omplasering og hannhund-pubertet.

[MarieR]

Buhundklubben har en hannhund inne for omplasering, et og et halvt år, nydelig blakk buhund. Grunnen for omplasering er at de ikke føler de kan gi han det de trenger.

Hunden er midt i hormonraset. Jeg følte heller ikke at jeg strakk helt til da Ask var i den perioden, alt ble jo hundre gang vanskeligere.

Det jeg egentlig vil fram til her er:

- Kan man egentlig avgjøre om man har kapasitet nok for hunden etter så kort tid? Hunden er jo bare unghund, og man kan jo ikke forvente mirakler av dem..Jeg ville hvertfall ventet til hunden var over det værste hormonkjøret.

-ville du omplasert en så ung hund på et slikt grunnlag? Altså du føler du ikke kan gi den det den trenger, men hunden er midt i hormonkjøret.

PS: Om dere vet om noen som er på leting etter en omplaseringshund; www.buhund.no derfra inn på omplasering.

EDIT: må legge til litt vet at dette er en sak eierne sikkert føler best på selv, men jeg synes det blir å "gi opp" litt for fort..

[ida]

Siden du sier det selv, så syns jeg at mange skaffer seg hund uten å tenke helt gjennom hva som kreves av dem. En liten, søt valp blir jo stor (ikke så veldig stor når det er bu-hund, da) og med en voksen hunds behov. Hvis man vil ha en velfungernde, lykkelig hund som man trives i selskap med, må man jobbe mye med den.

Jeg ga opp å lære Bimbo bedlington å gå løs i sentrale strøk, fordi han bare vima rundt og det ble så masete. Så gikk jeg og skravla med en venninne og glemte hele bikkja en dag vi gikk tur. Plutselig oppdaget jeg at vi hadde gått ut av jordet og langt bortover en trafikkert vei. Jeg ser rundt meg og Bimbo er borte, så titter jeg ned og så har han gått bak mitt venstre bein hele tiden. Ha ha. Han kunne det, han. Han hadde bare ikke sagt fra!

Akkurat som unger, kreves det spesielt mye i puberteten. Man gir da ikke opp tenåringen sin, fordi om hun eller han er utrolig ufordragelig innimellom? Det blir for enkelt å overlate "problemet" til noen andre. Voksne folk må da kunne ta et voksent ansvar! De fleste voksne mennesker har omtrent like lang arbeidsdag, så hvorfor kan noen tro at vi andre har så mye bedre tid enn dem. Har du hund, så ta deg tid til den!

Kjenner jeg kan si en hel masse her, så jeg tror jeg gir meg nå! Må bare si at omplassering aldri bør være en lettvint løsning. Da skyver man bare et problem man ikke gidder å takle selv, over på noen andre.

[Mud]

Jeg for min del er sjeleglad for at folk tar til "fornuft" og skjønner sin begrensning i stedet for å insisitere på å ha et hundehold som ikke fungerer.Mange velger en lettvint løsning og lar heller bikkja stå ute i bånd/hundegård hele dagen istedet for å ta konsekvensen av at Fido har blitt for mye. Visse unghunder krever eiere som evner å ta i et tak for å få orden på bisken og de som omplasserer har gjerne ikke den viljen eller det overskuddet i utgangspunktet.

Jeg er kjempetakknemlig for at Lokeliten`s tidligere eiere valgte å selge han videre til noen som kunne gi han et aktivt liv.Nå blir han trent stort sett 6 dager i uken (jeg prøver å gi han minst en dag fri) og han er absolutt en velfungerende hund til min hverdag.Men jeg ser jo absolutt hvorfor de andre fikk problemer og har stor forståelse for deres valg.

[ida]

Da lurer jeg litt på hvordan man kan skaffe seg en belgier, uten å tenke på at den trenger et aktivt liv, da vet du.

Nei, jeg mener fremdeles at det er et stort ansvar å ha hund og man bør vite hva man gjør før man skaffer seg en, så unngår man å komme i den situasjonen at man ikke takler ansvaret, når nurket begynner å bli stor og problematisk.

Men jeg vil si at Loke var utrolig heldig som kom til deg! Fibi var kanskje litt heldig som kom til meg, hun og, men jeg ante nok ikke hva jeg tok over, nei.

[molly]

Tror nok veldig mange av tenårings-hundene som blir omplassert er fra førstegangseiere.

Tror nok mange ikke aner hva de går til når de skaffe seg en valp, og når de ser hvor mye jobb det er med en valp, og at det blir ennå verre når de når pubertet, mister de motet. Mange kjenner bare den trivlige voksne hunden til naboen, og tror det kun er å gå tur med hunden og lære den litt folkeskikk.

