Metoder som ikke funker

[Mirai]

I går ruslet jeg gjennom byen med Mona etter å ha sett på fotballkamp. Hun daffet avgårde og brydde seg hverken om folk eller trafikk, enda så sjelden hun er i byen.

50 meter forran oss får jeg øye på en alaskan malamute med 2 stk eiere på slep. Jeg ser at de oppdager oss, dama tar et godt grep i båndet, og bikkja begynner å ule, bjeffe og lage et helvetes leven. Med fremdeles fast grep i halsbåndet småløper mann og dame over veien med frådende bikkje på slep. De prøver å stille seg halvveis bak et hjørne. Mona og jeg bare fortsetter å gå på fortauet, Mona lettere interessert i hva i all verden mulamuten driver på for. Så bare snur hun seg vekk og går videre.

Bak hjørnet står bikkja fortsatt på to bein og kjefter det den er kar for. Det gjør også eierne. "NEI" brøler de annenhver gang, og jeg ser at dama tar tak i pelsen på skulder/nakke på dyret og vrir/klyper til mens hun kjefter han høylytt inn i øret.

Det kommer fort, men det kommer: KLASK.

Ja, de slo til hunden. Og den bare fortsatte på nøyaktig samme måte som før den ble bådet kløpet og slått.

Det er helt greit for meg at folk vil trene hundene sine ved hjelp av fysisk straff. Men når det ikke funker? Å stå og skrike til hunden, slå til den og klype den på kroppen uten at det fungerer, det virker jo for meg svært lite hensiktsmessig. Dersom det hadde holdt med et hardt "nei!" og rykk i båndet hadde det hvertfall vist resultater. Hvorfor er folk så lite interessert i å gjøre noe med problemene sine? Eller hadde de kanskje valgt helt feil rase? Er det ikke interessert nok til å ha en slik krevende rase, eller kunne de fikset problemet sitt ved å søke hjelp eller lære seg mer? Bare noen spørsmål her, jeg kjenner jo ikke folkene.

Kjør debatt

[Betty]

Det er ikke sikkert de ikke vil ta tak i problemene, men at de bare ikke vet hvor og hvordan. Det er jo innlysende at ropingen og røskingen ikke fungerer, men eierne vet kanskje ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp. Det er heller ikke lett når de sikkert får råd fra bekjente bedrevitere at om de bare banker bikkja så blir alt bra. Jeg har selv fått råd om at Buster kom til å bli en stor kar så han måtte tas hardt og røskes å rives i , og hadde jeg ikke visst bedre så kan det være at jeg har begynt å gjort det slik å fortsatt med det selv om det ikke hadde fungert. Men jeg tror nok sånt beror mest på uivitenhet til hvilke tilbud som finnes, og ikke at de ikke er villig til å prøve noe annet.

[Symra&Pippin]

Det har noe med latskap og manglende evne til planlegging å gjøre også. Det er ikke alle som er like flinke til å sette seg ned og tenke:

1. Hva er problemet?

2. Hvilke løsningsmuligheter finnes?

- Lese om hundeoppdragelse?

- Gå kurs?

- Kontakte noen med kunnskaper om hund? Adferdsterapeut?

3. Hvem/hvor henvender vi oss?

Det virker som om tankevirksomheten til mange begrenser seg til: Han bjeffer! Ti stille! Hysj! FY! Folk er rett og slett så late at de skaffer seg masse arbeid og bekymringer!

[Yngvil]

Det virker som om tankevirksomheten til mange begrenser seg til: Han bjeffer! Ti stille! Hysj! FY! Folk er rett og slett så late at de skaffer seg masse arbeid og bekymringer!

Jeg blir faktisk litt irritert, kjenner jeg, når jeg leser slikt som dette. Selv om jeg er enig i at å klaske til, kjefte og gud-vet-hva ikke i det hele tatt der en god løsning, så er det faktisk et ganske langt stykke til å konkludere med at folk er lat og overhode ikke interessert i å gjøre noe med problemene til hunden sin!

