Whippet?

[Wheaten terrier]

Noen som kan fortelle litt om rasen?

Hvordan den er å trene?

Mosjonsbehov?

Har den stort behov for å løpe?

Har den lett for å stikke av?

Bjeffer den mye (generelt)?

Hvilke farger finnes den i? (bilder?)

Hvordan er den i forhold til andre hunder?

Hvordan fungerer den ellers i hverdagen?

[bardmand]

Noen som kan fortelle litt om rasen?

Kan prøve. Ellers vil jeg også råde deg til å lese tråden "Kongepuddel eller whippet?" på myndeklubbens hjemmeside: http://www.myndeklubben.no - der kommer det fram litt ulike erfaringer med rasen.

Hvordan den er å trene?

Har aldri trent så målbevisst med mine, og heller ikke med andre raser, så jeg synes det er litt vanskelig å svare på. Det spørs vel hvilket ambisjonsnivå du har, hva du er vant med, og om du klarer å finne ut hva som motiverer den enkelte hunden. De er ikke border collier, men de kan helt klart lære ting. Skal på agilitykurs i morgen, så kanskje jeg kan svare mer da ;-)

Mosjonsbehov?

Igjen, har ikke erfaring med andre raser, men middels, vil jeg tro. De fleste kan godt unnvære tur en dag, men liker å springe løse, og er også temmelig utholdende.

Har den stort behov for å løpe?

Behov og behov - de fleste liker det godt i hvert fall, og jeg ser ikke poenget med å ha en mynde om man ikke lar de løpe fritt en del. Det er en stor del av gleden med å ha slike hunder å kunne nyte farten og kontrollen de oppviser i det fri.

Har den lett for å stikke av?

De kan nok stikke etter en katt eller en hare, men kommer som regel ganske fort tilbake. Mynder jakter jo først og fremst på synet, så de færreste legger ut på aktivt søk etter bytte, slik f.eks. hare- og fuglehunder kan gjøre. Det betyr ikke at det ikke er viktig å jobbe med innkalling, eller unngå å slippe de løs nær trafikkerte veier.

Bjeffer den mye (generelt)?

Nei.

Hvilke farger finnes den i? (bilder?)

Alle regnbuens, holdt jeg på å si. Her er en god link med bilder: http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

Hvordan er den i forhold til andre hunder?

Se tråden på myndeklubbens hjemmeside. Min erfaring er at en normalt godt sosialisert whippet stort sett unngår konflikter og går greit overens med greie hunder.

Hvordan fungerer den ellers i hverdagen?

De har næringsvett (les: De er notoriske mattjuver)

Noen kan være mer masete enn andre.

De vil som regel gjerne være nært sin familie (og går gjerne godt overens med familiens egne katter) - og vil gjerne aller helst ligge i sofaen og senga sammen med eieren (noe jeg vil anslå at minst halvparten får

lov til...).

De tåler mer av vær og vind enn man kanskje skulle tro, men er som regel ikke overbegeistret for kombinasjonen regn og vind.

Noen hanhunder kan finne på å markere inne (på langt nær alle - og det er kanskje ikke det første alle oppdrettere opplyser om, men det forekommer).

De kan røyte korte hår som fester seg over alt i perioder.

Klørne bør klippes ofte - virker som de vokser fortere enn på andre raser.

[Wheaten terrier]

Alle regnbuens, holdt jeg på å si. Her er en god link med bilder: http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

Hvilke farger er mest vanlige?

Er de oppfinnsomme(finner på ting på egenhånd)?

[bardmand]

Hvilke farger er mest vanlige?

Er de oppfinnsomme(finner på ting på egenhånd)?

Hmm, brindle eller beige i ulike nyanser med og uten hvitt og/eller maske er vel mest vanlig her til lands i hvert fall.

Når det gjelder det andre spørsmålet - som valper kan nok en del være ganske oppfinnsomme, ja. Som regel roer også de livligste whippetvalpene seg betraktelig ned ved 1,5-2-årsalderen.

[Tonje]

Jeg kan jo fortelle deg litt om min whippet.han er min første,og nærmer seg to år nå. Jeg synes han faktisk er ganske grei å trene jeg,så lenge jeg finner en skikkelig god belønning så er han ivrig som bare det. men å trene lange økter er ikke hans greie,da må det isåfall være at han jobber for en eksremt bra belønning,og at han er i humør til det rett og slett. så som regel må vi ha en god del pauser,eller bare korte treningsøkter.

