Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkomaner med hund


TineSimbaNana

Recommended Posts

Guest Vicky

Nå forutsetter du at man ser at vedkommende er narkoman, Vicky.. Tror du virkelig du ser det på alle narkomane? Eller tror du de er høflige nok til å fortelle det når de presenterer seg kanskje?

nei, det er ikke lett å selge valper. Så feil kan skje. Men trist er det. Eneste omstendigheten jeg kunne solgt til en narkoman var hvis personen var på avrusing og hadde et godt støtteapparat rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

for å sette ting på spissen... da burde ikke røykere heller ha hund da....?

Ehhh, ser ikke helt hvordan man kan sammenligne en røyker og en narkoman :)

Hadde helt klart kunnet vurdere en narkoman på lik linje med en annen person til å overta hunden min, hvis det hadde vært aktuelt å omplassere henne. Jeg ville jo stilt de samme kravene uansett. For som de fleste vet så er jo ikke alle mennesker like, og det gjelder jo faktisk rusmisbrukere også

Kanskje derfor så mange narkomane har store "vokter" raser som schaefer, rottweiler osv. Er utrolig mange useriøse oppdrettere innenfor disse rasene. Bare se på alle valpene som er tilsalgs på Finn, eller hvor mange voksne som er til omplassering! Aller vet jo at disse rasene er er ettertraktet i "dårlige" miljøer. sånn er det iallefall i min storby! (mener ikke å støte noen...vet det er mange kjempe seriøse oppdrettere osv, hundene er også flotte bare de får skikkelig sosialisering/trening osv) Nei, ville aldri vurdert en narkoman som mulig eier til Gizmo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, det er ikke lett å selge valper. Så feil kan skje. Men trist er det. Eneste omstendigheten jeg kunne solgt til en narkoman var hvis personen var på avrusing og hadde et godt støtteapparat rundt seg.

Jasså du kunne det, da kunne du jo likegodt solgt til en narkoman. Du vet vel at over 50% av alle rusmisbrukere som kommer inn på avrusning klarer ikke å holde seg når de kommer tilbake igjen.

Kanskje derfor så mange narkomane har store "vokter" raser som schaefer, rottweiler osv. Er utrolig mange useriøse oppdrettere innenfor disse rasene. Bare se på alle valpene som er tilsalgs på Finn, eller hvor mange voksne som er til omplassering! Aller vet jo at disse rasene er er ettertraktet i "dårlige" miljøer. sånn er det iallefall i min storby! (mener ikke å støte noen...vet det er mange kjempe seriøse oppdrettere osv, hundene er også flotte bare de får skikkelig sosialisering/trening osv) Nei, ville aldri vurdert en narkoman som mulig eier til Gizmo.

Hvis du tror jeg ville slengt min hund etter en hvilken som helst narkoman, så må du tro om igjen. Virkelig lenge siden jeg har sett en rusmisbruker med en schäferhund i det hele tatt. I "min storby" så ser jeg alle slags raser og blandinger, både små og store, i "belastede miljøer". Rottweileren topper kanskje listen, men ser virkelig mye forskjellig i alle størrelser og fasonger, men amstaff og staff har jeg faktisk nesten aldri sett noe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Jasså du kunne det, da kunne du jo likegodt solgt til en narkoman. Du vet vel at over 50% av alle rusmisbrukere som kommer inn på avrusning klarer ikke å holde seg når de kommer tilbake igjen.

nettopp derfor skulle personen hatt et støtteapparat rundt seg som kunne tatt hunden fra den narkomane hvis den ruset seg igjen! :)

Hvis du tror jeg ville slengt min hund etter en hvilken som helst narkoman, så må du tro om igjen. Virkelig lenge siden jeg har sett en rusmisbruker med en schäferhund i det hele tatt. I "min storby" så ser jeg alle slags raser og blandinger, både små og store, i "belastede miljøer". Rottweileren topper kanskje listen, men ser virkelig mye forskjellig i alle størrelser og fasonger, men amstaff og staff har jeg faktisk nesten aldri sett noe av.

i min by er det også som oftest sånn at narkomanene har store litt "skumle" hunderaser.