Kankje de nettopp har søkt råd, men at dette var hos en av de gamle kara som mener at godt gammeldags "lederskap" er det eneste som er godt for hunden? Kanskje de ikke har lest den samme, flotte, og altoverskyggende bibelen som det dere har lest? Kanskje de har andre guruer enn det dere har? Det kan til og med hende at det ikke var deres hund, men at de bare passet den i noen dager. Kanskje det var en omplasseringshund, som de faktisk akkurat har overtatt? Det kan også tenkes at den fikk bank av et par ulvehunder når den var liten og etter det ikke tåler synes av de. Det er altså uendelig mange årsaker til at hunden utagerte og at eierene (om det var eierne) gjorde som de gjorde.

[Mirai]

Yngvil: Du snakker om å bli irritert når du leser hva vi skriver?

Kanskje de ikke har lest den samme, flotte, og altoverskyggende bibelen som det dere har lest?

Dette har vel ingenting med klikkertrening å gjøre! Poenget var, hvorfor bruker de en metode som så tydelig ikke funker?

Hvis man skal analysere så til de grader ned i hver eneste debatt, så er det ikke vits i å diskutere noen ting. Kan ha vært hundrevis av grunner til at akkurat den hunden oppførte seg på den måten, om det var rette eiere osv.. Men det var ikke grunnen til akkurat den hundens oppførsel jeg var ute etter å diskutere.

[Blackburn]

Litt OT...

Men min hund drev sånn før, prøvde alt men ingen ting fungerte. <_<

Ved en tilfeldighet mistet jeg båndet hans(i skogen), akkurat kommer det noen hunder. Jeg prøvde å få tak i båndet, men til ingen nytte... I siste liten brøler jeg ut FOT(kom ikke på noe annet). Tror du ikke han går rett på foten min, og ikke ser på hundene. Eieren til hundene så forskrekka på meg (positivt måte).

haha der fikk han igjen- skal ikke komme her å si at min hund er gal(som han har hintet om)

Det er så gøy når man finner løsninger

Tror det var en blanding av at jeg var nervøs- når hunder kommer. + At jeg ikke hadde noe annet valg enn å stole på han der og da og det at jeg ikke holdt i båndet.

Så nå driver jeg å trener på dette med litt lengre bånd, så kanskje han får den samme "frihets følelsen"

Så blir det mindre etterhvert

Men jeg synes det er unødvendig å drive å skrike, og hvertfall å slå! Det funker vel i en veldig liten prosent...

[Djervekvinnen]

Jeg syns faktisk synd på eierne. Ja og forsåvidt hunden også. Kan bare tenke meg den fustrasjonen av å ikke klare håndtrere hunden, og hunden går amokk slik. Jeg er enig med Elisabeth, at disse folkene kanskje ikke vet hvordan de skal håndtrere situasjoen. kanskje de strever med hele hundeholdet? Eller kanskje det er bare denne situasjonen? Jeg sier ikke at det er bra at begge eierne står og roper og røsker i hunden, det virker jo tydeligvis ikke.. Men når den mest krevende hunden kommer i "feile" hender, altså folk som kanskje ikke har kunnskap nok etc, så er det veldig synd, for begge parter... Som sagt så vet man ikke hele historien bak disse folkene, men dette er mine tanker om det.

[henrikke]

og en herlig mismatch hva gjelder rett hund til rett folk..

[akela]

Siden de klasker til disse femti-seksti kilos hunden sin, som antagelig ville spise ett stykk ulvehund eller iallfall jage den langt derfra, så var det kanskje snakk om litt "nødhjelp"? Nettopp, som Yngvil skriver, hva VET du om forhistorien - og hvorfor være så opptatt av å triumfere, når du sliter sjøl? Bare sånn for å være litt vemmelig.... <_<

ALLE kan slite med en hund, men jeg tror ikke jeg hadde syntes det var særlig hyggelig å bli hengt ut - enten det er flateiere som er dumme i en annen tråd, malamuteiere som ikke har sett lyset, eller alskens andre dumme eiere som ikke gjør som DEG (deg=i denne sammenheng alle her som synes bedre om seg selv og sine metoder enn andre, og skriver det på nett).

