Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som "tygger" på¨bakpotene sine....


Recommended Posts

Skrevet

Emma -min 11 mnd gamle golden jente tygger på bakpotene sine-flere ganger om dagen :P .Det har hun gjort fra hun var liten.Har jo selvsagt hvert hos dyrlegen med henne,men han finner ikke noe galt med bena hennes.

Hun er frisk og rask ellers også(nettopp vært på helsesjekk.)Så lurer jeg litt da...Noen som har vært borti detta før?

Treneren min nevnte at det kan være fordi hun er så stressa at hun gjør det,men han hadde ikke noe annet forslag enn å passe på så hun ikke gjør det så mye.

Hun får nok stimulanse både fysisk og psykisk,så hun har nok å gjøre. Nå om tiden prøver jeg å jobbe endel "rolig" med henne,men virker ikke som om det hjelper noe i forhold til slikkinga og bitinga på bakbeina.

Det er kun på bakbena hu gjør det,å aldri sånn at det blir sår,bare sånn at hele benet blir klissete å sånn liksom......

Forslag,eller gode råd mottas med takk!

Skrevet

Rex gjør det litt, ser at han er våt på labbene.. Men her er det både forran og bak. Og tror HAN gjør det fordi han har fått noe på poten, f.eks kvae (fra treet i hagen). For det ser ut til å plage han, og han skal ha et bort. Er ikke noe sår eller noe her heller.

Men han gjør det ofte, men det kommer nok at han løper løs i hagen hver dag...

Skrevet

Donny gjør akkurat som du sier, men fra han sin side er det nok ikke stress, for han gjør det som oftest når han ligger åslapper av på sofan.

men han og gjør dette, flere ganger for dag

Skrevet

Rikke gjør det hu også! og jeg kan ikke tenke meg at det har noe med stress å gjøre, for det er som med Donny når hun ligger å slapper av på sofaen! men hun gjør det ikke sååå ofte da! :)

helt sikkert ikke no farlig! så lenge det ikke blir sårt!

Skrevet

Dette gjør omplasseringshunden til moren min også, "tygger" på bakbeina når han slapper av i sofaen flere ganger til dagen. Jeg har alltid trodd det hadde noe med fortiden hans å gjør(han har ikke hatt det bra), trodde det var stress eller en vane som han ikke klarer å slutte med.

Skrevet

Heisann!

Årsaker til "tygging" av bein kan være sopp, allergi eller midd.. Men dette er jo ting som veterinæren hadde sett eller sikkert tenkt på. De to siste fører jo med seg andre symptomer også..

Eller det kan jo kanskje være en "kose sak", akkurat som unger har "totten"... :P Eller... :)

Skrevet

Noen gjør det fordi de kjeder seg, andre pga fysiske skader.

Pia har problemer med dette når potene begynner å klø. Da tygger hun. Du kan lese om hvordan vi behandler på hjemmesiden vår.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...