Jeg må og innrømme at jeg ikke visste hva jeg gikk til når jeg kjøpte min første hund. Jeg hadde lest utallige bøker og trodde jeg kunne mye, men jeg ante virkelig ikke hvor krevende det var.

Jeg må si som Loke, at jeg synes det er bra at folk ser sin begrensning og heller omplasserer når de får et "dårlig forhold" til hunden sin. Verken hund eller eier har det godt når forholdet skranter, og når da eier ikke ser lys i tunnelen, synes jeg det er like greit at hunden blir overlatt til noen som orker de tiltakene som må til.

Jeg kjenner utrolig mange heldige omplasseringshunder, som har kommet til mye bedre omgivelser etter omplassering.

Hadde kjøpere og oppdrettere vært flinkere til å kjøpe/selge rett hund til rett eier tror jeg det hadde vært mye færre omplasseringshunder.

[Vala]

Ja, her er jeg definitivt enig med Annette og Molly. Det er utrolig mye bedre at man ser sin begrensning og prøver å sørge for at hunden kommer til et "mer rustet hjem" (eller som vi sier her i Bergen, "et møblert hjem" hihi...). Greit nok at folk skal tenke seg om og greit nok at folk kanskje blir sjarmert av små uskyldige nøster. Men når alt kommer til alt, så er det ikke alltid nok å være aldri så forberedt! Det blir vanskelig og hardt uansett, så hvis folk kjenner sin begrensning, så HURRA for dem og hundene!

[Mud]

Da lurer jeg litt på hvordan man kan skaffe seg en belgier, uten å tenke på at den trenger et aktivt liv, da vet du.

Nei, jeg mener fremdeles at det er et stort ansvar å ha hund og man bør vite hva man gjør før man skaffer seg en, så unngår man å komme i den situasjonen at man ikke takler ansvaret, når nurket begynner å bli stor og problematisk.

Men jeg vil si at Loke var utrolig heldig som kom til deg! Fibi var kanskje litt heldig som kom til meg, hun og, men jeg ante nok ikke hva jeg tok over, nei.

Men det er forskjell på belgere og belgere.. Noen klarer seg godt med å bare få være med hele tiden og få lange turer (noe Loke fikk). Andre krever i tillegg hjernetrim og klare grenser for å fungere godt. Det synes veldig godt på brukstreninger med belgerklubben.Det kommer ann på linjer og individ. Noen av de må lekes opp og kan fint ligge bundet til et tre på standplass, tusle rolig rundt barn som leker etc..andre er bare født med en rakett i ræva og et rampete sinn og må lære seg å roe ned. Loke og kullsøster er blandt de siste. Jeg vet om mange belgere som ikke blir brukt aktivt men som stortrives fordet, selv om jeg personlig skulle ønske at litt flere folk kunne innse at det er en brukshund selv før de gikk til annsaffelse av de.Men problemet er at de ser den pene og lydige hunden til naboen etc, slik det er i alle raser..

Og når da først problemet er oppstått så synes jeg det er bra at de tar det på alvor og innser sine egne begrensninger.

[MarieR]

Men hva om hunden kommer seg ut av puberteten og blir drømmehunden da? Vet det er skummelt og gå å tenke hva om og kanskje det bli bedre osv når det gjelder hunder, men jeg ville ikke "gitt opp" en hannhund som jeg visste at akkurat nå har mer enn nok med seg selv og sine egene hormoner.

Det er selfølgelig bra at de ser situasjonen, for all del, men jeg mener fortsatt det er feil tidspunkt og avgjøre en slik sak på.

Om disse visste hva de gikk til når de kjøpte Munti er det jo ingen som vet. Man må selfølgelig være forberedt på at hormonene og dustebikkja faktisk kommer for å bli en periode. Jeg lurer mer på om disse eierne vet at det er noe som heter hormoner hos hunder i det hele tatt

men når alt kommer til alt kan jo ikke omplasering gjøre noe værre. Kanskje bortsjett fra for hunden...

[Emilie]

Det raser jo inn med hormonelle hannhunder på omplaseringssentrene. Tror kanskje at det kan være like greit å omplassere disse hundene hvis eierne ikke er i stand/har kapasitet til å ta seg av en hund gjennom puberteten, da kan det gå virkelig galt og omplasseringen finner likevel sted på et senere tidspunkt når hundene allerede er "ødelagt".

