Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med omplasseringshunder, noen?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Jeg har min tredje omplasseringshund nå og erfaringene er delte.Det beste med å kjøpe voksen hund er at man allerede kan se personligheten til hunden, det kjipe er at de ofte ikke viser helt alle sidene av seg selv før det har gått ca 2 mnd etter min erfaring.Det jeg spurte om når jeg ringte på Loke var : er han gulvredd (dette pga rasen), har han vært i slosskamp med andre hunder, er han redd noe (han var kanskje skuddredd men ellers tøff), er han leken , hvordan er han i nye miljøer og er han trent på noen måte. Jeg var så heldig å kunne spørre ut tre kilder om den samme hunden omtrent på samme tid (oppdretter, eier og de som hadde han på prøve)og beskrivelsene deres sammenfallt såpass mye at jeg følte meg så noenlunde trygg på at jeg visste sånn ca hva jeg gikk til.Og de var alle ærlige på godt og vondt selv om de ikke alle tolket atferden hans helt likt.

Jeg har tidligere opplevd å ha blitt løyet til om omplasseringsgrunn og jeg har opplevd useriøstitet fra annerkjente omplasseringsbyråer, noe som utviklet seg til å tidevis være et mareritt. Jeg angrer ikke på at jeg ble kjent med den hunden, men jeg syntes det er trist at "seriøse" organisasjoner omplasserer hunder for enhver pris uten å sjekke opp ting som åpenbart skurrer.Det kunne endt i tragedie.

Jeg et ikke om du skal gå igjennom en organisasjon eller hva, men jeg ville uansett ha pratet med oppdretteren til hunden i tillegg til eieren.Gjerne også eiere av kullsøsken.Jeg ville også hatt en prøvetid på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Vi fikk Box da han var 7 mndr. Men han kom fra et godt hjem, det var eieren som var blitt alvorlig syk og ikke hadde mulighet til å ha en turboboxer i huset :icon_redface: Vi var jo litt engstelig for hvordan det skulle gå, men det gikk knirkefritt. Det har jo gjerne noe med at han var så ung, jeg vet ikke, men han fant ihvertfall tonen med oss med en gang. Det eneste vi virkelig måtte jobbe med, var lydighet, men det går bra nå heldigvis. Snill gutt :P Men vi var jo heldig i og med at han kom fra folk som hadde vært snill mot han, det er nok vanskeligere med en hund som ikke har hatt det så godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok riktig som Loke skriver, hunden vil nok ikke vise "sitt sanne jeg" før det har gått en stund. Sikkert veldig lurt å forhøre seg med omplasseringssenter, eier og/eller oppdretter om alt man kan komme på å spørre om som er relevant. Bedre å spørre litt for mye enn litt for lite. De finnes nok noen omplasseringsbyråer som ikke er seriøse nok, men til gjengjeld finnes det vel så mange eiere som bare vil bli kvitt hunden fortest mulig. Har du hund fra før er det veldig viktig å få en prøvetid, dette er det mange omplasseringssentre som opererer med, men dessverre ikke så mange eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok riktig som Loke skriver, hunden vil nok ikke vise "sitt sanne jeg" før det har gått en stund. Sikkert veldig lurt å forhøre seg med omplasseringssenter, eier og/eller oppdretter om alt man kan komme på å spørre om som er relevant. Bedre å spørre litt for mye enn litt for lite. De finnes nok noen omplasseringsbyråer som ikke er seriøse nok, men til gjengjeld finnes det vel så mange eiere som bare vil bli kvitt hunden fortest mulig. Har du hund fra før er det veldig viktig å få en prøvetid, dette er det mange omplsseringssentre som opererer med, men ikke så mange eiere.

Ja, det er byrå, så jeg tenkte jeg skulle høre om prøvetid.. Og de virker veldig seriøse, de legger mye vekt på å bli kjent med hunden før evt omplassering.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er byrå, så jeg tenkte jeg skulle høre om prøvetid.. Og de virker veldig seriøse, de legger mye vekt på å bli kjent med hunden før evt omplassering.. :wub:

Det høres jo veldig bra ut. Har hunden vært i krisehjem/beredskapshjem så kan du jo også få opplysninger om hunden som eier ikke visste om/glemte å si. De som er beredskapshjem har jo fått observere hvordan hunden oppfører seg i nye omgivelser. Hvis byrået er seriøst så gir de deg prøvetid, mange opererer med kontrakt også, det er veldig lurt å ha en kontrakt å forholde seg til for mye uventet kan skje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassering-hund. Jeg undersøker om omplassering i norge, serøise osv.. Fant jeg en meget seriøse omplassering i Tr.heim. Charlottes omplassering. Vi har ES tispe fra Charlottes omplassering og vi er meget fornøyd med dem og føler kan stole på dem siden de gjøre ALT for hunder og gi hunder til ny eieren som Charlottes mente er riktig eier osv.. Skal ha en til ES tispe snart, selvsagt fra Charlottes omplassering for de er meget seriøse og ærlige.. Men har sett andre omplassering som jeg følte litt tvil.. Hvis du føler tvil så la være Du skal føler deg 100% sikkert at den omplassering er seiøse osv...Lurt å undersøker forskjell omplassering og se hva de gjør med hunder osv...

Lykke til :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min forrige hund da hun var ca 10 mnd. gammel. Hun ble sendt tilbake til oppdretter på grunn at hun var skuddredd og dum (mente forrige eier). Hun var kjempenervøs for alt og alle da vi fikk henne. Spesielt høye lyder og barn. Trodde det kom til å bli litt av en utfordring med henne, men det gikk seg til utrolig fort. Hun var redd for høye lyder (skudd, torden, skyting på tv, raketter osv.) resten av livet, men var ellers kjempebra med alt annet. Hun trakk seg fort unna viltre barn, men viste aldri noen tendenser til å være agressiv. Kunne ikke hatt en bedre hund. Vi hadde henne i 14 år og angret ikke et sekund på at vi valgte henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
×
×
  • Opprett ny...