Gå til innhold
Hundesonen.no

elghund- en pop rase


henrikke

Recommended Posts

Kamille har i det nyeste nummeret en guide til å skaffe rett hund til rett eier, mye fornuftig der,og også en oversikt over de mest populære rasene. Bla schæfer, border collie og setter var nevnt -og elghund.

hvordan i all verden kan dette være en populær rase?? jeg ser aldri elghunder jeg.. annet enn i programmer og artikler om jakt på tv ogi aviser...

Hvor finnes disse elghundene??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ikke slike blad særlig god dekning for undersøkeselne og utsagnene sine, men det stemmer jo at elghund er en populær rase, både her i Norge og i utlandet :D

Elghund er jo ingen byhund, vet ikke hvordan du bor, men det kan vøre en av årsakene for at du ikke ser noen. De fleste brukes også til jakt, så om det ikke ser særlig til jakttærreng rundt deg, vel, så sier det seg selv at elghunden er andre steder. Her i midt.norge er det en del av dem har jeg inntrykk av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ikke slike blad særlig god dekning for undersøkeselne og utsagnene sine, men det stemmer jo at elghund er en populær rase, både her i Norge og i utlandet :)

Ligger ikke elghunden på topp ti i NKK sine lister også da? Ser sjeldent elghunder her vestpå heller, flest fugliser her. Godt tegn tenker jeg, da finnes de hundene der de trives best og får gjøre det de er ment for, lite elg her vest :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg ser på det, står de fleste elghunder plassert i en hundegård frem til elgjakta. Da er de ute å springer og sliter vettet utav seg i noen uker, før de blir plassert i hundegård igjen. Dag og natt hele året!

Det er nok en meget stor grunn til at man ser dem så sjelden, men at mange har de allikevel.

Men jeg sier ikke de lider noen nød. De har pels til det, og er lagd for å bo ute. Men synes allikevel ikke dette er noe hundeliv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her jeg bor(gudbrandsdalen) er det kjempe mange av dem, men de er bare i bur, bare ute når det er jakt.

en jeg kjenner har fire i et bur for to hunder de er bare ute litt før jakt og i jakta, og han bruker bare to av hundene på jakt så er ikke så mye glede de hundene får, vet ikke hvordan det er andre steder men er slik de har det her. synest det er veldig trist for det er kjempe flotte hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes jeg ser de hele tiden jeg da.. Men nå har vi jo noen sjøl..

I kommunen jeg bor så er det i følge NKK registrert 218 elghunder de siste 5 årene. Så det er da noen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dem kanskje ikke så fantastisk ofte, men jeg ser dem jo nå og da. Naboen har én f.eks. Men Bergen er vel ikke det hotteste elghundstrøket heller ;) Norsk elghund grå er jo norges nasjonalhund, så det bør vel være en del av dem i dette landet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.

Jeg har en!

Tror generelt hundehold av elghunder har blitt langt bedre den siste tiden. Gemyttet på bikkjene likeså.

Det at mange har et inntrykk av at elgunder står i bikkjegård eller løpestreng 11 måneder i året tror jeg ikke stemmer helt.

Elghundeiere har blitt mye flinkere til trene hunden både fysisk og dressur. Men jeg skal aldri si aldri, fortsatt er det vel noen som bruker hunden fint lite utenom jakta. Dette er grådig synd for "Gråhunden" er ganske lettlært, skal ikke si at den er verdens klokeste, men den er rimelig klok og smart. ;)

For de som lurer, så kan jeg jo fortelle kort om min hund og mitt bruk av den.

Jeg har jaktet elg med gråhund i ca 15 år, de siste 5 med egen hund.

Vi bruker den som løshund, dvs at hunden jakter på "egenhånd". Jeg som hundefører må hele tiden forsøke å holde rede på hvor hunden har vært, hvor den skal, hvordan vinden blåser osv osv.

Men selve jobben er det hunden som gjør.

Det å være løshund etter stort klovvilt er ingen "kontorjobb" for hunden.

Det kreves at hunden kan jobbe selvstendig, søke på en lettest mulig måte i terrenget etter elg.

Den skal ikke stresse, men jobbe sevsikkert og rolig.

Hunden skal allerhelst stille elgen, dvs hunden skal lose (bjeffe) på elg som står stille slik at jegeren kommer på skuddhold.

Dette er en ikke helt ufarlig jobb for hunden. Mang en elghund har fått seg en skikkelig kilevink her, og også med trist utfall.

Derfor er gråhunden en mellomstor hund som er kvikk på foten, robust og modig.

Ellers i året går jeg mye på ski med den. Sykler om våren og sommeren hvis det ikke er for varmt.

Etter 20 august er det trening i skogen, med løs hund.

Som med alle andre brukshunder krever elghunden endel trening både fysisk og dressurmessig. En hund i god form utfører jobben sin mye lettere og henter seg fortere inn igjen etter en slitsom dag. Dette er til stor glede for hund og hundefører.

Gemytt.

Får den nok trim og stimulans, er den from og fin som et lam.

Min hund er en skikkelig kosegris og glad i mennesker.

Mangel på ovennevnte fører til at den blir litt masete og utidig (piper og syter hele dagen)

Helse.

Gråhunden er generellt en veldig frisk rase. Har vært noe HD tidligere om årene, men dette har nok blitt betraktelig bedre.

Talgkuler eller fettkuler i huden er kjent, men dette tror jeg personlig har noe med fôr og trim å gjøre.

Ellers er gråhunden frisk og robust.

Dette var litt kort om hvordan jeg opplever Norsk Elghund Grå.

Her er Bork i fjor sommer 21 August (Båndtvanger er endelig over).

Ute på tur. Litt vann må til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser også lite elghunder her, har sett en bare! Synd, det er den absolutt fineste hunderasen. Den jeg så var en tydelig jakthund med kløv, sammen med en mann med gummistøvler, er vel mest brukt til jakt ja. Er vel bare meg som skaffer elghund til å kose og gå tur med, men de funker fint til det også ja :wub:

Ute på tur. Litt vann må til.

Fine elgunden du har! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

ser lite av di i "byen", men kommer man litt utenfor så er det mange av dem :angry:

men det er nok fordi flesteparten av de som skaffer seg disse hundene bruker dem til elgjakta. (virker sånn der jeg har hvert hvertfall). og ikke så mange av di i "byene"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...