[Lazita]

Ja det er merkelig hvor mangen hannhunder(spesielt hannhunder) som omplaseres når de kommer i "trassalderen".

Tenk hvis jeg skulle gjort det med ungene mine når de kommer i den alderen da.

[Guest 2ne]

Da lurer jeg litt på hvordan man kan skaffe seg en belgier, uten å tenke på at den trenger et aktivt liv, da vet du.

Nei, jeg mener fremdeles at det er et stort ansvar å ha hund og man bør vite hva man gjør før man skaffer seg en, så unngår man å komme i den situasjonen at man ikke takler ansvaret, når nurket begynner å bli stor og problematisk.

Men jeg vil si at Loke var utrolig heldig som kom til deg! Fibi var kanskje litt heldig som kom til meg, hun og, men jeg ante nok ikke hva jeg tok over, nei.

Som Anette skriver, det er forskjell på belger og belger.. Jeg har en groenendael sjøl som ikke trenger å trenes 6 dager i uka, det gjør forøvrig ikke terven min heller, så Loke er nok en ekstremvariant av rasen Dinersen klarer seg helt fint med vanlig "familieliv", men Zarten har nok litt større behov for organiserte gjøremål, men ikke så mye at han må til "spesielt interesserte", liksom..

Når det er sagt, så driver jeg på med min pubertetslus-belgerhanne nr 2, og jeg har all forståelse for at folk omplasserer de.. hehe Husker forøvrig (det er jo over et tiår siden) at huskyen Gubbelille var en smule stressa og slitsom da han var i sin pubertet, selv om det aldri var snakk om å omplassere han.. Han ble verdens søteste, greieste hannhund når han bare ble voksen.. Men pubertet er en vanskelig ting med noen hanner.. Selv om jeg ikke helt forstår hvorfor ikke folk har med en sånn vanskelig periode i beregningen når de valger rase og kjønn..

Og nei, vi omplasserer ikke våre barn når de blir hormonelle og vanskelige å ha med å gjøre, men der har man barnevern og politi om alt går over styr.. Vi avliver heller ikke våre gamle og syke, selv om de muligens hadde satt pris på en sånn gest.. Jeg antar f.eks. at jeg hadde vært avlivet om jeg var en hund, med det temperamentet og den sykdommen jeg har (jeg hadde ihvertfall aldri vært avlet på.. hehe).

Om både eier og hund får et bedre liv fra hverandre enn med hverandre, så ser ikke jeg helt problemet jeg (men jeg er jo skilt også, bare for å fortsette å sammenligne med mellommenneskelige forhold)

[Mud]

Som Anette skriver, det er forskjell på belger og belger.. Jeg har en groenendael sjøl som ikke trenger å trenes 6 dager i uka, det gjør forøvrig ikke terven min heller, så Loke er nok en ekstremvariant av rasen Dinersen klarer seg helt fint med vanlig "familieliv", men Zarten har nok litt større behov for organiserte gjøremål, men ikke så mye at han må til "spesielt interesserte", liksom..

*ler* nei..Loke hadde sikkert klart seg med bare en til to dager i uka han Det er matmor som er mest treningsnarkoman..Som jeg skreiv, jeg prøver å gi han fri minst en dag i uka. Jeg tror ikke hunder har godt av å bli trent for mye..spesiellt ikke i unghundperioden så jeg prøver å begrense meg litt- men det er ikke lett når det er morro

[akela]

De som ikke er forberedt på at hunder blir "tenåringer" før de blir voksne, og som lar seg "overraske" av det, var vel neppe rette eier i utgangspunktet?

Og så undrer jeg meg over HVOR ille disse "hormonene" sies å være. Vet man at det kommer, kan man forebygge mye - som dette med aggresjonsgreier mot andre hunder, som "brått" kommer for endel. Det er synd det ikke er MER som sies på valpekurs om hva eiere kan vente seg! Eller fra oppdrettere.... Men det er vel kanskje for vanskelig å få solgt hannvalper da <_<

[ida]

Dette er kanskje litt OT, men jeg syns jo det er påfallende mange hunder som skal omplasseres av ulike grunner nå rett før sommeren, jeg da. Sier ikke at det er tilfellet med denne buhunden, men det er mange mulighet til å få hjelp når man møter på ulike problemer med hunden sin. Et kurs i språk og passering, ville kanskje hjulpet eierne en del, for eksempel. Vil man ikke prøve alt, før man gir opp? Som jeg har sagt før, mener jeg at mangel på tid ikke er noen grunn til å kvitte seg med bikkja. Har man tatt på seg ansvaret med å ha hund, må man da også være klar over at det er tidkrevende. B)

[Emilie]

Dette er kanskje litt OT, men jeg syns jo det er påfallende mange hunder som skal omplasseres av ulike grunner nå rett før sommeren, jeg da...