Og meg smile.gif

ja, dett er godt det finnes sånne som deg :P greit å ikke være den eneste som har den tankegangen om det temaet her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tror jeg ville slengt min hund etter en hvilken som helst narkoman, så må du tro om igjen. Virkelig lenge siden jeg har sett en rusmisbruker med en schäferhund i det hele tatt. I "min storby" så ser jeg alle slags raser og blandinger, både små og store, i "belastede miljøer". Rottweileren topper kanskje listen, men ser virkelig mye forskjellig i alle størrelser og fasonger, men amstaff og staff har jeg faktisk nesten aldri sett noe av.

I min by så ser jeg schæfere, rottweilere og amstaff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker folk her inne på når de skriver "narkoman", da? Det kan jo være at vi har veldig forskjellige oppfatninger.

Selv har jeg ingen anelse om hvordan den gjennomsnittlige "narkomanhunden" har det, så jeg vil ikke si for mye om dette. Men jeg tviler ikke på at mange mennesker som er avhengig av stoff kan bli like glad i hundene sine, om ikke mer, enn andre mennesker. De har ofte opplevd ufattelig mye vondt, så hunden er kanskje en av de få de har som ikke svikter dem eller kritiserer dem.

Men selvfølgelig, å være glad i hunden er ikke nok. De må jo få mat, mosjon og hjernetrim også. Og for alt jeg vet kan det være mange narkohunder som får mer enn nok av dette. Som sagt vet jeg lite om denne saken, og vil ikke uttale meg bråsikkert om noe jeg egentlig ikke vet noe om. Er det noe vi mennesker er alt for flinke til, så er det nettopp det...

Forresten vil jeg bare få si at en av mine beste venninner har vært hva noen kan kalle "narkoman" før. Hun var avhengig av forskjellige typer dop, og det gikk så langt at hun i noen perioder gikk rundt i Oslo og tigget. Men jeg blir mektig forbannet om noen prøver å si at hun ikke brydde seg om andre enn seg selv. Man skal lete lenge før man finner noen som bryr seg mer om andre mennesker og dyr enn det hun gjør, og det mener jeg virkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker folk her inne på når de skriver "narkoman", da? Det kan jo være at vi har veldig forskjellige oppfatninger.

Det er i hvert fall tydelig at mange her tror at narkomane er de som setter seg ett skudd i tide og utide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i hvert fall tydelig at mange her tror at narkomane er de som setter seg ett skudd i tide og utide.

Ja, enten det, eller at de går med en merkelapp i pannen "narkoman"..... (og det fører meg rett tilbake til Hitlers merking av individer..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok...først vil jeg bare si jeg er ny her. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe som helst enda...men jeg klarer ikke og dy meg.

Her i området er det ganske mange stoffmisbrukere dessverre... ;)

Naboen min er narkis, men plutselig fikk han en hund. Egentlig så hadde jeg ikke så mange tanker rundt det da, men eldre hunden ble, lydigere ble den. Eieren trener den kanskje ikke så mye i "sitt dekk rullrundt" øvlser, men en så rolig,trygg og avbalensert hund på 10mnd skal man lete lenge etter. Hun kommer med en gang han roper, slutter med å jage katten når han sier nei.

Men plutselig ble Bella som hunden heter gravid(vis man kan si det om hunder ;) )

1år gammel fikk hun 9valper, 2av de døde rett etter ødselen, og 2avlivte han for det ble for stor belastning for Bella. Etter en stund fikk jeg komme inn og se på valpene, da var de 3uker gamle. Joda, det var rotet og ganske skittent inne hos han. Men hos valpene var det rent, Bella sin vannskål var full med rent vann, soveplassen hennes var ren. Etter en stund skulle han spise, han begynte og koke noe kjøtt, han forklarte meg at han ikke hadde hundemat(det var en søndag og han hadde ikke fått kjøpt dagen før) så han satte seg i å rense dette kjøttet til Bella. Når han var ferdig la han noe av dette på en skive, så en til. Den ene ga han til bella, når hun var ferdig, så han om hun ville ha mer, jo, det ville hun. S¨han gidde halve skiva til hun og spiste resten etterpå.

Jeg vet det er dumt at han ikke hadde mat til hunden, og ditt og datt...men aller først tenkte han på hunden. I sommer(når valpene har kommet til sine fremtidige hjem) skal han og bella på tur...altså, de skal bo ute til høsten. Han sa at Bella komme til og trives, men hvis hhun ikke gjorde det kom han til og finne en plass og bo med en gang.(husene deres skal rives)

Ellers har jeg sett mange hunder som bor hos narkomane, og har det godt.

