Gå til innhold
Hundesonen.no

Delt omsorg for hund


Kefir

Recommended Posts

Jeg driver og leser "Hundeeierens første håndbok: Alt du trenger å vite om å skaffe deg hund" av Ulla Barvefjord. Der står det et lite avsnitt om "delt omsorg" - å dele en hund med en annen. Det vil si at to mennesker som bor hvert sitt sted kan dele på ansvaret. Et eksempel er at hunden bor én uke hos den ene, og så én uke hos den andre. Eller så kan man dele det opp litt tettere, slik at den ene passer hunden når den andre er på jobb, og omvendt.

Dette synes jeg er en spennende tanke, ettersom det kan gjøre det mulig å skaffe hund for dem som kanskje ikke har nok tid/energi til å ta hele ansvaret alene. Men har noen her inne noen tanker eller idéer rundt dette? Har noen kanskje noen erfaringer? Hvordan funket det?

Tror dere at hunden på noen måte kan ta skade av å ha to hjem, og to eiere? Eller blir det bare positivt - dobbelt opp med oppmerksomhet og kjærlighet? Man må selvfølgelig bli enige om hvordan man skal trene hunden, og ha en god dialog seg i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan bli vanskelig i praksis mener jeg dersom en ikke er knall enige og klare om hvordan det skal være.

Synes jeg ser så mange ymse regler innen en familie også..

men hey, sikkert noen som får det til.Viktig å ikke velge en typisk en-manns rase da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det virker som en god ide for de som har hunden som familiehund, men jeg tror ikke det hadde gått så bra hvis hunden skulle bli brukt til hundesporter. Det hadde nok blitt vanskelig når man skulle på treninger og konkurranser. Det er nok også ganske vanskelig å trene hunden på akkurat samme måte, en bruker straff og den andre ikke feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker litt vansklig å gjennomføre i praksis. Særlig om måter å oppdra hunden osv.

Ikke helt det samme, men broren min og samboeren hans flytter fra hverandre og delte omsorg for hunden. Dette ble bare kaos. Mest kanskje fordi det ble anstrengt mellom menneskene og den ene parten bruke hunden som "våpen" i kranglene. Hunden virket også litt forvirret av å bo litt her og litt der. Tok ikke så lang tid for min bror å skjønne at han dessverre måtte gi slipp på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse skillsmissedager finnes det også skillsmissehunder som eierne har delt omsorg for :wub: Noen naboer av oss har en engelsk setter tispe som de etter skilssmissen deler på. Må jo bare nevne at de har en veldig god tone seg i mellom, og alt har gått på skinner, også ansvarsfordelingen når det gjelder barnene. Tror at denne hunden trives fint med to eiere, barnene er jo begge steder så det føles nok hjemme hvor den er. :angry: Dette er jo da en hund som i utgangspunktet ble kjent med begge eierne under samme tak, så det er nok noe annet enn å skaffe seg en ny hund som de skal lære opp i begge husstander...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker da er to som har hunden i lag først, og så enten flytter de fra hverandre eller må bo fra hverandre en stund. Det går nok bare greit. Hunden tilpasser seg fort. hvis jeg og sambo skulle flytte fra hverandre (gud forby!!!) så ville vi nok hatt en slik ordning at hunden har vært hver uke hos en av oss, og når det evnt hadde trengtes. Men jeg syns da at en hund først må vokse opp i et stabilt hjem før evnt. skal bo på to plasser. men klart, det går sikkert for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

La oss ta meg som eksempel da (wohooo). Jeg vil gjerne ha en bullmastiff når jeg blir stor. Det skal være en søt liten jente som skal hete Radka (oppkalt etter Radka Toneff, hihi). Jeg skal ikke drive med noen spesielle aktiviteter med den, så den skal bare være følgesvenn og turkamerat.

Men jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke har så god utholdenhet, og derfor lurer jeg på om jeg takler å ha en hund hos meg i opp til 12 år, 24/7. Da hadde det jo vært kjekt å kunne dele omsorgen med en annen person.

