Gå til innhold
Hundesonen.no

forbanna på hunder på avstand


Anettex

Recommended Posts

Timon klikker i vinkler på sykklister og mopedister/motorsykler av og til joggende! Jeg aner ikke en smart måte å få trene dette bort..? Vet noen av dere? går vi langs en vei å det kommer en moped kjørende hopper han uti veien! Det er faktisk skremmende fordi det er ikke alltid jeg er klar over at det kommer en bak meg og jeg har løs line og da spetter han uti veien! han har ikke blitt skremt av det da han var mindre... sykklister prøver jeg å få kontakt når jeg ser de kommer men han mister konsentrasjonen fort og skal hoppe foran de når de også kommer... Barn og bjeffer han på når han ser de over gata.. hver så snill og hjelp meg fordi jeg vill ikk ha det at når Timon er løs på stranda som han var i helga at han bjeffer på en mann og begynner og bite i buksebenet til den stakkars mannen :P ! han er jo ute blant folk hele tiden så jeg fatter ikke helt hva som går av han! er han nærvøs/ usikker og det er hans måte å reagere på? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timon klikker i vinkler på sykklister og mopedister/motorsykler av og til joggende! Jeg aner ikke en smart måte å få trene dette bort..? Vet noen av dere? går vi langs en vei å det kommer en moped kjørende hopper han uti veien! Det er faktisk skremmende fordi det er ikke alltid jeg er klar over at det kommer en bak meg og jeg har løs line og da spetter han uti veien! han har ikke blitt skremt av det da han var mindre... sykklister prøver jeg å få kontakt når jeg ser de kommer men han mister konsentrasjonen fort og skal hoppe foran de når de også kommer... Barn og bjeffer han på når han ser de over gata.. hver så snill og hjelp meg fordi jeg vill ikk ha det at når Timon er løs på stranda som han var i helga at han bjeffer på en mann og begynner og bite i buksebenet til den stakkars mannen :P ! han er jo ute blant folk hele tiden så jeg fatter ikke helt hva som går av han! er han nærvøs/ usikker og det er hans måte å reagere på? ;)

Nå skrev jeg et kjempelangt svar som jeg kom til å slette. Ja ja.

Av det lille jeg leser her, syns jeg det høres ut som hunden din er usikker i nevnte situasjoner. Den kan jo ha opplevd å bli skremt av en sykkel som kom litt brått, eller noe. Dette trigger både forsvarsmekanismer og jaktinstingtet hos hunden og din jobb blir å utkonkurrere hundens naturlige reaksjonsmønster med atferd som er akseptert i vår menneskeverden.

Målet blir å få hunden til å stole på at du ordner opp, slik at den slipper, ikke sant.

Det er viktig at hunden fra nå av får så få erfaringer på å lykkes med sine utfall, som mulig. Denne type reaksjonsmønster er rimelig selvforsterkende (ikke helt gangbart begrep, men men). Både ved at den gjerne lykkes i å jage bort det "skumle".. De forsvinner, jo. Eller enda "bedre", den får tak i byttet. Dessuten er nok lyden av egen stemme, ganske kul, så jo mer den "lykkes", jo mer utvikler og "setter" denne måten å reagere på, seg.

Syns ikke du engang skal vurdere å ha den løs, hverken på stranden, eller noe annet sted, før du har dette helt og fullstendig under kontroll! Det er forbudt å bite og det har hunden din gjort! Det er ditt ansvar å fysisk forhinde at det noen gang skjer igjen, ikke sant?

Ta hunden din med deg i en god bue utenom syklister, unger og alt du vet kan trigge utfall. Få den til å sette seg (blås i kontakt, det kan hende det er riktig å la den se på det som passerer på trygg avstand) I det f.eks syklen passerer, er det ros og godbit. Må du gå 100 meter unna for at hunden skal holde seg rolig, så gjør det. Så kan du gradvis minke avstanden, mens du hele tiden forsterker at hunden velger ditt selskap framfor angrep/jakt.

Tren også mye ro i potensielt "skumle" situasjoner. Oppsøk f.eks en barnefotballkamp. Sett dere på betryggende avstand. Klapp hunden i rolige bevegelser på brystet, mens du mater den med "være rolig". Etter hvert vil den forbinde ditt "være rolig" med å slappe av, og da kan du bruke det som en instruks. (Langt fram dit da, kanskje.)

Målet er at hunden skal kunne passere hva som helst og hvem som helst som en selvfølge, ikke sant? Er du heldig, er dette en relativt kjapp oppgave for deg, eller du har en langvarig jobb foran deg!

Ikke før du vet at hunden er trygg på å overlate kontrollen til deg og vet hvordan den selv skal oppføre seg, kan du begynne å tenke på grensesetting i slike situasjoner. En hund som henger i båndet og bjeffer og styrer, vil ikke høre din kjefting uansett. I beste fall hører den "heia, heia, vi tar den sammen".

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok som Ida skriver; en usikkerhet som hunden din velger å takle med å prøve å jage det skumle bort.

Men helt ærlig... hadde dette vært en større hund, ville alle sagt: Kom deg til en adferdstrener, denne hunden kan bli farlig - eller oppfattes som farlig - og det med fare for sitt eget liv i forhold til en anmeldelse.

Hvorfor ikke ta det like alvorlig selv om den "bare" er liten?

Hunden din sliter nok i hodet, fordi han må passe sånn på, og adferden hans er farlig - en syklist kan velte, hunden din kan bli stygt skadd ved å bli syklet på, eller noen kommer rett og slett til å sparke til ham etterhvert hvis han går i buksebeinet på dem.

Siden du ikke helt har klart å fikse dette på egenhånd og ber om hjelp her, så synes jeg det er et tryggere råd å be deg om å oppsøke hjelp. Da kan du få noen til å SE på hunden, og du kan få gode treningsråd av noen som har observert dere.