Men selv hatte jeg ikke omplasert/solgt hund til narkomane. Grunnen er at mange narkomane ikke klarer og ha et slikt stor ansvar som et liv er.

Dette ble vist litt langt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok...først vil jeg bare si jeg er ny her. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe som helst enda...men jeg klarer ikke og dy meg.

Her i området er det ganske mange stoffmisbrukere dessverre... :P

Naboen min er narkis, men plutselig fikk han en hund. Egentlig så hadde jeg ikke så mange tanker rundt det da, men eldre hunden ble, lydigere ble den. Eieren trener den kanskje ikke så mye i "sitt dekk rullrundt" øvlser, men en så rolig,trygg og avbalensert hund på 10mnd skal man lete lenge etter. Hun kommer med en gang han roper, slutter med å jage katten når han sier nei.

Men plutselig ble Bella som hunden heter gravid(vis man kan si det om hunder ;) )

1år gammel fikk hun 9valper, 2av de døde rett etter ødselen, og 2avlivte han for det ble for stor belastning for Bella. Etter en stund fikk jeg komme inn og se på valpene, da var de 3uker gamle. Joda, det var rotet og ganske skittent inne hos han. Men hos valpene var det rent, Bella sin vannskål var full med rent vann, soveplassen hennes var ren. Etter en stund skulle han spise, han begynte og koke noe kjøtt, han forklarte meg at han ikke hadde hundemat(det var en søndag og han hadde ikke fått kjøpt dagen før) så han satte seg i å rense dette kjøttet til Bella. Når han var ferdig la han noe av dette på en skive, så en til. Den ene ga han til bella, når hun var ferdig, så han om hun ville ha mer, jo, det ville hun. S¨han gidde halve skiva til hun og spiste resten etterpå.

Jeg vet det er dumt at han ikke hadde mat til hunden, og ditt og datt...men aller først tenkte han på hunden. I sommer(når valpene har kommet til sine fremtidige hjem) skal han og bella på tur...altså, de skal bo ute til høsten. Han sa at Bella komme til og trives, men hvis hhun ikke gjorde det kom han til og finne en plass og bo med en gang.(husene deres skal rives)

Ellers har jeg sett mange hunder som bor hos narkomane, og har det godt.

Men selv hatte jeg ikke omplasert/solgt hund til narkomane. Grunnen er at mange narkomane ikke klarer og ha et slikt stor ansvar som et liv er.

Dette ble vist litt langt :P

synes det var godt skrevet. Fint å lese om de bra tilfellene også.for man verken skal-eller bør skjære alle over en kam.Mesteparten er kanskje ikke de rette til å ha hund,men fks som han du beskriver viser jo litt at han tydeligvis setter hunden sin høyt da å sørger for at hun har det bra.Det bør han få ros for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skikkelig flott innlegg! og skikkelig bra å høre at den narkomanen setter Bella som førsteprioritet!! Å oppleve at plutselig er det tomt for mat kan vell vi alle oppleve og at han står og koker på kjøtt til hunden er jo bare kreativt og bra! Han skal ha all ros han kan få som tar seg av hund med valper så bra som han gjør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De narkomane bryr seg virkelig om hundene sine..

som dere andre sier..

Mange av de gir hunden sin mat før de får mat selv..

Var her en gang jeg fikk inn en hund på viking der Eieren var narkoman.. Fin hund i fin form og greier.

Han hadde brukt hele natta på å samle sammen 1000 kr så han fikk hunden sin tilbake..

Det var en han skjente som skulle lufte hunden hans og de hadde greid å miste han..

Han sa at de skulle ikke få gå tur med den hunden igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke alle...

Men Vicky, sånn er det også blant folk som ikke er narkomane. Det forekommer jo dessverre omsorgssvikt av dyr hos folk uansett hvilket liv de fører og uansett hvor tilsynelatende perfekte de er! Sånn er det bare.

Dette vet jeg jo at du vet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg påpeker dette :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får sannelig mye på hjertet etter å ha lest en slik tråd!

Jeg er glad det er en del her som har evne til å se nyanser og ikke skjære alle som tilsynelatende tilhører samme gruppe over en kam.

