Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Noen som kan fortelle litt om rasen?

Hvordan den er å trene?

Mosjonsbehov?

Har den stort behov for å løpe?

Har den lett for å stikke av?

Bjeffer den mye (generelt)?

Hvilke farger finnes den i? (bilder?)

Hvordan er den i forhold til andre hunder?

Hvordan fungerer den ellers i hverdagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan fortelle litt om rasen?

Kan prøve. Ellers vil jeg også råde deg til å lese tråden "Kongepuddel eller whippet?" på myndeklubbens hjemmeside: http://www.myndeklubben.no - der kommer det fram litt ulike erfaringer med rasen.

Hvordan den er å trene?

Har aldri trent så målbevisst med mine, og heller ikke med andre raser, så jeg synes det er litt vanskelig å svare på. Det spørs vel hvilket ambisjonsnivå du har, hva du er vant med, og om du klarer å finne ut hva som motiverer den enkelte hunden. De er ikke border collier, men de kan helt klart lære ting. Skal på agilitykurs i morgen, så kanskje jeg kan svare mer da ;-)

Mosjonsbehov?

Igjen, har ikke erfaring med andre raser, men middels, vil jeg tro. De fleste kan godt unnvære tur en dag, men liker å springe løse, og er også temmelig utholdende.

Har den stort behov for å løpe?

Behov og behov - de fleste liker det godt i hvert fall, og jeg ser ikke poenget med å ha en mynde om man ikke lar de løpe fritt en del. Det er en stor del av gleden med å ha slike hunder å kunne nyte farten og kontrollen de oppviser i det fri.

Har den lett for å stikke av?

De kan nok stikke etter en katt eller en hare, men kommer som regel ganske fort tilbake. Mynder jakter jo først og fremst på synet, så de færreste legger ut på aktivt søk etter bytte, slik f.eks. hare- og fuglehunder kan gjøre. Det betyr ikke at det ikke er viktig å jobbe med innkalling, eller unngå å slippe de løs nær trafikkerte veier.

Bjeffer den mye (generelt)?

Nei.

Hvilke farger finnes den i? (bilder?)

Alle regnbuens, holdt jeg på å si. Her er en god link med bilder: http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

Hvordan er den i forhold til andre hunder?

Se tråden på myndeklubbens hjemmeside. Min erfaring er at en normalt godt sosialisert whippet stort sett unngår konflikter og går greit overens med greie hunder.

Hvordan fungerer den ellers i hverdagen?

De har næringsvett (les: De er notoriske mattjuver)

Noen kan være mer masete enn andre.

De vil som regel gjerne være nært sin familie (og går gjerne godt overens med familiens egne katter) - og vil gjerne aller helst ligge i sofaen og senga sammen med eieren (noe jeg vil anslå at minst halvparten får

lov til...).

De tåler mer av vær og vind enn man kanskje skulle tro, men er som regel ikke overbegeistret for kombinasjonen regn og vind.

Noen hanhunder kan finne på å markere inne (på langt nær alle - og det er kanskje ikke det første alle oppdrettere opplyser om, men det forekommer).

De kan røyte korte hår som fester seg over alt i perioder.

Klørne bør klippes ofte - virker som de vokser fortere enn på andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke farger er mest vanlige?

Er de oppfinnsomme(finner på ting på egenhånd)?

Hmm, brindle eller beige i ulike nyanser med og uten hvitt og/eller maske er vel mest vanlig her til lands i hvert fall.

Når det gjelder det andre spørsmålet - som valper kan nok en del være ganske oppfinnsomme, ja. Som regel roer også de livligste whippetvalpene seg betraktelig ned ved 1,5-2-årsalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo fortelle deg litt om min whippet.han er min første,og nærmer seg to år nå. Jeg synes han faktisk er ganske grei å trene jeg,så lenge jeg finner en skikkelig god belønning så er han ivrig som bare det. men å trene lange økter er ikke hans greie,da må det isåfall være at han jobber for en eksremt bra belønning,og at han er i humør til det rett og slett. så som regel må vi ha en god del pauser,eller bare korte treningsøkter.

Men han lærer overasskende fort,så han er ganske moro å trene med.

Mosjonsbehovet til den gjennomsnittlige whippet er vel middels,men det er en ting Ike ikke har fått med seg :P han kan faktisk være ganske krevende til tider.

