Gå til innhold
Hundesonen.no

å gråte


Djervekvinnen

  

59 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      42
    • Nei
      17


Recommended Posts

Skrevet

Det skal ingenting for tiden til at jeg begynner å gråte, om jeg er sint, sur, eller glad.

I går hadde jeg drittdag, gråt for ingenting. Først ble jeg irritert og da kom tårene, så ble jeg litt lei meg, så ble jeg rørt. Men er bedre i dag da, så vet hvordan du har det djervekvinnen, sånn ca. iallefall :wub:

Men tror ikke jeg har grått foran en lærer eller noe sånt, men jeg skjemmes veldig om jeg gråter foran kjæresten eller noen venner, eller foreldrene. :angry:

Skrevet

det er jammen godt noen er som meg!

i dag når jeg var på jobb, fikk jeg tårer i øynene. ei som klager sånn på meg(psykisk utviklings hemmede). skjefen sier at jeg ikke skal bry meg, fordi hun kjefter på alle, og ingen er god nok, men jeg klarer ikke å la ver å la det gå inn på meg! jeg er veldig følsom.

jeg gråter veldig ofte, fordi jeg har mangel på selvtillit og mestrer ingenting. jeg føler at hunden min var den eneste som VIRKELIG var glad i meg! nå blir det kanskje ny hund, men skal ikke ha for store forhåpninger!

når jeg sitter å tenkerpå livet mitt, griner jeg. heller vis jeg forteller det til kjærestem min!

jeg gråt forran heste læreren min når jeg fant ut at stallen jeg skulle ha hesten i var grusom, og jeg viste ikke hvor jeg skulle ha hanne. (hun skulle komme md transport dagen etter) det var litt flaut...

men jeg fikk helt panikk! det ordna seg da:) men hesten måtte selges(eller jeg ga henne bort for å spare livet hennes) da stod hun hos læreren min og jeg gråt masse! har også fått kjeft av lærerne, og tårene spruter! jeg tenker så stygge tanker om meg selv når jeg ikke klarer å mestre noen ting...

Guest Christine
Skrevet

Jepp, det har jeg..

*Den dagen jeg var sikker på at jeg hadde sett veninna mi blitt drept*hun overlvede :angry:*

* Den dagen Schæferen til tanta mi måtte bøte med livet etter mange harde år

* Den dagen Milo skulle til veterinæren(det var nå nylig, på HD-røngting osv..Jeg var HELT sikker på at noe var ekstremt ille)

Og er det noen jeg helst gråter hos er det Milo...Aldri får jeg like mye trøst som jeg får av han.

Skrevet

slenger meg på her. er selv en ganske så følsom person. liker heller ikke få kjeft, noe av det værste jeg veit. <_< men jeg gråter ikke av det. kan også gråte av tanker om det er på den "riktige" dagen. er sikkert noe mer, men er litt tom for tanker akkurat i dag, brukt de opp til tre prøver på to dager nå :angry:

Skrevet

Uff. Jeg har grått foran mange jeg kjenner... og mange jeg ikke kjenner. Alt fra lærere til ledere for ting jeg har drevet med. Hadde en ganske lang periode hvor jeg var veldig sliten og da kunne jeg begynne å grine hvis jeg ble oppgitt over noe. Frustrert, sint eller lei meg - gråt over alt mulig. Var egentlig greit, selv om det var noen personer det var flaut å se igjen etter at jeg hadde grått foran dem. :D

Skrevet

Jeg er som en gammel tante, griner for det meste. Har ikke grått på videregående, som jeg kan huske, men grein MASSE på ungdomskolen.

Skrevet

En her inne sa at "er det ikke fint å kunne vise følelsene sine da?", joa, men fy fa** så upraktisk når en er døds forbannet på sjefen, og det eneste man klarer å få frem er tårer og hulkelyder som ikke akkurat er den beste måten å kommunisere med et til tider ufordragelig menneske!

Så altså, jeg gråter når jeg er skikkelig rasende (som jeg altså mener er fullstendig upraktisk), jeg gråter når jeg er lei meg, jeg kan begynne å gråte når jeg skal si opp en stilling (ja, ikke spør meg om hvorfor, men jeg føler vel at jeg er illojal når jeg sier opp, hehe...), jeg gråter når jeg er fullstendig lykkelig og seff når jeg er super lei meg og frustrert (sånn som under lydighetstrening med Sofus...).

Summa sumarum, jeg skulle ønske at jeg hadde mer kontroll over det, fordi i en situasjon hvor en møter en fullstendig kverulerende mann, så er det absolutt ingen positiv effekt å hente på at man starter å "regne"!

Skrevet

jeg hater å vise følelser som at jeg er lei meg,såret osv. Så det skal en del til før jeg griner foran folk ja...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...