En narkoman kan jo (som noen har nevnt) være så mangt. Jeg får imidlertid inntrykk av at det en "narkoman" innebærer i denne tråden er de som man virkelig kan se det på, som heroinavhengige og limsniffere. Men narkomani er så utrolig mye mer enn det, at man i en slik diskusjon nesten bør definere hva slags rusmisbruk det er snakk om. Det er også grader av hvor "langt nede" en narkoman er i forhold til å henge med i dagliglivet. Ikke alle narkomane bor på gata. Ikke alle narkomane ruser seg på heroin. Det finnes så mange "helgenarkiser" og "ettermiddagsfylliker" rundt omkring som ingen vet har noe forhold til rusmisbruk, men dette ser vi jo ikke...

Jeg har kjent flere narkomane som har hatt hunder. De har brukt stoffer som amfetamin og "partydop". Jeg kan ikke påstå at de hundene har hatt det verre enn noen andre hunder jeg har kjent. Jeg vet også om tilfeller der det har gått veldig dårlig. Selv ville jeg nok ikke ha solgt valp eller omplassert hunder til en jeg visste hadde rusproblemer. Og det er fordi at man ikke kan vite hvem som vil bli gode hundeeiere og hvem som ikke klarer oppgaven. (Nå har jeg aldri verken solgt valp eller vært nødt til å omplassere hund, men jeg har en følelse av at jeg ville blitt som verdens verste svigermor; ingen er bra nok for mine. :P )

Ut i fra det jeg selv har opplevd og sett så kan hunden i mange tilfeller virke som den ene tingen som holder litt skikk på rusmisbrukeren. De har noen å ta seg av, noen å elske som de må sørge for mat til og gi tak over hodet. Det kan være nok til at de ikke mister fotfestet helt. Og ikke minst - i et samfunn der narkomane er veldig stigmatisert og til de grader blir fordømt, så har de noen som elsker dem, helt uten forbehold, helt uten å dømme. De rusavhengige som har fått seg hund, som tar seg godt av dem og elsker dem - jeg unner dem den hunden av hele mitt hjerte.

En rusmisbruker er ikke automatisk uten evne til å ta seg av et annet levende vesen.

Og en annen ting; hva med syke mennesker som må leve på medisiner og som derfor kan regnes for i det minste å være halvrusa. (De som går på morfin for eksempel.) Vi vet jo at nærhet til dyr gir raskere helbredelse. På den annen side kan man hvis man er veldig streng klasifisere dem som narkoman. Skal de regnes som narkomane og at de automatisk ikke bør ha dyr av den grunn? De har jo ikke noe annet valg enn å ta medisinen sin. Bare noen tanker...

En liten historie i forbindelse med siste tankerekke: Har møtt ei fin dame i parken noen ganger som har en liten hund. Dama har en fryktelig sykdom og må gå på masse og sterke medisiner. Hun har fortalt meg at medisinene har endret utseende hennes og at hun ofte blir tatt for å være narkoman. Hun blir blant annet jaget ut av klesbutikker fordi personalet tar henne for å være en kriminell narkoman. Alt dette fortalte hun antagelig meg nettopp for å avkrefte at hun var narkoman, dersom jeg hadde vært inne på de tanker. Sist jeg snakket med henne skulle hun legges inn på sykehus i tre måneder - i isolat. Det hun synes var aller verst var å ikke få treffe hunden (som skulle være hos foreldrene) på så lang tid, og det som var viktigst for henne var å få se hunden igjen. Jeg lurer stadig på om hun lever, om hun kom seg ut igjen og fikk treffe hunden sin igjen. Møtet med denne dama har vært en tankevekker for meg. Det har lært meg om hvordan vi behandler de rundt oss som ser annerledes ut, hvor fordomsfulle vi er, vi fatter konklusjoner om andre mennesker helt uten grunnlag for det - og tar ofte feil.

Dette er altså en dame som mange antagelig ville trodd var rusa på "noe forferdelig" og som går rundt med en liten hund. Mange ville trodd at hun forsømmer hunden pga sin "rusavhengighet", mens sannheten er at hunden på et vis er det som holder henne i live og at hun tar fantastisk godt vare på den.

Dette ble litt på siden av det temaet opprinnelig var om, men poenget er dette: Vi antar for mye om andre mennesker. Ting som ikke nødvendigvis stemmer. Burde vi ikke prøve å være litt mer åpne? La fordommene få en hvilepause? Ting er ikke alltid slik de ser ut til å være. Verden består av individer - ikke grupper der alle som tilsynelatende passer inn i gruppen er like. Og alle individer fortjener å bli behandlet som individer, ikke som "en av dem".