Men han lærer overasskende fort,så han er ganske moro å trene med.

Mosjonsbehovet til den gjennomsnittlige whippet er vel middels,men det er en ting Ike ikke har fått med seg han kan faktisk være ganske krevende til tider.

Jeg har han ofte løs,så han kan få løpe ifra seg,det elsker han,de er jo tross alt skapt for å løpe. Ikke stikker han av heller. han holder seg i nærheten,og stopper og venter på meg hvis jeg er for treg

Bjeffing?hva er det?Ike bjeffer uhyre sjeldent,og det er whippeten kjent for,lite bjeffing. Men piping derimot vet vi veldig godt hva er.Han piper bestandig når han ser andre hunder,for han blir så ivrig.Og han piper når han maser også,og det kan være litt slitsomt noen ganger. Men ellers er han en kjempegrei hund,som er grei med andre hunder,tålmodig med barn,ikke oversosial(bryr seg ikke om å hilse på alt og alle),og en skikkelig god sengevarmer en whippet trives aller best der det er mykt og varmt nemlig

De fargene som bardman nevnte,er de som er mest vanlige her ja,men min er blå og hvit han da,så han er litt spesiell lillegutten min.

[Tine]

Personlig selv så syns jeg denne rasen er kjempe nydelig rett og slett vakker.Hverfall de blå, smelter hver gang jeg ser dem... Så det var gøy med litt fakta om rasen bra Whippet

[tm100021]

Så bra svar at jeg ikke tror mer trengs.

[Lotta]

Noen som kan fortelle litt om rasen?

Hvordan den er å trene?

Mosjonsbehov?

Har den stort behov for å løpe?

Har den lett for å stikke av?

Bjeffer den mye (generelt)?

Hvilke farger finnes den i? (bilder?)

Hvordan er den i forhold til andre hunder?

Hvordan fungerer den ellers i hverdagen?

Jeg synes det er viktig å understreke at ALLE mynder skal få løpe og leke løs fortrinnsvis daglig! DET er lykken og meningen med livet, hverken mer eller mindre. Personlig mener jeg at er man ikke innstilt på å få det til så bør man skaffe seg en annen type hund (og jada, jeg er også sørgelig klar over at mange pelsmynder aldri får løpe løs i marka fordi hårprakten ødelegges, og at noen av dem (gjerne de orientalske rasene) har så stor jaktlyst at eierne ikke tør å slippe dem løs...)...

Min aller første egne hund var en whippet - en herlig kompis, lojal, lettlært, familiekjær og hyggelig - nå er vi på leit etter en av samme kaliber som ungene våre kan få vokse opp sammen med.

Lykke til,

Lotta

[akela]

Whippet er ikke bare whippet lenger; vet ikke om det er økt antall importer, miks av linjer eller hva det er som har gjort det - men jeg synes jeg ser litt antydninger til at NOEN kan være litt... "mørke", ganske reserverte og litt uglade, i forhold til de whippetene jeg ellers har kjent gjennom mange år.

Så som vanlig lønner det seg å sjekke godt. For MEG skal whippet være en munter, omgjengelig, "lett tilgjengelig" mynde (i forhold til noen av de andre rasene), litt frempå og klar til å være med - og verken noe persilleblad eller en reservert, litt småskvetten sak...

Ut fra MINE ideer om whippet, og de jeg har kjent, så blir vel svarene omtrent sånn:

- trening: Ingen A4-hund å jobbe med, men enklest av myndene. Vet man hva man driver med, kan det gå riktig bra. Men man kjøper ikke whippet for å satse på elitelydighet. Ja, gjør man riktige ting og har flaks og finner akkurat rette individ, så KAN man komme dit. Men LP skal ikke være formålet for å kjøpe whippet; jeg vil heller si omvendt, at hvis man faller for rasen så kan det være morsomt - til riktig vellykket - å satse på trening og konkurranser. Agility er noe som bør ligge for whippet, de er ufattelig spretne.

- mosjonsbehov/behov for å løpe: Ja, definitivt. Som alle mynder bør de få løpe LØS hver dag, et egnet sted. Jeg vil hevde at whippeter er greie å ha løs, hvis man jobber riktig; riktig enkle faktisk.

