Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase var det jeg så?


Symra&Pippin

Recommended Posts

For et par dager siden så jeg en hund som var så vakker at jeg ble stående og glane! Den var litt høyere enn Pippin, langbeint, gikk på en elegant måte (litt som en mynde), hvit eller helt lys, glatt lang pels. Hodet fikk meg til å tenke på avataren til Havana (!) Tenkte på Briard, men den virket spinklere, og jeg tror ikke den hadde briardhale, jeg la liksom ikke merke til halen, tror den hang ned og var litt skjult av pelsen. Den hadde lugg, skjegg og bart, men ansiktshåret var liksom ikke så dekkende som på briarden, man så formene i ansiktet mye bedre. Tror dere det var en blanding, eller er det noen som har forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et par dager siden så jeg en hund som var så vakker at jeg ble stående og glane! Den var litt høyere enn Pippin, langbeint, gikk på en elegant måte (litt som en mynde), hvit eller helt lys, glatt lang pels. Hodet fikk meg til å tenke på avataren til Havana (!)

En langbeint Theo? Ja, det ha vært en utrolig vakker hund :rolleyes:

Men jeg har vært inne på tanken at det kan ha vært en blanding med mynde i. Men hvor har den fått den hvite (eller iallfall veldig lyse) fargen fra?

Både afghanske mynder og borzoier kan være hvite/lyse. Ellers kan det jo være en farget mynde blandet med en hvit hund. Eller en storpuddel blandet med en glatthåret hund. Det er mange muligheter...

Gå bort og spør hvis du ser den igjen, da!

EDIT:

Kan det ha vært en labradoodle? Altså blanding av labrador og storpuddel. Den kan ha fått kroppen og pelslengden til puddelen, men den glatte pelsen til labradoren?

annie.jpg

image014.jpg

(Bilder lånt fra noen nettsider om labradoodle)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, den der lignet! Men tror den var mer langbeint og slankere.

Husk på at en labradoodle kan være like langbeint og slank som en storpuddel :D Det kan selvfølgelig også være en annen puddel- eller myndemix. Eller noe helt annet...

Er ikke ovtcharka og komondor forholdsvis kraftige hunder? De er begge skjeldne i Norge (men det er selvfølgelig ikke noe argument for at det ikke var det det var). Komondoren har en karakteristisk snorpels som jeg regner med at du ville ha lagt merke til hvis hunden du så hadde hatt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk på at en labradoodle kan være like langbeint og slank som en storpuddel :D Det kan selvfølgelig også være en annen puddel- eller myndemix. Eller noe helt annet...

Er ikke ovtcharka og komondor forholdsvis kraftige hunder? De er begge skjeldne i Norge (men det er selvfølgelig ikke noe argument for at det ikke var det det var). Komondoren har en karakteristisk snorpels som jeg regner med at du ville ha lagt merke til hvis hunden du så hadde hatt det?

Pelsen til komondor begynner først å snore seg når den er rundt 1/12 eller 2 år. Får det har den glatt nesten silkemyk pels

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på ovtcharka, men den i hundeboka mi lignet ikke så mye, så jeg slo det fra meg. Men det nederste bildet der gjør meg usikker. Er ikke de ganske sjeldne i Norge?

Det finnes ingen i Norge av denne rasen, såvidt jeg vet. Men det nederste bildet har jeg tatt i Bærum høsten ifjor, da en svenske viste den frem på utstilling. Kan jo ha vært en utlending på Norgesbesøk med hund?

Synd du ikke fikk tatt et bilde av den, da hadde det jo vært lettere å gjette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ca. 70-80 cm høy, med lang hvit pels. Rasen er Syd Russisk Ovtcharka.

Den så rett og slett omtrent ut som dette, slik jeg husker den. Men den var ikke så høy som 70 cm, må i tilfelle ha vært en unghund. Hunden og to mennesker var et stykke unna, men jeg var faktisk på nippet til å løpe etter dem for å spørre hvilken rase det var. Men så tenkte jeg at det ville se litt snålt ut. :D

Nå angrer jeg.... Det er så mye man ikke gjør fordi man er redd det ser teit ut! :P

Er det noen som vet noe om temperamentet på denne rasen? Er de litt krevende?

