Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forebygge gneldring?


Aya

Recommended Posts

Som overskriften sier: hvordan forebygge bjeffing? Si at jeg vil kjøpe en rase som lett kan begynne å gneldre overdrevet, en liten spisshund for eksempel.. Hvordan skal jeg da gå frem fra valpestadiet for å få en så stille hund som mulig? Avledning og belønning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er svært vanskelig å forhindre gneldring hos raser som dette ligger for. Det kommer an på hvor mange som ringer på døra, hvordan man bor, om hunden står ute, om den kan se folk på gata osv osv. Gneldring er jo ofte varsling, så da må man jo forhindre hunden i å vokte på alle mulige måter, og det livet igjennom.

Jeg har f.eks. en schäfer som ikke bråker veldig mye, men varsling tror jeg ikke jeg hadde hatt sjans til å unngå slik jeg bor. Han bjeffer når lydene kommer for nær døra vår, og han varsler når folk kommer opp til bilen når jeg sitter inni sammen med ham. Er jeg ikke der er han helt stille (ingen flokk, ingen vits i å varsle, sikkert).

Jeg kan hindre det til en viss grad ved å legge ham på stua og ved å gå mellom han og døra, men han ligger og vokter alikevel. Altså, han er i "modus". Det er så hardt innebygget og stå så tydelig i "stillingsbeskrivelsen" at jeg er ganske fornøyd med at han ikke reagerer mer enn han gjør.

Man kan selvfølgelig gå inn med aversiver, men da tenker jeg at man har valgt feil rase. Velger du en hund du vet kan bjeffe mye, så må man nesten tåle at de gjør det, synes nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, jeg har absolutt ikke tenkt å bruke aversiver på den hypotetiske hunden. Men jeg tenkte ift rutiner o.l., det er jo stor variasjon innenfor en rase om hvor mye en hund gneldrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, jeg har absolutt ikke tenkt å bruke aversiver på den hypotetiske hunden. Men jeg tenkte ift rutiner o.l., det er jo stor variasjon innenfor en rase om hvor mye en hund gneldrer.

Nei, trodde ikke det heller. Nevnte det mer generelt, da det faktisk finnes de som bruker bjeffehalsbånd på sine hunder.

Jeg tror man godt kan klare å forebygge ved å ikke ha hunden ute, ikke la den ligge å vokte døra osv, men jeg tror også at verden er såpass uforutsigbar at det er veldig fort gjort å havne i en situasjon eller gi hunden erfaring som gjør at den vil begynne, og da tror jeg det er veldig vanskelig å avvenne den med å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å ta ask som et eksempel, hadde (har tildels fremdeles) probøemer med forferdelig høylydt bjeffing på ringeklokken når noen ringte på. prøvde forskjellige ting:

- si nei, og be han om å legge seg, så åpne døren, og så la han hilse.

- si nei, be han om å bli hvor han er, åpne og ikke la han hilse

- overse fullstendig

Det som funket akkurat der var å framprovosere bjeffingen. For det første er det den høye lyden har reagerer på, for det andre er det nok også at han vet at det som regel kommer folk inn døren, og at vi kommer ut og gir han oppmerksomhet i form av kjefting. Dermed oppdaget jeg et mønster, ask bjeffer på ringeklokken og kommer løpende bort til stuedøren for å ta i mot oss når vi kommer får å åpne.

så jeg og ei vennine gikk sammen å trente(trener) på dette. Hun ringte på, og sto musestille til hunden holdt kjeft. jeg satt passiv og leste eller noe annet. Altså ingen oppmerksomhet. Ikke kom det inn noen heller. Han bruker riktignok lang tid på å roe seg ned når vi trener slik, men det funker. Bjeffingen er blitt mindre, og skjeldnere.

bjeffing på folk osv ute på tur roer jeg bare fullstendig ned, lar han ofte stå så lenge han vil å se på/etter det han bjeffer på. I hverdagen/på kurs osv, må jeg ofte bruke masser av godbitene bare på å belønne at han faktisk er stille. Er vi alene er det greit, men er det flere hunder ute samtdidig blir det en del bjeff.

fra valpestadiet bjefet han lite eller minimalt, kun når han ville opp om morgenen. Bjeffingen kom først som unghund. Derfor er det ofte vanskelig og jobbe med akkurat dette fra valpestadiet.