- stikke av: Ikke som en afghaner, nei. Men får den får lite mosjon og for lite jevn mosjon, kan du få de hundene som "villflyr" for å få ut det innestengte. De jeg kjenner som har hatt whippet og greyhound som jevnt har fått løpe løs, som har blitt jobbet med, de ser ikke samme villflygingen i samme grad.

- bjeffing: Fra ingenting til endel, det kommer nok an på individ/linjer - jeg synes jeg ser noen mistenksomme, og de bjeffer mer. Ellers har de litt vakt faktisk.

- farger: bør komme i siste rekke... De som reinspikka fargeavler, legger ofte så mye vekt på farge, at andre ting lett kan fare. Heller en pen hund generelt, med et godt gemytt; farve får komme som kremen på kaken. Det beste er å finne en god kennel, snakke med dem om hva de planlegger, kanskje har de gode hunder som også har spennende farger/fargegener.

- hverdagen: En trivelig hund som kan være med de fleste steder, som tåler sånn passe kulde og regn, liker en vettug frakk på de verste dagene, men som er veldig omgjengelig.

[bardmand]

Så som vanlig lønner det seg å sjekke godt. For MEG skal whippet være en munter, omgjengelig, "lett tilgjengelig" mynde (i forhold til noen av de andre rasene), litt frempå og klar til å være med - og verken noe persilleblad eller en reservert, litt småskvetten sak...

Det er vanskelig å beskrive personligheter i ord, men mitt inntrykk er at dagens whippets er langt mer "frempå" enn det de var før - og jeg er ikke så sikker på om jeg liker det så godt. Ikke sånn å forstå at jeg vil ha persilleblader jeg heller (de har jeg heller ikke sett så mange av), men en whippet trenger ikke elske alt og alle eller alltid være like på hugget (det har man italienere til...). Min første whippet var på grensen til det late, men gjett om hun kunne koble om når jakt- og løpsinstinktet slo inn!

- farger: bør komme i siste rekke... De som reinspikka fargeavler, legger ofte så mye vekt på farge, at andre ting lett kan fare. Heller en pen hund generelt, med et godt gemytt; farve får komme som kremen på kaken. Det beste er å finne en god kennel, snakke med dem om hva de planlegger, kanskje har de gode hunder som også har spennende farger/fargegener.

Ja og nei, mener nå jeg. For de som ikke vet det, er "fargeavl" på whippet som regel synonymt med avl på svarte og blå whippets. Jeg synes personlig det er bra at noen har tatt vare på disse fargene - selv om de har aldri vært spesielt populære i utstillingsringen. Fargeoppdretterne har nok til en viss grad bidratt til å bevare en del av den genetiske bredden i rasen - som ellers har vært preget av sterkt fokus på et lite antall avlshanner som det har vært linjeavlet hardt på.

Interessen for "fargeavlete" whippets er per oppadgående. Selvsagt bør ikke målet være å produsere flest mulig svarte og blå whippets. De som interesserer seg for fargeavl i dag synes da heller ikke å gjøre det - det du kaller "reinspikka" fargeavl tror jeg er ganske sjeldent - og ikke tror jeg det er noen grunn til å tro at de som driver med svarte og blå whippets har noe mindre fokus på godt gemytt enn andre oppdrettere. Noen har skumlet om at litt av problemet muligens har vært at "fargeavlere" har blitt uglesett av andre oppdrettere, som heller ikke har villet dele av seg med sitt beste avlsmateriale for å bedre standarden på svarte og blå hunder, men det virker i så tilfelle å ha forandret seg.

Dessuten kommer det jo an på hva man er interessert i å bruke hunden sin til. Blant engelske og kontinentale racing-linjer er svart og blått ganske utbredte farger blant de beste hundene.

[akela]

Eh... de svarte og blå whippetene har nå vært ganske sjabre rent eksteriørt, da. Spinkle og pinglete. En bekjent har løpswhippet fra England, og den er heller ikke mye pen... for å si det slik. Ser ut som den er blandet med litt staff, gitt.... med flotte rettoppstående ører også

ALL ensidig avl går utover noe. Enten det er farge, prestasjon i løp eller reinspikka utstilling... Jeg synes det er synd om whippet skal få både spinkle whippettype med "fin" farge, og at løpslinjer her på berget - hvor løp bare er en liten, liten del av hverdagen og moroa - skal gå på bekostning av whippeter som ser ut som whippeter skal gjøre, og være en god allrounder.