For ikke å glemme jul, vinterferie og påske <_<

[Guest 2ne]

*ler* nei..Loke hadde sikkert klart seg med bare en til to dager i uka han Det er matmor som er mest treningsnarkoman..Som jeg skreiv, jeg prøver å gi han fri minst en dag i uka. Jeg tror ikke hunder har godt av å bli trent for mye..spesiellt ikke i unghundperioden så jeg prøver å begrense meg litt- men det er ikke lett når det er morro

Du tror ikke hunder har godt av å bli trent for mye i unghundperioden, så du prøver å begrense deg litt og gi han minst en treningsfri dag i uka? Kanskje du burde øve deg litt mer på den begrensningsgreia? hehe (fleiper bare, det er jo bare positivt at dere liker å trene begge to )

De som ikke er forberedt på at hunder blir "tenåringer" før de blir voksne, og som lar seg "overraske" av det, var vel neppe rette eier i utgangspunktet?

Og så undrer jeg meg over HVOR ille disse "hormonene" sies å være. Vet man at det kommer, kan man forebygge mye - som dette med aggresjonsgreier mot andre hunder, som "brått" kommer for endel. Det er synd det ikke er MER som sies på valpekurs om hva eiere kan vente seg! Eller fra oppdrettere.... Men det er vel kanskje for vanskelig å få solgt hannvalper da <_<

Nå ble jeg vel ikke akkurat overrasket av pubertetsproblemer med noen av mine hunder, men det er forskjell på pubertet og pubertet. Gubbelille var alltid en enkel hund, så hans pubertet besto av en kort periode med stress, noe som muligens ikke hadde oppstått i den grad om han hadde levd som en typisk trekkhund. Zarten er ikke en enkel hund (en enkel sjel med mye rart i hodet, om det går an?), så hans pubertet har hatt litt større utslag.. Og Gubbelille var en heller ulydig og uoppdragen hund, og var dårlig sosialisert og miljøtrent, i forhold til hva Zarten er.. Finnes ikke logisk i det hele tatt

- Ikke er aggresjonsgreier (vi snakker vanlig hannhund-aggresjon her?) noe som kom brått på heller, hos Gubbelille var det mangel på aggresjon som var overraskende..

(Ja, det ble litt sånn forsvarsgreie her, siden jeg skreiv at jeg kunne forstå at folk omplasserer pubertetslusene sine.. hehe)

Noen raser har "større" pubertet enn andre raser, dalmiserhanner er noe av det verste jeg har sett, med fryktperiode og "hjernesvinn".. Belgere er ikke så innmari mye bedre de (av de jeg har hatt i hus), og felles for begge rasene er vel at de blir seint voksne, ihvertfall i hodet.. Og det er vanskelig kanskje litt fordi at det eneste man egentlig får gjort, er å være tålmodig og vente til det går over mens man fortsetter å "oppdra"/trene hunden som at man ikke ble det minste frustrert i det hele tatt?

Men jeg er helt enig i at litt mer info om denne perioden av hundens liv sikkert hadde vært til hjelp, selv om det muligens hadde blitt vanskeligere å selge hannvalper da..

[Djervekvinnen]

Jeg har aldri hatt hund før og jeg visste heller ikke hvordan det kom til å bli. Jeg leste og prøvde å forberede meg så godt jeg kunne,men ting blir ofte annerledes i virkeligheten. Min hund var vrien i kastene slik som en unghund ofte er. Jeg følte meg ibland som en elendig hundeeier og følte at jeg hadde tatt meg vann over hodet. Men alikevel stod jeg på og visste at jeg bare måtte holde ut, siden at man ikke kan si så mye om hvordan hunden er/blir i den alderen, pga hormoner osv. Og ser det jo nå at hunden er helt annerledes. Nå ser jeg at ventingen og tålmodigheten har belønnet seg. Jeg tror at mange gir opp for fort. Og omplasserer hunder i ung alder fordi de er leie og slitne der og da. Selvfølgelig er det forskjeller. Men jeg hører om så mange som omplasserer i ung alder at jeg tror at i flere tilfeller gidder ikke eieren mer fordi det var ikke slik de hadde sett for seg hundeholdet. Syns at alle som får seg hund må forberede seg på en vanskelig unghund tid. når det er første gang. (for andre gangen vet man bedre) Og spesiellt hannhund eiere bør forberede seg.