Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Bulldog bla. er det ikke slik at mange av de ikke klarer å føde selv lenger?

dessuten har de jo så store pusteproblemer.

kommer ikke på fler i farta..men vet det er fler..

Skrevet

Slik de avler nå:Engelsk Bulldog , Pekingneser, Fransk Bulldog, Mops,hunder med abnormt lange rygger, feks Dachs.Hunder med masse hudfolder som skaper sår etc..i det hele tatt burde det vært strengt forbudt å avle på defekter som kan plage hunden.Det samme gjelder schæferrumpa.Avlsmålet innen alle raser burde være å få rasen så frisk og funksjonell som mulig.De kan gjerne se litt odde ut, men altså ikke hvis det kan komme til å plage hunden.Jeg klarer ikke under noen omstendigheter å forstå hvorfor folk vil avle på eller kjøpe seg hunder som kan komme til å lide et helt liv bare for å tilfredstille menneskers perverse syn på skjønnhet. I min drømme verden kan alle valper leke uten å hive etter luft, ingen må gå å vakle på ustøe ben frem til de er halvvoksne og alle valper får sove om natten istedet for å måtte ligge å klø.

Skrevet

Hunder med abnormt lange rygger, feks Dachs.Hunder med masse hudfolder som skaper sår etc..

En Dachs lider da ikke.

De hadde jo ikke blitt brukt til Jakt hvis det var tilfellet, men selvsagt så er de jo mer utsatt pga den lange ryggen.

Men de med masse hudfolder, du sikter til Shar pei og Basset Hound?

Skrevet

Jeg må si meg veldig enig med Annette her altså.. Kanskje ikke dachs, som fremdeles ofte fungerer fint som jakthunder (selv om ryggene deres godt kunne vært kortet ned med noen cm uten at det hadde gjort så mye), men pekingeser, shar pei, til en viss grad basset hound, bulldog og mops.

Skrevet

Napolitansk mastiff synes jeg virkelig synd på.. Helt grusomt at så store hunder med så mye hud blir avlet på. Hele bikkja er et berg av hud og fett. Jeg så en på utstilling en gang, som hadde sår over alt på huden.

Se bare her:

NMrn02.jpg

Bildet tilhører: http://www.mastiff.org.au/images/NMrn02.jpg

neapolitan-mastiff.jpg

Bildet hører til: http://www.uncrate.com/men/images/neapolitan-mastiff.jpg

Denne er ikke SÅ ille, men ille nok... Dette var den slankeste jeg fant.

neapolitan_mastiff_03a.jpg

Skrevet

det er jo ikke raser generelt som "lider" av feilavl men enkel individer?

man kan finne en syk storpuddel for den saks skyld så jeg syns ikke at noen raser skulle vært forbudt å avle på, men heller en regel om kunnskap for dem som skal avle på det.

Skrevet

det er jo ikke raser generelt som "lider" av feilavl men enkel individer?

man kan finne en syk storpuddel for den saks skyld så jeg syns ikke at noen raser skulle vært forbudt å avle på, men heller en regel om kunnskap for dem som skal avle på det.

kunnskap endrer ikke utsende på rasen. Alle napolitanere feks, har masse hud. Dermed blir det rasene det går ut over. enig i at forbudt og avle på blir litt drøyt, men man burde avle vekk og frem enkelte ting på feks de rasene som er nevnt her.

Skrevet

Jeampi: det har jo egentlig ikke noe med sykdom å gjøre- det har noe med et raseideal som er til hinder og unødvendige plager, til og med smerte, for hunden. Å slutte å avle på rasen er da virkelig ikke løsningen, men å avle mopsen med et par centimeter lengre snute, eller shar peien med litt strammere hud og litt mindre rynker vil føre til sunnere og mer etisk hundehold for mange. HVorfor ha et skjønnhetsideal som er ubehagelig og direkte smertefullt for hunden, hvorfor ikke avle på friske, funksjonelle hunderaser så langt vi kan?

