Gå til innhold
Hundesonen.no

elghund- en pop rase


henrikke

Recommended Posts

Kamille har i det nyeste nummeret en guide til å skaffe rett hund til rett eier, mye fornuftig der,og også en oversikt over de mest populære rasene. Bla schæfer, border collie og setter var nevnt -og elghund.

hvordan i all verden kan dette være en populær rase?? jeg ser aldri elghunder jeg.. annet enn i programmer og artikler om jakt på tv ogi aviser...

Hvor finnes disse elghundene??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ikke slike blad særlig god dekning for undersøkeselne og utsagnene sine, men det stemmer jo at elghund er en populær rase, både her i Norge og i utlandet :D

Elghund er jo ingen byhund, vet ikke hvordan du bor, men det kan vøre en av årsakene for at du ikke ser noen. De fleste brukes også til jakt, så om det ikke ser særlig til jakttærreng rundt deg, vel, så sier det seg selv at elghunden er andre steder. Her i midt.norge er det en del av dem har jeg inntrykk av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel ikke slike blad særlig god dekning for undersøkeselne og utsagnene sine, men det stemmer jo at elghund er en populær rase, både her i Norge og i utlandet :)

Ligger ikke elghunden på topp ti i NKK sine lister også da? Ser sjeldent elghunder her vestpå heller, flest fugliser her. Godt tegn tenker jeg, da finnes de hundene der de trives best og får gjøre det de er ment for, lite elg her vest :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg ser på det, står de fleste elghunder plassert i en hundegård frem til elgjakta. Da er de ute å springer og sliter vettet utav seg i noen uker, før de blir plassert i hundegård igjen. Dag og natt hele året!

Det er nok en meget stor grunn til at man ser dem så sjelden, men at mange har de allikevel.

Men jeg sier ikke de lider noen nød. De har pels til det, og er lagd for å bo ute. Men synes allikevel ikke dette er noe hundeliv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her jeg bor(gudbrandsdalen) er det kjempe mange av dem, men de er bare i bur, bare ute når det er jakt.

en jeg kjenner har fire i et bur for to hunder de er bare ute litt før jakt og i jakta, og han bruker bare to av hundene på jakt så er ikke så mye glede de hundene får, vet ikke hvordan det er andre steder men er slik de har det her. synest det er veldig trist for det er kjempe flotte hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes jeg ser de hele tiden jeg da.. Men nå har vi jo noen sjøl..

I kommunen jeg bor så er det i følge NKK registrert 218 elghunder de siste 5 årene. Så det er da noen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dem kanskje ikke så fantastisk ofte, men jeg ser dem jo nå og da. Naboen har én f.eks. Men Bergen er vel ikke det hotteste elghundstrøket heller ;) Norsk elghund grå er jo norges nasjonalhund, så det bør vel være en del av dem i dette landet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.

Jeg har en!

Tror generelt hundehold av elghunder har blitt langt bedre den siste tiden. Gemyttet på bikkjene likeså.

Det at mange har et inntrykk av at elgunder står i bikkjegård eller løpestreng 11 måneder i året tror jeg ikke stemmer helt.

Elghundeiere har blitt mye flinkere til trene hunden både fysisk og dressur. Men jeg skal aldri si aldri, fortsatt er det vel noen som bruker hunden fint lite utenom jakta. Dette er grådig synd for "Gråhunden" er ganske lettlært, skal ikke si at den er verdens klokeste, men den er rimelig klok og smart. ;)

For de som lurer, så kan jeg jo fortelle kort om min hund og mitt bruk av den.

Jeg har jaktet elg med gråhund i ca 15 år, de siste 5 med egen hund.

Vi bruker den som løshund, dvs at hunden jakter på "egenhånd". Jeg som hundefører må hele tiden forsøke å holde rede på hvor hunden har vært, hvor den skal, hvordan vinden blåser osv osv.

Men selve jobben er det hunden som gjør.

Det å være løshund etter stort klovvilt er ingen "kontorjobb" for hunden.

Det kreves at hunden kan jobbe selvstendig, søke på en lettest mulig måte i terrenget etter elg.

Den skal ikke stresse, men jobbe sevsikkert og rolig.

Hunden skal allerhelst stille elgen, dvs hunden skal lose (bjeffe) på elg som står stille slik at jegeren kommer på skuddhold.

Dette er en ikke helt ufarlig jobb for hunden. Mang en elghund har fått seg en skikkelig kilevink her, og også med trist utfall.

Derfor er gråhunden en mellomstor hund som er kvikk på foten, robust og modig.

Ellers i året går jeg mye på ski med den. Sykler om våren og sommeren hvis det ikke er for varmt.

Etter 20 august er det trening i skogen, med løs hund.

Som med alle andre brukshunder krever elghunden endel trening både fysisk og dressurmessig. En hund i god form utfører jobben sin mye lettere og henter seg fortere inn igjen etter en slitsom dag. Dette er til stor glede for hund og hundefører.

Gemytt.

Får den nok trim og stimulans, er den from og fin som et lam.

Min hund er en skikkelig kosegris og glad i mennesker.

Mangel på ovennevnte fører til at den blir litt masete og utidig (piper og syter hele dagen)

Helse.

Gråhunden er generellt en veldig frisk rase. Har vært noe HD tidligere om årene, men dette har nok blitt betraktelig bedre.

Talgkuler eller fettkuler i huden er kjent, men dette tror jeg personlig har noe med fôr og trim å gjøre.

Ellers er gråhunden frisk og robust.

Dette var litt kort om hvordan jeg opplever Norsk Elghund Grå.

Her er Bork i fjor sommer 21 August (Båndtvanger er endelig over).

Ute på tur. Litt vann må til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser også lite elghunder her, har sett en bare! Synd, det er den absolutt fineste hunderasen. Den jeg så var en tydelig jakthund med kløv, sammen med en mann med gummistøvler, er vel mest brukt til jakt ja. Er vel bare meg som skaffer elghund til å kose og gå tur med, men de funker fint til det også ja :wub:

Ute på tur. Litt vann må til.

Fine elgunden du har! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

ser lite av di i "byen", men kommer man litt utenfor så er det mange av dem :angry:

men det er nok fordi flesteparten av de som skaffer seg disse hundene bruker dem til elgjakta. (virker sånn der jeg har hvert hvertfall). og ikke så mange av di i "byene"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...