Jeg har han ofte løs,så han kan få løpe ifra seg,det elsker han,de er jo tross alt skapt for å løpe. Ikke stikker han av heller. han holder seg i nærheten,og stopper og venter på meg hvis jeg er for treg :wub:

Bjeffing?hva er det?Ike bjeffer uhyre sjeldent,og det er whippeten kjent for,lite bjeffing. Men piping derimot vet vi veldig godt hva er.Han piper bestandig når han ser andre hunder,for han blir så ivrig.Og han piper når han maser også,og det kan være litt slitsomt noen ganger. Men ellers er han en kjempegrei hund,som er grei med andre hunder,tålmodig med barn,ikke oversosial(bryr seg ikke om å hilse på alt og alle),og en skikkelig god sengevarmer :P en whippet trives aller best der det er mykt og varmt nemlig :P

De fargene som bardman nevnte,er de som er mest vanlige her ja,men min er blå og hvit han da,så han er litt spesiell lillegutten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig selv så syns jeg denne rasen er kjempe nydelig rett og slett vakker.Hverfall de blå, smelter hver gang jeg ser dem... :P Så det var gøy med litt fakta om rasen bra Whippet :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan fortelle litt om rasen?

Hvordan den er å trene?

Mosjonsbehov?

Har den stort behov for å løpe?

Har den lett for å stikke av?

Bjeffer den mye (generelt)?

Hvilke farger finnes den i? (bilder?)

Hvordan er den i forhold til andre hunder?

Hvordan fungerer den ellers i hverdagen?

Jeg synes det er viktig å understreke at ALLE mynder skal få løpe og leke løs fortrinnsvis daglig! DET er lykken og meningen med livet, hverken mer eller mindre. Personlig mener jeg at er man ikke innstilt på å få det til så bør man skaffe seg en annen type hund (og jada, jeg er også sørgelig klar over at mange pelsmynder aldri får løpe løs i marka fordi hårprakten ødelegges, og at noen av dem (gjerne de orientalske rasene) har så stor jaktlyst at eierne ikke tør å slippe dem løs...)...

Min aller første egne hund var en whippet - en herlig kompis, lojal, lettlært, familiekjær og hyggelig - nå er vi på leit etter en av samme kaliber som ungene våre kan få vokse opp sammen med.

Lykke til,

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er ikke bare whippet lenger; vet ikke om det er økt antall importer, miks av linjer eller hva det er som har gjort det - men jeg synes jeg ser litt antydninger til at NOEN kan være litt... "mørke", ganske reserverte og litt uglade, i forhold til de whippetene jeg ellers har kjent gjennom mange år.

Så som vanlig lønner det seg å sjekke godt. For MEG skal whippet være en munter, omgjengelig, "lett tilgjengelig" mynde (i forhold til noen av de andre rasene), litt frempå og klar til å være med - og verken noe persilleblad eller en reservert, litt småskvetten sak...

Ut fra MINE ideer om whippet, og de jeg har kjent, så blir vel svarene omtrent sånn:

- trening: Ingen A4-hund å jobbe med, men enklest av myndene. Vet man hva man driver med, kan det gå riktig bra. Men man kjøper ikke whippet for å satse på elitelydighet. Ja, gjør man riktige ting og har flaks og finner akkurat rette individ, så KAN man komme dit. Men LP skal ikke være formålet for å kjøpe whippet; jeg vil heller si omvendt, at hvis man faller for rasen så kan det være morsomt - til riktig vellykket - å satse på trening og konkurranser. Agility er noe som bør ligge for whippet, de er ufattelig spretne.

- mosjonsbehov/behov for å løpe: Ja, definitivt. Som alle mynder bør de få løpe LØS hver dag, et egnet sted. Jeg vil hevde at whippeter er greie å ha løs, hvis man jobber riktig; riktig enkle faktisk.

- stikke av: Ikke som en afghaner, nei. Men får den får lite mosjon og for lite jevn mosjon, kan du få de hundene som "villflyr" for å få ut det innestengte. De jeg kjenner som har hatt whippet og greyhound som jevnt har fått løpe løs, som har blitt jobbet med, de ser ikke samme villflygingen i samme grad.

