Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bevege seg utenfor hjemmesonen


Sirup

Recommended Posts

Hmm, jeg går ut fra at det vil bli bedre etter hvert som valpen blir tryggere på seg selv og dere. Hva gjør valpen når den ikke vil gå lenger da? Nå vet ikke jeg hvordan dere bor, men om dere bor sånn at hunden kan gå løs, så kan dere jo bare gå, så kommer den nok etter :P Så kan dere belønne valpen når den kommer, med en godbit e.l. Det er også viktig å ta med valpen på mange forskjellige steder, slik at den blir godt vant. Da vil nok dette gå over. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer nok med etterhvert, evt går det an å trille en ball eller kaste litt godbiter for å få retning framover. Eller kjøre et stykke hjemmefra så ikke 'hjem' blir en magnet. Bruk masse tid i skog og mark og tren innkalling og kontakt så mye som mulig! :D Greit å hjernevaske disse jakthundene mens de fremdeles er små og synes mor er tryggest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skal vi forsøke å fjerne henne fra hjemmemagneten. Det er såpass rolig i den gata vi bor, at jeg vil utsette henne for litt mer liv og impulser. Vi bærer henne ned til gågata ( ca 100 meter unna), og ser om vi ikke får henne med på en liten diltetur i bånd langs kaia og tilbake gjennom gågata.

I morgen skal vi ut på et friområde utenfor byen, og der kan vi trene kontakt. Vi gjør det daglig på en parkeringsplass rett nedenfor huset, men der er det jo ikke like mye spennende å snuse på som ute i naturen, så det blir litt "falsk" innkalling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var så flink ned i byen på lørdag at jeg trodde hjertet skulle sprenges av stolthet! Gikk flott i bånd, vesle knøttet, snuste og luktet og tittet på alt det nye rundt seg. Hun har vokst opp med barn i huset, så barnevogner ville hun veldig gjerne bort til, men da vi møtte en mann i rullestol var det litt mer skummelt. Men ikke verre enn at hun etter et lite minutt tok mot til seg og lot seg klappe av mannen i stolen, og da var det ikke så skummelt med rullestol likevel.

Det ble litt vel mye inntrykk for henne, så vi måtte halvere turen. Det ble halve kaia og halve gågata, og da hadde hun fått se masser av folk, 3 rottweiler-valper ute på tur, en CKC spaniel (som dro-og-dro-og-dro og ville bort og hilse men som hun overså), rullestol, barnevogner, en stor båt som lå stille og brummet, en liten båt som forlot kaia da vi var der (det var litt spennende), plenty av biler og motorsykler, og en motorsykkelmann som luktet så godt av pølser at hun helst ville sitte ved bena hans og ikke gå videre. :D

I går var i vi ute ved Alnes fyr, og Poppy var i Mekka - og vi fikk bevist at innkallingen ikke er helt patent ennå. Hun springer heldigvis ikke vekk fra oss når vi kommer for å hente henne, men hun kommer heller ikke til oss hvis det er mer spennende å leke i gresset som er like høyt som henne selv.

Det var tilfeldigvis åpning av en kunstutstilling ved fyret, og det var mye folk der, så vi fikk gjort litt mer menneske-sosialisering også. Det var et par barn der som gjerne ville klappe henne, og hun var så flink og lå stille og lot seg kose med uten å leke-nappe i de små barnehendene (jeg satt selvsagt ved siden av og passet på).

Men hun har ikke helt skjønt konseptet med meg og mannen ennå. Vi satt/sto og pratet med en bekjent mens Poppy svinset ved føttene. Da kom det en mann gående forbi på stien. Han stoppet ikke for å se på Poppy eller noe, men han gikk vel med så bestemte skritt at Poppy tenkte at her var det best å følge med. Så hun travet glad ned stien etter denne mannen. Da vi kalte på henne, stanset hun i det minste, men hun ble stående en liten stund og se lengselsfullt etter den fremmede, før hun bykset mot oss. Tøsa vår. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...