Gå til innhold
Hundesonen.no

Når dere går tur


Taz

Recommended Posts

det er alt etterom egentlig. Men jeg går ofte med de hver for seg, slik at de får prøve seg i div. situasjoner alene.

Er livredd det "nr 2 hund" syndromet... Vil ikke ha en hund som ikke finnes selvstendig og er avhengig av den andre for å fungere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går somregel med begge to i lag. Da har jeg den ene laus, og den andre i bånd (hvis vi går på sykkelsti). Ellers har jeg begge laus i skogen og slik. For å skille de så trener jeg med de hver for seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har mammahunden her flyttet med eldstebarnet og det er utrolig greit med bare en hund! Vi har vher for oss fått trent mye bedre med bikkjene. Sist jeg hadde Solo på besøk, gikk det to tollertisper ved min venstre fot i dobbeltbåndet! Stilig!

Jeg kan også binde dem et sted og legge ut til en runde søk til en og en av dem! Det går helt fint å trene på den måten. Syns nok likevel at det er best å ha en hund om gangen, ja! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, har hatt tre før, og det hender fremdeles at jeg har med meg tre på tur. Jeg synes rett og slett litt av kosen med å ha flere hunder er at de skal trives sammen ute på tur... og det ser jeg mine gjør; de driver og ordner og styrer litt sammen :)

Men hele utgangspunktet blir jo at hundene samtidig trenes så de blir MER opptatt av meg totalt sett, der kan man utnytte det å trene én - mens den andre sitter i bånd og ser på. Jeg jobber mye med at bare den ene kan kalles inn, eller at den ene må ligge i dekk mens jeg gjør noe med den andre - et felt eller litt fri ved foten-trening.

Veldig nyttig, for da får man "individuelt styrte" hunder - og ikke de som bare hiver seg med den andre, som er mer opptatt av hva den andre hunden gjør. For DÉT er ikke så gøy, før jeg ble mer bevisst slet jeg mer med det...

Ja, man kan trene hver hund separat - men det handler også om en egen dynamikk som man får når man har flere hunder ute. Mine er mest lydige alene, men det MÅ fungere med begge to sammen - derfor trener jeg på akkurat dét. Og da blir hverdagen litt lettere, iallfall når man har jobb i tillegg! Og så er det deilig å legge ut på lange turer med "flokken" samlet... vil jo at ALLE skal ha det hyggelig.

Husker hvordan Thorleif Lundqvist i sin tid innså dette og satte igang kurs for "flerhundseiere". Også en dyktig amerikansk hundetrener ved navn Patricia McConnell har tatt for seg det å eie flere hunder; jeg har ikke lest boken, men tipper hun er innom dette med turgåing/flere hunder sammen ute - boken heter "Feeling Outnumbered?". Så dette er nok noe flere tenker på :)

Sånne ting er forresten lure å tenke på når man skaffer seg hund nummer to: At man velger en rase som ikke har førstehundens diller! Har man en hund som er litt usikker i noen situasjoner, er det ok å finne en selvstendig sjel som ikke aper etter den første. Sånne ting som gjør det videre livet litt enklere...

For hunder blir også "tøffere" når de har med seg flere. Når vi er flere venner som går tur med hundene våre, bemerker noen av de med "enehund" som på egenhånd er litt mer forsiktige og usikre at de TØR mer når de er flere sammen. Så det er mye å tenke på. Hannhunder kan begynne å passe på tispene de går sammen med mot andre hannhunder; to tisper eller to hanner kan finne ut at det er "kult" å løpe mot og skremme andre hunder sammen i miniflokk. Så når jeg møter andre hunder, tar jeg alltid og roper inn ene hunden, kanskje begge, og kontrollerer hilsingen litt - fordi det for andre hunder kan bli litt sterkt å møte flere hunder som kjenner hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett går jeg med dem sammen, men trener jeg går jeg ut med dem hver for seg... Har hatt besøk av enda ei en halvannen ukes tid, og det er en utfordring og gå med 3 bånd altså :) I går hadde jeg med alle 3 på kurs.. Litt av en jobb å ha med 3 stk. på bussen ja (hadde 2 i bur sammen, men likevel..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge evita ikke har løpetid, er de ofte på tur sammen, men nå har jo ik evita flyttet inn enda heller da :) Men når hun kommer blir det nok mesteparten av turene sammen ja. Treingen kommer jeg til åta separat, da ask trenes aktivt, og evita ikke i det hele tatt. Hun kan ikke sitt en gang, i en alder av 9 år... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går med alle 3 sammen på tur stort sett. Unntaket er når jeg har besøk av andre turvenner med hund; da blir det for komplisert å ha med hele bøtteballetten :rolleyes: Da er det yngstemann Amigo som er med. Han trener jeg også alene i forhold til spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, litt både og.

Skal jeg opp i skauen tar jeg med begge, da Geisha kan gå løs uten problemer, og Misty kan være i langline.

Men ellers så går jeg aldri med begge sammen. Hvorfor?

-Misty må bli mer selvstendig, hu kan ikke forvnete at Geisha alltid vil være der.

- Geisha påvirker Misty til å dra i båndet. Og Misty skal IKKE bli noen dra bikkje.

- Det er veldig slitsomt med begge. Da de leker og herjer konstant.

Nei, tar heller 2-4 turer i løpet av en dag, enn en lang og slitsom en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett går jeg med begge to på tur. I hilsesituasjoner så prøver jeg på at en hund hilser om gangen, slik som akela. Shaylee er en tøff liten rakker så jeg tror ikke hun har"hund nr 2 syndrom". Miljøtrening har hun mye alene, f.eks når vi er på utstilling så er ikke Aro med, og jeg ser ingen forskjell på henne da og ellers viss Aro er med. Trener dem en og en. Er jeg på tur og bestemer meg for å trene så bider jeg den ene fast. Dette funker veldig bra fordi da blir den som må vente så giret :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...