I dagens samfunn er en omgjengelig, trivelig hund bedre enn såkalt "reserverte" hunder - som like gjerne er det som egentlig er sky eller usikre hunder. Kanskje ditt og mitt bilde av whippet er forskjellig, men jeg vet hva JEG ville hatt idag ja

[bardmand]

Eh... de svarte og blå whippetene har nå vært ganske sjabre rent eksteriørt, da. Spinkle og pinglete. En bekjent har løpswhippet fra England, og den er heller ikke mye pen... for å si det slik. Ser ut som den er blandet med litt staff, gitt.... med flotte rettoppstående ører også

Har vært, og er til dels fortsatt, ja. Noen er helt klart for spinkle, og fargen hjelper dem da heller ikke (mørke farger forminsker). Men det finnes da mindre pene whippets i andre farger også - og det finnes svarte og blå whippets som (i hvert fall i mine øyne) er riktig pene:

http://taraly.thewhippet.info/my-content/SpikeBW_402.jpg

http://hem.passagen.se/magro/2006/ruben_right.jpg

http://2004.superflys.de/data/bilder/BellendeneGalahad.jpg

En 6 mnd valp: http://i20.photobucket.com/albums/b245/bar...aulus6mnd31.jpg

og noen litt mer amerikanske varianter:

http://hometown.aol.com./shamasan2/images/sbodynsoulcar.jpg

http://hometown.aol.com./shamasan2/images/nellie2.jpg

ALL ensidig avl går utover noe. Enten det er farge, prestasjon i løp eller reinspikka utstilling... Jeg synes det er synd om whippet skal få både spinkle whippettype med "fin" farge, og at løpslinjer her på berget - hvor løp bare er en liten, liten del av hverdagen og moroa - skal gå på bekostning av whippeter som ser ut som whippeter skal gjøre, og være en god allrounder.

Jeg er ikke uenig i det. Derfor mener jeg også at "fargeoppdrettere" i den store sammenhengen bidrar til *mindre* ensidig avl. Jeg tror for øvrig ikke det er noen fare for at whippeten som rase skal "ødelegges" av løpslinjer her til lands - til det er utstillingsinteressen for stor blant whippeteiere.

Dessuten har vel en del utstillingswhippets fjernet seg vel så mye typemessig fra opprinnelsen som det andre whippets har gjort. På noen områder er den nok "forbedret" - men kanskje ikke på alle. Jeg er ingen purist på noen som helst slags måte, og det er helt i orden for meg at en whippet er pen (det er jo først og fremst en selskapshund), men jeg synes det blir feil å klandre andre for at de prioriterer annerledes (så lenge det ikke finnes en kynisk industri rundt whippetkappløp som det gjør på greyhound). Mangfoldet lenge leve, sier nå jeg - og igjen bidrar det til å beholde en viss bredde i genpoolen innen rasen.

I dagens samfunn er en omgjengelig, trivelig hund bedre enn såkalt "reserverte" hunder - som like gjerne er det som egentlig er sky eller usikre hunder. Kanskje ditt og mitt bilde av whippet er forskjellig, men jeg vet hva JEG ville hatt idag ja

Mulig, men jeg sier ikke at jeg vil ha reserverte whippets. Jeg sier at jeg foretrekker whippets som ikke er for hypre og hysteriske.

[Lotta]

Har vært, og er til dels fortsatt, ja. Noen er helt klart for spinkle, og fargen hjelper dem da heller ikke (mørke farger forminsker). Men det finnes da mindre pene whippets i andre farger også - og det finnes svarte og blå whippets som (i hvert fall i mine øyne) er riktig pene:

http://taraly.thewhippet.info/my-content/SpikeBW_402.jpg

http://hem.passagen.se/magro/2006/ruben_right.jpg

http://2004.superflys.de/data/bilder/BellendeneGalahad.jpg

En 6 mnd valp: http://i20.photobucket.com/albums/b245/bar...aulus6mnd31.jpg

og noen litt mer amerikanske varianter:

http://hometown.aol.com./shamasan2/images/sbodynsoulcar.jpg

http://hometown.aol.com./shamasan2/images/nellie2.jpg

Jeg er ikke uenig i det. Derfor mener jeg også at "fargeoppdrettere" i den store sammenhengen bidrar til *mindre* ensidig avl. Jeg tror for øvrig ikke det er noen fare for at whippeten som rase skal "ødelegges" av løpslinjer her til lands - til det er utstillingsinteressen for stor blant whippeteiere.

