Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forebygge gneldring?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier: hvordan forebygge bjeffing? Si at jeg vil kjøpe en rase som lett kan begynne å gneldre overdrevet, en liten spisshund for eksempel.. Hvordan skal jeg da gå frem fra valpestadiet for å få en så stille hund som mulig? Avledning og belønning?

Skrevet

Jeg tror det er svært vanskelig å forhindre gneldring hos raser som dette ligger for. Det kommer an på hvor mange som ringer på døra, hvordan man bor, om hunden står ute, om den kan se folk på gata osv osv. Gneldring er jo ofte varsling, så da må man jo forhindre hunden i å vokte på alle mulige måter, og det livet igjennom.

Jeg har f.eks. en schäfer som ikke bråker veldig mye, men varsling tror jeg ikke jeg hadde hatt sjans til å unngå slik jeg bor. Han bjeffer når lydene kommer for nær døra vår, og han varsler når folk kommer opp til bilen når jeg sitter inni sammen med ham. Er jeg ikke der er han helt stille (ingen flokk, ingen vits i å varsle, sikkert).

Jeg kan hindre det til en viss grad ved å legge ham på stua og ved å gå mellom han og døra, men han ligger og vokter alikevel. Altså, han er i "modus". Det er så hardt innebygget og stå så tydelig i "stillingsbeskrivelsen" at jeg er ganske fornøyd med at han ikke reagerer mer enn han gjør.

Man kan selvfølgelig gå inn med aversiver, men da tenker jeg at man har valgt feil rase. Velger du en hund du vet kan bjeffe mye, så må man nesten tåle at de gjør det, synes nå jeg.

Skrevet

Ja, altså, jeg har absolutt ikke tenkt å bruke aversiver på den hypotetiske hunden. Men jeg tenkte ift rutiner o.l., det er jo stor variasjon innenfor en rase om hvor mye en hund gneldrer.

Skrevet

Ja, altså, jeg har absolutt ikke tenkt å bruke aversiver på den hypotetiske hunden. Men jeg tenkte ift rutiner o.l., det er jo stor variasjon innenfor en rase om hvor mye en hund gneldrer.

Nei, trodde ikke det heller. Nevnte det mer generelt, da det faktisk finnes de som bruker bjeffehalsbånd på sine hunder.

Jeg tror man godt kan klare å forebygge ved å ikke ha hunden ute, ikke la den ligge å vokte døra osv, men jeg tror også at verden er såpass uforutsigbar at det er veldig fort gjort å havne i en situasjon eller gi hunden erfaring som gjør at den vil begynne, og da tror jeg det er veldig vanskelig å avvenne den med å bjeffe.

Skrevet

for å ta ask som et eksempel, hadde (har tildels fremdeles) probøemer med forferdelig høylydt bjeffing på ringeklokken når noen ringte på. prøvde forskjellige ting:

- si nei, og be han om å legge seg, så åpne døren, og så la han hilse.

- si nei, be han om å bli hvor han er, åpne og ikke la han hilse

- overse fullstendig

Det som funket akkurat der var å framprovosere bjeffingen. For det første er det den høye lyden har reagerer på, for det andre er det nok også at han vet at det som regel kommer folk inn døren, og at vi kommer ut og gir han oppmerksomhet i form av kjefting. Dermed oppdaget jeg et mønster, ask bjeffer på ringeklokken og kommer løpende bort til stuedøren for å ta i mot oss når vi kommer får å åpne.

så jeg og ei vennine gikk sammen å trente(trener) på dette. Hun ringte på, og sto musestille til hunden holdt kjeft. jeg satt passiv og leste eller noe annet. Altså ingen oppmerksomhet. Ikke kom det inn noen heller. Han bruker riktignok lang tid på å roe seg ned når vi trener slik, men det funker. Bjeffingen er blitt mindre, og skjeldnere.

bjeffing på folk osv ute på tur roer jeg bare fullstendig ned, lar han ofte stå så lenge han vil å se på/etter det han bjeffer på. I hverdagen/på kurs osv, må jeg ofte bruke masser av godbitene bare på å belønne at han faktisk er stille. Er vi alene er det greit, men er det flere hunder ute samtdidig blir det en del bjeff.

fra valpestadiet bjefet han lite eller minimalt, kun når han ville opp om morgenen. Bjeffingen kom først som unghund. Derfor er det ofte vanskelig og jobbe med akkurat dette fra valpestadiet.

Jeg trur også at riktig sosialisering og miljøtrening er viktig. En hund som utsettet som en helt ny situasjon, hund, sted, lyd, syn osv, kan lett blir gneldrete. Så fra valpestadiet vil jeg tru at det beste som kan gjøres for å forebygge senere situasjoner med bjeffing, er å sosialisere og miljøtrene en del. Hunden må vite hvordan den kan, og skal reagere og oppføre seg. Ask er for dårlig sosialisert fra valpetiden, dermed er han en liten djevel i møte med andre hunder på tur. Om det er usikkerhet eller glede (meget rar måte å vise glede på, bjeffing og knurring) er jeg ikke sikker på, men om jeg hadde hatt han mer med andre hunder som valp er jeg nesten sikker på at han ville reagert annerledes mot hundr i dag.

