Gå til innhold
Hundesonen.no

Må de spise gress?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet at hunder spiser gress for å rense magen, men:

- de få lov til å spise gress, og er det galt å hindre dem i det, hvis de føler behov for det?

- Er det noen hunder som spiser gress bare fordi de liker det og ikke fordi de egentlig må?

- Kan det, i noen tilfeller, være skadelig med for mye gress?

Skrevet

- Jeg veit ikke om man MÅ la de spise gress hvis de selv vil det, men selv ser jeg ikke noe galt i at Joy spiser gress hvis ho føler ho trenger det. Ingen som nekter meg å ta en hodepinetablett hvis jeg har vondt i hodet (dårlig eksempel, men jeg tror jeg får fram poenget)..

- Det er nok helt sikkert noen hunder som tar seg en salat fordi de syns det er godt, bare tenk på hvor mange som kanskje har gått der og lagt igjen forskjellige smaker.. Æsj.. Men ihvertfall.. ikke akkurat noe jeg tenker mye på, men det er nok noen som spiser det fordi de liker det..

- Det kan hende det kan være skadelig for hunder å spise FOR mye gress, de er jo kjøttetere og har nok ikke samme evnen til å bryte ned cellulose som planteetere har. Men på den annen side, så er det vel ikke en nødvendighet å bryte det ned heller, kanskje(?) . Vi spiser jo f.eks. mais, og så vidt jeg vet, så er det ikke mye næring å ta til seg der..

Men nå er jeg ferdig med min dårlige formulering, og enda verre sammenligninger, så da håper jeg noen kloke hoder kan komme og klarne opp i gress-mysteriet på ordentlig! :)

Skrevet

Vår bedlington Bimbo som døde mett av dage 13 år gammel, spiste gress som ei geit i perioder. Det kom ut den ene eller andre veien uten problemer. Tror du skal ta det med ro, jeg.

Skrevet

Vår bedlington Bimbo som døde mett av dage 13 år gammel, spiste gress som ei geit i perioder. Det kom ut den ene eller andre veien uten problemer. Tror du skal ta det med ro, jeg.

Jeg er egentlig ikke så bekymret. Har to stk som også spiser som geiter, særlig om morgenen. Her går det inn og ut samme vei. Men det er så utrolig kjeeedelig å stå der og vente. Hvis jeg skal la dem holde på til de er ferdig, kan jeg like gjerne ta med klappstol og bok...

Skrevet

Pippin er litt av en ku nå om våren. Det rare er at jeg tror han får diaré av alt gresset. Han har aldri diaré om vinteren, så det kan ikke være sånn at han spiser gress FORDI han har dårlig mage.

Skrevet

Pippin er litt av en ku nå om våren. Det rare er at jeg tror han får diaré av alt gresset. Han har aldri diaré om vinteren, så det kan ikke være sånn at han spiser gress FORDI han har dårlig mage.

Dette har jeg lurt på også, om faktisk gresset fører til dårlig mage...?? Min hund er helt i ekstase om dagen, da gresset er grønt og fristende igjen.

Han spiser utvalgte gresstrå, men kan stå i evigheter hvis han får lov. Det eneste positive er at han ikke lenger er særlig interessert i hestemøkk. Kan dette ha noen sammenheng? Han er veldig opptatt av hestepærene hele vinteren, men nå er det helt uinteressant.

Skrevet

Aiwa og Tinka er sauer på beite hele sommeren når de er i hagen mens Småen bare spiser gress når hun skal renske opp i magen sin.

Så spiser Småen gress så kan jeg garantere at det ikke er lenge til hun spyr mens de to andre virker det som om de spiser gress bare forde at det er godt.

Skrevet

Jeg vet at hunder spiser gress for å rense magen, men:

- de få lov til å spise gress, og er det galt å hindre dem i det, hvis de føler behov for det?

Jeg stopper Rocky fra å spise for mye gress.

Tror ikke han må spise det for å holde magen i orden, det skal vel foret hans sørge for eller?

Dessuten blir han faktisk dårligere i magen av det syns jeg, og diare på en hvit Bichon Havanais er jo ikke det morsomste i verden (som du sikkert vet..) :)

Skrevet

Dessuten blir han faktisk dårligere i magen av det syns jeg, og diare på en hvit Bichon Havanais er jo ikke det morsomste i verden...

Nei, uff det kan jeg tenke meg! :P:) Sikkert ikke noe gøy!

Flere hunder jeg vet om kaster opp når de spiser gress. Er det riktig?

Katter spiser masse gress, men det er anbefalt for at de skal få opp hårballer som de slikker i seg. (De gjør jo ikke annet enn å vaske seg :) ) Regner med at det er litt annerledes med hunder(?)