Det var det jeg hadde på hjertet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får sannelig mye på hjertet etter å ha lest en slik tråd!

Jeg er glad det er en del her som har evne til å se nyanser og ikke skjære alle som tilsynelatende tilhører samme gruppe over en kam.

En narkoman kan jo (som noen har nevnt) være så mangt. Jeg får imidlertid inntrykk av at det en "narkoman" innebærer i denne tråden er de som man virkelig kan se det på, som heroinavhengige og limsniffere. Men narkomani er så utrolig mye mer enn det, at man i en slik diskusjon nesten bør definere hva slags rusmisbruk det er snakk om. Det er også grader av hvor "langt nede" en narkoman er i forhold til å henge med i dagliglivet. Ikke alle narkomane bor på gata. Ikke alle narkomane ruser seg på heroin. Det finnes så mange "helgenarkiser" og "ettermiddagsfylliker" rundt omkring som ingen vet har noe forhold til rusmisbruk, men dette ser vi jo ikke...

Jeg har kjent flere narkomane som har hatt hunder. De har brukt stoffer som amfetamin og "partydop". Jeg kan ikke påstå at de hundene har hatt det verre enn noen andre hunder jeg har kjent. Jeg vet også om tilfeller der det har gått veldig dårlig. Selv ville jeg nok ikke ha solgt valp eller omplassert hunder til en jeg visste hadde rusproblemer. Og det er fordi at man ikke kan vite hvem som vil bli gode hundeeiere og hvem som ikke klarer oppgaven. (Nå har jeg aldri verken solgt valp eller vært nødt til å omplassere hund, men jeg har en følelse av at jeg ville blitt som verdens verste svigermor; ingen er bra nok for mine. :P )

Ut i fra det jeg selv har opplevd og sett så kan hunden i mange tilfeller virke som den ene tingen som holder litt skikk på rusmisbrukeren. De har noen å ta seg av, noen å elske som de må sørge for mat til og gi tak over hodet. Det kan være nok til at de ikke mister fotfestet helt. Og ikke minst - i et samfunn der narkomane er veldig stigmatisert og til de grader blir fordømt, så har de noen som elsker dem, helt uten forbehold, helt uten å dømme. De rusavhengige som har fått seg hund, som tar seg godt av dem og elsker dem - jeg unner dem den hunden av hele mitt hjerte.

En rusmisbruker er ikke automatisk uten evne til å ta seg av et annet levende vesen.

Og en annen ting; hva med syke mennesker som må leve på medisiner og som derfor kan regnes for i det minste å være halvrusa. (De som går på morfin for eksempel.) Vi vet jo at nærhet til dyr gir raskere helbredelse. På den annen side kan man hvis man er veldig streng klasifisere dem som narkoman. Skal de regnes som narkomane og at de automatisk ikke bør ha dyr av den grunn? De har jo ikke noe annet valg enn å ta medisinen sin. Bare noen tanker...

En liten historie i forbindelse med siste tankerekke: Har møtt ei fin dame i parken noen ganger som har en liten hund. Dama har en fryktelig sykdom og må gå på masse og sterke medisiner. Hun har fortalt meg at medisinene har endret utseende hennes og at hun ofte blir tatt for å være narkoman. Hun blir blant annet jaget ut av klesbutikker fordi personalet tar henne for å være en kriminell narkoman. Alt dette fortalte hun antagelig meg nettopp for å avkrefte at hun var narkoman, dersom jeg hadde vært inne på de tanker. Sist jeg snakket med henne skulle hun legges inn på sykehus i tre måneder - i isolat. Det hun synes var aller verst var å ikke få treffe hunden (som skulle være hos foreldrene) på så lang tid, og det som var viktigst for henne var å få se hunden igjen. Jeg lurer stadig på om hun lever, om hun kom seg ut igjen og fikk treffe hunden sin igjen. Møtet med denne dama har vært en tankevekker for meg. Det har lært meg om hvordan vi behandler de rundt oss som ser annerledes ut, hvor fordomsfulle vi er, vi fatter konklusjoner om andre mennesker helt uten grunnlag for det - og tar ofte feil.