- bjeffing: Fra ingenting til endel, det kommer nok an på individ/linjer - jeg synes jeg ser noen mistenksomme, og de bjeffer mer. Ellers har de litt vakt faktisk.

- farger: bør komme i siste rekke... De som reinspikka fargeavler, legger ofte så mye vekt på farge, at andre ting lett kan fare. Heller en pen hund generelt, med et godt gemytt; farve får komme som kremen på kaken. Det beste er å finne en god kennel, snakke med dem om hva de planlegger, kanskje har de gode hunder som også har spennende farger/fargegener.

- hverdagen: En trivelig hund som kan være med de fleste steder, som tåler sånn passe kulde og regn, liker en vettug frakk på de verste dagene, men som er veldig omgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så som vanlig lønner det seg å sjekke godt. For MEG skal whippet være en munter, omgjengelig, "lett tilgjengelig" mynde (i forhold til noen av de andre rasene), litt frempå og klar til å være med - og verken noe persilleblad eller en reservert, litt småskvetten sak...

Det er vanskelig å beskrive personligheter i ord, men mitt inntrykk er at dagens whippets er langt mer "frempå" enn det de var før - og jeg er ikke så sikker på om jeg liker det så godt. Ikke sånn å forstå at jeg vil ha persilleblader jeg heller (de har jeg heller ikke sett så mange av), men en whippet trenger ikke elske alt og alle eller alltid være like på hugget (det har man italienere til...). Min første whippet var på grensen til det late, men gjett om hun kunne koble om når jakt- og løpsinstinktet slo inn!

- farger: bør komme i siste rekke... De som reinspikka fargeavler, legger ofte så mye vekt på farge, at andre ting lett kan fare. Heller en pen hund generelt, med et godt gemytt; farve får komme som kremen på kaken. Det beste er å finne en god kennel, snakke med dem om hva de planlegger, kanskje har de gode hunder som også har spennende farger/fargegener.

Ja og nei, mener nå jeg. For de som ikke vet det, er "fargeavl" på whippet som regel synonymt med avl på svarte og blå whippets. Jeg synes personlig det er bra at noen har tatt vare på disse fargene - selv om de har aldri vært spesielt populære i utstillingsringen. Fargeoppdretterne har nok til en viss grad bidratt til å bevare en del av den genetiske bredden i rasen - som ellers har vært preget av sterkt fokus på et lite antall avlshanner som det har vært linjeavlet hardt på.

Interessen for "fargeavlete" whippets er per oppadgående. Selvsagt bør ikke målet være å produsere flest mulig svarte og blå whippets. De som interesserer seg for fargeavl i dag synes da heller ikke å gjøre det - det du kaller "reinspikka" fargeavl tror jeg er ganske sjeldent - og ikke tror jeg det er noen grunn til å tro at de som driver med svarte og blå whippets har noe mindre fokus på godt gemytt enn andre oppdrettere. Noen har skumlet om at litt av problemet muligens har vært at "fargeavlere" har blitt uglesett av andre oppdrettere, som heller ikke har villet dele av seg med sitt beste avlsmateriale for å bedre standarden på svarte og blå hunder, men det virker i så tilfelle å ha forandret seg.

Dessuten kommer det jo an på hva man er interessert i å bruke hunden sin til. Blant engelske og kontinentale racing-linjer er svart og blått ganske utbredte farger blant de beste hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... de svarte og blå whippetene har nå vært ganske sjabre rent eksteriørt, da. Spinkle og pinglete. En bekjent har løpswhippet fra England, og den er heller ikke mye pen... for å si det slik. Ser ut som den er blandet med litt staff, gitt.... med flotte rettoppstående ører også :(

ALL ensidig avl går utover noe. Enten det er farge, prestasjon i løp eller reinspikka utstilling... Jeg synes det er synd om whippet skal få både spinkle whippettype med "fin" farge, og at løpslinjer her på berget - hvor løp bare er en liten, liten del av hverdagen og moroa - skal gå på bekostning av whippeter som ser ut som whippeter skal gjøre, og være en god allrounder.

