Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer en Siberian husky


Snuble

Recommended Posts

Jeg og samboeren min vurderer å skaffe oss en siberian husky etter hvert, men jeg lurer på om rasen bare hører på en av eierne, eller om den kan lyde begge av oss? Jeg har hørt at den bare hører på den ene eieren...

Noen som har gode eller dårlige erfaringer med denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller viktigste å huske er at dette er en trekkhund med mye jaktinstinkt som krever mye og riktig trening og aktivisering for å holde på et akseptabelt nivå. Den krever fysisk mye og hører vel mer til sjeldenhetene at den kan slippes løs.

Er noen på forumet med erfaring fra rasen, satser på de gir deg et mer utfyllende svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er utrolig viktig for polarhundrasene (og terriere) er at de får tilstrekkelig med sosialisering og miljøtrening før de er 12 uker! Etter dette er hunden svært lite mottakelig for nye tilpasninger. Husk at hunden har et svært sterkt jaktinstinkt og nok sosialisering er derfor utrolig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

har null erfarng med rasen.

Ei jeg kjenner har sånn, og hunden flyver fort igjennom slalomen, så de egner seg nok til agility og ja ;)

Velgide ivrige hunder da ;)

Bør nok bli brukt til trekk, noe som den syns er rå morsomt(og sikkert du/dere som står bak også ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva tror dere hvis vi ikke skal bruke den som trekkhund, men til en vanlig familiehund og som skal brukes til gå/joggeturer?

Funker sikkert det og, men er nok en hund som krever å få "brukt seg". Vet om en her i nabolaget med to huskyer som trekker eieren opp på fjellet nesten hver dag. Han binder bikkjene fast rundt livet og så trekker de ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me :love2: Siberians ...

En fantastisk herlig rase..Jeg har en vennine som har lang erfaring med rasen og har to nå.Hun er forøvrig registrert som LBL her på sonen så du kan eventuellt sende henne en PM.(hun svarer nok ikke før på tirsdag).

Men her er noen av hennes tanker om siberians.

Hvis jeg skulle hatt en hund som bare skulle vært turhund så ville jeg uten tvil ha kjøpt en siberian.Men de har et høyt aktivitetsnivå og de aller fleste kan du aldri, overhodet ikke noensinne, slippe løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboeren min vurderer å skaffe oss en siberian husky etter hvert, men jeg lurer på om rasen bare hører på en av eierne, eller om den kan lyde begge av oss? Jeg har hørt at den bare hører på den ene eieren...

Noen som har gode eller dårlige erfaringer med denne rasen?

Vell hvis huskyer binder seg bare til en person så er den jeg har hatt hos meg av og til(før jeg fikk egne hunder og godgutten ble avlivet :) snufs) vært en merkelig hund, for han tok helt av når han traff meg og likte veldig godt å være hos meg derfor ble jeg alltid spurt av eieren om han trenget pass om jeg kunne ha hunden hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste og tenke på når man vurderer en siberian er om man vil ta ansvaret. Det er et stort ansvar å ha en hund som kan ende opp med å gjøre stor skade hvis den kommer seg løs til feil tid på feil sted. For dere fikk vel med dere dette? http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1331959.ece Jupp, dessverre var det siberians.

Ofte forveksles dette med at siberians er vanskligere å ha som familiehund enn andre raser, det er den ikke, snarer tvert i mot. En siberian er som regel rolig inne, så rolig at du ikke merker du har den (eller fem!), de er hyggelige hunder, rasetypisk er helt fravær av vaktinnstinkt, de inviterer gjerne innbruddstyven inn med en sleik. Hyggelige med andre hunder er de fleste også. De blir med deg på akkurat så lange turer du vil gå, som andre sier så det en aktivtetskrevende rase, men de er også tilpassningsdyktige hunder, perioder med roligere dager vil ikke plage en siberian så mye som andre aktive raser. Det er store individuelle forskjeller i rasen, jeg har hatt fem, alle i nær slekt med allikevel utrolig forskjellige, av de to jeg har nå er den ene alltid i bånd og har hatt utallige rømmingsforsøk og den andre har mindre jaktinnstinkt enn lapphunden min. De har samme far.

Og nei, en siberian hører ikke bare på en i familien, de er ikke utpreget enmannshunder. De aller fleste siberians jeg kjenner blåser i hvem som holder i båndet på tur bare man går fort! Noen individer er noe reserverte, men de aller fleste jeg kjenner er glade, menneskekjære hunder med aktive liv.

Emilie: Hvis du har tid, kunne du forklart meg hva sosialiering har med jaktinnstinkt å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie: Hvis du har tid, kunne du forklart meg hva sosialiering har med jaktinnstinkt å gjøre?