Satt og så på "Nannyhjelpen" eller hva det heter i går på TV2 og kjente det litt igjen; når barneeksperten dro, "glemte" foreldrene det førstnevnte kalte de viktige detaljene, og alt gikk i ball. Det er noe med det - "de riktige detaljene" er vanskelige å forklare pr. skrift og usett, selv om jeg er enig i det Ida skriver, så kan du gjøre det akkurat litt "feil", så hunden oppfatter det som trøst og usikkerhet fra deg - istedenfor det motsatte, for å nevne ett eksempel.

Invester i dette, eller få foreldrene dine til å investere - i en slik konsultasjon, det er verdt det - for resten av hundens liv kanskje? For HAN har det ikke så hyggelig heller! Håper du finner noen nær dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med Akela her. Vi fikk mye profesjonell starthjelp og oppfølgingshjelp i den perioden jeg var redd hunden vår skulle utvikle seg til å bli virkelig farlig. Selvom sonen er et fint sted for å utveksle erfaringer og be om råd, så kan likevel ting bli misforstått, eller nyanser forsvinne i korte, skriftlige innlegg.

Jeg vil også understreke igjen at du må stoppe denne tendensen, for det kan bli veldig farlig hvis dette reaksjonmønsteret får utvikle seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg skal snakke med de på hundepensjonatet som jeg skal jobbe på, vi reiser dit på fredag og jeg får jo være med på kursene de har og får trent Timon gratis og de har kanskje litt peiling på problemet! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du SKAL være nøye med, er å høre før du "gjør noe" med hunden om hvilken måte de anbefaler. Den beste, etter min erfaring, er å gi hunden positive assosiasjoner til det han er usikker på - positive forventninger som retter seg mot deg.

Da vil hunden SELV velge å ta kontakt, forhåpentligvis, kontra det at du går inn og "styrer" ham og sier "nei" - da velger du for ham, og da "skjer det ikke noe" i hodet på hunden din :P

Et eksempel: Hunden din ser en syklist, du har fått hjelp til å trene litt som det Ida anbefaler, og har gitt ham godbiter uten å si noe, bare lasset på med godis når en syklist er nær, uansett hva syklisten gjør. Etter en tids hjernevask har du da forhåpentligvis en hund som når HAN ser en syklist, ser på DEG i forventning om godis (siden du etterhvert venter med godis til han søker kontakt). Når du da IKKE ser syklisten først, vil hunden likevel se på deg, ikke sant?

Kontra en hund du går inn og stopper med kommandoer eller et nei, da krever det at DU følger med hele tiden...

Likevel trenger du også hjelp til å få en bra innkalling og "stopp" eller "nei", som også kan være nyttig. For av og til skjer ting som er uforutsett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tenkte å oppdatere litt! Timon har bedret seg betydelig.. nå kan folk jobbe og sykkle forbi uten reaksjon!! :P mopeder/mc er fortsatt litt usikkerhet men BEDRE!

møte med hunder på avstand.. GRUSOMT.. han lukker ører og lager merkelige lyder hvis jeg prøver å få kontakt eller kjefte på han til nærmere de kommer til værre blir det. HVA kan jeg gjøre med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

møte med hunder på avstand.. GRUSOMT.. han lukker ører og lager merkelige lyder hvis jeg prøver å få kontakt eller kjefte på han til nærmere de kommer til værre blir det. HVA kan jeg gjøre med det?

Min hund er/var også veldig ille når vi traff andre hunden i bånd. De siste mnd, har jeg konsekvent ikke hilst på hunder vi treffer. Jeg sier ingen ting, men rusler forbi. Hun bjeffer, buster, hopper i båndet og er propell, men det er blitt bedre. Tror hun skjønner at det ikke er farlig, vi skal ikke hilse og går rett forbi, ergo er det ikke så skummelt. Før klikket hun på alle, nå er det bare på noen.

Jeg vet med meg selv at jeg også reagerte, fordi jeg ble flau når hun holdt på sånn. Så når vi treffer noen så prøver jeg å puste rolig og slappe av og gå rolig forbi. Ikke stresse med å korte inn bånd, kjefte, få kontakt. Jeg bare går ....bjeffer hun så bryr jeg meg ikke, vi bare går fordi.

Så langt vil jeg si at det har hjulpet. Ikke så ofte vi treffer andre, så treningen blir litt så som så.

Kan være et tips ihvertfall.

Godt å høre at han er blitt bedre på sykler/moped. Ingen ting er mer morro enn fremgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! skal prøves! men han elske rå hilse på andre hunder da! føler noen ganger hører han på meg men er sånn typisk når vi sitter å venter på buss og slikt at han skaper seg mer.. men er veldig takknemmelig for tips! kanskje det har med alderen å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! skal prøves! men han elske rå hilse på andre hunder da! føler noen ganger hører han på meg men er sånn typisk når vi sitter å venter på buss og slikt at han skaper seg mer.. men er veldig takknemmelig for tips! kanskje det har med alderen å gjøre?

Hvis han elsker å hilse på andre hunder, så er det jo også stor sjanse for at han slutter med det tullet sitt hvis du er konsekvent. Det er nemlig letter for deg selv hvis du blir enig med deg selv om at dere IKKE skal hilse på noen hunder i noen mnd tid (enn å hilse når du tror han er flink, også buster han seg rett før dere skal hilse og tror dermed at det er ok- hvis du skjønte hva jeg mente nå).

Så jeg ville altså nektet ham å hilse-gå forbi som MonicaT skrev om. Ignorer det, ikke belønn det med hverken kjefting eller hilsing. Bare gå videre som om ingenting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...