Fordi det kan være snakk om det ENE øyeblikket da noe glipper, og det handler om å berge situasjonen. Jeg har sett ALLE slags typer "metodetilhengere" glippe, og gjøre noe helt IDIOTISK i en situasjon. Det er når de gjør det for ørtende gang at man kanskje kan begynne å sette spørsmålstegn...

Og DU (nå deg, IW) vet jo ikke hvilken av situasjonene det er, før du gjør deg opp en mening. Jeg har selv kjent en hund som friket ganske mye ut på en bestemt rase, fordi den ble angrepet av en møkkabikkje av den rasen, og da får du fryktreaksjoner som er ganske hinsides det "normal" omgangsform beherskes av. Da kan tilhengere av både den ene og den andre metoden komme til kort, for å si det slik, særlig hvis det dreier seg om en stor hund.

Ja, noen metoder kan forverre en slik situasjon. Men å "overse" eller "gå unna" kan ha like dårlig virkning, altså null, fordi den andre hunden jo gjerne GÅR unna = det virker (i hundens øyne).

Tenk om DIN hund, så stor som den er, pådrar seg en dårlig erfaring som gjør at den utagerer voldsomt at du må tviholde på den? Hvordan takler du det, ikke minst i en uventet situasjon? Det blir den store testen

Men nettopp dette med om "når metoder virker" er i utgangspunktet et interessant spørsmål, som heller burde vært tatt opp i en bedre sammenheng enn denne - som i mine øyne høres ut som en "kriseadferd" fra eier og hund (har sjelden møtt utagerende malamuter som det her høres ut) - men i hverdagens mer normalsituasjoner.

For en metode/fremgangsmåte skal virke MYE raskere enn mange tror - jeg har selv sett eiere, både de som trener negativt og urettferdig, de som trener tradisjonelt og bra og de mange ulike variantene av "positiv" trening, som holder på i måneder og ÅR og tror de "trener"..... men uten særlig fremgang.

Så pluss for spørsmålet, stort minus for sammenhengen det ble stilt i... og for raske konklusjoner muligens!

Er det noen som har noe erfaring med hva som sies ute, ved hundeskoler eller adferdskonsulenter og slikt, når det gjelder TIDSBRUK og dette med progresjon og slikt?

[Siri]

Er det noen som har noe erfaring med hva som sies ute, ved hundeskoler eller adferdskonsulenter og slikt, når det gjelder TIDSBRUK og dette med progresjon og slikt?

DET er også en problemstilling jeg har tenkt litt på... hvor LENGE skal man holde på med en metode før man egentlig kan forkaste dem som ubrukelig på "den" hunden, eller "den" adferden ? Hvor fort bør man forvente framgang for det man trener på ? DET er interessant å diskutere synes jeg .

Forøvig fikk jeg litt assosiasjoner til en liten situasjon jeg opplevde for en tid tilbake her... det går litt på hva som er riktig - og hva man TROR er riktig...

Jeg var på tur med mine to hunder. Jeg kom gående nedover på et meget åpent område da jeg oppdager at det sitter en kar på en stubbe med sin digre schäferhannhund løs. Nå har jeg verken i mot store schäfer hannhunder eller andre løse hunder for den del - såfremt de oppfører seg. Når jeg nærmer meg litt mer ser jeg også at mannen tar båndet på sin hund, så dette er jo helt grei skuring.