I dagens samfunn er en omgjengelig, trivelig hund bedre enn såkalt "reserverte" hunder - som like gjerne er det som egentlig er sky eller usikre hunder. Kanskje ditt og mitt bilde av whippet er forskjellig, men jeg vet hva JEG ville hatt idag ja :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... de svarte og blå whippetene har nå vært ganske sjabre rent eksteriørt, da. Spinkle og pinglete. En bekjent har løpswhippet fra England, og den er heller ikke mye pen... for å si det slik. Ser ut som den er blandet med litt staff, gitt.... med flotte rettoppstående ører også :(

Har vært, og er til dels fortsatt, ja. Noen er helt klart for spinkle, og fargen hjelper dem da heller ikke (mørke farger forminsker). Men det finnes da mindre pene whippets i andre farger også - og det finnes svarte og blå whippets som (i hvert fall i mine øyne) er riktig pene:

http://taraly.thewhippet.info/my-content/SpikeBW_402.jpg

http://hem.passagen.se/magro/2006/ruben_right.jpg

http://2004.superflys.de/data/bilder/BellendeneGalahad.jpg

En 6 mnd valp: http://i20.photobucket.com/albums/b245/bar...aulus6mnd31.jpg

og noen litt mer amerikanske varianter:

http://hometown.aol.com./shamasan2/images/sbodynsoulcar.jpg

http://hometown.aol.com./shamasan2/images/nellie2.jpg

ALL ensidig avl går utover noe. Enten det er farge, prestasjon i løp eller reinspikka utstilling... Jeg synes det er synd om whippet skal få både spinkle whippettype med "fin" farge, og at løpslinjer her på berget - hvor løp bare er en liten, liten del av hverdagen og moroa - skal gå på bekostning av whippeter som ser ut som whippeter skal gjøre, og være en god allrounder.

Jeg er ikke uenig i det. Derfor mener jeg også at "fargeoppdrettere" i den store sammenhengen bidrar til *mindre* ensidig avl. Jeg tror for øvrig ikke det er noen fare for at whippeten som rase skal "ødelegges" av løpslinjer her til lands - til det er utstillingsinteressen for stor blant whippeteiere.

Dessuten har vel en del utstillingswhippets fjernet seg vel så mye typemessig fra opprinnelsen som det andre whippets har gjort. På noen områder er den nok "forbedret" - men kanskje ikke på alle. Jeg er ingen purist på noen som helst slags måte, og det er helt i orden for meg at en whippet er pen (det er jo først og fremst en selskapshund), men jeg synes det blir feil å klandre andre for at de prioriterer annerledes (så lenge det ikke finnes en kynisk industri rundt whippetkappløp som det gjør på greyhound). Mangfoldet lenge leve, sier nå jeg - og igjen bidrar det til å beholde en viss bredde i genpoolen innen rasen.

I dagens samfunn er en omgjengelig, trivelig hund bedre enn såkalt "reserverte" hunder - som like gjerne er det som egentlig er sky eller usikre hunder. Kanskje ditt og mitt bilde av whippet er forskjellig, men jeg vet hva JEG ville hatt idag ja :(

Mulig, men jeg sier ikke at jeg vil ha reserverte whippets. Jeg sier at jeg foretrekker whippets som ikke er for hypre og hysteriske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært, og er til dels fortsatt, ja. Noen er helt klart for spinkle, og fargen hjelper dem da heller ikke (mørke farger forminsker). Men det finnes da mindre pene whippets i andre farger også - og det finnes svarte og blå whippets som (i hvert fall i mine øyne) er riktig pene:

http://taraly.thewhippet.info/my-content/SpikeBW_402.jpg

http://hem.passagen.se/magro/2006/ruben_right.jpg

http://2004.superflys.de/data/bilder/BellendeneGalahad.jpg

En 6 mnd valp: http://i20.photobucket.com/albums/b245/bar...aulus6mnd31.jpg

og noen litt mer amerikanske varianter:

http://hometown.aol.com./shamasan2/images/sbodynsoulcar.jpg

http://hometown.aol.com./shamasan2/images/nellie2.jpg

Jeg er ikke uenig i det. Derfor mener jeg også at "fargeoppdrettere" i den store sammenhengen bidrar til *mindre* ensidig avl. Jeg tror for øvrig ikke det er noen fare for at whippeten som rase skal "ødelegges" av løpslinjer her til lands - til det er utstillingsinteressen for stor blant whippeteiere.