Skrevet

shar peien med litt strammere hud og litt mindre rynker vil føre til sunnere og mer etisk hundehold for mange. HVorfor ha et skjønnhetsideal som er ubehagelig og direkte smertefullt for hunden, hvorfor ikke avle på friske, funksjonelle hunderaser så langt vi kan?

Nå hadde jo hudfoldene til Shar Pei en mening før i tiden, men det er jo før tiden.

Nå har det jo blitt ett skjønnhetsideal.

Og ofte må Shar Pei valper opereres pga hudfoldene ved øynene.

Men en voksen Shar pei har egentligt ikke så mangen hudfolder, det er når de er valper de eventuelt må lide av det.

Skrevet

Japanese chin har jo ganske sammentrykket ansikt da...

Se bare her: http://search.kvasir.no/query?what=images&...n&partnerid=sol

Tror nok ikke den er helt uten pusteproblemer...

Eng.Bulldog, mops, pekingeser, napolitansk mastiff, sher pei, og også cocker spaniel (m.fl.) mener jeg blir feilavlet på, og oppdrettere av dem bør tenke på nytt, hva som egentlig er det beste for hunden, og avle på rasen slik at den kan bli sunnere.

Skrevet

Det første som falt meg inn var nok Engelsk Bulldog. Jeg er også veldig enig i mange andre raser som er nevn her nå også.

Skrevet

Japanese chin har jo ganske sammentrykket ansikt da...

Se bare her: http://search.kvasir.no/query?what=images&...n&partnerid=sol

Tror nok ikke den er helt uten pusteproblemer...

Eng.Bulldog, mops, pekingeser, napolitansk mastiff, sher pei, og også cocker spaniel (m.fl.) mener jeg blir feilavlet på, og oppdrettere av dem bør tenke på nytt, hva som egentlig er det beste for hunden, og avle på rasen slik at den kan bli sunnere.

Japanese chin var blant de hundene jeg ønsket meg når jeg så på hund og undersøkte mye om den. Jeg kom ikke frem til noen pusteproblemer så også flere indiveider hos oppdretter og hørte ikke noe der heller. De har ikke mere sammen trukkede ansikter en en tibetansk spaniel.

Skrevet

En Dachs lider da ikke.

De hadde jo ikke blitt brukt til Jakt hvis det var tilfellet, men selvsagt så er de jo mer utsatt pga den lange ryggen.

Men de med masse hudfolder, du sikter til Shar pei og Basset Hound?

Nei, alle dachser lider ikke, men det er en kjennsgjærning at mange av de gjør det pga den lange ryggen.Mange av de sliter med ryggproblemer og forkalkninger, men absolutt ikke alle.Akkurat som ikke alle Engelske Bulldoger må ta keisersnitt.Det finnes ingen praktisk grunn til at kroppen behøver å være såååå lang i forhold til beina, det er bare vi mennesker som liker å overdrive det litt.

Guest Jonna
Skrevet

Japanese chin var blant de hundene jeg ønsket meg når jeg så på hund og undersøkte mye om den. Jeg kom ikke frem til noen pusteproblemer så også flere indiveider hos oppdretter og hørte ikke noe der heller. De har ikke mere sammen trukkede ansikter en en tibetansk spaniel.

Nå vet jeg ikke hva slags individer av Tibber du har sett, men dem har lengre nese enn Chin. Når jeg trente i Miniatyrhund miljøet så var det to oppdrettere me Chin der. Dem hadde kortere nese (mer som pekineser).

Du kan jo sammenligne linken av Chin opp mot en av mine tidligere hunder:

shanihode%20copy.jpg

Skrevet

Mange dachser kan jo ha et fint og sykdomsfritt liv, så lenge de holder veksten i hvert fall. Men naboen har en dachshund som nesten ikke kan gå fordi den er litt overvektig, ser ut som den sliter veldig. Får helt vondt av den. En ting er jo den lange ryggen, men bena er jo ekstremt korte i tillegg.

Skrevet

Nå vet jeg ikke hva slags individer av Tibber du har sett, men dem har lengre nese enn Chin. Når jeg trente i Miniatyrhund miljøet så var det to oppdrettere me Chin der. Dem hadde kortere nese (mer som pekineser).

