Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forebygge gneldring?


Aya

Recommended Posts

Som overskriften sier: hvordan forebygge bjeffing? Si at jeg vil kjøpe en rase som lett kan begynne å gneldre overdrevet, en liten spisshund for eksempel.. Hvordan skal jeg da gå frem fra valpestadiet for å få en så stille hund som mulig? Avledning og belønning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er svært vanskelig å forhindre gneldring hos raser som dette ligger for. Det kommer an på hvor mange som ringer på døra, hvordan man bor, om hunden står ute, om den kan se folk på gata osv osv. Gneldring er jo ofte varsling, så da må man jo forhindre hunden i å vokte på alle mulige måter, og det livet igjennom.

Jeg har f.eks. en schäfer som ikke bråker veldig mye, men varsling tror jeg ikke jeg hadde hatt sjans til å unngå slik jeg bor. Han bjeffer når lydene kommer for nær døra vår, og han varsler når folk kommer opp til bilen når jeg sitter inni sammen med ham. Er jeg ikke der er han helt stille (ingen flokk, ingen vits i å varsle, sikkert).

Jeg kan hindre det til en viss grad ved å legge ham på stua og ved å gå mellom han og døra, men han ligger og vokter alikevel. Altså, han er i "modus". Det er så hardt innebygget og stå så tydelig i "stillingsbeskrivelsen" at jeg er ganske fornøyd med at han ikke reagerer mer enn han gjør.

Man kan selvfølgelig gå inn med aversiver, men da tenker jeg at man har valgt feil rase. Velger du en hund du vet kan bjeffe mye, så må man nesten tåle at de gjør det, synes nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, jeg har absolutt ikke tenkt å bruke aversiver på den hypotetiske hunden. Men jeg tenkte ift rutiner o.l., det er jo stor variasjon innenfor en rase om hvor mye en hund gneldrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, jeg har absolutt ikke tenkt å bruke aversiver på den hypotetiske hunden. Men jeg tenkte ift rutiner o.l., det er jo stor variasjon innenfor en rase om hvor mye en hund gneldrer.

Nei, trodde ikke det heller. Nevnte det mer generelt, da det faktisk finnes de som bruker bjeffehalsbånd på sine hunder.

Jeg tror man godt kan klare å forebygge ved å ikke ha hunden ute, ikke la den ligge å vokte døra osv, men jeg tror også at verden er såpass uforutsigbar at det er veldig fort gjort å havne i en situasjon eller gi hunden erfaring som gjør at den vil begynne, og da tror jeg det er veldig vanskelig å avvenne den med å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å ta ask som et eksempel, hadde (har tildels fremdeles) probøemer med forferdelig høylydt bjeffing på ringeklokken når noen ringte på. prøvde forskjellige ting:

- si nei, og be han om å legge seg, så åpne døren, og så la han hilse.

- si nei, be han om å bli hvor han er, åpne og ikke la han hilse

- overse fullstendig

Det som funket akkurat der var å framprovosere bjeffingen. For det første er det den høye lyden har reagerer på, for det andre er det nok også at han vet at det som regel kommer folk inn døren, og at vi kommer ut og gir han oppmerksomhet i form av kjefting. Dermed oppdaget jeg et mønster, ask bjeffer på ringeklokken og kommer løpende bort til stuedøren for å ta i mot oss når vi kommer får å åpne.

så jeg og ei vennine gikk sammen å trente(trener) på dette. Hun ringte på, og sto musestille til hunden holdt kjeft. jeg satt passiv og leste eller noe annet. Altså ingen oppmerksomhet. Ikke kom det inn noen heller. Han bruker riktignok lang tid på å roe seg ned når vi trener slik, men det funker. Bjeffingen er blitt mindre, og skjeldnere.

bjeffing på folk osv ute på tur roer jeg bare fullstendig ned, lar han ofte stå så lenge han vil å se på/etter det han bjeffer på. I hverdagen/på kurs osv, må jeg ofte bruke masser av godbitene bare på å belønne at han faktisk er stille. Er vi alene er det greit, men er det flere hunder ute samtdidig blir det en del bjeff.

fra valpestadiet bjefet han lite eller minimalt, kun når han ville opp om morgenen. Bjeffingen kom først som unghund. Derfor er det ofte vanskelig og jobbe med akkurat dette fra valpestadiet.

Jeg trur også at riktig sosialisering og miljøtrening er viktig. En hund som utsettet som en helt ny situasjon, hund, sted, lyd, syn osv, kan lett blir gneldrete. Så fra valpestadiet vil jeg tru at det beste som kan gjøres for å forebygge senere situasjoner med bjeffing, er å sosialisere og miljøtrene en del. Hunden må vite hvordan den kan, og skal reagere og oppføre seg. Ask er for dårlig sosialisert fra valpetiden, dermed er han en liten djevel i møte med andre hunder på tur. Om det er usikkerhet eller glede (meget rar måte å vise glede på, bjeffing og knurring) er jeg ikke sikker på, men om jeg hadde hatt han mer med andre hunder som valp er jeg nesten sikker på at han ville reagert annerledes mot hundr i dag.

