Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva dekker dere av kostnader ved det å ha hund?


icebluelagoon

Recommended Posts

Tydelig at det var anderledes i gamledager :P Fikk heller ingenting til hverken hund eller hest når jeg var ung. Nei, skulle jeg ha dyr hoppy, fikk jeg pent jobbe for den å. Klart de betalte akutte ting, men det måtte betales tilbake. Surt den gang, var ikke mye moteklær på meg nei... Selv om jeg arvet fjorårets mote fra min søster. Huff Anette, her sitter vi "oldisene" å sutrer over gamledager :) Jeg jobbet i stallen på ettermiddagene, og fikk litt ekstra betalt, i tilegg til stallplass og skoing (de hadde egen smed). Var lange tider det, med lekselesing på en forkasse... *tasser tilbake til gereatrisk avd*

Margrete

Men det ble da folk av oss og...ble det ikke? (det ble det??) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Da jeg fikk Ben var jeg 12 år,jeg brukte "hele" sommeren til å klyppe plenen 2 ganger i uker for han. Mamma og pappa betalte maten hans mens jeg betalte utstyr. Jeg fikk penger når jeg skulle på valpekurs og agility med han.

I 10'ende klasse begynte jeg å betale hundeforet noen ganger da jeg hadde penger,og i 1 videregående betalte jeg alt for han. Utstilling har jeg også måttet betale selv.

Jeg fikk ikke skaffe meg flere hunder mens jeg bodde hjemme så nå,endelig, han jeg for knappe 2 uker siden fått min andre cavalier.

Og da måtte jeg selvfølgelig betale alt selv.

Bilde av gutta mine:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah det hadde vært skikkelig stas å fått noen til å dekke utgiftene til bikkja ja! Fikk katt når jeg var 10 år, og selv om det var min katt, så betalte jo mamma foret og alt sånnt. Så i teorien blir det jo mest familiekatten. Men ja det er kjekt å få hjelp av mamma og pappa ja. Bare nyt det mens det er mulig :icon_redface: Vips så må du betale allt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusset veldig på overskriften helt til jeg kom på hvor små mange av dere er :wub: Glemmer stort sett det til vanlig, fordi de fleste virker så voksne i innleggene.

Akkurat sånn tenkte jeg også! Jeg glemmer ofte at mange av dere andre her inne kunne vært barna mine, de yngste kunne vel vært barnebarna! Og ettersom jeg er Sonens egen bestemor, må jeg nok pent betale hundeholdet mitt selv ja :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler absolutt alt selv bortsett fra forsikringen som er på mellom 1000-2000 i året.

Ellers betaler jeg fór,godbiter,abbonement på blader,medlemskap i klubber,utstilling og alle utgifter der, ja alt.

I fjor så fikk jeg handlerkurs til bursdagen av mamma. Skikkelig flott bursdagspresang som jeg vil ha nytte av hele livet. Syns det er mye bedre å få det enn f.eks en bukse som jeg sliter ut i løpet av en stund og så blir den "glemt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

hehe litt gammel tråd dette menmen:P Jeg betaler godbiter og leker o.l til Turbo mens mamma betaler for og dyrlege o.l, men skal starte å betale selv snart:P Jeg har en liten jobb hvor jeg trener barn i turning, her tjener jeg hmm 800 kr i mnd, også får jeg 400 kr av mamma for å vaske litt hjemme også lage mat 1 gang i uka.. jo også til sommeren skal jeg få 20 kr hver gang jeg jogger hehe:P (har ikke foreldre som synes jeg er lat jeg nei) Neste hunden min skal jeg betale alt for så skal begynne å spare allerede nå hehe:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jobb før, men studiene tar alt for mye tid nå + hest og hund. Mine foreldre betaler for stallplass (4000 i måneden), så prøver jeg å være med på å betale hovslager og fór når jeg har mulighet til det. Alt av utstyr til hesten betaler jeg selv, betalte også stevner og slikt da jeg startet. Rir jeg noe kurs så betaler jeg også det selv.

Hunden har jeg betalt selv (10000), jeg betaler alt fór, alt utstyr og alle kurs. I tillegg betaler jeg for utstillinger, dyrelgeregninger og slikt. Så betaler vel i grunnen alt til hunden. Får jo selvfølgelig noen tilskudd om jeg skulle være helt blakk, men liker å klare det selv. Selv om det kan være vanskelig nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var mindre...

Jeg gikk med avisen og betalte hunden selv på avbetaling.

Maten betalte min mor stort sett.Men alle bånd og sånt utstyr som jeg også idag har bæreposevis av betalte jeg selv.Brukte alle pengene mine på hunde og hesteutstyr.hehe.

Dersom det var noe spesielt hunden trengte,som veterinær...så betalte mamma.

Eller jeg om jeg hadde...og det ikke kostet så veldig mye.

Kurset jeg gikk på betalte også hun...da jeg bare var 12 år og hadde lite penger.

Men så fikk jeg "fast" jobb og betalte alt selv fra jeg var 15..flyttet ut ikke lenge etter.

Så da har jeg betalt alt selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler det meste av utstyret, slik som leker og tannkrem osv. Mens mamma og pappa betaler for, veterinær og lignende.