Dessuten har vel en del utstillingswhippets fjernet seg vel så mye typemessig fra opprinnelsen som det andre whippets har gjort. På noen områder er den nok "forbedret" - men kanskje ikke på alle. Jeg er ingen purist på noen som helst slags måte, og det er helt i orden for meg at en whippet er pen (det er jo først og fremst en selskapshund), men jeg synes det blir feil å klandre andre for at de prioriterer annerledes (så lenge det ikke finnes en kynisk industri rundt whippetkappløp som det gjør på greyhound). Mangfoldet lenge leve, sier nå jeg - og igjen bidrar det til å beholde en viss bredde i genpoolen innen rasen.

Mulig, men jeg sier ikke at jeg vil ha reserverte whippets. Jeg sier at jeg foretrekker whippets som ikke er for hypre og hysteriske.

Tiltredes.

Og - for egen regning, av de peneste whippetene jeg så på Ransäter i fjor sommer var en hvit og blå tispe av svensk familie. Søt og vennlig var hun også som min gamle venn, men slettes ikke "hyper"!

Forresten kunne Whipple Tree at Sporting Field fått flyttet inn til oss "any day" :(

http://members.tripod.com/~sportingfield/current_.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kaller hypre og hysteriske whippeter, høres da ikke ut som en avbalansert og vennlig whippet - slik jeg mener rasen bør være. Det høres ut som usikre hunder som ikke klarer å roe seg selv ned, og det er vel kanskje varianter over de mer mistenksomme og "mørke" jeg har sett - noe som også, for meg, beror på en eller annen grunnleggende usikkerhet. Overaktive, stressede hunder er jo ingen gode whippeter, så vi er kanskje enige på et vis.

Det har da alltid vært blå og grå whippeter rundt om, de ligger bak mange linjer idag også, men man har ikke fokusert ensidig på dette... de har vært en del av avlsbasen. Og nå har jeg ikke studert det som har stått om farger i Hundesport, men det kan virke som om de helfargede eller mye tegnete hundene lett viker når de krysses med flekkede - de flekkede dominerer.

Så da blir jo spørsmålet om hvor mye vekt det skal legges på å finne frem til farger som er "spennende" - hvis det er bare for å være spennende.... Fargeavl er VANSKELIGE, bare les her under - mange fine eksempler, men klart det kan være morsomt - hvis alt ellers stemmer.

Men ALL AVl er vanskelig; når det er relativt "lett" å mislykkes når man "bare" ser på eksteriør... så har jeg nå den rimelige negative - kall det realistiske - oppfatningen om at tre-fire ting på en gang, både helse, mentalitet, eksteriør og den sjeldne fargen, kanskje kan bli en smule vanskelig å få til.

http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

Ja, det er alltid lett å finne pene hunder på bilder, eller finne en pen voksen hund man ønsker seg. Men som fersk i rasen og klare å finne frem til "kinderegget pluss en", og finne en valp som både vokser seg pen nok og grei nok mentalt til å fylle alle forventningene. Har sett flere bruke mye pæng på å ta inn hunden med drømmefargen av annen rase, som viste seg å se ut som en tispe (og det var en hann) og som fikk 3 AK på utstilling og aldri ble brukt videre og verken utvidet noen genpool (ikke gjorde det så mye, den var litt tett avlet). Men svart var den :( ... og j.... dyr.

Men som sagt: Dukker det opp flotte hunder med spennende farger, enten de er sorte eller blå, så tror jeg neppe noen oppdrettere som har mer vanlige farger ville nøle et øyeblikk - hvis de andre viktige tingene OGSÅ stemte.

Farge som argument i utvidet genpool... tja, da bør man vel heller argumentere for at flere hunder - også av dårligere kvalitet enn toppvinnerne - bør inn i avlen generelt. At den ikke så flashy broren til toppvinneren OGSÅ brukes, og at man sprer ting mer. Farge har vel mindre med dette, enn litt generell oppdrettersamvittighet og følelse av felles ansvar for rasen - og ikke bare for å "lage" egne hunder. Jeg synes det avles litt tett noen steder allerede, uansett farge, det er en gammel tradisjon innen whippet, så det har Svenske Whippetklubben også fått Per Erik Sundgren til å ta fatt i.

http://home.swipnet.se/whippetklubben/RAS2.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kaller hypre og hysteriske whippeter, høres da ikke ut som en avbalansert og vennlig whippet - slik jeg mener rasen bør være. Det høres ut som usikre hunder som ikke klarer å roe seg selv ned, og det er vel kanskje varianter over de mer mistenksomme og "mørke" jeg har sett - noe som også, for meg, beror på en eller annen grunnleggende usikkerhet. Overaktive, stressede hunder er jo ingen gode whippeter, så vi er kanskje enige på et vis.

