Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om å skyte hunden fremfor å avlive på vet.kontor?


Aya

Recommended Posts

Guest Vicky
Veldig interessant diskusjon!

Jeg er absolutt for å skyte hunden i skogen(hvis hunden gjør noe toppers og har det gøy med den personen den er glad i), eller andre humane måter!

så da syns du at det siste hunden husker skal være at den lekte med eieren f.eks også plutselig forådte eieren den med å drepe den?

Sier ikke at det er feil, men blir litt nedtur å først ha det morro med eieren også plutselig tar matmor eller matfar å tar livet av den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Ja så klart kan det skje begge veier da, men jeg syns det beste om han skulle blitt avlivet eller noe annet skulle skje slik at han måtte bli avlivet er å gjøre det hos en dyrelege...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så da syns du at det siste hunden husker skal være at den lekte med eieren f.eks også plutselig forådte eieren den med å drepe den?

Sier ikke at det er feil, men blir litt nedtur å først ha det morro med eieren også plutselig tar matmor eller matfar å tar livet av den..

Djeeesus. Hunden husker jo ikke noe etter at den er død. Den ligger ikke i "graven" å tenker at eieren forrådte den :rolleyes: . Skal man tenke slik blir det jo et svik uansett hva man gjør. Det er jo vi som tar med hunden til vet for å avlive den, det er vi som tar avgjørelsen. Et "svik" vil det da bli uansett. Ikke gjør det vondt å være død, å ikke husker hunden noe om det etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det går ann å få dyrlegen hjem og gjøre det i ro og fred etter en fin treningsdag. Og sprøyte reagerer hvertfall ikke min hund på, så den kommer ikke til å tro at jeg gjorde det fordi den sovner. Mulig noen syns jeg tenker rart, men jeg vil ikke huske det siste med hunden min at den blir skutt og knekker sammen mens den ser på meg med et blikk som sier "hvorfor mor?". Nei, nå blir jeg litt barnslig i tankegangen, men tenk hvis? Det er jo bevist at vi ikke vet hva hunden tenker. Jeg vil hvertfall huske det siste av hunden min med at den har det godt i mine armer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ann å få dyrlegen hjem og gjøre det i ro og fred etter en fin treningsdag. Og sprøyte reagerer hvertfall ikke min hund på, så den kommer ikke til å tro at jeg gjorde det fordi den sovner. Mulig noen syns jeg tenker rart, men jeg vil ikke huske det siste med hunden min at den blir skutt og knekker sammen mens den ser på meg med et blikk som sier "hvorfor mor?". Nei, nå blir jeg litt barnslig i tankegangen, men tenk hvis? Det er jo bevist at vi ikke vet hva hunden tenker. Jeg vil hvertfall huske det siste av hunden min med at den har det godt i mine armer...

Nei ikke jeg heller det skal jeg skrive under på :wallbash: At det går og tenke noe sånnt :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jo kan jo hende at hunden står der og venter på deg i himmelen og møter deg med et knurr fordi hunden er så sint fordi du skjøt den. :angry:

jeg tenkte sånn følelsesmessig jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ville jeg aller helst fått dyrlegen hjem og så hadde jeg kunne fått satt sprøyta selv. Hvis det gikk an.

Det går nok ikke siden du ikke er autorisert.

Det er få som er så proffe skyttere at de treffer god blink hver gang. Og etter å ha bedømmet elgjaktlaget på oppskyting til den årlige elgprøven, så er det utrolig hvor mye slingringsmonn som er tillatt.

Blinken det skal treffes på et 30 cm i diameter og avstanden er 100m. Så det er plenty god nok slingringsmonn for å treffe et så stort dyr som elg eller hjort.

Ofte skytes det både 2 og 3 skudd på elgen før den faller

En elg kan veie over 400 kg. Det er ikke uvanlig at et så stort dyr går et stykke før det ramler. Det har med normal fysiologi å gjøre.

