Delt omsorg for hund

[Kefir]

Jeg driver og leser "Hundeeierens første håndbok: Alt du trenger å vite om å skaffe deg hund" av Ulla Barvefjord. Der står det et lite avsnitt om "delt omsorg" - å dele en hund med en annen. Det vil si at to mennesker som bor hvert sitt sted kan dele på ansvaret. Et eksempel er at hunden bor én uke hos den ene, og så én uke hos den andre. Eller så kan man dele det opp litt tettere, slik at den ene passer hunden når den andre er på jobb, og omvendt.

Dette synes jeg er en spennende tanke, ettersom det kan gjøre det mulig å skaffe hund for dem som kanskje ikke har nok tid/energi til å ta hele ansvaret alene. Men har noen her inne noen tanker eller idéer rundt dette? Har noen kanskje noen erfaringer? Hvordan funket det?

Tror dere at hunden på noen måte kan ta skade av å ha to hjem, og to eiere? Eller blir det bare positivt - dobbelt opp med oppmerksomhet og kjærlighet? Man må selvfølgelig bli enige om hvordan man skal trene hunden, og ha en god dialog seg i mellom.

[henrikke]

kan bli vanskelig i praksis mener jeg dersom en ikke er knall enige og klare om hvordan det skal være.

Synes jeg ser så mange ymse regler innen en familie også..

men hey, sikkert noen som får det til.Viktig å ikke velge en typisk en-manns rase da.

[Synne N]

Jeg synes det virker som en god ide for de som har hunden som familiehund, men jeg tror ikke det hadde gått så bra hvis hunden skulle bli brukt til hundesporter. Det hadde nok blitt vanskelig når man skulle på treninger og konkurranser. Det er nok også ganske vanskelig å trene hunden på akkurat samme måte, en bruker straff og den andre ikke feks.

[Fillerya]

Virker litt vansklig å gjennomføre i praksis. Særlig om måter å oppdra hunden osv.

Ikke helt det samme, men broren min og samboeren hans flytter fra hverandre og delte omsorg for hunden. Dette ble bare kaos. Mest kanskje fordi det ble anstrengt mellom menneskene og den ene parten bruke hunden som "våpen" i kranglene. Hunden virket også litt forvirret av å bo litt her og litt der. Tok ikke så lang tid for min bror å skjønne at han dessverre måtte gi slipp på hunden.

[Artemis]

I disse skillsmissedager finnes det også skillsmissehunder som eierne har delt omsorg for Noen naboer av oss har en engelsk setter tispe som de etter skilssmissen deler på. Må jo bare nevne at de har en veldig god tone seg i mellom, og alt har gått på skinner, også ansvarsfordelingen når det gjelder barnene. Tror at denne hunden trives fint med to eiere, barnene er jo begge steder så det føles nok hjemme hvor den er. :angry: Dette er jo da en hund som i utgangspunktet ble kjent med begge eierne under samme tak, så det er nok noe annet enn å skaffe seg en ny hund som de skal lære opp i begge husstander...

[M.J]

En venninne av meg har skilte foreldre og hunden deres er der barna er. Det funker fint for dem, og det ser ikke ut som det har påvirket hunden. Dette er en familiehund.

[Djervekvinnen]

Det jeg tenker da er to som har hunden i lag først, og så enten flytter de fra hverandre eller må bo fra hverandre en stund. Det går nok bare greit. Hunden tilpasser seg fort. hvis jeg og sambo skulle flytte fra hverandre (gud forby!!!) så ville vi nok hatt en slik ordning at hunden har vært hver uke hos en av oss, og når det evnt hadde trengtes. Men jeg syns da at en hund først må vokse opp i et stabilt hjem før evnt. skal bo på to plasser. men klart, det går sikkert for noen.

[Kefir]

Takk for svar.

La oss ta meg som eksempel da (wohooo). Jeg vil gjerne ha en bullmastiff når jeg blir stor. Det skal være en søt liten jente som skal hete Radka (oppkalt etter Radka Toneff, hihi). Jeg skal ikke drive med noen spesielle aktiviteter med den, så den skal bare være følgesvenn og turkamerat.