Dessuten har vel en del utstillingswhippets fjernet seg vel så mye typemessig fra opprinnelsen som det andre whippets har gjort. På noen områder er den nok "forbedret" - men kanskje ikke på alle. Jeg er ingen purist på noen som helst slags måte, og det er helt i orden for meg at en whippet er pen (det er jo først og fremst en selskapshund), men jeg synes det blir feil å klandre andre for at de prioriterer annerledes (så lenge det ikke finnes en kynisk industri rundt whippetkappløp som det gjør på greyhound). Mangfoldet lenge leve, sier nå jeg - og igjen bidrar det til å beholde en viss bredde i genpoolen innen rasen.

Mulig, men jeg sier ikke at jeg vil ha reserverte whippets. Jeg sier at jeg foretrekker whippets som ikke er for hypre og hysteriske.

Tiltredes.

Og - for egen regning, av de peneste whippetene jeg så på Ransäter i fjor sommer var en hvit og blå tispe av svensk familie. Søt og vennlig var hun også som min gamle venn, men slettes ikke "hyper"!

Forresten kunne Whipple Tree at Sporting Field fått flyttet inn til oss "any day"

http://members.tripod.com/~sportingfield/current_.htm

[akela]

Det du kaller hypre og hysteriske whippeter, høres da ikke ut som en avbalansert og vennlig whippet - slik jeg mener rasen bør være. Det høres ut som usikre hunder som ikke klarer å roe seg selv ned, og det er vel kanskje varianter over de mer mistenksomme og "mørke" jeg har sett - noe som også, for meg, beror på en eller annen grunnleggende usikkerhet. Overaktive, stressede hunder er jo ingen gode whippeter, så vi er kanskje enige på et vis.

Det har da alltid vært blå og grå whippeter rundt om, de ligger bak mange linjer idag også, men man har ikke fokusert ensidig på dette... de har vært en del av avlsbasen. Og nå har jeg ikke studert det som har stått om farger i Hundesport, men det kan virke som om de helfargede eller mye tegnete hundene lett viker når de krysses med flekkede - de flekkede dominerer.

Så da blir jo spørsmålet om hvor mye vekt det skal legges på å finne frem til farger som er "spennende" - hvis det er bare for å være spennende.... Fargeavl er VANSKELIGE, bare les her under - mange fine eksempler, men klart det kan være morsomt - hvis alt ellers stemmer.

Men ALL AVl er vanskelig; når det er relativt "lett" å mislykkes når man "bare" ser på eksteriør... så har jeg nå den rimelige negative - kall det realistiske - oppfatningen om at tre-fire ting på en gang, både helse, mentalitet, eksteriør og den sjeldne fargen, kanskje kan bli en smule vanskelig å få til.

http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

Ja, det er alltid lett å finne pene hunder på bilder, eller finne en pen voksen hund man ønsker seg. Men som fersk i rasen og klare å finne frem til "kinderegget pluss en", og finne en valp som både vokser seg pen nok og grei nok mentalt til å fylle alle forventningene. Har sett flere bruke mye pæng på å ta inn hunden med drømmefargen av annen rase, som viste seg å se ut som en tispe (og det var en hann) og som fikk 3 AK på utstilling og aldri ble brukt videre og verken utvidet noen genpool (ikke gjorde det så mye, den var litt tett avlet). Men svart var den ... og j.... dyr.

Men som sagt: Dukker det opp flotte hunder med spennende farger, enten de er sorte eller blå, så tror jeg neppe noen oppdrettere som har mer vanlige farger ville nøle et øyeblikk - hvis de andre viktige tingene OGSÅ stemte.