Dette er altså en dame som mange antagelig ville trodd var rusa på "noe forferdelig" og som går rundt med en liten hund. Mange ville trodd at hun forsømmer hunden pga sin "rusavhengighet", mens sannheten er at hunden på et vis er det som holder henne i live og at hun tar fantastisk godt vare på den.

Dette ble litt på siden av det temaet opprinnelig var om, men poenget er dette: Vi antar for mye om andre mennesker. Ting som ikke nødvendigvis stemmer. Burde vi ikke prøve å være litt mer åpne? La fordommene få en hvilepause? Ting er ikke alltid slik de ser ut til å være. Verden består av individer - ikke grupper der alle som tilsynelatende passer inn i gruppen er like. Og alle individer fortjener å bli behandlet som individer, ikke som "en av dem".

Det var det jeg hadde på hjertet...

Dette var veldig bra skrevet, og et nydelig innspill til diskusjonen. Jeg fant det ikke så veldig OT da denne diskusjonen på mange måter dreier seg om vårt eget syn på andre mennesker.Et syn som da er veldig farget av fordommer og stigmatisering på grunnlag av utseendet til vedkommende (ja, det virker sånn for meg når det hovedsaklig trekkes frem "tydelige" narkomane..)

Takker for dette, og jeg må si at jeg også lurer på hvordan det gikk med denne damen. Jeg håper hun fikk møte hunden sin igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Men Vicky, sånn er det også blant folk som ikke er narkomane. Det forekommer jo dessverre omsorgssvikt av dyr hos folk uansett hvilket liv de fører og uansett hvor tilsynelatende perfekte de er! Sånn er det bare.

Dette vet jeg jo at du vet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg påpeker dette :P

Jeg syns narkomaner har nok med å passe på seg selv. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får sannelig mye på hjertet etter å ha lest en slik tråd!

Jeg er glad det er en del her som har evne til å se nyanser og ikke skjære alle som tilsynelatende tilhører samme gruppe over en kam (...)

Veldig fint skrevet en tankevekker for mange.

Jeg syns narkomaner har nok med å passe på seg selv. :P

Tror nok de fleste har fått med seg hva du mener om alle narkomane, Vicky. Du trenger ikke å gjenta deg selv til de grader med de samme innleggene gang på gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ta det med ro Emilie. Jeg bare påpeker fakta. Og jeg ser nyansene i saken, MEN en narkoman er et nokså ustabilt menneske. Altfor ustabilt til å ha hund eller barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et bra innlegg fra Mike, og flere andre - det viktigste er å NYANSERE, enten det er snakk om unge hundeeiere, vanlige folk uten treningsinteresse som skaffer seg hund, de helfikserte hundesporterne, eller de narkomane.

Det kan gå like bra - og like dårlig - i alle tilfeller, det kommer an på flere ting.

Det som kanskje ville vært bra, var om offentlige instanser kunne innse at noen narkomane HAR hund, og at man for eksempel kunne samarbeidet med dyrevern eller andre kontrollinstanser for å hjelpe dem i påkommende tilfeller - for eksempel med veterinærbehandling. I utlandet gjør jo veterinærer/dyrevernorganisasjoner fra rike land en innsats med gratisklinikker for fattigfolks dyr, og jeg skulle nå tro det var "gateveterinærer" i andre vestlige land?

Jeg har truffet ekstremt velfungerende hunder hos rusmisbrukere, jeg tror det blir litt "swim or sink" - altså klar det og overlev, eller ikke. Deres hunder går ofte mye løs, de blir selvstendige fordi eier (hvis det er den type rus) "blir borte" i perioder, og så videre. Hundene herdes på et vis mot slike ting, akkurat som tjenestehunder herdes i forhold til opplevelser våre vanlige sofahunder ikke ville oppleve (rasende mennesker som skriker og slår etter dem, for eksempel).

Jeg tror gode eiere - uansett hvor i samfunnet de er - ivaretar hundene sine etter beste evne.

En ting jeg lurte på, var den groenendalen som Loke skrev at hun trente sammen med. Var det en søt, liten tispe som tidligere bodde i Oslo? I så fall traff jeg henne og eieren flere ganger, han var en trivelig kar, vi pratet mye sammen, og han var ekstremt stolt av den hunden. Hvis det altså er den. Jo, det husker jeg: Når han inntok posten sin for å tigge, så gav han hunden samtidig en bit tørrfisk. Og den tørrfisken var ikke noe billigsaker, nei, han gikk helt opp til Sagene til en delikatessebutikk der og kjøpte - eller kanskje fikk? - den tørrfisken. For hun skulle ikke ha noe illeluktende dårlige greier, sa han bestemt. Vet de hva som skjedde med eieren? Han tigget og tigget - og delte tydeligvis med hunden. Når han sovnet på gata, satt hun ved siden av ham, husker jeg.

