Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening og halsing.


molly

Recommended Posts

Jeg klikkertrener og jobber for tiden med grunnferdigheter. Jobber litt med det, og litt med det, og har nå kommet dithen at jeg kun har igjen Halsing som jeg ikke har prøvd meg på i hele tatt.

Jeg skjønner at dette er en adferd jeg må ha under full stimuluskontroll etter hvert, så han kun halser på kommando.

Men, dere som har gjort det før meg, hvordan var det under innlæringen?

Min hund er veldig god på å tilby de adferdene han kan godt, og de vi har jobbet med den siste tiden. Han kan og tilby div ting når vi IKKE trener, så jeg er vel litt skeptisk til å i det hele tatt trene på halsing. Liksom ikke en adferd jeg ønsker han skal tilby i tide og utide... :)

Noen som har noen erfaringer å dele med meg?

Jeg har aldri tidligere trent dette med noen hund, så jeg er litt usikker på om det er noe jeg vil han skal kunne...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du vet er jeg meget fersk som klikkerbruker. Nå ja, alt er relativt. Fire ryggeskritt er jo veeeldig bra da. :) Men jeg kan jo litt om andre ting. Så vidt meg bekjent er all atferd som kommer under stimuluskontroll lurt. Da blir det jo du som bestemmer når det skal bjeffes!

Klikkeren er jo et hjelpemiddel i en innlæringsfase, så dette med å tilby alle sine kunster ser iallfall jeg på som et relativt forbigående fenomen. Vær så snill å arrester meg, hvis jeg er på jordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:

Klikkeren er jo et hjelpemiddel i en innlæringsfase, så dette med å tilby alle sine kunster ser iallfall jeg på som et relativt forbigående fenomen. Vær så snill å arrester meg, hvis jeg er på jordet.

Du kommer antakelig til å oppleve det samme som jeg: rygging (og bukking) var det første han lærte på rene klikkerprinsipper og jeg kan love deg at det ikke er et forbigående fenomen.. :P

Min hund rygget sine første skritt når han var ca 5 mnd, og det er oftest det første han tilbyr når han blir litt frustrert. Nå er han altså 2 år.

Men på den annen side, det er jo ikke en øvelse jeg har full stimuluskontroll på, noe jeg heller ikke ønsker, da jeg synes ryggingen hans er ganske morsom, og den utvikler seg stadig... Jeg har nå fått en snedig rygging fra front og inn i utgangsstilling... :)

Han har skjønt at mor synes han er morsom når han rygger, så det ligger løst hos han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Jeg gleder meg! Men jeg tror likevel ikke du har noe å frykte. Prøver han med et bjeff, når det ikke er det du vil ha, så vil han jo ikke bli forsterket på det, så da prøver han kanskje noe annet. Rygge kanskje :) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Panebass å halse på komando..Desverre syntes han det var den festligste øvelsen så han hadde hals som en defoult atferd. Dvs: det var alltid det han tilbød først når vi skulle ta en økt uten komandoer for å finpusse litt. Måten jeg gjorde det på han var å gire han opp litt og erte han med pipeleke på avstand for så å klikke når han bjeffet, tror det er den enkleste veien å gå. (Shaping blir litt vanskelig føler jeg :P) Men Pan var en bjeffer av natur så det var enkelt å få frem atferden, jeg vet ikke hvordan din hund er der?

Loke velger jeg å drøye med.Mulig jeg lærer han det hvis vi plutselig bestemmer oss for å konkurerer bruks en gang, men jeg tviler egentlig sterkt.Ingen vist i å lære en "lydløs" belger å bråke liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:

He he. Jeg gleder meg! Men jeg tror likevel ikke du har noe å frykte. Prøver han med et bjeff, når det ikke er det du vil ha, så vil han jo ikke bli forsterket på det, så da prøver han kanskje noe annet. Rygge kanskje :P ?

Haha... :rolleyes: Ja, antakelig.

Vi får forsøke... Men nåde deg om jeg får en kjeftesmelle... :)

  Loke skrev:

Jeg lærte Panebass å halse på komando..Desverre syntes han det var den festligste øvelsen så han hadde hals som en defoult atferd. Dvs: det var alltid det han tilbød først når vi skulle ta en økt uten komandoer for å finpusse litt. Måten jeg gjorde det på han var å gire han opp litt og erte han med pipeleke på avstand for så å klikke når han bjeffet, tror det er den enkleste veien å gå. (Shaping blir litt vanskelig føler jeg :P) Men Pan var en bjeffer av natur så det var enkelt å få frem atferden, jeg vet ikke hvordan din hund er der?

Loke velger jeg å drøye med.Mulig jeg lærer han det hvis vi plutselig bestemmer oss for å konkurerer bruks en gang, men jeg tviler egentlig sterkt.Ingen vist i å lære en "lydløs" belger å bråke liksom :P

Nå er det jo ryggingen som er favoritten her, så jeg regner med at det forblir sånn, men det er akkurat det du beskriver jeg frykter... :P

Han er ingen bjeffer av natur, så jeg må nok trigge han jeg og for å få det frem, men det er litt som du sier, ingen vits å lære han å bråke....

