Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære vannredd hund å bade


Wheaten terrier

Recommended Posts

Noen som har noen gode råd?

Skal mest sannsynlig på hytta i helga, og nå synes jeg det er på tide at Tjorven nærmer seg vannet og begynner å vasse, eller aller helst svømme litt. Noen gode råd til å lære henne det?

Hvis jeg ikke får gjort det snart, kan det ende med at pappa bærer henne uti vannet og setter henne ned. Og jeg er ikke så sikker på om hun kommer til å like vannet bedre etter det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen gode råd?

Skal mest sannsynlig på hytta i helga, og nå synes jeg det er på tide at Tjorven nærmer seg vannet og begynner å vasse, eller aller helst svømme litt. Noen gode råd til å lære henne det?

Hvis jeg ikke får gjort det snart, kan det ende med at pappa bærer henne uti vannet og setter henne ned. Og jeg er ikke så sikker på om hun kommer til å like vannet bedre etter det...

Går hun uti hvis du går uti og roper på henne? Det du kan gjøre er å hive noen godbiter i vannkanten, det gjorde jeg med mine to cavalierer, da gikk de uti og vasset litt, og skjønte at det egentlig ikke var noe farlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saltvann eller ferskvann dere har på hytta? Jeg annbefaler og begynne med ferskvann, en god del hunder bader gjerne i ferskvann, men vil ikke vasse i saltvann en gang. Det jeg gjorde med ask var at jeg goret han skikkelig opp med en pinne som han etterhvert hadde SÅÅ lyst på, og hev den i vankanten. masse ros når han var i vannet med en labb osv. Etterhvert hev jeg lenger ut og økte dermed kravene. Gikk ikke lenger enn at han vasset ut til magen etter pinnen. Stopp mens du er på topp, det er vanskelig, men når du ser at hun har fått til det du ville (vasse feks) så gir du deg. veldig dumt og tenke "en gang til, det går jo så bra" men plutselig kan hunden finne ut at nå er jeg lei osv, og da er du tilbake ved start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde som buhundjenta. Lekte med pinne, kasta den lengre og lengre ut. Men jeg satt kanskje høye krav den første gangen, og han måtte svømme tilslutt. Men ikke langt i det heltatt.

Og andre gangen (da vannet var varmt nok til at jeg ble me ut), så kasta jeg pinnen langt ganske tidlig så han måtte svømme. Og han svømte etter, og likte det...

Nå løper han rett ut i vannkanten og løper, Vet ikke om han svømmer frivillig, for har ikke testa (der vi var nå sist hvor han løp uti er det egentlig ikke lov til å bade hundene sine :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen gode råd?

Skal mest sannsynlig på hytta i helga, og nå synes jeg det er på tide at Tjorven nærmer seg vannet og begynner å vasse, eller aller helst svømme litt. Noen gode råd til å lære henne det?

Hvis jeg ikke får gjort det snart, kan det ende med at pappa bærer henne uti vannet og setter henne ned. Og jeg er ikke så sikker på om hun kommer til å like vannet bedre etter det...

Vi driver og øver oss på å bade her i gården, også. Fibi har to baller (så store som tennisballer) som er veldig gjeve! De brukes nå til to ting. Søk og bading!

I hele fjor sommer lot hun mora si gjøre jobben, mens hun sto på land og rappa ballen eller pinnen, når Solo kom opp! Nå tar jeg henne alene med meg opp til et av vannene her i Østmarka og hun er veldig ivrig på å komme ned til vannet. Så kaster jeg uti den dyrebare ballen (bare såvidt at hun må uti med forlabbene for å hente den) og sier "værsågod". Også overlater jeg til frøkna å prøve ut alle sine strategier for å få ballen på land uten å bli våt på beina :icon_redface: . I det hun setter en labb uti, sier jeg "Braaa". Står vi ved en strandkant, eller et sted hun kjenner bunnen, tripper hun tilslutt uti. Etter hvert kaster jeg litt lenger ut osv. Det blir mye pistring, men driver jeg og maser på henne, blir det feil også, så jeg har funnet ut at det er best å la henne stå der og pipe. Det viser jo egentlig at ballen er attraktiv! Etter hvert blir det mindre pistring og flere lure strategier for å få fisket opp ballen.

Det siste kastet innebærer noen svømmetak og da er det full jackpot og ferdig med badinga! Det er så langt vi er kommet, men så lenge det går framover, bruker jeg den stratregien!

Jeg fikk ikke til det med godbiter, for de bare sank :lol: , men hun er så gira på den ballen at forsterkeren ligger i å få tak i den.

Jeg avslutter alltid med å trene litt lydighet, for å få henne til å "lande" litt. Da er hun alltid kjempetent på å trene, så det er en fornøyelse i seg selv! (Da får hun selvfølgelig godbiter og jeg får bekreftet at stressnivået er passe!)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ferskvann og vannet begynner grundt og blir gradvis dypere, så jeg skulle tro det er "gode forhold" ihvertfall... Men skal prøve ut det dere har foreslått, gire henne opp med en leke eller lokke med en knallgod forsterker og legge den i vannkanten...så får vi se hvordan det går ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til ;)

Jeg trur grunnen til at en del hunder ikke vil ut i vannet er at de synes det ser skummelt ut, og dermed blir litt utrygge. Så snart de finner ut at det ikke stemmer, trur jeg de fleste hunder liker vann. Derfor mener jeg også at det å tvinge hunden uti (hive fra brygge osv) er med ødeleggende en givende, da blir jo hunden enda mer usikker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor mener jeg også at det å tvinge hunden uti (hive fra brygge osv) er med ødeleggende en givende, da blir jo hunden enda mer usikker..

Ja, jeg er enig. Men har heldigvis fått pappa til å love å la meg ta seg av "Badetreninga" hennes, så Tjorven blir spart "hivefrabrygge" måten ;) . Foretrekker å gjøre det litt mer forsiktig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går hun uti hvis du går uti og roper på henne? Det du kan gjøre er å hive noen godbiter i vannkanten, det gjorde jeg med mine to cavalierer, da gikk de uti og vasset litt, og skjønte at det egentlig ikke var noe farlig..

Sånn gjorde vi også.

Så legger vi på svøm nå så blir bare en hund igjen på land og det er Småen, men hun er faren opp av dage og han gikk ikke ut i en dam om det striregnet ut en gang, enten hoppet han over eller så gikk han rundt dammen men aldri uti(rare hunden) og slik er Småen også så sant hun ikke er løs da kan hun driste seg bort for kanskje å vasse litt og ta seg en slurk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...