Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiensk mynde vs whippet


Rosin

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er forskjell pá store og smá mynder.

Sorry, men jeg lurer fortsatt på hva du mener er forskjellen på "store og små" mynder (for ikke å si hva er store og hva er små?)

Skrevet

Jeg tror forskjeller mellom (mynde)raser må ses på bakgrunn av såvel opprinnelig som nåværende bruks- og kulturområde i tillegg til størrelse og geografi. Dessuten har man jo både miljømessige og arvelige forskjeller mellom linjer og individer.

Siden kan og bør man kanskje ha et temperamentsmessig ideal for rasene. Min idealwhippet er litt "Jekyll and Hyde" - fornuftig, rolig og vennlig i de fleste situasjoner - og en kraftpakke av eksplosiv fart på den andre. Min idealitaliener er nok litt mer av en klovn og en flørt - mer på alerten, utadvent og sosial.

Et felles ideal for begge rasene er at de skal kunne gå godt overens med andre hunder, dyr og folk. Dette mener jeg også det finnes støtte for i rasenes opprinnelse. Til og med italieneren har en fortid som jakthund, og jakt med mynder foregår som regel med flere hunder som samarbeider om gangen - da er det upraktisk med hunder som ryker i hverandre i stedet for byttet. Whippets brukes den dag i dag sammen med ildere på jakt i sitt hjemland, så noe hodeløst jaktinstinkt er heller ikke å foretrekke.

Italieneren er dessuten en utpreget selskapshund, mens whippeten stammer fra små kår der det neppe var aktuelt med egne kennelanlegg - så hunder av begge rasene burde gå overens med husholdet forøvrig, tenker jeg. Det var kanskje ikke så nødvendig for alle andre mynderaser i hine hårde. Whippeten burde kanskje ikke gå for mye i veien når den ikke skaffet mat til gryta, mens italieneren har og hadde som jobb å underholde - kanskje ligger noe av forskjellen mellom rasene der?

Nå sier jeg verken at alle whippets eller italienere i gamle dager var vennlige og uproblematiske, eller at mynder av enkelte andre raser ikke kunne være det - jeg prøver bare å si noe om hva jeg tenker meg ville være praktisk eller ønskelig - og at det er litt av bakgrunnen for mitt ideal.

Selv har jeg whippet, men at italieneren skulle være noe mindre hund enn whippeten, er jeg ikke enig i. Renslighetsproblemer forekommer nok, men slett ikke hos alle - og også enkelte whippethanner markerer inne.

Helseproblemer forekommer på italienere så vel som på whippets, men i forhold til andre småvokste raser vil jeg ikke påstå italieneren er spesielt utsatt. Det med beinbrudd er veldig omdiskutert - noen mener det kan finnes enkelte linjer som er mer utsatte enn andre, mens andre heller mer til at det er italienerens aktivitetsnivå, fart og dødsforakt som er årsak til de fleste beinbrudd. Uansett har det ingen sammenheng med utseendet på hunden - de mest finlemmede kan ha vel så sterke bein som de litt større og grovere.

I det daglige vil jeg si at valget mellom whippet og italiener først og fremst må gå på magefølelse - hvilken man har best kjemi med, rett og slett. Eller hvorfor ikke en av hver? Til en småbarnsfamilie ville jeg nok likevel anbefalt en whippet - selvfølgelig er de litt mer robuste rent fysisk.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har sloughi, og har ikke hatt noen problemer med å få ham til å holde seg nær meg på tur. Han er en menneskekjær, sosial og leken mammadalt og bedagelig sofapotet, men har også mye jakt og energi i seg. Det er utrolig hvor kjapt han løper, og hvor lenge han kan holde på. Heldigvis har jeg vært forutseende nok til å trene på kontakt under skogsturer uten kobbel, og han har lært at mamma'n gjemmer seg med en gang han mister øyekontakt. Sloughier vil helst ikke miste oversikten over hvor menneskene deres er, så sånn er de ganske greie å ha med å gjøre.

Jeg har vært hos Line Urke etpar ganger, og har vært der i dagevis begge gangene. Fra første introduksjon var sloughiene hennes (Alto, Disa, Saphire og Azira) kontaktsøkende, hyggelige, rolige og kjærlige. Faktisk i større grad enn hennes to salukier.

Jaktlysten og viljen deres til å komme på innkalling varierer, men vaktinstinktet er moderat hos alle sammen. Line har nå også en voksen tsjekkisk tispe på besøk, og hun har tilpasset seg sitt midlertidige hjem uten det minste problem. Man leser jo om at det visstnok ikke går så bra å omplassere sloughis, men Dahija trivdes som fisken i vannet allerede etter en uke. Og jeg har hørt om flere engelske "resque" sloughis som har blitt omplassert med hell.

Line, familien og hundene bor på en gård med stall som de leier ut, men ingen hunder bjeffer på besøkende mennesker. Fremmede hunder kan de bjeffe på, men mest for å få oppmerksomhet. Katter, derimot, driver dem til vanvidd (det hjalp ikke på saken at stallkatta hadde beilere da jeg sist var på besøk...).

Line og jeg klatret hele veien opp på toppen av Frostatinden med åtte hunder i bånd (hvorav 1-2 gikk løs i korte perioder). Ikkeno' problem. Vi traff både folk og hunder underveis, men ingen av hundene våre sa et knyst til noen av dem.

Jeg kontaktet for en tid tilbake en fransk oppdretter og spurte etter valp. Hun hadde to-tre 9 måneder gamle unghunder igjen fra sitt siste kull. Men hun nektet plent å selge til en by-boer? Hvorfor? Jo, fordi hun bodde på landet, og unghundene hadde aldri sett en buss engang! Er det da rart at sloughis på utstillinger kan gi inntrykk av å være sky og utilnærmelige? Jeg har også hørt om azawakhs som fungerer utmerket i bystrøk, så det er vel gjerne også et spørsmål om sosialisering og miljøtrening, og ikke bare "instinkt", som gjør dem slik de er. Jeg har selv truffet to azawakhs, og ingen av dem var særlig tilnærmelige. Men en venninne av meg er på besøk hos en saluki/azawakh-oppdretter i USA, og hun fikk etpar azawakhs i fanget sånn helt uten videre. Så det er utvilsomt endel individuelle forskjeller.

Jeg for min del er så fornøyd med sloughien min at jeg skal ha en til. Og forhåpentligvis blir det et kull hos Line i høst. Forøvrig er det nå to kull i Sverige. Sjekk den svenske raseklubben for mer info: http://www.azsk.se/

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...