Klikkertrening og halsing.

[molly]

Jeg klikkertrener og jobber for tiden med grunnferdigheter. Jobber litt med det, og litt med det, og har nå kommet dithen at jeg kun har igjen Halsing som jeg ikke har prøvd meg på i hele tatt.

Jeg skjønner at dette er en adferd jeg må ha under full stimuluskontroll etter hvert, så han kun halser på kommando.

Men, dere som har gjort det før meg, hvordan var det under innlæringen?

Min hund er veldig god på å tilby de adferdene han kan godt, og de vi har jobbet med den siste tiden. Han kan og tilby div ting når vi IKKE trener, så jeg er vel litt skeptisk til å i det hele tatt trene på halsing. Liksom ikke en adferd jeg ønsker han skal tilby i tide og utide...

Noen som har noen erfaringer å dele med meg?

Jeg har aldri tidligere trent dette med noen hund, så jeg er litt usikker på om det er noe jeg vil han skal kunne...?

[ida]

Som du vet er jeg meget fersk som klikkerbruker. Nå ja, alt er relativt. Fire ryggeskritt er jo veeeldig bra da. Men jeg kan jo litt om andre ting. Så vidt meg bekjent er all atferd som kommer under stimuluskontroll lurt. Da blir det jo du som bestemmer når det skal bjeffes!

Klikkeren er jo et hjelpemiddel i en innlæringsfase, så dette med å tilby alle sine kunster ser iallfall jeg på som et relativt forbigående fenomen. Vær så snill å arrester meg, hvis jeg er på jordet.

[molly]

Klikkeren er jo et hjelpemiddel i en innlæringsfase, så dette med å tilby alle sine kunster ser iallfall jeg på som et relativt forbigående fenomen. Vær så snill å arrester meg, hvis jeg er på jordet.

Du kommer antakelig til å oppleve det samme som jeg: rygging (og bukking) var det første han lærte på rene klikkerprinsipper og jeg kan love deg at det ikke er et forbigående fenomen..

Min hund rygget sine første skritt når han var ca 5 mnd, og det er oftest det første han tilbyr når han blir litt frustrert. Nå er han altså 2 år.

Men på den annen side, det er jo ikke en øvelse jeg har full stimuluskontroll på, noe jeg heller ikke ønsker, da jeg synes ryggingen hans er ganske morsom, og den utvikler seg stadig... Jeg har nå fått en snedig rygging fra front og inn i utgangsstilling...

Han har skjønt at mor synes han er morsom når han rygger, så det ligger løst hos han...

[ida]

He he. Jeg gleder meg! Men jeg tror likevel ikke du har noe å frykte. Prøver han med et bjeff, når det ikke er det du vil ha, så vil han jo ikke bli forsterket på det, så da prøver han kanskje noe annet. Rygge kanskje ?

[Mud]

Jeg lærte Panebass å halse på komando..Desverre syntes han det var den festligste øvelsen så han hadde hals som en defoult atferd. Dvs: det var alltid det han tilbød først når vi skulle ta en økt uten komandoer for å finpusse litt. Måten jeg gjorde det på han var å gire han opp litt og erte han med pipeleke på avstand for så å klikke når han bjeffet, tror det er den enkleste veien å gå. (Shaping blir litt vanskelig føler jeg ) Men Pan var en bjeffer av natur så det var enkelt å få frem atferden, jeg vet ikke hvordan din hund er der?

Loke velger jeg å drøye med.Mulig jeg lærer han det hvis vi plutselig bestemmer oss for å konkurerer bruks en gang, men jeg tviler egentlig sterkt.Ingen vist i å lære en "lydløs" belger å bråke liksom

[molly]

He he. Jeg gleder meg! Men jeg tror likevel ikke du har noe å frykte. Prøver han med et bjeff, når det ikke er det du vil ha, så vil han jo ikke bli forsterket på det, så da prøver han kanskje noe annet. Rygge kanskje ?

Haha... Ja, antakelig.

Vi får forsøke... Men nåde deg om jeg får en kjeftesmelle...

Jeg lærte Panebass å halse på komando..Desverre syntes han det var den festligste øvelsen så han hadde hals som en defoult atferd. Dvs: det var alltid det han tilbød først når vi skulle ta en økt uten komandoer for å finpusse litt. Måten jeg gjorde det på han var å gire han opp litt og erte han med pipeleke på avstand for så å klikke når han bjeffet, tror det er den enkleste veien å gå. (Shaping blir litt vanskelig føler jeg ) Men Pan var en bjeffer av natur så det var enkelt å få frem atferden, jeg vet ikke hvordan din hund er der?

Loke velger jeg å drøye med.Mulig jeg lærer han det hvis vi plutselig bestemmer oss for å konkurerer bruks en gang, men jeg tviler egentlig sterkt.Ingen vist i å lære en "lydløs" belger å bråke liksom

Nå er det jo ryggingen som er favoritten her, så jeg regner med at det forblir sånn, men det er akkurat det du beskriver jeg frykter...

