Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening og halsing.


molly

Recommended Posts

Skrevet

Jeg klikkertrener og jobber for tiden med grunnferdigheter. Jobber litt med det, og litt med det, og har nå kommet dithen at jeg kun har igjen Halsing som jeg ikke har prøvd meg på i hele tatt.

Jeg skjønner at dette er en adferd jeg må ha under full stimuluskontroll etter hvert, så han kun halser på kommando.

Men, dere som har gjort det før meg, hvordan var det under innlæringen?

Min hund er veldig god på å tilby de adferdene han kan godt, og de vi har jobbet med den siste tiden. Han kan og tilby div ting når vi IKKE trener, så jeg er vel litt skeptisk til å i det hele tatt trene på halsing. Liksom ikke en adferd jeg ønsker han skal tilby i tide og utide... :)

Noen som har noen erfaringer å dele med meg?

Jeg har aldri tidligere trent dette med noen hund, så jeg er litt usikker på om det er noe jeg vil han skal kunne...?

Skrevet

Som du vet er jeg meget fersk som klikkerbruker. Nå ja, alt er relativt. Fire ryggeskritt er jo veeeldig bra da. :) Men jeg kan jo litt om andre ting. Så vidt meg bekjent er all atferd som kommer under stimuluskontroll lurt. Da blir det jo du som bestemmer når det skal bjeffes!

Klikkeren er jo et hjelpemiddel i en innlæringsfase, så dette med å tilby alle sine kunster ser iallfall jeg på som et relativt forbigående fenomen. Vær så snill å arrester meg, hvis jeg er på jordet.

Skrevet

Klikkeren er jo et hjelpemiddel i en innlæringsfase, så dette med å tilby alle sine kunster ser iallfall jeg på som et relativt forbigående fenomen. Vær så snill å arrester meg, hvis jeg er på jordet.

Du kommer antakelig til å oppleve det samme som jeg: rygging (og bukking) var det første han lærte på rene klikkerprinsipper og jeg kan love deg at det ikke er et forbigående fenomen.. :P

Min hund rygget sine første skritt når han var ca 5 mnd, og det er oftest det første han tilbyr når han blir litt frustrert. Nå er han altså 2 år.

Men på den annen side, det er jo ikke en øvelse jeg har full stimuluskontroll på, noe jeg heller ikke ønsker, da jeg synes ryggingen hans er ganske morsom, og den utvikler seg stadig... Jeg har nå fått en snedig rygging fra front og inn i utgangsstilling... :)

Han har skjønt at mor synes han er morsom når han rygger, så det ligger løst hos han...

Skrevet

He he. Jeg gleder meg! Men jeg tror likevel ikke du har noe å frykte. Prøver han med et bjeff, når det ikke er det du vil ha, så vil han jo ikke bli forsterket på det, så da prøver han kanskje noe annet. Rygge kanskje :) ?

Skrevet

Jeg lærte Panebass å halse på komando..Desverre syntes han det var den festligste øvelsen så han hadde hals som en defoult atferd. Dvs: det var alltid det han tilbød først når vi skulle ta en økt uten komandoer for å finpusse litt. Måten jeg gjorde det på han var å gire han opp litt og erte han med pipeleke på avstand for så å klikke når han bjeffet, tror det er den enkleste veien å gå. (Shaping blir litt vanskelig føler jeg :P) Men Pan var en bjeffer av natur så det var enkelt å få frem atferden, jeg vet ikke hvordan din hund er der?

Loke velger jeg å drøye med.Mulig jeg lærer han det hvis vi plutselig bestemmer oss for å konkurerer bruks en gang, men jeg tviler egentlig sterkt.Ingen vist i å lære en "lydløs" belger å bråke liksom :)

Skrevet

He he. Jeg gleder meg! Men jeg tror likevel ikke du har noe å frykte. Prøver han med et bjeff, når det ikke er det du vil ha, så vil han jo ikke bli forsterket på det, så da prøver han kanskje noe annet. Rygge kanskje :P ?

Haha... :rolleyes: Ja, antakelig.

Vi får forsøke... Men nåde deg om jeg får en kjeftesmelle... :)

Jeg lærte Panebass å halse på komando..Desverre syntes han det var den festligste øvelsen så han hadde hals som en defoult atferd. Dvs: det var alltid det han tilbød først når vi skulle ta en økt uten komandoer for å finpusse litt. Måten jeg gjorde det på han var å gire han opp litt og erte han med pipeleke på avstand for så å klikke når han bjeffet, tror det er den enkleste veien å gå. (Shaping blir litt vanskelig føler jeg :P) Men Pan var en bjeffer av natur så det var enkelt å få frem atferden, jeg vet ikke hvordan din hund er der?

Loke velger jeg å drøye med.Mulig jeg lærer han det hvis vi plutselig bestemmer oss for å konkurerer bruks en gang, men jeg tviler egentlig sterkt.Ingen vist i å lære en "lydløs" belger å bråke liksom :P

Nå er det jo ryggingen som er favoritten her, så jeg regner med at det forblir sånn, men det er akkurat det du beskriver jeg frykter... :P

Han er ingen bjeffer av natur, så jeg må nok trigge han jeg og for å få det frem, men det er litt som du sier, ingen vits å lære han å bråke....