Glemte en ting - i det jeg skrev om et slags oppsyn med narkomanes hunder. Et slikt tilsyn BØR også kunne ha mulighet til å gripe inn når det blir for ille, eller når noen sliter - prøve å finne en løsning.

Og var det forøvrig noen som fikk med seg nyheten om at DYREvernet oftere i disse tider må tipse BARNEvernet om barn som har det dårlig, og som dyrevernet observerer når de får melding om dårlig holdte dyr? Tankevekkende, på flere vis.

Forøvrig ville jeg heller ikke solgt hund til en misbruker av NOE slag, like lite til den hardtdrikkende vestkantfyren som til en stoffmisbruker, fordi det som Vicky sier ER ustabilt. Men la oss nå innse at disse likevel klarer å skaffe seg hunder - junkiehundene har valper iblant og sørger for rekruttering de - og det er nok useriøse oppdrettere også - og at man må ta utgangspunkt i at det eksisterer, men at man derfor må sørge for et slags oppsyn.

OG regler for hva hundeeiere har lov til å få støtte til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro Emilie. Jeg bare påpeker fakta. Og jeg ser nyansene i saken, MEN en narkoman er et nokså ustabilt menneske. Altfor ustabilt til å ha hund eller barn.

Veldig enig i dette.. Narkomaner har nok med seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser dere i det hele tatt innleggene folk skriver? <_<

Det ser i hvert fall ikke ut som om enkelte leser hva som står i innleggene. Hadde jeg vært en av de som dømmer alle "narkomane" så hadde jeg i hvert fall fått noe å tenke på etter å ha lest litt av det som faktisk står her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trasket forbi "eika" hvor en del narkomane samler seg i over 11år, jeg har tilgode å se noen av disse verstingene være slemme mot hundene sine! ingen av disse har vært avmagret eller sett syke ut.

Hvor er de stressa/aggresive hundene blandt disse folka? Maken til sosialiserte hunder skal man lete lenge etter! Det er sjelden noen av disse hundene forstyrrer mennesker eller andre hunder. Å veldig få av dem er av de farlige rasene, de fleste er skikkelige eventyr mikser!

Jeg har selv sett eiere som har gitt hundene sine dagens suppe fra suppebussen i stedet for å spise den selv.Min hund har også fått suppa til en narkoman som var kjempe glad i hunder, men ville ikke ha hund selv siden han hadde hiv og var redd han ville dø før hunden.

De har følelser de også!

Jeg har faktisk en hundevenn som har sin fortid som dophue.. De som vet hvem hun er, vil beskrive henne som verdens snilleste dame, humøret på topp og kjærlighet til hundene som mange "vanlige" hundeeiere ikke har! Hun har sagt fy til hundene sine noen få ganger, men har ikke engang klart å virke alvorlig nok for hun har brast ut i latter hvergang, å irritert seg over at hun ikke klarer å irettesette hunden! Hun er unik, men jeg ser mange unike mennesker der ute som er forhåndsdømt. Tørr man å prate med dem så får man en helt annen side av den slitne personen i parken..

Jeg ble kjent med henne for 10år siden, jeg møtte henne tilfeldig ut på lufte tur med hundene mine, hun gikk rundt med en bærepose full av hunde gobiter kjøpt på dyrebutikken på grønland, med lekkerbisker som mange av de perfekte hundeierne tar seg råd til å kjøpe noen få ganger i året, dette ga hun bort til fremmede hunder!

Hvem kan med hånden på hjerte si at jeg kjøper griselabber osv til hundene i parken?

Hun skrev en bok på 80 tallet som også kom ut på kino, hun kom seg ut av dop ******* på midten av 90 tallet, men hun er merket for livet! Alle årene på stoff har satt sine spor på helsa, samme med stemmen den er sløv. Hun har hatt "farlige" dobberman(kjempe snille/farlig utseende), men denne rasen ble valgt fordi hun måtte beskytte seg mot farlige ikke påvirka menn, fordi hun ble flere ganger voldtatt pga utseende og stemme som gjorde at de trodde hun var en ****! Men hun slapp unna voldtekter ved bare å eie en rase med skummel utseende! Syns det er sykt at de må forsvare seg bare for å overleve, dama ble ledd av når hun anmeldte forholdene! fortiden dømte henne til å med hos politiet !