Under jakt så skytes gjerne dyr på lang avstand. Det er ikke tilfellet dersom du skal avlive hunden din. Da er det kort avstand - bare noen meter. Skyter man med hagle på så kort avstand er det umulig å treffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det som er verst for hunden på veterinærkontoret er at de forstår hva som skjer, så det å sette sprøyte mens man tar en "pause" etter en tur i skogen, kanskje vil være det beste?!

Bare en tanke som slo meg. Man setter seg jo ofte ned å koser med hunden på tur, og den sovner stille inn der den liker seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uanset så ville jeg ikke risikert at det skulle bli en miss og hunden ikke dør med en gang. Skulle det bli skutt ville jeg isåfall ha skutt med en pistol rett i hodet (for å virke litt brutal) Men ofte er det det som er sikkrest. Å la hunden være løs og så skal begynne å sikte etter den, nei det ville jeg ikke tatt sjangsen på. Uansett hvem som skjøt. Jeg hadde rett og slett ikke stolt på det.

Og ja det med sprøyta vet jeg ikke er sjangs for, men jeg skrev at hvis det gikk an ville jeg kanskje gjort det. ( men hadde sikkert gått an med "rette" dyrlegen, hadde man spurt.) men så er jeg jo ikke i en slik situasjon, så når det først gjelder tenker man ikke alltid likedan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok ikke siden du ikke er autorisert.

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

§ 18. Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

[...] Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ja klart hvis man tror på himmelen og sånnt så. For min del tenker jeg ikke sånnt i det hele tatt. men du gjør jo det du selv føler er best. For deg og følelsene dine.

Jeg tror ikke på himmelen eller regnbuebroa eller 40 jomfruer etter døden. Men jeg hadde ikke klart å leve med det at hunden min husket meg som en forræder det siste øyeblikket den levde. Det siste skal være positivt og bra for hunden så jeg kan få ro i sjela og den kan dø med en god slutt.

Jeg tror kanskje det som er verst for hunden på veterinærkontoret er at de forstår hva som skjer, så det å sette sprøyte mens man tar en "pause" etter en tur i skogen, kanskje vil være det beste?!

Bare en tanke som slo meg. Man setter seg jo ofte ned å koser med hunden på tur, og den sovner stille inn der den liker seg...

ja, det høres litt mer ut som en god slutt enn å knerte hunden sin selv. Hvertfall syns jeg det. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Men bare et spørsmål...

Når man skyter det, så smeller det...Hva om hunden er skuddredd da?

Da får jo hunden det litt fælt...

Men jeg ville sett an situasjonen.

Villa nok helt klart skutt om hunden hadde blitt skikkelig skadet, og hadde lidt..F.eks på jakt...

Som det ligger an nå, så ville jeg ha betalt drlegen for å være med på en laaang fjelltur på hytta. Så skulle vi gått opp på den høyeste toppen, hvor han alltid kommer først, og trives oppå. Så skulle sprøyten bli satt, og hunden min dødd der han liker seg best.

Huff...Nå sitter jeg med tårer i øynene, får jo vondt av å bare tenkte på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg hadde ikke klart å leve med det at hunden min husket meg som en forræder det siste øyeblikket den levde.

Men på hvilken måte ser hunden på deg som en forreder? En hund vet ikke hva en pistol er eller en rifle. De tror alt er som vanlig borstett fra at eieren har noe med seg som h*n ikke pleier, og vips der ble det sort for hunden. Tror ikke hunden tenker noe sånnt siden det skjer så fort. Men at det mer er du som føler deg som en forreder. Å slå en hund til døde, da kan man snakke mer om hvordan hunden opplever sin siste stund.'

Og Christine: hunden er allerde truffet når det smeller. Så hunden oppfatter ikke det på den måten. En kule har en hastihet på ca 2-400 m pr sekund og oppover (varierer på type og kaliber) , og lyden har en hastighet på 334 m pr sekund. omtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare et spørsmål...

