Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forebygge gneldring?


Aya

Recommended Posts

Som overskriften sier: hvordan forebygge bjeffing? Si at jeg vil kjøpe en rase som lett kan begynne å gneldre overdrevet, en liten spisshund for eksempel.. Hvordan skal jeg da gå frem fra valpestadiet for å få en så stille hund som mulig? Avledning og belønning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er svært vanskelig å forhindre gneldring hos raser som dette ligger for. Det kommer an på hvor mange som ringer på døra, hvordan man bor, om hunden står ute, om den kan se folk på gata osv osv. Gneldring er jo ofte varsling, så da må man jo forhindre hunden i å vokte på alle mulige måter, og det livet igjennom.

Jeg har f.eks. en schäfer som ikke bråker veldig mye, men varsling tror jeg ikke jeg hadde hatt sjans til å unngå slik jeg bor. Han bjeffer når lydene kommer for nær døra vår, og han varsler når folk kommer opp til bilen når jeg sitter inni sammen med ham. Er jeg ikke der er han helt stille (ingen flokk, ingen vits i å varsle, sikkert).

Jeg kan hindre det til en viss grad ved å legge ham på stua og ved å gå mellom han og døra, men han ligger og vokter alikevel. Altså, han er i "modus". Det er så hardt innebygget og stå så tydelig i "stillingsbeskrivelsen" at jeg er ganske fornøyd med at han ikke reagerer mer enn han gjør.

Man kan selvfølgelig gå inn med aversiver, men da tenker jeg at man har valgt feil rase. Velger du en hund du vet kan bjeffe mye, så må man nesten tåle at de gjør det, synes nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, jeg har absolutt ikke tenkt å bruke aversiver på den hypotetiske hunden. Men jeg tenkte ift rutiner o.l., det er jo stor variasjon innenfor en rase om hvor mye en hund gneldrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, jeg har absolutt ikke tenkt å bruke aversiver på den hypotetiske hunden. Men jeg tenkte ift rutiner o.l., det er jo stor variasjon innenfor en rase om hvor mye en hund gneldrer.

Nei, trodde ikke det heller. Nevnte det mer generelt, da det faktisk finnes de som bruker bjeffehalsbånd på sine hunder.

Jeg tror man godt kan klare å forebygge ved å ikke ha hunden ute, ikke la den ligge å vokte døra osv, men jeg tror også at verden er såpass uforutsigbar at det er veldig fort gjort å havne i en situasjon eller gi hunden erfaring som gjør at den vil begynne, og da tror jeg det er veldig vanskelig å avvenne den med å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å ta ask som et eksempel, hadde (har tildels fremdeles) probøemer med forferdelig høylydt bjeffing på ringeklokken når noen ringte på. prøvde forskjellige ting:

- si nei, og be han om å legge seg, så åpne døren, og så la han hilse.

- si nei, be han om å bli hvor han er, åpne og ikke la han hilse

- overse fullstendig

Det som funket akkurat der var å framprovosere bjeffingen. For det første er det den høye lyden har reagerer på, for det andre er det nok også at han vet at det som regel kommer folk inn døren, og at vi kommer ut og gir han oppmerksomhet i form av kjefting. Dermed oppdaget jeg et mønster, ask bjeffer på ringeklokken og kommer løpende bort til stuedøren for å ta i mot oss når vi kommer får å åpne.

så jeg og ei vennine gikk sammen å trente(trener) på dette. Hun ringte på, og sto musestille til hunden holdt kjeft. jeg satt passiv og leste eller noe annet. Altså ingen oppmerksomhet. Ikke kom det inn noen heller. Han bruker riktignok lang tid på å roe seg ned når vi trener slik, men det funker. Bjeffingen er blitt mindre, og skjeldnere.

bjeffing på folk osv ute på tur roer jeg bare fullstendig ned, lar han ofte stå så lenge han vil å se på/etter det han bjeffer på. I hverdagen/på kurs osv, må jeg ofte bruke masser av godbitene bare på å belønne at han faktisk er stille. Er vi alene er det greit, men er det flere hunder ute samtdidig blir det en del bjeff.

fra valpestadiet bjefet han lite eller minimalt, kun når han ville opp om morgenen. Bjeffingen kom først som unghund. Derfor er det ofte vanskelig og jobbe med akkurat dette fra valpestadiet.

Jeg trur også at riktig sosialisering og miljøtrening er viktig. En hund som utsettet som en helt ny situasjon, hund, sted, lyd, syn osv, kan lett blir gneldrete. Så fra valpestadiet vil jeg tru at det beste som kan gjøres for å forebygge senere situasjoner med bjeffing, er å sosialisere og miljøtrene en del. Hunden må vite hvordan den kan, og skal reagere og oppføre seg. Ask er for dårlig sosialisert fra valpetiden, dermed er han en liten djevel i møte med andre hunder på tur. Om det er usikkerhet eller glede (meget rar måte å vise glede på, bjeffing og knurring) er jeg ikke sikker på, men om jeg hadde hatt han mer med andre hunder som valp er jeg nesten sikker på at han ville reagert annerledes mot hundr i dag.