Han er ingen bjeffer av natur, så jeg må nok trigge han jeg og for å få det frem, men det er litt som du sier, ingen vits å lære han å bråke....

Hadde jeg hatt en bjeffer hadde det jo vært supert å få det på stimuluskontroll, men det har jeg altså ikke, og er veldig i tvil om jeg trigger noe med å trene det frem....?

[ida]

Det er jo det at det er ganske kult å høre sin egen stemme, ja... Det ligger nok kanskje muligens noen skumle forsterkere og lurer i selve øvelsen... Det tenkte jeg ikke på i farten. Hm

[molly]

Det er jo det at det er ganske kult å høre sin egen stemme, ja... Det ligger nok kanskje muligens noen skumle forsterkere og lurer i selve øvelsen... Det tenkte jeg ikke på i farten. Hm

Ja, det er det jeg tenker litt på. Og at det kanskje er det han vil tilby i frustrasjon, feks når vi skal forholde oss helt rolig i en eller annen setting. Tror vel kanskje det er en øvelse som lett kan komme i forbindelse med litt for mye stress...? Og da gjerne når det passer dårligst...

Tror jeg avventer hele greia. Kan heller trene det inn når han har blitt en rolig, sindig og bedagelig hund (om sånn ca 14 år eller noe... )

[Karine]

Jeg hadde ikke giddet å lære en hund å bjeffe , med mindre du skal konkurere i bruks. Jeg har opplevd flere hunder som gjør akkurat som du sier, tilbyr bjeffing når de blir frustrerte. Fryktelig slitsomt. Man kan sikkert få det under skikkelig stimuluskontroll, men det tar nok endel tid.

Så jeg synes du er lur som avventer

[Siri]

Jeg har jo trent inn halsgiving på min hund siden vi konkurrerer i bruks og halsgiving er en av øvelsene der. En ting er jo å få fram halsgivingen på hunden - det kan jo være enkelt eller vanskelig alt etter hvilken hund du har og hva som ligger naturlig i hunden.

Det jeg har gjort, er jo å lage en "setting" for hele øvelsen GI HALS. Ikke bare har jeg lært hunden å halse på kommando, men jeg har også en helt spesiell kroppsholdning når denne øvelsen skal gjennomføres. Jeg stiller meg på en spesiell måte med beina, og holder armene på en spesiell måte. Dette blir på et vis ekstrahjelp for hunden slik at hun vet hvilken øvelse som skal komme når jeg stiller meg slik. Dermed vil hun kanskje også lettere forstå at når jeg IKKE står sånn, så er det heller ikke halsgiving som skal testes ut/utføres .

Dette fungerer veldig fint for oss. Nå har jeg en hund som er litt vanskelig å få i hals, så dette kan sikkert være svært individuelt - men jeg har liksom TRO på at dette kan fungere også for hunder som lett bjeffer, da man gir flere signaler til hunden enn bare en muntlig kommando (og en dommer kan jo ikke trekke poeng bare fordi man står litt "rart".. hehehe).

[MarieR]

for de som da har hunder som bjeffer av natur, hvordan ville dere lært det inn der? Barke klikket og forsterket de gangene hunden bjeffer?

Hadde vært høy å lære inn, men jeg trur man da må ha en hund som tilsynelatende bare bjeffer ut i løse lufta. Om du feks klikker og forsterker når hunden bjeffer fordi det går folk forbi huset etc, så får du vel veldig fort en hund som nesten venter på at det kommer folk.. Hørte en gang at etter at de lærte hunden å halse på kommando, så bjeffet den mindre ellers. men det høres jo litt merkelig ut..

[Rufsa]

Jeg har en hund som har naturlig tiggehals om jeg kan kalle noe for det - helt fra han var liten satt han seg ned og bjeffet om han så/luktet noe han ville ha. Siden jeg skulle trene bruks med ham ville jeg gjerne ta vare på denne halsen før jeg begynte å lære ham å ikke bjeffe hver gang det lå en brødskive på bordet, så jeg forsterket denne, fikk den over på kommando, og begynte så og ta fatt i det å være stille...

Og ja da, hver gang han ville ha meg i gang med trening, kom han og satte seg og nettopp halset... Litt sjarmerende og da. Men etter den ble stabil begynte jeg å belønne den mindre og mindre, og bare når jeg selv ville (altså stimuluskontroll) og nå er det svært sjelden han gjør dette - kun av og til når han blir veldig veldig ivrig.

Nå har jo jeg et lite lydproblem med han i det daglige og, men det tror jeg i grunne jeg ville hatt uansett, da det naturlig er en hund med mye lyd i. (Som valp kunne jeg ikke sette mat i bløt til ham om kvelden, for da snek han seg opp på natten, satte seg ved kjøkkenbenken og bjeffet.... og det var lenge før han hadde fått positiv uttelling på det).

Har en hund til som aldri bjeffer (nesten i vhertfall) og hun skal ikke konkurrere i noe som krever bjeffing, så der kommer jeg ikke til å gjøre noe forsøk på å få det fram. Nyter å ha en stille hund i hvertfall...