Farge som argument i utvidet genpool... tja, da bør man vel heller argumentere for at flere hunder - også av dårligere kvalitet enn toppvinnerne - bør inn i avlen generelt. At den ikke så flashy broren til toppvinneren OGSÅ brukes, og at man sprer ting mer. Farge har vel mindre med dette, enn litt generell oppdrettersamvittighet og følelse av felles ansvar for rasen - og ikke bare for å "lage" egne hunder. Jeg synes det avles litt tett noen steder allerede, uansett farge, det er en gammel tradisjon innen whippet, så det har Svenske Whippetklubben også fått Per Erik Sundgren til å ta fatt i.

http://home.swipnet.se/whippetklubben/RAS2.pdf

[Lotta]

Det du kaller hypre og hysteriske whippeter, høres da ikke ut som en avbalansert og vennlig whippet - slik jeg mener rasen bør være. Det høres ut som usikre hunder som ikke klarer å roe seg selv ned, og det er vel kanskje varianter over de mer mistenksomme og "mørke" jeg har sett - noe som også, for meg, beror på en eller annen grunnleggende usikkerhet. Overaktive, stressede hunder er jo ingen gode whippeter, så vi er kanskje enige på et vis.

Det har da alltid vært blå og grå whippeter rundt om, de ligger bak mange linjer idag også, men man har ikke fokusert ensidig på dette... de har vært en del av avlsbasen. Og nå har jeg ikke studert det som har stått om farger i Hundesport, men det kan virke som om de helfargede eller mye tegnete hundene lett viker når de krysses med flekkede - de flekkede dominerer.

Så da blir jo spørsmålet om hvor mye vekt det skal legges på å finne frem til farger som er "spennende" - hvis det er bare for å være spennende.... Fargeavl er VANSKELIGE, bare les her under - mange fine eksempler, men klart det kan være morsomt - hvis alt ellers stemmer.

Men ALL AVl er vanskelig; når det er relativt "lett" å mislykkes når man "bare" ser på eksteriør... så har jeg nå den rimelige negative - kall det realistiske - oppfatningen om at tre-fire ting på en gang, både helse, mentalitet, eksteriør og den sjeldne fargen, kanskje kan bli en smule vanskelig å få til.

http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

Ja, det er alltid lett å finne pene hunder på bilder, eller finne en pen voksen hund man ønsker seg. Men som fersk i rasen og klare å finne frem til "kinderegget pluss en", og finne en valp som både vokser seg pen nok og grei nok mentalt til å fylle alle forventningene. Har sett flere bruke mye pæng på å ta inn hunden med drømmefargen av annen rase, som viste seg å se ut som en tispe (og det var en hann) og som fikk 3 AK på utstilling og aldri ble brukt videre og verken utvidet noen genpool (ikke gjorde det så mye, den var litt tett avlet). Men svart var den ... og j.... dyr.

Men som sagt: Dukker det opp flotte hunder med spennende farger, enten de er sorte eller blå, så tror jeg neppe noen oppdrettere som har mer vanlige farger ville nøle et øyeblikk - hvis de andre viktige tingene OGSÅ stemte.

Farge som argument i utvidet genpool... tja, da bør man vel heller argumentere for at flere hunder - også av dårligere kvalitet enn toppvinnerne - bør inn i avlen generelt. At den ikke så flashy broren til toppvinneren OGSÅ brukes, og at man sprer ting mer. Farge har vel mindre med dette, enn litt generell oppdrettersamvittighet og følelse av felles ansvar for rasen - og ikke bare for å "lage" egne hunder. Jeg synes det avles litt tett noen steder allerede, uansett farge, det er en gammel tradisjon innen whippet, så det har Svenske Whippetklubben også fått Per Erik Sundgren til å ta fatt i.

http://home.swipnet.se/whippetklubben/RAS2.pdf

Eksemplene som er lagt inn her på svarte og blå whippets er ganske enkelt illustrasjoner (gode sådanne) på at du overforenkler når du sier:

Eh... de svarte og blå whippetene har nå vært ganske sjabre rent eksteriørt, da. Spinkle og pinglete.

At whippets (utstillingsvarianten) er blitt både større og tyngre de siste 30 år er heller ingen hemmelighet - dog er det trist å få bekreftet fra stadig flere hold at det "gode gamle temperamentet", med vennlige, åpne og avbalanserte whippeter ikke lenger er en selvfølge.

Rasen er i ferd med å bli kjent for å være stressa, hyper, krevende og "vill i nikkersen" - hvilket jeg, blant andre, synes er beklagelig. Med egne, gode erfaringer i bakhodet, skulle jeg gjerne ha funnet en dobbeltgjenger til min første whippet slik at barna mine kunne få vokse opp med en så vennlig, allsidig, hyggelig og sosial hund, som også er håndterbar og "tam" - skulle det dukke opp en slik, så slår vi antagelig til, men foreløpig har den vært vanskelig å finne...