Gå til innhold
Hundesonen.no

Minner fra Hundesonen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hmm, ja.. Jeg husker godt alle diskusjonene om Nordenstam v.s KLikkertrening, og "Den store ungdomsdiskusjonen" som gikk tidligere i vinter, om man ville selge til ungom under 18. Den gikk hett for seg! Jeg synes det var veldig rørende da Puma ble avlivd og jeg fikk utrolig mange PM'er og hyggelige og trøstende tibakemeldinger.. Om jeg har forandret syn på noen, tjaa.. Jeg vet ikke helt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forandret syn på mangen etter jeg har lært dem å kjenne! ;)

Det jeg husker mest er vell bur diskusjonen, selge til ungdom diskusjonen og de gleder folk får når hunden blir frisk eller andre gode nyheter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt husker jeg diskusjonene vi hadde i fjor sommer/høst, om treningsmetoder (og som ikke alltid handlet kun om treningsmetoder). De kom jo gjerne opp i tjue-tretti sider. Ble både engasjert og irritert av dem.

Om det er noe jeg syns var morsomt? Vel, spørsmål om sentrifuger og sånt.

Om det er noe jeg syns var irriterende? Alle rase- og ordlekene. Hundevrengerleken derimot, var ikke så verst.

Jeg tror egentlig ikke at jeg har endret synet på så veldig mange medlemmer. De jeg syns var irriterende fra starten av, syns jeg fremdeles er irriterende. Og de jeg likte fra starten av (eller fra før av) liker jeg fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker selvfølgelig de "verste" treningsdiskusjonene. Og all kranglingen, kveruleringen som fremdeles følger med :P

Ståket i høst/vinter da mange fra Canis følte seg så utstøtt. Hehe.

Og når hunden til Cavalita døde. Hmm.. Alle som får seg valp, sånt er koselig, så det husker man jo.. Spesielt de man snakker mye med.

Selvfølgelig forandrer man syn på folk etter som man blir bedre kjent med de, diskuterer osv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker mest, og som fortsatt varmer er alle de fine ordene og oppmersomheten vi fikk da Hero døde.

Og det jeg er mest glad for er alle de kjekke menneskene jeg har blitt kjent med. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker godt da vi satt en gjeng på mirc midt på natten og ventet på at det nye forumet skulle komme. Ellers husker jeg noen ganger at jeg har blitt kalt noe som jeg ikke har satt pris på, og jeg har blitt så forbannet at jeg var glad det var et interenett mellom oss.

Husker også når det rant inn caniser hit ;) Ellers sitter ikke noen spesielle debatter inne, men jeg har fått vondt i meg noen ganger av flere ting. Blitt helt oppgitt. :P

En annen gang satt jeg hos scorpioen og elisabeth og skulle ut på byen.. da ble det en debatt ut av noe greier, og jeg havnet midt oppi det. Snakket nesten ikke om noe annet enn det den kvelden på festen og ute :P Såå engasjert :rolleyes:

Har vel forsåvidt hatt samme syn på folk som alltid. Kun en og annen person som rett og slett har overrasket meg og skuffet meg litt. Ellers er de fleste greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er opptil flere diskusjoner jeg har lest, og av og til følt meg såret av, men en må vel rekne med sånt

siden her er så mange forskjellige sjeler.

Humor-bilde tråden sitter godt prentet i minnet. Fantastisk!

Har fått nye venner her inne, det er jo kjempekoselig. (Siden jeg elsker å mase ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg ble så godt motatt her. Alle ønsket meg velkommen(selv om jeg var caniser) og sa ifra at jeg måtte spørre dersom det var noe.. Jeg følte med en gang at det var en god atmosfære her :P

Det har vært mange gode innlegg her, morsomme, triste, spennende, interesante, kjedelige og laaange. Særlig diskusjonsinnleggene. Akkurat nå er det burdiskusjonen jeg husker best, da folk ble så utrolig oppgitt av hverandre ;)

Har ikke vært så glad i innleggene som handler om brukerne her på forumet - de du liker best, de du vil skryte om osv.. Vi som ikke har vært her siden starten av blir ofte glemt.. :P:P

Synes de fleste brukerne her inne virker kjempegreie! Jeg kjenner ingen her, men har fått mange intrykk av folk for det.. Noen brukere irriterer meg ganske mye innimellom, mens andre har jeg absolutt ingenting i mot og kunne godt tenkt meg å bli kjent med! Andre brukere ser man ikke så mye til..

Jeg har brukt mange timer på dette forumet, og det er nok her jeg er mest når jeg er på nettet. ..og det er det jo en grunn til. Jeg trives :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange diskusjoner som har gitt inntrykk på meg. Den siste var vel den om brukshund. Lenge siden jeg har følt meg såååå liten i en diskusjon. Selvom jeg fikk mange PMer etter på med beklagelser :rolleyes: Ellers husker jeg godt de trådene om når Buffy og Puma ble avlivet. Det er hunder som jeg har "fulgt med på" gjennom forum. Så jeg satt med klump i halsen når jeg leste at de var borte.

Har nok endret syn på mange. Jeg var kanskje litt negative til endel folk i begynnelsen :rolleyes: Nå som jeg har vært aktiv en stund føler jeg at jeg "kjenner" mange av de som er innpå her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa, nå har jeg bare vært medlem en liten stund her. Men når det gjelder den kjøp av blandingshund =støtte av blandingsavl?, så kommer jeg nok overhodet ikke til å glemme den :P Ellers har jeg jo møtt to fra sonen her, og som jeg sikkert kommer til å møte igjen ;)

P.S. Er hundesonefolkene og canisfolkene bitre fiender eller? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye jeg husker..må si som mange andre at når Puma og Buffy døde var det nesten som å miste noen man kjente :P Utrolig trist...

Jeg husker egentlig best humoren :P Det er flere ganger jeg sitti å flirt forann PCn av noe b.l.a Julie eller Virrevips har skrivd :P

Hundesonen er liksom litt anderledes enn mange andre forum føler jeg, for selv om vi er blitt mange så blir man liksom en slags gjeng..Selv om vi har våre uoverenstemmelser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker aller best alle "fjortissinnleggene" jeg selv la inn da jeg ventet valp, og på alle treningsmetodikk-diskusjonene som var. Jeg har forandret syn på enkelte, men bare et fåtall.

Det hadde forøvrig vært moro å høre hva folk mener om meg. (Det samme tenker vel alle sammen). Man prøver som best man kan å framstå slik man mener er riktig, men vet ikke helt hva andre synes.. :P

Og til slutt. Jeg husker veldig godt da Cavalita sin hund, og Puma døde. Det ble skrevet så fine "takkeinnlegg" at det var rørende. Det var trist lesing, og kommer til å sitte i hodet en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm...

Tror jeg husker de fleste diskusjoner om blandingshund av, da jeg er litt engasjert i akkurat det teamet.

Husker også den diskusjonen om salg av hund til umyndige folk. Endert synet mitt på noen av dere her...

Husker vel egentlig alle kranglete diskusjoner. Da jeg e rveldig flink til å rote meg borti sånne!

Det hyggeligste må vel være sonen treffene :)

Og alle de hyggelige folka jeg har blitt kjent med, og allede fine hundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...