Dersom denne mannen hadde vært her inne og fortalt historien vil jeg anta den ville blitt slik:

"Jeg satt med min snille Rocky og slappet av og nøyt godværet. Da kommer ei kjærring med to hårete hunder gående - sånne langhåra, litt fisefine bikkjer som sikkert ikke tåler stort. Da hun nærma seg meg og Rocky brøt hun brått av og gikk i en diger bue rundt oss - kjærringa var sikkert livredd for min snille gutt som jo aldri har gjort ei flue fortred... Pysekvinnfolket var sikkert dødsnervøs for at de fisefine langhåra hundene hennes skulle få hilse på en real hund !"

Min versjon av historien ville blitt at der jeg kom med mine to briarder var jeg vel vitende om at gamlemor ville tilta totalt om vi kom for nært denne mannen med hund - hun ER utagerende mot andre hunder, og det er slitsomt, men vi takler det jo på vår måte. Denne gangen fulgte jeg strategien om å gå i stor bue utenom slik at vi holdt tilstrekkelig avstand til at gamla kunne holde kjeft... Hehehhee... men jeg skjønner jo at det kunne ha sett ut som om jeg ble nervøs ved synet av den schäferen liksom .

Siri

[ida]

ALLE kan slite med en hund, men jeg tror ikke jeg hadde syntes det var særlig hyggelig å bli hengt ut - enten det er flateiere som er dumme i en annen tråd, malamuteiere som ikke har sett lyset, eller alskens andre dumme eiere som ikke gjør som DEG (deg=i denne sammenheng alle her som synes bedre om seg selv og sine metoder enn andre, og skriver det på nett).

Det var nok meg det som "hang" ut en flateier. Var nå egentlig bare stolt av jentene mine, jeg da og syns litt synd på han som sleit med hunden sin. For alt jeg vet, var det en overivrig han i puberteten. Poenget med historien var jo at mine hunder satt! OK. Jeg kan godt henge ut meg selv også, jeg.

I dag gikk vi på en sti -en avstikker til en av "sykkelløypene" oppe i marka. Vi var akkurat ferdig med å bade (jada, Fibi svømte hun) og jeg hadde ballen i lomma. Da vi var en ti meter inn på stien, datt ballen ut av lomma. Jeg slipper lina og snur for å plukke den opp. Tråkka over en veltet stamme og bøyer meg ned. I det samme kommer det en kondomsyklist som ikke hadde hørt om fartsgrenser og tråkking med hue (det burde da senke farten ). Ikke for å henge ham ut, men det gikk nå fryktlig fort. Der sto jeg med rompa i været og visste at Fibi var i "hente ballen i vann" modus og rimelig lett antennelig. Lina lå akkurat utenfor rekkevidde og jeg måtte tenke fort! Det er ikke bare bare å tenke fort med rompa i været, så jeg spratt opp og viste henne håndflaten (som stopp/ventetegnet) i det jeg hørte det ikke så beskjedne tollerhvinet og så bikkja ta sats. Hun bråstoppet i lufta, så godt det lar seg gjøre og spratt litt opp og ned på stedet, med blikket stivt på hånda som "hindret" henne i å sette etter syklisten. Det var helt sikkert et merkelig syn, med det bustete skautrollet som holdt hånda opp i været og noen meter bak, en hund som hoppa opp og ned og skreik. Hvis noen så oss, tviler jeg på at de tenkte "å det der var en dame med god kontroll på hunden sin, gitt!"

[Mud]

Jeg hadde nylig en a-ha opplevelse Som noen sikkert har fått med seg har jeg ikke vært bortskjemt med normale bikkjer, og når jeg fikk min herlige velfungerende lille belgergutt var den største utfordringen å oppføre seg normalt og ha is i magen i de mest dagligdagse situasjoner. Jeg har nesten vært overdrevent likegyldig og uvøren til meg å være av frykt for at Loke skal bli "smittet" av enkelte av mine tidligere hunders tvangsnevroser. Altså: hvordan man skal takle en hund som brøler , utagerer og er idiot, klapper helt sammen og/ eller går i overslag kan jeg på rutine..Hvordan man takler at det kommer en løshund eller voldsomme barn bort til en velfungerende hund har jeg virkelig mått lære meg...fort..

