Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpe biting


42526282028292

Recommended Posts

Jeg har en valp som er snart 6 måneder. jeg har fått hun til å slutte å bite meg men hun biter alle andre. når jeg har gjester biter hun dem i hendene og i buksa når dem går. det er veldig plagsomt for de.

Hvordan få hun til å slutte med det? hun hører ikke på meg når jeg sier i fra og ingen av gjestene vill snakke strengt til hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning av at det ikke hjelper å snakke strengt til en valp/unghund som biter. Det som hjelper meg i sånne situasjoner er at jeg ber gjestene overse hunden totalt. Ikke gi den det grann oppmerksomhet, gjerne snu seg vekk og vise at de ikke er interessert. Da slutter hun med en gang, for dette var det jammen lite underholdning i. En annen ting er jo at du kan sysselsette hunden mens du har gjester ved å gi den noe å tygge på eller noe å leke med, eventuelt sette den ute litt. Hvis ikke noe av dette fungerer kan du for eks. binde hunden inne, eller ha den inne på et rom til den roer seg ned. Men som sagt tror jeg ikke streng stemme fra besøkende vil ha noen effekt på den type problemer. Jeg har alltid innbilt meg at hvis man først driver med korrigering er du/familien de eneste som kan irettesette hunden. Vet ikke hvorvidt dette stemmer eller ikke, men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes kjent ut :D. Vi kjørte vel en slags nulltoleranse på biting. Det vil si at var vi på tur når hun begynte å hoppe og bite, tråkket vi på båndet, slik at hopping ble umulig. Samtidig snudde vi oss litt vekk, slik at sosial forsterkning ble eliminert. Når ro var etablert, dvs, hun snudde litt på hodet, eller viste andre dempende signaler gikk vi videre som om ingenting var hendt. Innimellom måtte vi tråkke på båndet for annet hvert skritt, men det ble jo bare en ganske kjedelig tur for hunden. Jeg har god tid, jeg.... Inne så brukte vi mye rotrening. Bandt henne i et bordbein, eller la henne i buret. Helt stille, ikke noe kjefting, eller trøsting for den del. Når ro var etablert, ble hun løsnet. Hun roet seg veldig fort på denne måten. Vi fjernet også alle "stress" leker og hadde i en periode bare tyggebein og "intelligensleker" tilgjengelig. Vi trente mye ro ved å klappe henne på brystkassen o.a. samt ferdigheter som å sitte før hun ble hilst på, når vi kom hjem. Alt som på en måte kunne få henne til å "ta av", har vi trent til å bli rolige, behagelige situasjoner for alle parter. Jeg ville nok hindret henne å bite folk som skal gå og trent henne i å sitte (dvs forsterke atferden å sitte) slik at det ble mer atraktivt for henne å sitte pent når noen skal gå, enn å bite dem B) .

Vår hund hadde nok vært utsatt for diverse straffeprosedyrer og utilsiktede forsterkningsskjema da vi overtok henne, så forsøk på ulike "nei" og "fy" strategier fyrte bare oppunder bitingen hennes. Det som har vært og er utrolig effektivt er derimot å lære henne positive alternativer, som selvfølgelig får både ros og godbiter til å strømme over henne.

Jeg tror det meste av det hundene våre finner på er sosialt forsterket og all oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet, så på den måten kan det hende vi forsterker atferd vi egentlig ønsker å fjerne. Ved å ikke gi uønsket atferd oppmerksomhet (dvs ignorere den), straffer vi på den måten at vi ikke formidler forsterker på atferden, men vi påfører heller ikke et onde (som f.eks høy sint stemme, eller fysisk ubehag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...