Skrevet

Jeg har en teori om hunder og gress: De spiser det fordi de liker det, ikke fordi de trenger det, fordi de må eller av noen andre grunner som ikke i det hele tatt er dokumentert. Jeg tenker meg derimot at hunder er dokumentert omnivorer (som bjørnen) og ikke carnivorer (som katten), og dermed var det en gang (for mange tusen år siden) naturlig og riktig av de å spise planteføde. Nå som de har utviklet seg litt, så har de egentlig ikke bruk for gress, og tåler det egentlig ikke så bra heller, siden de stort sett kaster det opp igjen, men det er tydeligvis fortsatt snacks!

Altså: Hunder liker gress. Hverken mer eller mindre! :(

Skrevet

Jeg har en teori om hunder og gress: De spiser det fordi de liker det, ikke fordi de trenger det, fordi de må eller av noen andre grunner som ikke i det hele tatt er dokumentert. Jeg tenker meg derimot at hunder er dokumentert omnivorer (som bjørnen) og ikke carnivorer (som katten), og dermed var det en gang (for mange tusen år siden) naturlig og riktig av de å spise planteføde. Nå som de har utviklet seg litt, så har de egentlig ikke bruk for gress, og tåler det egentlig ikke så bra heller, siden de stort sett kaster det opp igjen, men det er tydeligvis fortsatt snacks!

Altså: Hunder liker gress. Hverken mer eller mindre! :(

Hunden min elsker gress. Med en gang det blir vår og grønt gress så er det ut og spise. Hun kaster det aldri opp, men det kan være litt brysomt når det kommer ut igjen, likevel går det også stort sett greit :(

Kattene, som er notoriske kjøttetere, kaster jo alltid opp gresset slik jeg har forstått det?

Skrevet

jeg trur kanskje at dere oppfatter som hundene har vondt i magen, men gresset rensker jo tarmene og da kan de jo få diare.. da må alt ut liksom. noen spiser gress og spyr, fordi det er noe i magen som irriterer. skjønner?

kenny spiste mye gress i perioder. det var fordi han hadde vondt i magen! noen ganger måtte vi ut om natta, men han skulle bare spise gress... men vi stoppa han ikke! han fikk litt diare og så var det over.

men det er nok noe annet når de spiser gress bare for tidsfordriv eller noe. men jeg stopper ikke en hund i å spise gress selv om det ikke blir så gøy etterpå... den spiser nok gress for en eller annen grunn..

mener ikke at det er slik, men jeg har oppfattet det slik.

Skrevet

Frida spiser kun de gresstråene som er mørkegrønne og flate (de man kan blåse lyd med). Hun spiser store mengder,når hun finner den perfekte tue, og kaster det opp etterpå. Ser ikke ut som om det går igjennom systemet hennes.

Tussie har ikke spist gress, men hun elsker mose. Litt usikker påom hun bare fillerister og tygger det eller om hun faktisk spiser det også.

Skrevet

Jeg syns man skal la hunden spise gress om den vil det, da rydder den sin egen mage, måtte stå opp 6 i dag for at hunden min skulle ut og gresse jeg B)

Skrevet

Jeg vet at hunder spiser gress for å rense magen, men:

- de få lov til å spise gress, og er det galt å hindre dem i det, hvis de føler behov for det?

Jeg hindrer aldri Chicka i å spise gress, men om hun spiser masse så trekker jeg hun bort fra det så hun ikke kaster det opp igjen.

- Er det noen hunder som spiser gress bare fordi de liker det og ikke fordi de egentlig må?

Vet ikke?? tror nok det er ett eller annet de trenger siden de spiser det

- Kan det, i noen tilfeller, være skadelig med for mye gress?

Dersom Chicka har spist for mye gress så kaster hun opp det som er for mye virker det som, resten er igjen i magen

Hilse gutta dine fra meg, og kos på magen til Theo. :D

Skrevet

Tulla spiser gress og mose. Og hun er så lat at nå når gresset har blitt klippet her, spiser hun det som kom ut av gressklipperen, bare for å slippe å nappe opp gress selv. Jeg har hørt at slikt gress ikke er så bra, så da prøver jeg å begrense det (dra henne vekk fra det, evt plukke ut av munnen hennes). Vanlig gress får hun spise av, men jeg gidder slett ikke stå i timesvis for at hun skal få spise seg mett. Hun har til nå ikke spydd det opp, og det har kommet fint ut bak. Forrige hunden spiste også gress (og bær). Han kunne spy det opp, og noen ganger satte det seg fast bak, og da var det et svare leven med å få det ut igjen. Jeg fikk ikke lov å dra ting ut av hans rompe i alle fall..! :D Har hørt at retrivere spiser mer gress enn andre, og han var blanding av bla det. Har også hørt at hunder spiser gress når det kommer regn, eller når det har vært regn. Men det er jo hele tiden, så det var den logikken.. ;)

Skrevet

Jeg prøver nå å begrense "hobby-gressingen", men lar dem få lov når det ser ut til å være mer presserende.

OT:

Hilse gutta dine fra meg, og kos på magen til Theo. :D

Hilsen er overbrakt og Theo's mage er herved kost med ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...