Når man skyter det, så smeller det...Hva om hunden er skuddredd da?

Da får jo hunden det litt fælt...

Hunden merker ikke smellet før kula treffer, så det tror jeg ikke er noe problem.

Som det ligger an nå, så ville jeg ha betalt drlegen for å være med på en laaang fjelltur på hytta. Så skulle vi gått opp på den høyeste toppen, hvor han alltid kommer først, og trives oppå. Så skulle sprøyten bli satt, og hunden min dødd der han liker seg best.

Dette synes _jeg_ hørtes ille ut. Okkupere veterinæren i mange timer, slik at andre dyr ikke får hjelp (om man da ikke har en veterinær med lite å gjøre).

Tror turen ned fra fjellet, bærende på død hund, ville vært helt grusom.

Om man ikke hadde tenkt å la den ligge igjen der da, på en fjelltopp for andre turgåere å finne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Helt enig med deg Christine! Fikk også litt tårer i øynene istad når jeg tenkte litt på at en dag vil desverre den dag komme...

Men på hvilken måte ser hunden på deg som en forreder? En hund vet ikke hva en pistol er eller en rifle. De tror alt er som vanlig borstett fra at eieren har noe med seg som h*n ikke pleier, og vips der ble det sort for hunden. Tror ikke hunden tenker noe sånnt siden det skjer så fort. Men at det mer er du som føler deg som en forreder. Å slå en hund til døde, da kan man snakke mer om hvordan hunden opplever sin siste stund.

Nei, den vet ikke hva det er. Men hunden føler kanskje på eieren at noe er galt. Den forstår kanskje ikke hva som skjer, men den må da merke at eieren kanskje er annerledes. Hvertfall merker min hund alt på meg. Noen ganger er det som om den er tankeleser når den kun reagerer på måten jeg puster på eller beveger meg i den og den situasjonen. Og man sender ut signaler som ikke vi merker, men som hunden gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den vet ikke hva det er. Men hunden føler kanskje på eieren at noe er galt. Hvertfall merker min hund alt på meg. Noen ganger er det som om den er tankeleser når den kun reagerer på måten jeg puster på eller beveger meg i den og den situasjonen. Og man sender ut signaler som ikke vi merker, men som hunden gjør.

Man sender da ut disse signalene når hunden skal få sprøyte og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Man sender da ut disse signalene når hunden skal få sprøyte og.

men da skal man ikke drepe den momentant! Setter man en sprøyte har man tid til å la den være i armene og være hos den den elsker mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men da skal man ikke drepe den momentant! Setter man en sprøyte har man tid til å la den være i armene og være hos den den elsker mest.

Man har da nok av tid til å kose med hunden før avlivning, uansett metode. Med mindre det er nødavlivning, som må skje så fort som mulig.

Kan det hende du leter etter argumenter (og ikke finner dem), fordi dette er følelser, ikke fornuft?

Det er ingenting i veien med å mene at det blir for brutalt å skyte sin egen hund, men man må skjønne at det er forskjell på folk, vi har forskjellige meninger og holdninger, og noen tåler mer enn andre.

Hvorfor skal det alltid være ultimate sannheter når det kommer til hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men da skal man ikke drepe den momentant! Setter man en sprøyte har man tid til å la den være i armene og være hos den den elsker mest.

Og da skal hunden ligge neddopet i fanget ditt mens du gråter og oppfører deg for hunden helt merkelig. Ikke nok med at hunden er neddopet, du skal sitte å holde rundt den å være lei deg. Nei det blir for egoistisk for min del. Når Buster skal avlives skal det skje momentant. Si hadet kan jeg gjøre dagene i forveien å samme dagen.

Jeg skjønner at det kan virke brutalt, og på grensen til grusomt å skulle skyte hunden, men det er ikke verre for hunden å død på den måten. Det er eieren det er verst for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes begge måtene er fine måter å gjøre det på.

