buksebenet..

men nå har han sluttet med det helt.. Men chow er kjent for

å være ganske snille som valper..

Når jeg er på tur med han så er det veldigt fart i han.. :)

så er ikke lat, bare snill.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gal hund..? Tell me about it :) Stress når de girer seg opp som en giraff på speed, og henger seg fast i det som er! hvertafall når Mona finner sokker etter min uvitende bror, og VET hun ikke får lov. Kan love dere det blir fart på den haltende kroppen da, ja! Da løper hun fra det ene rommet til det andre og VET jeg skal ta den fra henne. Så er det jo dritgøy når jeg får tak i den og hun knurrer som en voksen mann! Blir nesten redd jeg.

Noen ganger sitter hun på madrassen sin og surver skikkelig, mener visst det er synd på henne som må sitte og SE på oss i sofaen. Så tar vi henne opp, og pipinga slutter.. I OMTRENT 5 SEKUNDER. "AHA, EN HÅND! Den kan man gnafse litt på? Ikke? Tæhæ!! Da løper jeg i sofaen!! Hahaha, jeg turner over denne puta, OI, datt nesten ned gitt! Får bite meg skikkelig fast i denne underarmen her da!"

Så da ender hun på gulvet igjen, og legger seg på madrassen med et dyyypt sukk fordi vi er så onde. Og kjedelige.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gal hund..? Tell me about it :D Stress når de girer seg opp som en giraff på speed, og henger seg fast i det som er! hvertafall når Mona finner sokker etter min uvitende bror, og VET hun ikke får lov. Kan love dere det blir fart på den haltende kroppen da, ja! Da løper hun fra det ene rommet til det andre og VET jeg skal ta den fra henne. Så er det jo dritgøy når jeg får tak i den og hun knurrer som en voksen mann! Blir nesten redd jeg.  

Noen ganger sitter hun på madrassen sin og surver skikkelig, mener visst det er synd på henne som må sitte og SE på oss i sofaen. Så tar vi henne opp, og pipinga slutter.. I OMTRENT 5 SEKUNDER. "AHA, EN HÅND! Den kan man gnafse litt på? Ikke? Tæhæ!! Da løper jeg i sofaen!! Hahaha, jeg turner over denne puta, OI, datt nesten ned gitt! Får bite meg skikkelig fast i denne underarmen her da!"  

Så da ender hun på gulvet igjen, og legger seg på madrassen med et dyyypt sukk fordi vi er så onde. Og kjedelige.  

:)

Haha!! Bra jeg ikke har den eneste gale valpen her inne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vet jeg har tatt det opp før og kanskej virker litt sutrete eller noe sånt, men jeg blir faktisk temmelig frustrert noen ganger! :? Hva skal jeg egentlig gjøre når hun er som verst? Biter i buksebeina, i leggen, i hånda...

Har prøvd de fleste metoder, å hyle, ta henne rundt snuten, sprute vann (men kan jo ikke gjøre det for ofte, da blur hun jo vant til det), gå vekk... Men det hjelper ganske lite... Når jeg går vekk, spurter hun etter og hogger tak i leggen. Om jeg går et sted hun ikke når meg og jeg snur ryggen til, gjør hun ting hun vet hun ikke får lov til, bjeffer og knurrer... :):)

:?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jeg har tatt det opp før og kanskej virker litt sutrete eller noe sånt, men jeg blir faktisk temmelig frustrert noen ganger!  :?  Hva skal jeg egentlig gjøre når hun er som verst? Biter i buksebeina, i leggen, i hånda...

Har prøvd de fleste metoder, å hyle, ta henne rundt snuten, sprute vann (men kan jo ikke gjøre det for ofte, da blur hun jo vant til det), gå vekk... Men det hjelper ganske lite... Når jeg går vekk, spurter hun etter og hogger tak i leggen.

:?  :?  :?  :?

Hvis hun er så galen.. Så kan du jo eventuelt sette henne inn på ett annet rom så hun kan roe seg ned.. Eller i bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange valper som trenger hjelp til å roe seg ned. Mona gjør det, og jeg merker det på henne når hun har vært våken og blir veldig ekstremt gira opp. Putter henne i buret, og hun sover etter to sek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bonnie var en rolig og stille valp.

men som jeg sikkert ha sagt så fikk hun diagnosen sukkersyken. og dyrlegen trodde hun kunne ha hatt siden hun var valp siden hun aldrig var like ivrig som en frisk hund

ellers så har alle valpene her i huset hatt sine prioder der du bare ber om at huset skal stå til påske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du bør ikke ignorere det en dag og sprute vann på henne for samme tingen dagen etter. Da blir hun jo bare forvirret. Jeg ville prøvd å bare sette henne i buret (med teppe over så det blir en slags hule) og ignorere sytinga, hvis hun er så ille at du ikke klarer å ha henne der. Eventuelt kan du også prøve å lufte henne litt. Kanskje hun rett og slett bare må gjøre fra seg.

Tinka var (som jeg har skrevet før) helt rabiat som valp, og det var som oftest fire ting som hjalp for å roe henne ned:

- Slippe henne ut på verandaen i noen minutter (så hun fikk gjort fra seg og i tillegg fått vært litt alene)

- Ta henne på fanget - i det ene sekundet alle fire bena var på bakken og ingen tenner var på uønskede steder - og legge henne humant over på ryggen og kose med henne

- Rett og slett bare gå ifra henne, og om hun da allikevel fulgte med videre og fortsatte å bite og hoppe opp så ble det som oftest til at vi slapp henne ut på verandaen

- Ha et tyggebein i alle lommer, og ta fram det eller en leke og avlede/leke med det akkurat i det ene sekundet hunden oppfører seg bra

Prøv å finn det lille sekundet hun er flink i rabiatperiodene sine, og belønn det sekundet. Etterhvert kommer det ene sekundet til å bli til tre sekunder, og deretter ti, tjue, tretti osv. :wink:

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk at om du putter henne i buret, så skal hun hvertfall være der til hun er stille. Ikke slipp henne ut samme hvor mye hun piper. Du kan jo gjerne være i rommet så hun vet at du er der, ikke gå fra henne og gi henne opplevelsen av å bli forlatt.

Jeg sov på madrass utenfor buret de første ukene for å venne henne til å ligge i buret alene, men da visste hun at jeg var der, og trengte ikke være redd. Nå oppsøker hun buret selv (selvom hun begynner å bli litt stor for det :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...