Gå til innhold
Hundesonen.no

Vill valp


Wheaten terrier

Er din valp eller var du valp, vill av seg noen ganger?  

26 stemmer

  1. 1.

    • Jah, det var hun/han, men ikke hele tiden (og det kom seg etterhvert)
      24
    • Nei, vår har alltid vært veldig rolig av seg
      2


Recommended Posts

Har dere opplevd at hunden når den var valp, noen ganger var veldig vill, sånn at du ikke har helt kontroll over den noen ganger? Eller har den alltid vært en rolig og lydig hund, selv i valpetia?

Vår kan være skikkelig vill noen ganger, herjer rundt, småbiter på beina våre, hører ikke etter og småknurrer...

mest om kvelden. Da går vi bare og ikke gir henne noe oppmerksomhet eller sier nei. Har deres hun vært sånn eller hatt lignende oppførsel, eller er vår hund unormalt "valpete" og rampete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, jeg har vært frustert mang en gang!

En "klikk periode" sluttet for 3 minutter siden her.

Begynte i 8 tiden i kveld.. Eso var helt vill, bjeffet og knurret, løp rundt og huset og beit etter beina mine. Når jeg sa "hysj" til bjeffinga, og satte meg på huk for å roe ham, så løp han bare bak en stol i gjemte seg, mens han bjeffet enda høyere.

Jeg tok ham med ut, gikk på fotballbanen for å terpe litt grunnleggende kommandoer. Så kom Golden tispa til naboen gående, hadde vært på tur. Han herjet og lekte med henne i ca en time! Når hun gikk så trente vi litt til. Før vi tuslet hjemover (i god tro om at nå sovnet han med en gang vi kom inn døra)

For godt til å være sant.. Han var ENDA verre enn når vi gikk ut. Bjeffet og løp tulling. Bare jeg så på ham når han bjeffet så løp han under senga å gjemte seg, siden han vet at han eeegentlig ikke skal bjeffe så voldsomt! Men greide ikke å styre energien sin!

Nå har jeg ligget på golvet med ham i 10 min for å roe ham, tok ham til slutt i fanget.. Å for tre minutter siden så sovnet han, så jeg fikk lagt ham på dyna si igjen.

Han var altså GAL fra kl 2000 til 2210!

Morro med valp altså, men jeg må innrømme at jeg ser fram til at han roer seg 10 hakk.. Altså at han faktisk kan ligge å slappe av uten nødvendigvis å sove. Hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego har aldri vært sånn skikkelig vill av seg..

Han har aldri ødelagt ting osv.. selv når han er alene i ett rom.

Var bare med en gang vi fikk han, at han bet oss i buksebenet..

men nå har han sluttet med det helt.. Men chow er kjent for

å være ganske snille som valper..

Når jeg er på tur med han så er det veldigt fart i han.. :)

så er ikke lat, bare snill.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gal hund..? Tell me about it :) Stress når de girer seg opp som en giraff på speed, og henger seg fast i det som er! hvertafall når Mona finner sokker etter min uvitende bror, og VET hun ikke får lov. Kan love dere det blir fart på den haltende kroppen da, ja! Da løper hun fra det ene rommet til det andre og VET jeg skal ta den fra henne. Så er det jo dritgøy når jeg får tak i den og hun knurrer som en voksen mann! Blir nesten redd jeg.

Noen ganger sitter hun på madrassen sin og surver skikkelig, mener visst det er synd på henne som må sitte og SE på oss i sofaen. Så tar vi henne opp, og pipinga slutter.. I OMTRENT 5 SEKUNDER. "AHA, EN HÅND! Den kan man gnafse litt på? Ikke? Tæhæ!! Da løper jeg i sofaen!! Hahaha, jeg turner over denne puta, OI, datt nesten ned gitt! Får bite meg skikkelig fast i denne underarmen her da!"

Så da ender hun på gulvet igjen, og legger seg på madrassen med et dyyypt sukk fordi vi er så onde. Og kjedelige.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gal hund..? Tell me about it :D Stress når de girer seg opp som en giraff på speed, og henger seg fast i det som er! hvertafall når Mona finner sokker etter min uvitende bror, og VET hun ikke får lov. Kan love dere det blir fart på den haltende kroppen da, ja! Da løper hun fra det ene rommet til det andre og VET jeg skal ta den fra henne. Så er det jo dritgøy når jeg får tak i den og hun knurrer som en voksen mann! Blir nesten redd jeg.  