Jeg trur også at riktig sosialisering og miljøtrening er viktig. En hund som utsettet som en helt ny situasjon, hund, sted, lyd, syn osv, kan lett blir gneldrete. Så fra valpestadiet vil jeg tru at det beste som kan gjøres for å forebygge senere situasjoner med bjeffing, er å sosialisere og miljøtrene en del. Hunden må vite hvordan den kan, og skal reagere og oppføre seg. Ask er for dårlig sosialisert fra valpetiden, dermed er han en liten djevel i møte med andre hunder på tur. Om det er usikkerhet eller glede (meget rar måte å vise glede på, bjeffing og knurring) er jeg ikke sikker på, men om jeg hadde hatt han mer med andre hunder som valp er jeg nesten sikker på at han ville reagert annerledes mot hundr i dag.

Man må også huske at enkelte hunder rett og slett har bjeffing som jobb. Ta buhunden, halsende gjeterhund som i gitt situasjon SKAL bjeffe opp fugl i trær, og holde den der. Vokte gård og sauer, der og var det ønskelig med bjeffing. Så før man stempler en rase som irriterende gneldrete, må man tenke over at for enkelte er bjeffingen like selfølgelig som at førerhunden faktisk leder eieren over veien, eller at jakthunden faktisk apporterer det døde viltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått et veldig godt råd om bjeffing på ringeklokke. Helt fra valpen er liten så ringes det mye på ringeklokka. Ha en grind eller en dør fra det rommet den er i(stua) slik at valpen ikke får gå til døren etter den som åpner. Hele poenget med det er at valpen ikke skal føle det som dens "ansvar" å gå til døra og varsle, men at du ordner opp. Dette har virket på masse hunder som egentlig er regnet som en gneldrehund(egentlig vakthund da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skulle jeg vel egentlig skrevet en hel masse fint om hvordan det er å ha en bjefferase som ender opp med å ikke bjeffe så mye.. men for å være helt ærlig så er jeg ikke helt sikker på hva jeg har gjort "riktig". En kombinasjon mellom individ uten mye "bjeffeanlegg", at hun vokste opp med stille huskier og ren skjær flaks kanskje? :P

Men for å ta et par spesifikke ting jeg har gjort: Ikke reise meg opp når det ringer på døra, ikke la henne se ut av bilen, ikke la henne bjeffe vedvarende, stoppe lek som ender i bjeffing vet jeg at jeg har gjort.