Mener du krevende som i stell og slikt, eller tenker du på gemyttet? Om du tenker på gemytt og væremåte, så ja. Han som eier den på bildet har flere Ovtcharka av alle tre typene. Han beskriver de slik, Sentralasiatisk Ovtcharka er en grei og medgjørlig type, den Kaukasiske Ovtcharkaen sånn middels, mens den Sentralasiatiske Ovtcharkaen er en mycket besværlig type :P Nå er det helt sikkert individuelle forskjeller her.. Om du vil lese mer om karakteristikken til denne rasen, så anbefaler jeg deg å ta en titt på dette nettstedet

Edit: typo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste nettopp et sted at den sydrussiske ovtcharkaen krevde en eier som kan utøve dominant lederskap, hunden kan være fientlig og mistroisk mot fremmede, og har en aktiv måte å vokte på (angriper først og spør etterpå?). Det står alltid mye rart i rasebeskrvelser, men jeg tror likevel at denne hunden ville vært litt for mye for meg... Men vakker er den!

Om det var en sånn jeg så? Ligner veldig som sagt, men det høres jo litt rart ut at jeg så en hund som sannsynligvis ikke finnes i Norge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Siden jeg så denne hunden for første gang har jeg sett den igjen flere ganger. Jeg har vært på nippet til å stoppe bilen og løpe etter den og eieren for å spørre hvilken rase det er. Den er så spesiell at jeg har alltid vært sikker på at det er den samme hunden, selv om jeg har sett den både i nærheten av der jeg bor (for lenge siden) og på forskjellige steder i Trondheim.

I dag traff jeg den da jeg gikk tur med hundene! Endelig fikk jeg spurt eieren hva det var, og svaret var blanding av kongepuddel og golden retriver. Helt lys, glatt lang pels, skjegg og bart! Hvem kunne gjettet det? Den var bare helt nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg så denne hunden for første gang har jeg sett den igjen flere ganger. Jeg har vært på nippet til å stoppe bilen og løpe etter den og eieren for å spørre hvilken rase det er. Den er så spesiell at jeg har alltid vært sikker på at det er den samme hunden, selv om jeg har sett den både i nærheten av der jeg bor (for lenge siden) og på forskjellige steder i Trondheim.

I dag traff jeg den da jeg gikk tur med hundene! Endelig fikk jeg spurt eieren hva det var, og svaret var blanding av kongepuddel og golden retriver. Helt lys, glatt lang pels, skjegg og bart! Hvem kunne gjettet det? Den var bare helt nydelig.

det var jo nesten en som gjettet det lenger opp da? gjettet jo labrodor og puddel.. var jo ganske nærmt :icon_fun:

bra at du fant det ut forresten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg så denne hunden for første gang har jeg sett den igjen flere ganger. Jeg har vært på nippet til å stoppe bilen og løpe etter den og eieren for å spørre hvilken rase det er. Den er så spesiell at jeg har alltid vært sikker på at det er den samme hunden, selv om jeg har sett den både i nærheten av der jeg bor (for lenge siden) og på forskjellige steder i Trondheim.

I dag traff jeg den da jeg gikk tur med hundene! Endelig fikk jeg spurt eieren hva det var, og svaret var blanding av kongepuddel og golden retriver. Helt lys, glatt lang pels, skjegg og bart! Hvem kunne gjettet det? Den var bare helt nydelig.

Noen venner av meg har samme blandingen :) Nydelig hund, ser nesten ut som en mini ulvehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag traff jeg den da jeg gikk tur med hundene! Endelig fikk jeg spurt eieren hva det var, og svaret var blanding av kongepuddel og golden retriver. Helt lys, glatt lang pels, skjegg og bart! Hvem kunne gjettet det?

*øh...kremt* Nå var det noen her som foreslo labradoodle, da... :) Ikke helt blink, men ikke fullstendig skivebom heller :D Uansett høres det ut som en nyyyyydelig hund, og sikkert litt greiere til norsk hverdagsbruk enn en sydrussisk ovtcharka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...