Du kan jo sammenligne linken av Chin opp mot en av mine tidligere hunder:

shanihode%20copy.jpg

Hei

Jer ikke 100% uenig i det du skriver men de individene jeg har sett hadde ikke noe puste problemer. Jeg tror egentlig ikke at snuten er så mye lenger hos tibben det ser bare sånn ut fordi skallen er veldig rund og buet fremover nesten over snuten og da virker den kortere. Håper noen skjønte hva jeg mente nå. :D

Men jeg betviler ikke at det er en del fødevansker blant den rasen da skallen er så utrolig stor sammenlignet med kroppen så det blir nesten det samme effekten som hos chihuahua

Guest Jonna
Skrevet

Hei

Jer ikke 100% uenig i det du skriver men de individene jeg har sett hadde ikke noe puste problemer. Jeg tror egentlig ikke at snuten er så mye lenger hos tibben det ser bare sånn ut fordi skallen er veldig rund og buet fremover nesten over snuten og da virker den kortere. Håper noen skjønte hva jeg mente nå. :D

Men jeg betviler ikke at det er en del fødevansker blant den rasen da skallen er så utrolig stor sammenlignet med kroppen så det blir nesten det samme effekten som hos chihuahua

Puste problemer hadde bare en av dem jeg trente med, men den var også gammle. Men dem har kortere nese enn Tibbene. Vi trente utstillings trening og jeg sto ofte med borde for å være "dommer" dem har mer "flattrykt" ansikt enn Tibbene.

Skrevet

Slik de avler nå:Engelsk Bulldog , Pekingneser, Fransk Bulldog, Mops,hunder med abnormt lange rygger, feks Dachs.Hunder med masse hudfolder som skaper sår etc..i det hele tatt burde det vært strengt forbudt å avle på defekter som kan plage hunden.Det samme gjelder schæferrumpa.Avlsmålet innen alle raser burde være å få rasen så frisk og funksjonell som mulig.De kan gjerne se litt odde ut, men altså ikke hvis det kan komme til å plage hunden.Jeg klarer ikke under noen omstendigheter å forstå hvorfor folk vil avle på eller kjøpe seg hunder som kan komme til å lide et helt liv bare for å tilfredstille menneskers perverse syn på skjønnhet. I min drømme verden kan alle valper leke uten å hive etter luft, ingen må gå å vakle på ustøe ben frem til de er halvvoksne og alle valper får sove om natten istedet for å måtte ligge å klø.

Er veldig enig i det du skriver her, men vil bare poengtere at det er veldig avgjørende at det finnes seriøse oppdrettere som tar helse og sunnhet på alvor! Min oppdretter setter dette aller høyest, og hverken min franske bulldog eller noen av kullsøskena har noen som helst form for pusteproblem! For all del, jeg sier ikke at det ikke er noen franske som sliter med pusten, for det er det.. Men at de skal slutte og avles på er da ikke løsningen! De er noen fantastiske vesener! Og jeg synes ikke at jeg har et perverst syn på skjønnhet heller.. Jeg mener at min hund har et optimalt liv.. Hun kan leke og springe hun sånn som alle andre valper..

Så mitt poeng er at den franske bulldogen har ikke nedsatt livskvalitet sålenge det er seriøs avl, som satser på friske og sunne individer!

Skrevet

En Dachs lider da ikke.

De hadde jo ikke blitt brukt til Jakt hvis det var tilfellet, men selvsagt så er de jo mer utsatt pga den lange ryggen.

Men de med masse hudfolder, du sikter til Shar pei og Basset Hound?

Dachsen lider ikke nei.. men er mange dachser som får problemer med ryggen når de blir gamle pga "feil" hundehold... man må f.eks. være veldig påpasselig at hunden ikke hopper fra høye steder å sånt...

Titti hun er på jakt hvert eneste år, og er med på lange skogturer resten av året... må huske på at dachsen er en liten, men "kraftig" hund, og blir dermed lett med kraftig benbygning...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...