Det er jo lyd i Likka, hun bjeffer når hun vokter og hun piper når hun er ivrig og den pipinga er jeg helt sikker på er en "forløper" til bjeffing, "lettbjeffete" hunder bjeffer nok der hun piper. Og som noen sa før, hun er av en "bjefferase" så litt lyd skal hun få lage (selv om jeg fortsatt kvepper etter mange år med stille hunder). De bruker jo bjeffing når de gjeter og en av de få gangene Likka virkelig trår til er hvis hun løper etter noe hun ikke får tak i, da kommer det en serie med lys bjeffing i fistel! Likka i reingjetermodus! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også vært veldig konsenkvent med bjeffing. Ser jo at faktorer som å stå i vinduet kan utløse bjeffing, og at det ringer på døra. Så blir det er bjeff i vinduet er det NEI og rett på plass. Da får ikke hunden se mer ut av vinduet som en konsenkvens av bjeffet. Har faktisk sett at når hunden står ved viduet og så lager et bjeff, så går hun automatisk på plass :icon_redface: .Når ringeklokke ringer må ma regne med et bjeff(boff), men blir det 2-3 bjeff blir det da NEI TI STILL og hunden får ikke løpe opp fra plassen sin, men ligge iro der til vi sier ifra. Hvis hunden skulle bjeffe ute på noe i bånd, sier jeg NEI og stiller jeg meg foran hunden, eller snur helt om. Jeg lar heller aldri hunden stå ute alene. Da gangen hun har stått ute og begynt og bjeffe på noe er det rett og og henter hunden inn. De eneste gangene jeg ikke bryr jeg om bjeffing, er når hunden leker med andre hunder. Det er aldri mye bjeffing, men lyder blir det. Det er helt greit. Men jeg har ikke hatt noe problem med bjeffing med min hund. Verken inne eller ute. Hunden min skjønner kommandoen NEI, så det holder i massevis å si det. Jeg tror det er viktig å ta det så tidlig som mulig. Ikke la hunden bjeffe mye. Ett bjeff og så NOK/uønsket. Gjøre det hver gang. Ser at mange som har bjeffehunder lar dem bjeffe mye. Og så når det først har gått lang nok tid (feks er irritert på slutten av hundetreningen etc) , så begynner dem først og si hysj nå osv. Men det er jo da ikke noe vits.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå..Kan du lære meg det og? Tenk så praktisk :icon_redface:

Nope! Heks er noe man er født til! :P

For å være seriøs, jeg kom på en ting jeg har lagt merke til hos eierene til de verste gneldrehundene av min rase. De har elendig timing! Og det gjelder uansett om de skal belønne eller straffe. Ofte er det folk som sier hysj mange ganger i løpet av kort tid, uten at det hjelper noe særlig. Masete folk får masete hunder kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei jeg hadde jo ikke det, men nå er hun et familiemedlem og har vært det i 3 år, så å sende henne tilbake er uaktuelt. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
    • Hei,  Jeg har en 3 år gammel malteser på for. Jeg betalte 5k da jeg fikk henne, men signerte fortsatt en vanlig forvert avtale. Hun skal ifølge avtalen få 2 kull. Det ble spesifisert da jeg fikk henne at hun skulle avles med andre registrerte maltesere.  Oppdretter bestemmer seg i stedet for å få et blandings kull og lage maltipoo på første kull. Jeg likte det ikke, men orket ikke å lage noe styr av det. I oktober hadde hun første løpetid etter kull nr 1. Det er nå ca 6 mnd siden og jeg har fulgt med for å sjekke om hun får løpetid.  I dag fikk jeg melding av oppdretter hvor hun truer med å ta henne tilbake fordi jeg ikke har sagt ifra om løpetid, men hun har jo ikke hatt løpetid enda. Hun mener maltesere har løpetid hver 4. Mnd? Dette høres ikke riktig ut. Jeg ble veldig satt ut siden jeg alltid har gitt beskjed ved løpetid tidligere. Mitt spørsmål er hvilke rettigheter har jeg? Jeg har jo betalt en viss sum for hunden. Jeg har fulgt kontrakten, og kan dokumentere at oppdretter har brutt kontrakten. Kontrakten spesifiserer at hun må følge nkk sine retningslinjer for avl, og de åpner ikke for blandingsavl. Hun sa hun er i sin fulle rett til å blande raser så hun er åpen på at hun vil bryte kontrakten nå og.  Jeg vil egentlig bare bli ferdig med dette og hadde planer om å si ifra ved løpetid som sikkert kommer nå straks, men nå føler jeg meg ikke trygg på dem overhodet.    Edit: jeg har hatt hunden i 3 år og er absolutt ikke interessert i å heve kjøpet. Jeg ønsker egentlig kun at de skal forholde seg til kontrakten, og ikke true meg med å hente henne når jeg alltid har fulgt kontrakten. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...