I dag eier hun egen leilighet, har ordnet økonomi og har ett helt vanlig liv, men mange tror hun er ett dop hue pga sporene som er satt seg etter ett hardt liv.

Så neste gang du ser ett sløvt vesen så trenger det faktisk ikke bety at det er en hard barka narkoman!

Man kan ikke sammenligne barn og hund, da vet man ikke hva det er å forsørge barn kontra en hund. En hund krever ikke omsorg 24t i døgnet som ett barn!

Har selv en bror som er narkoman, snill som ett lam men falt desverre ned på laveste hylle her i livet, mulig derfor jeg våger + tar meg tid til å si ett par ord til en narkoman som har lyst til å slå ann en prat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trasket forbi "eika" hvor en del narkomane samler seg i over 11år, jeg har tilgode å se noen av disse verstingene være slemme mot hundene sine! ingen av disse har vært avmagret eller sett syke ut.

Hvor er de stressa/aggresive hundene blandt disse folka? Maken til sosialiserte hunder skal man lete lenge etter! Det er sjelden noen av disse hundene forstyrrer mennesker eller andre hunder. Å veldig få av dem er av de farlige rasene, de fleste er skikkelige eventyr mikser!

Jeg har selv sett eiere som har gitt hundene sine dagens suppe fra suppebussen i stedet for å spise den selv.Min hund har også fått suppa til en narkoman som var kjempe glad i hunder, men ville ikke ha hund selv siden han hadde hiv og var redd han ville dø før hunden.

De har følelser de også!

Jeg har faktisk en hundevenn som har sin fortid som dophue.. De som vet hvem hun er, vil beskrive henne som verdens snilleste dame, humøret på topp og kjærlighet til hundene som mange "vanlige" hundeeiere ikke har! Hun har sagt fy til hundene sine noen få ganger, men har ikke engang klart å virke alvorlig nok for hun har brast ut i latter hvergang, å irritert seg over at hun ikke klarer å irettesette hunden! Hun er unik, men jeg ser mange unike mennesker der ute som er forhåndsdømt. Tørr man å prate med dem så får man en helt annen side av den slitne personen i parken..

Jeg ble kjent med henne for 10år siden, jeg møtte henne tilfeldig ut på lufte tur med hundene mine, hun gikk rundt med en bærepose full av hunde gobiter kjøpt på dyrebutikken på grønland, med lekkerbisker som mange av de perfekte hundeierne tar seg råd til å kjøpe noen få ganger i året, dette ga hun bort til fremmede hunder!

Hvem kan med hånden på hjerte si at jeg kjøper griselabber osv til hundene i parken?

Hun skrev en bok på 80 tallet som også kom ut på kino, hun kom seg ut av dop ******* på midten av 90 tallet, men hun er merket for livet! Alle årene på stoff har satt sine spor på helsa, samme med stemmen den er sløv. Hun har hatt "farlige" dobberman(kjempe snille/farlig utseende), men denne rasen ble valgt fordi hun måtte beskytte seg mot farlige ikke påvirka menn, fordi hun ble flere ganger voldtatt pga utseende og stemme som gjorde at de trodde hun var en ****! Men hun slapp unna voldtekter ved bare å eie en rase med skummel utseende! Syns det er sykt at de må forsvare seg bare for å overleve, dama ble ledd av når hun anmeldte forholdene! fortiden dømte henne til å med hos politiet !

I dag eier hun egen leilighet, har ordnet økonomi og har ett helt vanlig liv, men mange tror hun er ett dop hue pga sporene som er satt seg etter ett hardt liv.

Så neste gang du ser ett sløvt vesen så trenger det faktisk ikke bety at det er en hard barka narkoman!

Man kan ikke sammenligne barn og hund, da vet man ikke hva det er å forsørge barn kontra en hund. En hund krever ikke omsorg 24t i døgnet som ett barn!

Har selv en bror som er narkoman, snill som ett lam men falt desverre ned på laveste hylle her i livet, mulig derfor jeg våger + tar meg tid til å si ett par ord til en narkoman som har lyst til å slå ann en prat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...