Man må også huske at enkelte hunder rett og slett har bjeffing som jobb. Ta buhunden, halsende gjeterhund som i gitt situasjon SKAL bjeffe opp fugl i trær, og holde den der. Vokte gård og sauer, der og var det ønskelig med bjeffing. Så før man stempler en rase som irriterende gneldrete, må man tenke over at for enkelte er bjeffingen like selfølgelig som at førerhunden faktisk leder eieren over veien, eller at jakthunden faktisk apporterer det døde viltet.

Skrevet

Jeg har fått et veldig godt råd om bjeffing på ringeklokke. Helt fra valpen er liten så ringes det mye på ringeklokka. Ha en grind eller en dør fra det rommet den er i(stua) slik at valpen ikke får gå til døren etter den som åpner. Hele poenget med det er at valpen ikke skal føle det som dens "ansvar" å gå til døra og varsle, men at du ordner opp. Dette har virket på masse hunder som egentlig er regnet som en gneldrehund(egentlig vakthund da)

Skrevet

Her skulle jeg vel egentlig skrevet en hel masse fint om hvordan det er å ha en bjefferase som ender opp med å ikke bjeffe så mye.. men for å være helt ærlig så er jeg ikke helt sikker på hva jeg har gjort "riktig". En kombinasjon mellom individ uten mye "bjeffeanlegg", at hun vokste opp med stille huskier og ren skjær flaks kanskje? :P

Men for å ta et par spesifikke ting jeg har gjort: Ikke reise meg opp når det ringer på døra, ikke la henne se ut av bilen, ikke la henne bjeffe vedvarende, stoppe lek som ender i bjeffing vet jeg at jeg har gjort.

Det er jo lyd i Likka, hun bjeffer når hun vokter og hun piper når hun er ivrig og den pipinga er jeg helt sikker på er en "forløper" til bjeffing, "lettbjeffete" hunder bjeffer nok der hun piper. Og som noen sa før, hun er av en "bjefferase" så litt lyd skal hun få lage (selv om jeg fortsatt kvepper etter mange år med stille hunder). De bruker jo bjeffing når de gjeter og en av de få gangene Likka virkelig trår til er hvis hun løper etter noe hun ikke får tak i, da kommer det en serie med lys bjeffing i fistel! Likka i reingjetermodus! :icon_redface:

Skrevet

Jeg har også vært veldig konsenkvent med bjeffing. Ser jo at faktorer som å stå i vinduet kan utløse bjeffing, og at det ringer på døra. Så blir det er bjeff i vinduet er det NEI og rett på plass. Da får ikke hunden se mer ut av vinduet som en konsenkvens av bjeffet. Har faktisk sett at når hunden står ved viduet og så lager et bjeff, så går hun automatisk på plass :icon_redface: .Når ringeklokke ringer må ma regne med et bjeff(boff), men blir det 2-3 bjeff blir det da NEI TI STILL og hunden får ikke løpe opp fra plassen sin, men ligge iro der til vi sier ifra. Hvis hunden skulle bjeffe ute på noe i bånd, sier jeg NEI og stiller jeg meg foran hunden, eller snur helt om. Jeg lar heller aldri hunden stå ute alene. Da gangen hun har stått ute og begynt og bjeffe på noe er det rett og og henter hunden inn. De eneste gangene jeg ikke bryr jeg om bjeffing, er når hunden leker med andre hunder. Det er aldri mye bjeffing, men lyder blir det. Det er helt greit. Men jeg har ikke hatt noe problem med bjeffing med min hund. Verken inne eller ute. Hunden min skjønner kommandoen NEI, så det holder i massevis å si det. Jeg tror det er viktig å ta det så tidlig som mulig. Ikke la hunden bjeffe mye. Ett bjeff og så NOK/uønsket. Gjøre det hver gang. Ser at mange som har bjeffehunder lar dem bjeffe mye. Og så når det først har gått lang nok tid (feks er irritert på slutten av hundetreningen etc) , så begynner dem først og si hysj nå osv. Men det er jo da ikke noe vits.

Skrevet

Ååå..Kan du lære meg det og? Tenk så praktisk :icon_redface:

Nope! Heks er noe man er født til! :P

For å være seriøs, jeg kom på en ting jeg har lagt merke til hos eierene til de verste gneldrehundene av min rase. De har elendig timing! Og det gjelder uansett om de skal belønne eller straffe. Ofte er det folk som sier hysj mange ganger i løpet av kort tid, uten at det hjelper noe særlig. Masete folk får masete hunder kanskje?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...