Gå til innhold
Hundesonen.no

å gråte


Djervekvinnen

  

59 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      42
    • Nei
      17


Recommended Posts

Det skal ingenting for tiden til at jeg begynner å gråte, om jeg er sint, sur, eller glad.

I går hadde jeg drittdag, gråt for ingenting. Først ble jeg irritert og da kom tårene, så ble jeg litt lei meg, så ble jeg rørt. Men er bedre i dag da, så vet hvordan du har det djervekvinnen, sånn ca. iallefall :wub:

Men tror ikke jeg har grått foran en lærer eller noe sånt, men jeg skjemmes veldig om jeg gråter foran kjæresten eller noen venner, eller foreldrene. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jammen godt noen er som meg!

i dag når jeg var på jobb, fikk jeg tårer i øynene. ei som klager sånn på meg(psykisk utviklings hemmede). skjefen sier at jeg ikke skal bry meg, fordi hun kjefter på alle, og ingen er god nok, men jeg klarer ikke å la ver å la det gå inn på meg! jeg er veldig følsom.

jeg gråter veldig ofte, fordi jeg har mangel på selvtillit og mestrer ingenting. jeg føler at hunden min var den eneste som VIRKELIG var glad i meg! nå blir det kanskje ny hund, men skal ikke ha for store forhåpninger!

når jeg sitter å tenkerpå livet mitt, griner jeg. heller vis jeg forteller det til kjærestem min!

jeg gråt forran heste læreren min når jeg fant ut at stallen jeg skulle ha hesten i var grusom, og jeg viste ikke hvor jeg skulle ha hanne. (hun skulle komme md transport dagen etter) det var litt flaut...

men jeg fikk helt panikk! det ordna seg da:) men hesten måtte selges(eller jeg ga henne bort for å spare livet hennes) da stod hun hos læreren min og jeg gråt masse! har også fått kjeft av lærerne, og tårene spruter! jeg tenker så stygge tanker om meg selv når jeg ikke klarer å mestre noen ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jepp, det har jeg..

*Den dagen jeg var sikker på at jeg hadde sett veninna mi blitt drept*hun overlvede :angry:*

* Den dagen Schæferen til tanta mi måtte bøte med livet etter mange harde år

* Den dagen Milo skulle til veterinæren(det var nå nylig, på HD-røngting osv..Jeg var HELT sikker på at noe var ekstremt ille)

Og er det noen jeg helst gråter hos er det Milo...Aldri får jeg like mye trøst som jeg får av han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

slenger meg på her. er selv en ganske så følsom person. liker heller ikke få kjeft, noe av det værste jeg veit. <_< men jeg gråter ikke av det. kan også gråte av tanker om det er på den "riktige" dagen. er sikkert noe mer, men er litt tom for tanker akkurat i dag, brukt de opp til tre prøver på to dager nå :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Jeg har grått foran mange jeg kjenner... og mange jeg ikke kjenner. Alt fra lærere til ledere for ting jeg har drevet med. Hadde en ganske lang periode hvor jeg var veldig sliten og da kunne jeg begynne å grine hvis jeg ble oppgitt over noe. Frustrert, sint eller lei meg - gråt over alt mulig. Var egentlig greit, selv om det var noen personer det var flaut å se igjen etter at jeg hadde grått foran dem. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En her inne sa at "er det ikke fint å kunne vise følelsene sine da?", joa, men fy fa** så upraktisk når en er døds forbannet på sjefen, og det eneste man klarer å få frem er tårer og hulkelyder som ikke akkurat er den beste måten å kommunisere med et til tider ufordragelig menneske!

Så altså, jeg gråter når jeg er skikkelig rasende (som jeg altså mener er fullstendig upraktisk), jeg gråter når jeg er lei meg, jeg kan begynne å gråte når jeg skal si opp en stilling (ja, ikke spør meg om hvorfor, men jeg føler vel at jeg er illojal når jeg sier opp, hehe...), jeg gråter når jeg er fullstendig lykkelig og seff når jeg er super lei meg og frustrert (sånn som under lydighetstrening med Sofus...).

Summa sumarum, jeg skulle ønske at jeg hadde mer kontroll over det, fordi i en situasjon hvor en møter en fullstendig kverulerende mann, så er det absolutt ingen positiv effekt å hente på at man starter å "regne"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...