Man må også huske at enkelte hunder rett og slett har bjeffing som jobb. Ta buhunden, halsende gjeterhund som i gitt situasjon SKAL bjeffe opp fugl i trær, og holde den der. Vokte gård og sauer, der og var det ønskelig med bjeffing. Så før man stempler en rase som irriterende gneldrete, må man tenke over at for enkelte er bjeffingen like selfølgelig som at førerhunden faktisk leder eieren over veien, eller at jakthunden faktisk apporterer det døde viltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått et veldig godt råd om bjeffing på ringeklokke. Helt fra valpen er liten så ringes det mye på ringeklokka. Ha en grind eller en dør fra det rommet den er i(stua) slik at valpen ikke får gå til døren etter den som åpner. Hele poenget med det er at valpen ikke skal føle det som dens "ansvar" å gå til døra og varsle, men at du ordner opp. Dette har virket på masse hunder som egentlig er regnet som en gneldrehund(egentlig vakthund da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skulle jeg vel egentlig skrevet en hel masse fint om hvordan det er å ha en bjefferase som ender opp med å ikke bjeffe så mye.. men for å være helt ærlig så er jeg ikke helt sikker på hva jeg har gjort "riktig". En kombinasjon mellom individ uten mye "bjeffeanlegg", at hun vokste opp med stille huskier og ren skjær flaks kanskje? :P

Men for å ta et par spesifikke ting jeg har gjort: Ikke reise meg opp når det ringer på døra, ikke la henne se ut av bilen, ikke la henne bjeffe vedvarende, stoppe lek som ender i bjeffing vet jeg at jeg har gjort.

Det er jo lyd i Likka, hun bjeffer når hun vokter og hun piper når hun er ivrig og den pipinga er jeg helt sikker på er en "forløper" til bjeffing, "lettbjeffete" hunder bjeffer nok der hun piper. Og som noen sa før, hun er av en "bjefferase" så litt lyd skal hun få lage (selv om jeg fortsatt kvepper etter mange år med stille hunder). De bruker jo bjeffing når de gjeter og en av de få gangene Likka virkelig trår til er hvis hun løper etter noe hun ikke får tak i, da kommer det en serie med lys bjeffing i fistel! Likka i reingjetermodus! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også vært veldig konsenkvent med bjeffing. Ser jo at faktorer som å stå i vinduet kan utløse bjeffing, og at det ringer på døra. Så blir det er bjeff i vinduet er det NEI og rett på plass. Da får ikke hunden se mer ut av vinduet som en konsenkvens av bjeffet. Har faktisk sett at når hunden står ved viduet og så lager et bjeff, så går hun automatisk på plass :icon_redface: .Når ringeklokke ringer må ma regne med et bjeff(boff), men blir det 2-3 bjeff blir det da NEI TI STILL og hunden får ikke løpe opp fra plassen sin, men ligge iro der til vi sier ifra. Hvis hunden skulle bjeffe ute på noe i bånd, sier jeg NEI og stiller jeg meg foran hunden, eller snur helt om. Jeg lar heller aldri hunden stå ute alene. Da gangen hun har stått ute og begynt og bjeffe på noe er det rett og og henter hunden inn. De eneste gangene jeg ikke bryr jeg om bjeffing, er når hunden leker med andre hunder. Det er aldri mye bjeffing, men lyder blir det. Det er helt greit. Men jeg har ikke hatt noe problem med bjeffing med min hund. Verken inne eller ute. Hunden min skjønner kommandoen NEI, så det holder i massevis å si det. Jeg tror det er viktig å ta det så tidlig som mulig. Ikke la hunden bjeffe mye. Ett bjeff og så NOK/uønsket. Gjøre det hver gang. Ser at mange som har bjeffehunder lar dem bjeffe mye. Og så når det først har gått lang nok tid (feks er irritert på slutten av hundetreningen etc) , så begynner dem først og si hysj nå osv. Men det er jo da ikke noe vits.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå..Kan du lære meg det og? Tenk så praktisk :icon_redface:

Nope! Heks er noe man er født til! :P

For å være seriøs, jeg kom på en ting jeg har lagt merke til hos eierene til de verste gneldrehundene av min rase. De har elendig timing! Og det gjelder uansett om de skal belønne eller straffe. Ofte er det folk som sier hysj mange ganger i løpet av kort tid, uten at det hjelper noe særlig. Masete folk får masete hunder kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...