Gå til innhold
Hundesonen.no

Sikkerhetskode på mobil


Ingvild

Recommended Posts

Hjelp!

Ok. Jeg har til nå (siden jeg fikk mobilen i tolvårsgave for tre og et halvt år siden) hatt Sense kontantkort. Så fikk jeg brev i posten om at Sense skal bli til Chess eller noe i den duren, også fikk jeg beskjed om at når jeg fikk melding fra Sense om at "nå må du sette inn det nye SIM-kortet" så skulle jeg sette inn det nye SIM-kortet jeg fikk i posten. Greit nok. Så fikk jeg melding i forigårs om at i går så måtte jeg skifte SIM-kortet. Og helt tilfeldig så så jeg faktisk den meldingen samme dagen som den kom!

Så i går tok jeg ut det gamle SIM-kortet og satte inn det nye. Der fikk jeg beskjed om å skrive PIN-koden, og den er jo 1111 på alle nye SIM-kort. I alle fall på dette og det jeg fikk med da jeg fikk mobilen. Så får jeg beskjed om å taste en sikkerhetskode, og jeg skjønner ikke noen ting. Ransaker arkene jeg fikk i brevet. Ingen sikkerhetskode der. Ransaker arkene som var med mobilen, og der stod det at standardsikkerhetskoden var 12345, så jeg taster inn den og håper på det beste. Men neida, den var ikke godkjent. Altså må jeg ha endret sikkerhetskoden selv, og jeg kan overhodet ikke huske å ha gjort det. Jeg prøvde meg fram med et par logiske tall (selv om de ikke var logiske i det hele tatt egentlig - jeg ville ikke ha funnet på å sette bursdagen min som sikkerhetskode). Men neida. Mobilen min nekta for alt. Den ville ikke skrus på. Jeg har ingen minner om å ha skiftet sikkerhetskoden, og jeg har i alle fall ikke peiling på hva jeg kan ha skifta den til.

For å gjøre en lang historie kort: Er mobilen min død? Må jeg kjøpe ny? Går det an å skru på mobilen uten sikkerhetskoden? Må jeg ringe noen offentlige folk (****, som jeg hater å gjøre det for jeg glemmer alltid hva jeg skal si)? Hvem i så fall - Sense, Chess eller Nokia (telefonen min er en 3510 med harry chili-deksel)? Hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for å pirke litt, er de ikke offentlige, men private! :) Men de er veldig hyggelige. Ikke noe problem! Unnskyld. Lurer på om fødselsdatoen holder, jeg! Prøv det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D:o

Er vi i slekt mon tro!?

Jeg har vært på telefon med den ene banken min i dag fordi jeg har klart å sperre mitt eget bankkort :)

Og sikkerhetskoder til mobiler har jeg endelig lært meg å oppbevare i nattbordskuffen*ler*

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...