Man må også huske at enkelte hunder rett og slett har bjeffing som jobb. Ta buhunden, halsende gjeterhund som i gitt situasjon SKAL bjeffe opp fugl i trær, og holde den der. Vokte gård og sauer, der og var det ønskelig med bjeffing. Så før man stempler en rase som irriterende gneldrete, må man tenke over at for enkelte er bjeffingen like selfølgelig som at førerhunden faktisk leder eieren over veien, eller at jakthunden faktisk apporterer det døde viltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått et veldig godt råd om bjeffing på ringeklokke. Helt fra valpen er liten så ringes det mye på ringeklokka. Ha en grind eller en dør fra det rommet den er i(stua) slik at valpen ikke får gå til døren etter den som åpner. Hele poenget med det er at valpen ikke skal føle det som dens "ansvar" å gå til døra og varsle, men at du ordner opp. Dette har virket på masse hunder som egentlig er regnet som en gneldrehund(egentlig vakthund da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skulle jeg vel egentlig skrevet en hel masse fint om hvordan det er å ha en bjefferase som ender opp med å ikke bjeffe så mye.. men for å være helt ærlig så er jeg ikke helt sikker på hva jeg har gjort "riktig". En kombinasjon mellom individ uten mye "bjeffeanlegg", at hun vokste opp med stille huskier og ren skjær flaks kanskje? :P

Men for å ta et par spesifikke ting jeg har gjort: Ikke reise meg opp når det ringer på døra, ikke la henne se ut av bilen, ikke la henne bjeffe vedvarende, stoppe lek som ender i bjeffing vet jeg at jeg har gjort.

Det er jo lyd i Likka, hun bjeffer når hun vokter og hun piper når hun er ivrig og den pipinga er jeg helt sikker på er en "forløper" til bjeffing, "lettbjeffete" hunder bjeffer nok der hun piper. Og som noen sa før, hun er av en "bjefferase" så litt lyd skal hun få lage (selv om jeg fortsatt kvepper etter mange år med stille hunder). De bruker jo bjeffing når de gjeter og en av de få gangene Likka virkelig trår til er hvis hun løper etter noe hun ikke får tak i, da kommer det en serie med lys bjeffing i fistel! Likka i reingjetermodus! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også vært veldig konsenkvent med bjeffing. Ser jo at faktorer som å stå i vinduet kan utløse bjeffing, og at det ringer på døra. Så blir det er bjeff i vinduet er det NEI og rett på plass. Da får ikke hunden se mer ut av vinduet som en konsenkvens av bjeffet. Har faktisk sett at når hunden står ved viduet og så lager et bjeff, så går hun automatisk på plass :icon_redface: .Når ringeklokke ringer må ma regne med et bjeff(boff), men blir det 2-3 bjeff blir det da NEI TI STILL og hunden får ikke løpe opp fra plassen sin, men ligge iro der til vi sier ifra. Hvis hunden skulle bjeffe ute på noe i bånd, sier jeg NEI og stiller jeg meg foran hunden, eller snur helt om. Jeg lar heller aldri hunden stå ute alene. Da gangen hun har stått ute og begynt og bjeffe på noe er det rett og og henter hunden inn. De eneste gangene jeg ikke bryr jeg om bjeffing, er når hunden leker med andre hunder. Det er aldri mye bjeffing, men lyder blir det. Det er helt greit. Men jeg har ikke hatt noe problem med bjeffing med min hund. Verken inne eller ute. Hunden min skjønner kommandoen NEI, så det holder i massevis å si det. Jeg tror det er viktig å ta det så tidlig som mulig. Ikke la hunden bjeffe mye. Ett bjeff og så NOK/uønsket. Gjøre det hver gang. Ser at mange som har bjeffehunder lar dem bjeffe mye. Og så når det først har gått lang nok tid (feks er irritert på slutten av hundetreningen etc) , så begynner dem først og si hysj nå osv. Men det er jo da ikke noe vits.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå..Kan du lære meg det og? Tenk så praktisk :icon_redface:

Nope! Heks er noe man er født til! :P

For å være seriøs, jeg kom på en ting jeg har lagt merke til hos eierene til de verste gneldrehundene av min rase. De har elendig timing! Og det gjelder uansett om de skal belønne eller straffe. Ofte er det folk som sier hysj mange ganger i løpet av kort tid, uten at det hjelper noe særlig. Masete folk får masete hunder kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...