Jovisst kan han bromme litt i møtesituasjoner og han hopper som en blanding av en kenguru og en sprellemann, men det er liksom bare koselig i forhold til hva jeg var vant med å hanskes med.

Men her for et par uker siden panget det når vi var på kveldsturen vår. Loke er skuddberørt og blir synlig belastet, men ikke panisk.Så dukker det plutselig opp en strihåret dachs forann oss og Loke blir plutselig et frådende brølende monster!Han var helt rabiat og viste alle tegn til å ville fly rett på den lille skjegghunden.Han hadde ikke halsbånd på, bare nomesele, så jeg hadde faktisk problemer med å få han under kontroll. Hva gjorde jeg? Jo, alle feila i boka...Jeg kjeftet, jeg holdt for snuten hans, jeg tok tak i pelskragen hans og ropte "kutt ut", jeg prøvde å holde han nede og jeg dreit meg rett og slett loddrett ut.Hadde jeg sett meg selv i den situasjonen så hadde jeg tenkt mitt og mistet all respekt..hele opptrinnet var latterlig..

Han ble jo ikke roligere av å ha en gal matmor skrikende og hoppende rundt, men heldigvis var den gamle mannen som eide hunden langt mer fornuftig enn meg så han fikk stoppet opptrinnet ved å forklare meg at hunden min sikkert bare var redd (jada... ) og at kanskje de skulle hilse litt. Loke og lille skjegghund hilste så Loke fikk "sjekket han ut" av pang-pang saken og vi gikk hvert til vårt i fred og fordragelighet.Jeg med en langt roligere hund og en aldri så liten knekk på stoltheten.. det "værste" er at jeg har gått å irritert meg over den gubben siden jeg flyttet hit for 3 år siden: hver gang hunden hans bjeffer når vi går forbi huset hans så går han bare rett bort og løfter han litt etter nakkeskinnet før han slipper han ned igjenn.Og jeg har jo tenkt mitt selvfølgelig

[Mirai]

Siden de klasker til disse femti-seksti kilos hunden sin, som antagelig ville spise ett stykk ulvehund eller iallfall jage den langt derfra, så var det kanskje snakk om litt "nødhjelp"? Nettopp, som Yngvil skriver, hva VET du om forhistorien - og hvorfor være så opptatt av å triumfere, når du sliter sjøl? Bare sånn for å være litt vemmelig.... <_<

Triumfere? På hva? At jeg er glad for at Mona ikke bryr seg selv om hun er sjelden i byen?

Og sliter selv, med hva? Siden det tydeligvis har så mye med saken å gjøre at vi må bruke tid og plass på det.

ALLE kan slite med en hund, men jeg tror ikke jeg hadde syntes det var særlig hyggelig å bli hengt ut - enten det er flateiere som er dumme i en annen tråd, malamuteiere som ikke har sett lyset, eller alskens andre dumme eiere som ikke gjør som DEG (deg=i denne sammenheng alle her som synes bedre om seg selv og sine metoder enn andre, og skriver det på nett).

Les hva jeg skriver. Som sagt vet jeg ikke noe om hvorfor de gjorde sånn og sånn, eller om de i det hele tatt eier bikkja, men de fikk meg til å tenke på hvorfor folk bruker metoder som ikke funker. De er tross alt ikke de første jeg ser som driver på med ting som ikke gir resultater (uansett om man har brukt TID).

Glem eksempelet. Jeg kan finne på en fiktiv historie, siden alle henger seg så veldig opp i akkurat det eksempelet.