La oss si at jeg finner en eller annen i nærheten som er like interessert i hund som meg, og som også var "for" klikkertrening. Valpen kan bo enten hos meg eller hos den andre personen i starten, inntil den har vokst opp og er blitt mer trygg og stabil. Så begynner vi å skifte hjem.

Høres dette gjennomførbart ut? :blush: :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm.... :unsure:

Jeg hadde en "skilsmissehund" som tålte dårlig å bli flyttet frem og tilbake. Hun ble usikker og sturet en del, så etter noen mnd var hun min på fulltid, mens eksen kun var hundepasser.

Hunder blir veldig stedsbundet, så jeg tror det kan være veldig forrvirrende for en hund. Noen takler det sikkert fint, mens andre ikke gjør det.... Jeg vet om ett par hunder som følger barna mellom mor og far, men det blir vel i grunn litt annerledes.

Tror jeg og hadde blitt litt forvirret hvis jeg skulle kjøpt en hund sammen med noen jeg ikke bodde hos. Selv om man i utgangspunktet er enige om hvordan man skal gjøre det, tror jeg det er vanskelig i praksis. Særlig med en valp.

Jeg ville heller kjøpt en hund som jeg skulle hatt ansvaret for, men sørget for å ha gode hundepassere som kan stille opp når man trenger det, men som ikke blander seg så mye bort i trening o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er min erfaring med en lignende opplevelse. Solo eier Ane og jeg sammen. Vi fikk henne de hun var tre og et halvt. Hun "valgte" Ane ganske tidlig og lå gjerne i sengen hennes og ventet på henne, selvom vi andre var hjemme. Da Ane flyttet, var det naturlig at hun tok med seg Solo. Vi hadde jo i mellomtiden også fått datteren Fibi i hus og mor og datter gikk veldig fint sammen de, men det ble litt mange unoter som smittet og slitsomme turer med to hunder... Så det var riktig å skille dem. Det har begge to tatt veldig greit.

Det som er litt sårt, er at når jeg skal passe Solo så venter hun på at Ane skal komme, nesten fra hun kommer i hus. Dette er hennes hjem og hennes familie, men det er noe som mangler når Ane :angry: er borte.

Hun spiser og koser og blir glad med på tur, men hun har valgt Ane som sitt menneske og jeg vil aldri bli noe annet enn nummer to.

Det er ikke det at det er så voldsomt skadelig å dele en hund fifty fifty, kanskje, men det er vel skjelden en optimal løsning for verken hund eller barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god erfaring med å ha delt omsorg for hund jeg :angry:

Mamma og jeg deler Titti, så da har jeg henne om sommeren, når hun jobber mye, også har mamma henne om vinteren når det er jakt, og hun føler at hun har tid til henne.

Dette fungerer kjempefint for hunden i hvert fall... eierene er det vel noe annet med... vi savner henne jo når hun ikke er der... Men Titti har to hjem, og synes dette er kjempegreit.. i hvert fall utfra alt hva jeg kan skjønne på henne... hun spiser maten sin og er en lykkelig hund.

Men hun er jo født og oppvokst hos oss da jeg fortsatt bodde under mammas vinger...

Det er helt sikkert forskjell på hundene og rasene da. Titti som er dachs, tåler dette bra, men en annen rase er ikke sikkert hadde tålt dette så bra. Men jeg tror at mennesker som er glad i hunden sin, ser dette i tilfelle og dermed gir hunden et fast hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har god erfaring med delt omsorg for hund jeg:)

bestemoren min kjøpte seg hund, mn hun er endel syk og da "må" jeg passe på Cindy.

nå er det ikke sånn avtalt når jeg skal ha henne da, men tar henne imot med en gang det tregns.

dette funker kjempe bra syntes jeg.

jeg og bestemoren min kan selvfølgelig være litt ueninge om hvordan reglene skal være. men blir aldri noen problem ut av det. :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...