Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bevege seg utenfor hjemmesonen


Sirup

Recommended Posts

Hmm, jeg går ut fra at det vil bli bedre etter hvert som valpen blir tryggere på seg selv og dere. Hva gjør valpen når den ikke vil gå lenger da? Nå vet ikke jeg hvordan dere bor, men om dere bor sånn at hunden kan gå løs, så kan dere jo bare gå, så kommer den nok etter :P Så kan dere belønne valpen når den kommer, med en godbit e.l. Det er også viktig å ta med valpen på mange forskjellige steder, slik at den blir godt vant. Da vil nok dette gå over. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer nok med etterhvert, evt går det an å trille en ball eller kaste litt godbiter for å få retning framover. Eller kjøre et stykke hjemmefra så ikke 'hjem' blir en magnet. Bruk masse tid i skog og mark og tren innkalling og kontakt så mye som mulig! :D Greit å hjernevaske disse jakthundene mens de fremdeles er små og synes mor er tryggest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skal vi forsøke å fjerne henne fra hjemmemagneten. Det er såpass rolig i den gata vi bor, at jeg vil utsette henne for litt mer liv og impulser. Vi bærer henne ned til gågata ( ca 100 meter unna), og ser om vi ikke får henne med på en liten diltetur i bånd langs kaia og tilbake gjennom gågata.

I morgen skal vi ut på et friområde utenfor byen, og der kan vi trene kontakt. Vi gjør det daglig på en parkeringsplass rett nedenfor huset, men der er det jo ikke like mye spennende å snuse på som ute i naturen, så det blir litt "falsk" innkalling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var så flink ned i byen på lørdag at jeg trodde hjertet skulle sprenges av stolthet! Gikk flott i bånd, vesle knøttet, snuste og luktet og tittet på alt det nye rundt seg. Hun har vokst opp med barn i huset, så barnevogner ville hun veldig gjerne bort til, men da vi møtte en mann i rullestol var det litt mer skummelt. Men ikke verre enn at hun etter et lite minutt tok mot til seg og lot seg klappe av mannen i stolen, og da var det ikke så skummelt med rullestol likevel.

Det ble litt vel mye inntrykk for henne, så vi måtte halvere turen. Det ble halve kaia og halve gågata, og da hadde hun fått se masser av folk, 3 rottweiler-valper ute på tur, en CKC spaniel (som dro-og-dro-og-dro og ville bort og hilse men som hun overså), rullestol, barnevogner, en stor båt som lå stille og brummet, en liten båt som forlot kaia da vi var der (det var litt spennende), plenty av biler og motorsykler, og en motorsykkelmann som luktet så godt av pølser at hun helst ville sitte ved bena hans og ikke gå videre. :D

I går var i vi ute ved Alnes fyr, og Poppy var i Mekka - og vi fikk bevist at innkallingen ikke er helt patent ennå. Hun springer heldigvis ikke vekk fra oss når vi kommer for å hente henne, men hun kommer heller ikke til oss hvis det er mer spennende å leke i gresset som er like høyt som henne selv.

Det var tilfeldigvis åpning av en kunstutstilling ved fyret, og det var mye folk der, så vi fikk gjort litt mer menneske-sosialisering også. Det var et par barn der som gjerne ville klappe henne, og hun var så flink og lå stille og lot seg kose med uten å leke-nappe i de små barnehendene (jeg satt selvsagt ved siden av og passet på).

Men hun har ikke helt skjønt konseptet med meg og mannen ennå. Vi satt/sto og pratet med en bekjent mens Poppy svinset ved føttene. Da kom det en mann gående forbi på stien. Han stoppet ikke for å se på Poppy eller noe, men han gikk vel med så bestemte skritt at Poppy tenkte at her var det best å følge med. Så hun travet glad ned stien etter denne mannen. Da vi kalte på henne, stanset hun i det minste, men hun ble stående en liten stund og se lengselsfullt etter den fremmede, før hun bykset mot oss. Tøsa vår. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...