Og hvorfor så hissig? Jeg går ikke rundt og sier at jeg er så mye bedre enn alle andre, og at metodene jeg bruker er verdens beste for alle Det jeg mente var at jeg er glad for at ting har gått i orden i mitt hundehold, hvis jeg kan si det på den måten. Med mindre janteloven trer i kraft også der. Jeg tror hverken hunden min eller meg selv er perfekt. Gjør jo mange feil selv, antakelig! Og om andre vil brette de ut på nettet og "henge meg ut" så får det være opp til dem

Tenk om DIN hund, så stor som den er, pådrar seg en dårlig erfaring som gjør at den utagerer voldsomt at du må tviholde på den? Hvordan takler du det, ikke minst i en uventet situasjon? Det blir den store testen

Nå har jeg faktisk vært i den situasjonen, men heldigvis gikk det utrolig fort, og hunden fikk ikke varige men. Plutselig satt det en 50-60 kg hannbikkje i øret på Mona, og jeg ble selvfølgelig totalt sjokkert. Det ble antakelig hun også, og hun lagde jo et helvetes spetakkel og skulle ta igjen. Så da grabbet jeg tak i det jeg fikk tak i av pels og halsbånd, vrengte ut av meg noen herlige gloser og dro henne med meg vekk. Ikke mye morsomt.

MEN. Forskjellen på en slik situasjon og det jeg snakker om er at det skjedde kun èn gang. Det er ikke noe jeg driver med til vanlig.

Men nettopp dette med om "når metoder virker" er i utgangspunktet et interessant spørsmål, som heller burde vært tatt opp i en bedre sammenheng enn denne - som i mine øyne høres ut som en "kriseadferd" fra eier og hund (har sjelden møtt utagerende malamuter som det her høres ut) - men i hverdagens mer normalsituasjoner.

For en metode/fremgangsmåte skal virke MYE raskere enn mange tror - jeg har selv sett eiere, både de som trener negativt og urettferdig, de som trener tradisjonelt og bra og de mange ulike variantene av "positiv" trening, som holder på i måneder og ÅR og tror de "trener"..... men uten særlig fremgang.

Så pluss for spørsmålet, stort minus for sammenhengen det ble stilt i... og for raske konklusjoner muligens!

Er det noen som har noe erfaring med hva som sies ute, ved hundeskoler eller adferdskonsulenter og slikt, når det gjelder TIDSBRUK og dette med progresjon og slikt?

Nå snakker vi, for her er du inne på det som var hensikten med innlegget mitt

Det jeg mener er at dersom de kunne kjeftet på den og klappet til den èn eller to ganger, og det funket, så hadde det jo vært ett fett. Men de stod nå der og dreiv på, og bikkja var like ille. Blir kanskje feil å bruke akkurat de folkene som eksempel siden vi ikke kjenner noen av dem, men er litt vanskelig å bare finne på ting ut av luften også.

[Guest Vicky]

Hehe, tror ikke det å klaske og slå bikkja er noen kjent metode hvertfall.

[Mirai]

Hehe, tror ikke det å klaske og slå bikkja er noen kjent metode hvertfall.

Glem ordet "metode."

"Måter å gjøre det på" blir vel kanskje mer rett

[akela]

Igjen, IW.... du har sett disse folkene med malamutene EN - 1 - gang, og har nå gjort deg opp en mening. Da burde du lese innlegget mitt om igjen, litt nøyere. Uten bare å se etter hva du selv skal "forsvare" deg mot

Du går ut i frisk tone, da får du tåle frisk tone tilbake vettu!

[Vala]

DET er også en problemstilling jeg har tenkt litt på... hvor LENGE skal man holde på med en metode før man egentlig kan forkaste dem som ubrukelig på "den" hunden, eller "den" adferden ? Hvor fort bør man forvente framgang for det man trener på ? DET er interessant å diskutere synes jeg .

På et kurs vi tok, så snakket vi mye om akkurat dette. Da det er så mange forskjellige individer (hunder som eiere) så skal den "metoden" de forsøker passe på både hund og eier. Intruktøren anbefalte å lage et skjema og fylle dette ut i en tre ukers tid. HVIS den negative adferden økte, så ville dette seff bety at det var feil "metode", og hvis den minsket-så var det den "rette". Men cluet med listen var også videre at da kunne man sjekke det opp. Holde en oversikt. Samt, hvis den negative adferden økte, så kunne det også være snakk om at man måtte foreta en liten justering i forhold til den "metoden" man forsøkte, altså ikke nødvendigivs snu helt om og ta en annen "metode". Men dette er altså en tålmodighetsprøve. Men har man en hund med en adferd man selv anser som et problem (for det er jo det det gjelder, hva kan vi leve med og hva vil vi IKKE leve med...), så er dette gull verdt!