Å skyte hunden etter at den har hatt en hærlig stund i skogen må være en fin måte å gjøre det på. Det er jo ikke sånn at hunden får tid til å tenke "hvorfor mor", men alike vel synes jeg det er litt ekkelt. Jeg hadde nok ikke klart å gjøre dette mot Rambo eller en av mine fremtidige hunder.

Når alt kommer til alt, så vil jeg avlive Rambo selv hjemme i stuen (har dyrepleiere lov til å gjøre det?). Hvis de har lov (skal bli dyrepleier), så skal jeg ta med meg sprøyter og sånn hjem, gå en lag og flott tur, leke masse med han, gi han et flott måltid, og deretter avlive han i fanget mitt i sofan han liker så godt å være i. For meg er det den beste måten, å ha hunden i armene, se den i øynene og vise stor kjærlighet de siste minuttene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig noen syns jeg tenker rart, men jeg vil ikke huske det siste med hunden min at den blir skutt og knekker sammen mens den ser på meg med et blikk som sier "hvorfor mor?". Nei, nå blir jeg litt barnslig i tankegangen, men tenk hvis? Det er jo bevist at vi ikke vet hva hunden tenker. Jeg vil hvertfall huske det siste av hunden min med at den har det godt i mine armer...

Du gjør jo det omvendte av å forræde den, da. Du redder den fra lidelse. Du lar den slippe, etter et forhåpentligvis godt og langt liv. Kan ikke tenke meg noe mer riktig og realt enn det, uansett hvilken metode man velger. Å skyte hunden blir da ikke mer forræderi enn å la en dyrlege sette en dødssprøye.

Nei ikke jeg heller det skal jeg skrive under på :wallbash: At det går og tenke noe sånnt :wub:

Nå er du igjen inne på dette med å hinte om at de som velger å skyte hunden sin, er fæle mennesker. Er det det du mener? Jeg blir så forvirret. Man vil jo bare det beste for hunden sin, det vil vi alle - uansett metode.

Men bare et spørsmål...

Når man skyter det, så smeller det...Hva om hunden er skuddredd da?

Da får jo hunden det litt fælt...

Tror ikke at den rekker å reagere på lyden før den er død. Jeg kan ikke noe om dette altså, men det virker litt usannsynlig? :angry:

Nei, den vet ikke hva det er. Men hunden føler kanskje på eieren at noe er galt. Den forstår kanskje ikke hva som skjer, men den må da merke at eieren kanskje er annerledes. Hvertfall merker min hund alt på meg. Noen ganger er det som om den er tankeleser når den kun reagerer på måten jeg puster på eller beveger meg i den og den situasjonen. Og man sender ut signaler som ikke vi merker, men som hunden gjør.

Kan godt være at hunden vil merke noe, men det vil den da absolutt merke hos dyrlegen også? Jeg føler at det ville vært mye lettere å dekke over følelsene ute i naturen i frisk luft, enn hos en dyrlege.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hunden merker ikke smellet før kula treffer, så det tror jeg ikke er noe problem.

Dette synes _jeg_ hørtes ille ut. Okkupere veterinæren i mange timer, slik at andre dyr ikke får hjelp (om man da ikke har en veterinær med lite å gjøre).

Tror turen ned fra fjellet, bærende på død hund, ville vært helt grusom.

Om man ikke hadde tenkt å la den ligge igjen der da, på en fjelltopp for andre turgåere å finne!

Først og fremst:

Veterinæren min er en familiebedrift og alle i familien jobber som vet. Derfor ser jeg ikke det som noe problem å låne med seg en av de i noen timer.

Ja, turen ned fra fjellet bærende på en død hund ville vært vanvittig grusom...Men hunden trives ike hos veterinæren, og elsker å løpe i fjellet. Jeg hadde kommet til og tatt han med tilbake igjen..

Hvorfor la menneskets beste ven ligge og råtne på en fjell topp?

Nei, jeg skulle også ha bygd en minneplass i hagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...