Det har da alltid vært blå og grå whippeter rundt om, de ligger bak mange linjer idag også, men man har ikke fokusert ensidig på dette... de har vært en del av avlsbasen. Og nå har jeg ikke studert det som har stått om farger i Hundesport, men det kan virke som om de helfargede eller mye tegnete hundene lett viker når de krysses med flekkede - de flekkede dominerer.

Så da blir jo spørsmålet om hvor mye vekt det skal legges på å finne frem til farger som er "spennende" - hvis det er bare for å være spennende.... Fargeavl er VANSKELIGE, bare les her under - mange fine eksempler, men klart det kan være morsomt - hvis alt ellers stemmer.

Men ALL AVl er vanskelig; når det er relativt "lett" å mislykkes når man "bare" ser på eksteriør... så har jeg nå den rimelige negative - kall det realistiske - oppfatningen om at tre-fire ting på en gang, både helse, mentalitet, eksteriør og den sjeldne fargen, kanskje kan bli en smule vanskelig å få til.

http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

Ja, det er alltid lett å finne pene hunder på bilder, eller finne en pen voksen hund man ønsker seg. Men som fersk i rasen og klare å finne frem til "kinderegget pluss en", og finne en valp som både vokser seg pen nok og grei nok mentalt til å fylle alle forventningene. Har sett flere bruke mye pæng på å ta inn hunden med drømmefargen av annen rase, som viste seg å se ut som en tispe (og det var en hann) og som fikk 3 AK på utstilling og aldri ble brukt videre og verken utvidet noen genpool (ikke gjorde det så mye, den var litt tett avlet). Men svart var den :( ... og j.... dyr.

Men som sagt: Dukker det opp flotte hunder med spennende farger, enten de er sorte eller blå, så tror jeg neppe noen oppdrettere som har mer vanlige farger ville nøle et øyeblikk - hvis de andre viktige tingene OGSÅ stemte.

Farge som argument i utvidet genpool... tja, da bør man vel heller argumentere for at flere hunder - også av dårligere kvalitet enn toppvinnerne - bør inn i avlen generelt. At den ikke så flashy broren til toppvinneren OGSÅ brukes, og at man sprer ting mer. Farge har vel mindre med dette, enn litt generell oppdrettersamvittighet og følelse av felles ansvar for rasen - og ikke bare for å "lage" egne hunder. Jeg synes det avles litt tett noen steder allerede, uansett farge, det er en gammel tradisjon innen whippet, så det har Svenske Whippetklubben også fått Per Erik Sundgren til å ta fatt i.

http://home.swipnet.se/whippetklubben/RAS2.pdf

Eksemplene som er lagt inn her på svarte og blå whippets er ganske enkelt illustrasjoner (gode sådanne) på at du overforenkler når du sier:

Eh... de svarte og blå whippetene har nå vært ganske sjabre rent eksteriørt, da. Spinkle og pinglete.

At whippets (utstillingsvarianten) er blitt både større og tyngre de siste 30 år er heller ingen hemmelighet - dog er det trist å få bekreftet fra stadig flere hold at det "gode gamle temperamentet", med vennlige, åpne og avbalanserte whippeter ikke lenger er en selvfølge.

Rasen er i ferd med å bli kjent for å være stressa, hyper, krevende og "vill i nikkersen" - hvilket jeg, blant andre, synes er beklagelig. Med egne, gode erfaringer i bakhodet, skulle jeg gjerne ha funnet en dobbeltgjenger til min første whippet slik at barna mine kunne få vokse opp med en så vennlig, allsidig, hyggelig og sosial hund, som også er håndterbar og "tam" - skulle det dukke opp en slik, så slår vi antagelig til, men foreløpig har den vært vanskelig å finne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...