Men jeg har en sykdom som gjør at jeg ikke har så god utholdenhet, og derfor lurer jeg på om jeg takler å ha en hund hos meg i opp til 12 år, 24/7. Da hadde det jo vært kjekt å kunne dele omsorgen med en annen person.

La oss si at jeg finner en eller annen i nærheten som er like interessert i hund som meg, og som også var "for" klikkertrening. Valpen kan bo enten hos meg eller hos den andre personen i starten, inntil den har vokst opp og er blitt mer trygg og stabil. Så begynner vi å skifte hjem.

Høres dette gjennomførbart ut? :blush: :angry:

[molly]

Hmmmm....

Jeg hadde en "skilsmissehund" som tålte dårlig å bli flyttet frem og tilbake. Hun ble usikker og sturet en del, så etter noen mnd var hun min på fulltid, mens eksen kun var hundepasser.

Hunder blir veldig stedsbundet, så jeg tror det kan være veldig forrvirrende for en hund. Noen takler det sikkert fint, mens andre ikke gjør det.... Jeg vet om ett par hunder som følger barna mellom mor og far, men det blir vel i grunn litt annerledes.

Tror jeg og hadde blitt litt forvirret hvis jeg skulle kjøpt en hund sammen med noen jeg ikke bodde hos. Selv om man i utgangspunktet er enige om hvordan man skal gjøre det, tror jeg det er vanskelig i praksis. Særlig med en valp.

Jeg ville heller kjøpt en hund som jeg skulle hatt ansvaret for, men sørget for å ha gode hundepassere som kan stille opp når man trenger det, men som ikke blander seg så mye bort i trening o.l.

[ida]

Dette er min erfaring med en lignende opplevelse. Solo eier Ane og jeg sammen. Vi fikk henne de hun var tre og et halvt. Hun "valgte" Ane ganske tidlig og lå gjerne i sengen hennes og ventet på henne, selvom vi andre var hjemme. Da Ane flyttet, var det naturlig at hun tok med seg Solo. Vi hadde jo i mellomtiden også fått datteren Fibi i hus og mor og datter gikk veldig fint sammen de, men det ble litt mange unoter som smittet og slitsomme turer med to hunder... Så det var riktig å skille dem. Det har begge to tatt veldig greit.

Det som er litt sårt, er at når jeg skal passe Solo så venter hun på at Ane skal komme, nesten fra hun kommer i hus. Dette er hennes hjem og hennes familie, men det er noe som mangler når Ane :angry: er borte.

Hun spiser og koser og blir glad med på tur, men hun har valgt Ane som sitt menneske og jeg vil aldri bli noe annet enn nummer to.

Det er ikke det at det er så voldsomt skadelig å dele en hund fifty fifty, kanskje, men det er vel skjelden en optimal løsning for verken hund eller barn!

[IM]

Jeg har god erfaring med å ha delt omsorg for hund jeg :angry:

Mamma og jeg deler Titti, så da har jeg henne om sommeren, når hun jobber mye, også har mamma henne om vinteren når det er jakt, og hun føler at hun har tid til henne.

Dette fungerer kjempefint for hunden i hvert fall... eierene er det vel noe annet med... vi savner henne jo når hun ikke er der... Men Titti har to hjem, og synes dette er kjempegreit.. i hvert fall utfra alt hva jeg kan skjønne på henne... hun spiser maten sin og er en lykkelig hund.

Men hun er jo født og oppvokst hos oss da jeg fortsatt bodde under mammas vinger...

Det er helt sikkert forskjell på hundene og rasene da. Titti som er dachs, tåler dette bra, men en annen rase er ikke sikkert hadde tålt dette så bra. Men jeg tror at mennesker som er glad i hunden sin, ser dette i tilfelle og dermed gir hunden et fast hjem.

[linniogamy]

jeg har god erfaring med delt omsorg for hund jeg:)

bestemoren min kjøpte seg hund, mn hun er endel syk og da "må" jeg passe på Cindy.

nå er det ikke sånn avtalt når jeg skal ha henne da, men tar henne imot med en gang det tregns.

dette funker kjempe bra syntes jeg.

jeg og bestemoren min kan selvfølgelig være litt ueninge om hvordan reglene skal være. men blir aldri noen problem ut av det.