[Mirai]

Igjen, IW.... du har sett disse folkene med malamutene EN - 1 - gang, og har nå gjort deg opp en mening. Da burde du lese innlegget mitt om igjen, litt nøyere. Uten bare å se etter hva du selv skal "forsvare" deg mot

Du går ut i frisk tone, da får du tåle frisk tone tilbake vettu!

Kjenner jeg blir frustrert her, for jeg får ikke frem det jeg prøver å få frem. For andre eller tredje gang: Ja, godt mulig det var en nødløsning for dem der og da, og jeg kjenner dem ikke. Men det var de som fikk meg på tanken! Og det var den som var poenget (eller hva jeg skal kalle det) med debatten. For alt jeg vet klikkertrener de når de er hjemme.

Jeg har jo sett ting tidligere også. Blir det bedre om jeg finner på en fiktiv historie om en klikkertrener som bare suller rundt og bikkja er klin gæren, og det ikke funker for dem? For da henger jeg ut "en av mine egne"?

Når du sier at jeg er selvgod, bedrevitende, tror mitt hundehold er perfekt, rakker ned på alle andre som ikke gjør som meg selv, henger ut folk - ja, da føler jeg faktisk at jeg har noe å forsvare, for det er ikke sånn jeg ser det i det hele tatt. Hvis jeg har misforstått totalt så setter jeg pris på at du sier det. Greit at man sier ting til hverandre, men jeg oppfatter ikke meg selv som de tingene i det hele tatt.

[Guest Vicky]

Men IW, Akela har da ikke sagt at du er selvgod eller noe. Hun påpeker bare fakta.

[Mirai]

Men IW, Akela har da ikke sagt at du er selvgod eller noe. Hun påpeker bare fakta.

..som er? For jeg oppfattet veldig det innlegget til meg.

[Guest Vicky]

..som er? For jeg oppfattet veldig det innlegget til meg.

som er at du dømmer folk litt fort her. Det ser du vel selv forhåpentligvis. Når du henger ut folk i et innlegg på et diskusjonsforum. Det er nok

[Mirai]

som er at du dømmer folk litt fort her. Det ser du vel selv forhåpentligvis. Når du henger ut folk i et innlegg på et diskusjonsforum. Det er nok

Og du leser tydeligvis ikke alle innleggene mine. Der har jeg jo sagt at det kanskje var en glipp, og at jeg kunne godt finne på andre eksempler dersom det er bedre.

[Guest Vicky]

Og du leser tydeligvis ikke alle innleggene mine. Der har jeg jo sagt at det kanskje var en glipp, og at jeg kunne godt finne på andre eksempler dersom det er bedre.

Har lest innleggene i diskusjonen, og kanskje mener du ikke å henge ut noen. Men det gjør du ved å fortelle så konkret om hendelsen og personene i den.

[Mirai]

Har lest innleggene i diskusjonen, og kanskje mener du ikke å henge ut noen. Men det gjør du ved å fortelle så konkret om hendelsen og personene i den.

Da tror jeg du har en stor jobb forran deg med å gi folk tilsnakk, dersom det er å henge ut folk ved å fortelle om hendelser fra virkeligheten

[Guest Vicky]

Da tror jeg du har en stor jobb forran deg med å gi folk tilsnakk, dersom det er å henge ut folk ved å fortelle om hendelser fra virkeligheten

greit å fortelle om en situasjon, men kanskje ikke så konkret? Og ventet du deg faktisk noen som er enig i at det er greit å gjøre sånn med hunden?