Gå til innhold
Hundesonen.no

å få pengestøtte


Kristina

Recommended Posts

En kompis av meg fikk støtte og betalt husleie fra han var 15 til han var 18-19. Morra hans var manisk depressiv og scitzofren pluss at faren var alkoholiker. Men dette var en veldig dårlig situasjon for en ungdom å bo i, og vil neppe tro du (hvis det er deg det er snakk om) har det så dårlig. Men hør med PP-tjenesten eller helsesøster på skolen din. De veit nok hva du skal gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det var et vanskelig spørsmål. Jeg vet ikke hvor grensen går, men barnevernet skal flytte barn i tilfeller der det er til det beste for barnet. Men det er innprentet i lovverket at barnet skal hjelpes i hjemmet så langt som det går an (noe som jeg mener står forankret alt for sterkt, og barn blir for sjeldent tatt ut fra hjemmene *mumle noe om foreldrevern* men det var litt o.t ja :) ) og barnevernet flytter sjeldent barna hjemmefra med mindre det er tydelig at barna vil få det bedre utenfor hjemmet. Og så kommer det an på alder og slikt. Det letteste er jo å kontakte barneverntjenesten i ditt distrikt for å få et nøyaktig svar. Det er så mye hjelpetiltak som kan gjøres, og alt blir vurdert ut i fra den enkeltes situasjon.

Kan ikke barnet bo hjemme så blir det som oftest plassert i fosterhjem på institusjon eller i noen få tilfeller få støtte til å flytte for seg selv. Alt etter hvor det er plass, og hvor det er mest hensiktsmessig og hva som vurderes å være best for barnet (med tanke på f.eks alder).

Huff ble mye prat å lite svar egentlig ser jeg. Men et slikt spørsmål er vanskelig å svare på, og det er så mange andre hjelpetiltak som og kan settes i verk. Men for å få et mer konkret svar så anbefaler jeg å spørre noen i barnevernsetatet i området ditt. Du kan og kikke litt på bufetat sine sider.

Men er det omsorgssvikt, og det ikke går å hjelpe barnet hjemme, så kan et av hjelpetiltakene være å gi økonomisk støtte til å flytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok noe som må vurderes nøye i hvert tilfelle. Dersom grunnen er at man krangler mye med foreldrene og ikke synes at man får lov til noen ting etc, så vil nok noen i barne- og familietjenesten prøve å megle, finne fram til avtaler og ordninger som alle parter kan leve med. Hvis problemene har å gjøre med omsorgssvikt, at foreldrene ruser seg f.eks, vil man nok vurdere om barnet klarer seg bedre på egen hånd, eller med en alternativ form for omsorg (fosterhjem eller bofellesskap med tilsyn), avhengig av alder.

Dette er sånn som jeg tror det er, kanskje andre her på forumet vet mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ha det ganske fælt hjemme for å få utflyttningshjelp. De vil i de fleste tilfeller prøve å ordne opp mellom deg og foreldrene dine slik at ikke løsningen blir å "bryte" med familien og bare flytte ut og løse ting på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...