Noen ganger sitter hun på madrassen sin og surver skikkelig, mener visst det er synd på henne som må sitte og SE på oss i sofaen. Så tar vi henne opp, og pipinga slutter.. I OMTRENT 5 SEKUNDER. "AHA, EN HÅND! Den kan man gnafse litt på? Ikke? Tæhæ!! Da løper jeg i sofaen!! Hahaha, jeg turner over denne puta, OI, datt nesten ned gitt! Får bite meg skikkelig fast i denne underarmen her da!"  

Så da ender hun på gulvet igjen, og legger seg på madrassen med et dyyypt sukk fordi vi er så onde. Og kjedelige.  

:)

Haha!! Bra jeg ikke har den eneste gale valpen her inne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vet jeg har tatt det opp før og kanskej virker litt sutrete eller noe sånt, men jeg blir faktisk temmelig frustrert noen ganger! :? Hva skal jeg egentlig gjøre når hun er som verst? Biter i buksebeina, i leggen, i hånda...

Har prøvd de fleste metoder, å hyle, ta henne rundt snuten, sprute vann (men kan jo ikke gjøre det for ofte, da blur hun jo vant til det), gå vekk... Men det hjelper ganske lite... Når jeg går vekk, spurter hun etter og hogger tak i leggen. Om jeg går et sted hun ikke når meg og jeg snur ryggen til, gjør hun ting hun vet hun ikke får lov til, bjeffer og knurrer... :):)

:?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jeg har tatt det opp før og kanskej virker litt sutrete eller noe sånt, men jeg blir faktisk temmelig frustrert noen ganger!  :?  Hva skal jeg egentlig gjøre når hun er som verst? Biter i buksebeina, i leggen, i hånda...

Har prøvd de fleste metoder, å hyle, ta henne rundt snuten, sprute vann (men kan jo ikke gjøre det for ofte, da blur hun jo vant til det), gå vekk... Men det hjelper ganske lite... Når jeg går vekk, spurter hun etter og hogger tak i leggen.

:?  :?  :?  :?

Hvis hun er så galen.. Så kan du jo eventuelt sette henne inn på ett annet rom så hun kan roe seg ned.. Eller i bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange valper som trenger hjelp til å roe seg ned. Mona gjør det, og jeg merker det på henne når hun har vært våken og blir veldig ekstremt gira opp. Putter henne i buret, og hun sover etter to sek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bonnie var en rolig og stille valp.

men som jeg sikkert ha sagt så fikk hun diagnosen sukkersyken. og dyrlegen trodde hun kunne ha hatt siden hun var valp siden hun aldrig var like ivrig som en frisk hund

ellers så har alle valpene her i huset hatt sine prioder der du bare ber om at huset skal stå til påske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du bør ikke ignorere det en dag og sprute vann på henne for samme tingen dagen etter. Da blir hun jo bare forvirret. Jeg ville prøvd å bare sette henne i buret (med teppe over så det blir en slags hule) og ignorere sytinga, hvis hun er så ille at du ikke klarer å ha henne der. Eventuelt kan du også prøve å lufte henne litt. Kanskje hun rett og slett bare må gjøre fra seg.

Tinka var (som jeg har skrevet før) helt rabiat som valp, og det var som oftest fire ting som hjalp for å roe henne ned:

- Slippe henne ut på verandaen i noen minutter (så hun fikk gjort fra seg og i tillegg fått vært litt alene)

- Ta henne på fanget - i det ene sekundet alle fire bena var på bakken og ingen tenner var på uønskede steder - og legge henne humant over på ryggen og kose med henne

- Rett og slett bare gå ifra henne, og om hun da allikevel fulgte med videre og fortsatte å bite og hoppe opp så ble det som oftest til at vi slapp henne ut på verandaen

- Ha et tyggebein i alle lommer, og ta fram det eller en leke og avlede/leke med det akkurat i det ene sekundet hunden oppfører seg bra

Prøv å finn det lille sekundet hun er flink i rabiatperiodene sine, og belønn det sekundet. Etterhvert kommer det ene sekundet til å bli til tre sekunder, og deretter ti, tjue, tretti osv. :wink:

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk at om du putter henne i buret, så skal hun hvertfall være der til hun er stille. Ikke slipp henne ut samme hvor mye hun piper. Du kan jo gjerne være i rommet så hun vet at du er der, ikke gå fra henne og gi henne opplevelsen av å bli forlatt.

Jeg sov på madrass utenfor buret de første ukene for å venne henne til å ligge i buret alene, men da visste hun at jeg var der, og trengte ikke være redd. Nå oppsøker hun buret selv (selvom hun begynner å bli litt stor for det :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...