Det kan jo være at jeg er helt på jordet, men som jeg fikk forklart av hundetreneren som vi har gått til (som også er en anerkjent etolog) at hvis hunden (og da særlig polarhunder) ikke får nok sosialisering innen 12-ukers alder, så vil den gjerne se på andre dyr/hunder (og mennesker!) som byttedyr. Som i linken du har lagt ved innlegget ditt; hadde de huskyene drept 13 sauer hvis de hadde vært sosialisert med sauer fra før. Bare et eksempel på hvorfor sosialisering er så viktig enten det er med andre hunder eller mennesker (eller sauer) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et eksemplar av rasen, og har jobbet på kennel som driver oppdrett av siberians. Jeg er enig i alt LBL skriver om rasen. Jaktinstinktet er det jeg selv har synes er det vanskeligste med huskyen. Jeg kan ikke ha Kahn løs i skog og mark, for dersom det skulle komme en eller annen form for dyr i nærheten er han over alle hauger før jeg vet ordet av det. Men i parker og sånt går han løs og er så grei som bare det.

En myte om rasen er at den er umulig å få til å gå pent i bånd, men det er tøys. Jeg har fått min til å gå pent i bånd i hvert fall. :P

Tilpasningsdyktige er de også. Kahn bodde tre år på landet og var trekkhund før han blei med meg til byen. Overgangen til å bli byhund gikk helt fint, og å sove i sofa er myyye deiligere enn å sove i hundehus synes han.

Min Kahn er uinteressert i fremmede. Han passet på datteren min når hun var liten. Han kommer overens med alt av hunder (godt språk ;) ), har vært frisk hele livet, han er en alvorlig fyr (leker IKKE - men kan løpe en runde i godt selskap) men kan være skøyeraktig og ertende innimellom. Han er meget rolig inne, men liker å løpe fra seg ute. En finfin fyr!

Jeg ser ikke mange huskyer i byen, men de jeg kjenner til ser veldig fornøyde og harmoniske ut så man trenger ikke bo på landet for å ha husky. (Har fått høre at jeg er dyremishandler som har husky i byen...) Ville ikke vært redd for at hunden ikke skulle høre på begge eiere, men bare vært oppmerksom på jaktlysten og rømmetendenser. Og så ville jeg vært heeelt sikker på at jeg kunne takle alle kubikkmetrene med pels de røyter hvert år. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være at jeg er helt på jordet, men som jeg fikk forklart av hundetreneren som vi har gått til (som også er en anerkjent etolog) at hvis hunden (og da særlig polarhunder) ikke får nok sosialisering innen 12-ukers alder, så vil den gjerne se på andre dyr/hunder (og mennesker!) som byttedyr. Som i linken du har lagt ved innlegget ditt; hadde de huskyene drept 13 sauer hvis de hadde vært sosialisert med sauer fra før. Bare et eksempel på hvorfor sosialisering er så viktig enten det er med andre hunder eller mennesker (eller sauer) :P

Ikke enig.. jeg vet om siberian som bor ved siden av sauebeiter og har gjort det hele livet, som allikevel hadde løpt etter sauer hvis de fikk sjansen. Og igjen kommer jo den missoppfattelsen at hvis en hund tar sau så vil den også være farlig for mennesker (jeg vet du ikke sa det, men det ligger i kortene). En siberian som ikke blir sosialisert på mennesker før 12 uker blir redd for folk (egen erfaring) ikke mer jaktfiksert. En siberian som ikke blir sosialisert på sau som valp blir ikke redd sau.. De skiller på dyrearter de også.

En ting er jeg enig i, å sosialiere siberian på små hunder kan være lurt (lære dem at små hunder finnes) men om jeg hadde sosialisert mine på kanin fra de var valper så hadde jeg ALDRI stolt på at de ikke ville tatt en kanin som voksne.

Misforstå meg rett her, jeg er veldig for at siberians skal sosialiseres og gjerne på forskjellige dyr som valper, men jeg tror ikke det hjelper på et høyt jaktinnstinkt. Som en annen kjent hundetrener sier "innstinkter kan dempes, men ikke fjernes".