Hadde jeg hatt en bjeffer hadde det jo vært supert å få det på stimuluskontroll, men det har jeg altså ikke, og er veldig i tvil om jeg trigger noe med å trene det frem....?

Skrevet

Det er jo det at det er ganske kult å høre sin egen stemme, ja... Det ligger nok kanskje muligens noen skumle forsterkere og lurer i selve øvelsen... Det tenkte jeg ikke på i farten. Hm

Skrevet

Det er jo det at det er ganske kult å høre sin egen stemme, ja... Det ligger nok kanskje muligens noen skumle forsterkere og lurer i selve øvelsen... Det tenkte jeg ikke på i farten. Hm

Ja, det er det jeg tenker litt på. Og at det kanskje er det han vil tilby i frustrasjon, feks når vi skal forholde oss helt rolig i en eller annen setting. :P Tror vel kanskje det er en øvelse som lett kan komme i forbindelse med litt for mye stress...? Og da gjerne når det passer dårligst... :)

Tror jeg avventer hele greia. Kan heller trene det inn når han har blitt en rolig, sindig og bedagelig hund (om sånn ca 14 år eller noe... )

Skrevet

Jeg hadde ikke giddet å lære en hund å bjeffe , med mindre du skal konkurere i bruks. Jeg har opplevd flere hunder som gjør akkurat som du sier, tilbyr bjeffing når de blir frustrerte. Fryktelig slitsomt. Man kan sikkert få det under skikkelig stimuluskontroll, men det tar nok endel tid.

Så jeg synes du er lur som avventer :)

Skrevet

Jeg har jo trent inn halsgiving på min hund siden vi konkurrerer i bruks og halsgiving er en av øvelsene der. En ting er jo å få fram halsgivingen på hunden - det kan jo være enkelt eller vanskelig alt etter hvilken hund du har og hva som ligger naturlig i hunden.

Det jeg har gjort, er jo å lage en "setting" for hele øvelsen GI HALS. Ikke bare har jeg lært hunden å halse på kommando, men jeg har også en helt spesiell kroppsholdning når denne øvelsen skal gjennomføres. Jeg stiller meg på en spesiell måte med beina, og holder armene på en spesiell måte. Dette blir på et vis ekstrahjelp for hunden slik at hun vet hvilken øvelse som skal komme når jeg stiller meg slik. Dermed vil hun kanskje også lettere forstå at når jeg IKKE står sånn, så er det heller ikke halsgiving som skal testes ut/utføres :).

Dette fungerer veldig fint for oss. Nå har jeg en hund som er litt vanskelig å få i hals, så dette kan sikkert være svært individuelt - men jeg har liksom TRO på at dette kan fungere også for hunder som lett bjeffer, da man gir flere signaler til hunden enn bare en muntlig kommando (og en dommer kan jo ikke trekke poeng bare fordi man står litt "rart".. hehehe).

Skrevet

for de som da har hunder som bjeffer av natur, hvordan ville dere lært det inn der? Barke klikket og forsterket de gangene hunden bjeffer?

Hadde vært høy å lære inn, men jeg trur man da må ha en hund som tilsynelatende bare bjeffer ut i løse lufta. Om du feks klikker og forsterker når hunden bjeffer fordi det går folk forbi huset etc, så får du vel veldig fort en hund som nesten venter på at det kommer folk.. :D Hørte en gang at etter at de lærte hunden å halse på kommando, så bjeffet den mindre ellers. men det høres jo litt merkelig ut.. :)

Skrevet

Jeg har en hund som har naturlig tiggehals om jeg kan kalle noe for det - helt fra han var liten satt han seg ned og bjeffet om han så/luktet noe han ville ha. Siden jeg skulle trene bruks med ham ville jeg gjerne ta vare på denne halsen før jeg begynte å lære ham å ikke bjeffe hver gang det lå en brødskive på bordet, så jeg forsterket denne, fikk den over på kommando, og begynte så og ta fatt i det å være stille...

Og ja da, hver gang han ville ha meg i gang med trening, kom han og satte seg og nettopp halset... Litt sjarmerende og da. Men etter den ble stabil begynte jeg å belønne den mindre og mindre, og bare når jeg selv ville (altså stimuluskontroll) og nå er det svært sjelden han gjør dette - kun av og til når han blir veldig veldig ivrig.

Nå har jo jeg et lite lydproblem med han i det daglige og, men det tror jeg i grunne jeg ville hatt uansett, da det naturlig er en hund med mye lyd i. (Som valp kunne jeg ikke sette mat i bløt til ham om kvelden, for da snek han seg opp på natten, satte seg ved kjøkkenbenken og bjeffet.... og det var lenge før han hadde fått positiv uttelling på det).

Har en hund til som aldri bjeffer (nesten i vhertfall) og hun skal ikke konkurrere i noe som krever bjeffing, så der kommer jeg ikke til å gjøre noe forsøk på å få det fram. Nyter å ha en stille hund i hvertfall...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...