Hadde jeg hatt en bjeffer hadde det jo vært supert å få det på stimuluskontroll, men det har jeg altså ikke, og er veldig i tvil om jeg trigger noe med å trene det frem....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det at det er ganske kult å høre sin egen stemme, ja... Det ligger nok kanskje muligens noen skumle forsterkere og lurer i selve øvelsen... Det tenkte jeg ikke på i farten. Hm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  ida skrev:

Det er jo det at det er ganske kult å høre sin egen stemme, ja... Det ligger nok kanskje muligens noen skumle forsterkere og lurer i selve øvelsen... Det tenkte jeg ikke på i farten. Hm

Ja, det er det jeg tenker litt på. Og at det kanskje er det han vil tilby i frustrasjon, feks når vi skal forholde oss helt rolig i en eller annen setting. :P Tror vel kanskje det er en øvelse som lett kan komme i forbindelse med litt for mye stress...? Og da gjerne når det passer dårligst... :)

Tror jeg avventer hele greia. Kan heller trene det inn når han har blitt en rolig, sindig og bedagelig hund (om sånn ca 14 år eller noe... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke giddet å lære en hund å bjeffe , med mindre du skal konkurere i bruks. Jeg har opplevd flere hunder som gjør akkurat som du sier, tilbyr bjeffing når de blir frustrerte. Fryktelig slitsomt. Man kan sikkert få det under skikkelig stimuluskontroll, men det tar nok endel tid.

Så jeg synes du er lur som avventer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo trent inn halsgiving på min hund siden vi konkurrerer i bruks og halsgiving er en av øvelsene der. En ting er jo å få fram halsgivingen på hunden - det kan jo være enkelt eller vanskelig alt etter hvilken hund du har og hva som ligger naturlig i hunden.

Det jeg har gjort, er jo å lage en "setting" for hele øvelsen GI HALS. Ikke bare har jeg lært hunden å halse på kommando, men jeg har også en helt spesiell kroppsholdning når denne øvelsen skal gjennomføres. Jeg stiller meg på en spesiell måte med beina, og holder armene på en spesiell måte. Dette blir på et vis ekstrahjelp for hunden slik at hun vet hvilken øvelse som skal komme når jeg stiller meg slik. Dermed vil hun kanskje også lettere forstå at når jeg IKKE står sånn, så er det heller ikke halsgiving som skal testes ut/utføres :).

Dette fungerer veldig fint for oss. Nå har jeg en hund som er litt vanskelig å få i hals, så dette kan sikkert være svært individuelt - men jeg har liksom TRO på at dette kan fungere også for hunder som lett bjeffer, da man gir flere signaler til hunden enn bare en muntlig kommando (og en dommer kan jo ikke trekke poeng bare fordi man står litt "rart".. hehehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for de som da har hunder som bjeffer av natur, hvordan ville dere lært det inn der? Barke klikket og forsterket de gangene hunden bjeffer?

Hadde vært høy å lære inn, men jeg trur man da må ha en hund som tilsynelatende bare bjeffer ut i løse lufta. Om du feks klikker og forsterker når hunden bjeffer fordi det går folk forbi huset etc, så får du vel veldig fort en hund som nesten venter på at det kommer folk.. :D Hørte en gang at etter at de lærte hunden å halse på kommando, så bjeffet den mindre ellers. men det høres jo litt merkelig ut.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som har naturlig tiggehals om jeg kan kalle noe for det - helt fra han var liten satt han seg ned og bjeffet om han så/luktet noe han ville ha. Siden jeg skulle trene bruks med ham ville jeg gjerne ta vare på denne halsen før jeg begynte å lære ham å ikke bjeffe hver gang det lå en brødskive på bordet, så jeg forsterket denne, fikk den over på kommando, og begynte så og ta fatt i det å være stille...

Og ja da, hver gang han ville ha meg i gang med trening, kom han og satte seg og nettopp halset... Litt sjarmerende og da. Men etter den ble stabil begynte jeg å belønne den mindre og mindre, og bare når jeg selv ville (altså stimuluskontroll) og nå er det svært sjelden han gjør dette - kun av og til når han blir veldig veldig ivrig.

Nå har jo jeg et lite lydproblem med han i det daglige og, men det tror jeg i grunne jeg ville hatt uansett, da det naturlig er en hund med mye lyd i. (Som valp kunne jeg ikke sette mat i bløt til ham om kvelden, for da snek han seg opp på natten, satte seg ved kjøkkenbenken og bjeffet.... og det var lenge før han hadde fått positiv uttelling på det).

Har en hund til som aldri bjeffer (nesten i vhertfall) og hun skal ikke konkurrere i noe som krever bjeffing, så der kommer jeg ikke til å gjøre noe forsøk på å få det fram. Nyter å ha en stille hund i hvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...