En myte om rasen er at den er umulig å få til å gå pent i bånd, men det er tøys. Jeg har fått min til å gå pent i bånd i hvert fall. ;)

Okei da, det går an å lære en siberian å gå pent i bånd, jeg har jo fått det til jeg og.. :P Skal vi være enig om at det KAN være vanskligere å lære en gjennomsnittlige siberian husky, avlet for trekk, til å gå pent i bånd enn en gjennomsnittlig puddel, Mike? :P

OT. Det at Kahn er en alvorlig fyr.. Du har SÅ rett! :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke enig.. jeg vet om siberian som bor ved siden av sauebeiter og har gjort det hele livet, som allikevel hadde løpt etter sauer hvis de fikk sjansen. Og igjen kommer jo den missoppfattelsen at hvis en hund tar sau så vil den også være farlig for mennesker (jeg vet du ikke sa det, men det ligger i kortene). En siberian som ikke blir sosialisert på mennesker før 12 uker blir redd for folk (egen erfaring) ikke mer jaktfiksert. En siberian som ikke blir sosialisert på sau som valp blir ikke redd sau.. De skiller på dyrearter de også.

En ting er jeg enig i, å sosialiere siberian på små hunder kan være lurt (lære dem at små hunder finnes) men om jeg hadde sosialisert mine på kanin fra de var valper så hadde jeg ALDRI stolt på at de ikke ville tatt en kanin som voksne.

Misforstå meg rett her, jeg er veldig for at siberians skal sosialiseres og gjerne på forskjellige dyr som valper, men jeg tror ikke det hjelper på et høyt jaktinnstinkt. Som en annen kjent hundetrener sier "innstinkter kan dempes, men ikke fjernes".

Mener for all del ikke at en husky som er farlig for sauer er farlig for mennesker, på ingen måte. Det jeg mener er at om en husky er f.eks. vokst opp med sau så vil den i hvert fall ikke jakte på sau i samme grad som denne ville gjort uten sosialisering. Men jeg er ikke ekspert på dette området og det er godt mulig jeg tar feil for jeg har ikke husky selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei da, det går an å lære en siberian å gå pent i bånd, jeg har jo fått det til jeg og.. :P Skal vi være enig om at det KAN være vanskligere å lære en gjennomsnittlige siberian husky, avlet for trekk, til å gå pent i bånd enn en gjennomsnittlig puddel, Mike? ;)

OT. Det at Kahn er en alvorlig fyr.. Du har SÅ rett! :P:P

Jeg er enig, må liksom bare skryte litt av det kjempevanskelige jeg har fått til med min sære trekkhund! :P

Når det gjelder sosialisering av huskyen så er det klart det er viktig. Min egen var omtrent ikke utenfor kennelen før han var fire måneder, og det er kanskje derfor han har vært reservert overfor fremmede mennesker, men jaktlysten hadde nok vært den samme uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

jag är en stolt siberian husky ägare !

jag måste tala om att det är olika från individ till individ vad som krävs

i aktivitet. min egen rasrena s.husky hatar att dra saker tex vagnar slädar m.m. vill hon inte så gör hon inte det ! så jag

aktiverar henne med lydnad,sök & spår & skydds & bevakning & det gillar hon.

hon jobbar som en schäfer i skydds & bevakningen & hon verkar gilla detta med att

få på komando hugga i skyddsärmen. :D hon har även gjort mhu-test = mental test hos polisen

& fått godskänt på det. men vi tränar ej så mycket i skydds & bevakning.

så vi kör några timmar i veckan med detta.

en del s.k. s.husky kunniga personer påstår att en s.husky skulle må dåligt av likn.

aktivering som min hund får,men det kan jag & flera till säga att det gör dom inte. men kan tala

för min egen hund. hon har då aldrig blivit aggressiv eller likn. bara för att man tränar dessa moment på

henne. ;)

hemma är hon våran kelgris som får ligga i sängen . & hon har medfödd natulig vakinstinkt också.

den är ej framtränad.

ni ska veta att en s.husky har en otroligt stark egen vilja. så har den bestämt sig för något

så tänker dom utföra det med.

detta med jaktinstinkten kan man ta bort det gjorde jag.

när hon var 8 veckor redan så fick hon lära sig att umgås med tex iller & fåglar m.m.

så hon lärde sig blixtsnabbt att dom fick hon inte röra bara nosa på.

så min s.husky umgås med alla slags djur & hon är inte intr. av jakt alls.

för hon vet sen hon var valp att hon inte fick röra dom.

;)

en s.husky passar inte vem som helst heller utan att jag anser att om man ej haft hund innan

så ska man inte skaffa en s.husky. den kan vara krävande & dom är som små pitbull valpar,

de är mycket livliga/aktiva & nyfikna av sig som små. även som vuxna. som små biter dom gärna sönder allt dom ser.

lite kunskap om denna ras behövs.

men visst är den en mycket vacker vargliknande ras.

man behöver inte bo i hus /villa med egen tomt för att ha en s.husky.

själv så bor jag i utkanten av stan i ett grönområde med skog omkring.

i en lägenhet. det funkar utmärkt. hon kan när hon vill gå ut på en stor balkong & lägga sig.

dom svettas inte ihjäl som en del tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...