Nå når vi får Abby og jeg vil begynne på utstillinger osv, og dette tror jeg at jeg må betale selv da. Men mamma og pappa eier jo 20% av Abby også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg da jeg var 14. Hun ble betalt av egne penger, og ALT (fra för, leker, kurs, utstillinger osv) betalte jeg med egen lomme. Foreldrene mine har (og hadde ) mer enn god nok råd til å betale dette, men det skulle være min hund, og dette var en måte for dem å lære meg ansvar/ økonmi på.

Hestene/ ponniene jeg har hatt har jeg blitt sponset endel med- Fram til jeg flyttet for meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine betalte Chica mens jeg betalte utstyret. De betalte også valpekurset og grunnkurset..

Nå er det annerledes, for nå har jeg jobb, og da er det mye lettere for meg å bidra. Jeg kjøper fortsatt alt utstyret og jeg kjøper godbiter. Jeg må også betale utstilling og kursavgifter. Men foreldrene mine hjelper litt til for det - de kjøper som oftest foret og betaler veterinærutgiftene. Og dersom jeg vil kjøpe noe som er veldig dyrt, så hjelper pappa meg. Er ikke så lenge siden vi kjøpte trimmebord og da betalte jeg halvparten selv, mens pappa betalte resten:)

Men nå er Chica egentlig en familiehund da, med hovedansvaret på meg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelig at det var anderledes i gamledager :D Fikk heller ingenting til hverken hund eller hest når jeg var ung. Nei, skulle jeg ha dyr hoppy, fikk jeg pent jobbe for den å. Klart de betalte akutte ting, men det måtte betales tilbake. Surt den gang, var ikke mye moteklær på meg nei... Selv om jeg arvet fjorårets mote fra min søster. Huff Anette, her sitter vi "oldisene" å sutrer over gamledager :D Jeg jobbet i stallen på ettermiddagene, og fikk litt ekstra betalt, i tilegg til stallplass og skoing (de hadde egen smed). Var lange tider det, med lekselesing på en forkasse... *tasser tilbake til gereatrisk avd*

Margrete

Sånn var det den gang jeg var ung også, måtte jobbe hvis jeg skulle ha noe ekstra.

Men som dere sier, det ble da mennesker av oss også, kanskje vi har lært litt mer av pengenes verdi og det å slite litt for å få ting ikke få alt i hendene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelig at det var anderledes i gamledager :D Fikk heller ingenting til hverken hund eller hest når jeg var ung. Nei, skulle jeg ha dyr hoppy, fikk jeg pent jobbe for den å. Klart de betalte akutte ting, men det måtte betales tilbake. Surt den gang, var ikke mye moteklær på meg nei... Selv om jeg arvet fjorårets mote fra min søster. Huff Anette, her sitter vi "oldisene" å sutrer over gamledager :D Jeg jobbet i stallen på ettermiddagene, og fikk litt ekstra betalt, i tilegg til stallplass og skoing (de hadde egen smed). Var lange tider det, med lekselesing på en forkasse... *tasser tilbake til gereatrisk avd*

Margrete

Nå er jo kanskje ikke jeg i din generasjon med tanke på alder, men jeg hadde det slik jeg også når jeg bodde hjemme. Hadde lyst til mye rart, og da var det bare ta seg en jobb og betale for det selv. Og det var helt naturlig for meg å betale for alt selv, har sjelden spurt om hjelp til å betale for interessene mine/klær/bil osv. Begynte å jobbe på gården, melket kuene og hjalp til med våronna ganske tidlig. Og tror nok at jeg kommer til å føre over noe av det samme til mine fremtidige barn, dette med arbeidsmoral, "jobbe for pengene" osv. Det fører til at man bl.annet får mye arbeidserfaring :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo kanskje ikke jeg i din generasjon med tanke på alder, men jeg hadde det slik jeg også når jeg bodde hjemme. Hadde lyst til mye rart, og da var det bare ta seg en jobb og betale for det selv. Og det var helt naturlig for meg å betale for alt selv, har sjelden spurt om hjelp til å betale for interessene mine/klær/bil osv. Begynte å jobbe på gården, melket kuene og hjalp til med våronna ganske tidlig. Og tror nok at jeg kommer til å føre over noe av det samme til mine fremtidige barn, dette med arbeidsmoral, "jobbe for pengene" osv. Det fører til at man bl.annet får mye arbeidserfaring :D

Jeg tror også at man klarer å sette seg og ikke minst holde seg til (eller fokuserer bedre) langstiktige mål når man må jobbe litt for det.

Man må på en måte planlegge litt, regne på ting og jobbe sikkelig for å få det til å gå op, det er sundt å lære i ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betaler alt uten om for og dyrlege og veldig nødvendig utstyr. og medlemskap i nkk og retireverklubben betaler mamma og pappa:-)

Må bare spørre, men hva er "alt" når igrunnen det meste er betalt? Vær glad dere har snille foreldre, dere som har det! De som lærer å ta ansvar tidlig, er kanskje de med de klokeste foreldrene? Hm.. :D

EDIT: Oj, denne var jo gammel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler absolutt alt selv når det kommer til dyrene mine, og det har jeg gjort hele tiden. Men mine foreldre er heldigvis en økonomisk backup om det skulle skje noe akutte, ufoutsette ting. Men må selvsagt betale tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare spørre, men hva er "alt" når igrunnen det meste er betalt? Vær glad dere har snille foreldre, dere som har det! De som lærer å ta ansvar tidlig, er kanskje de med de klokeste foreldrene? Hm.. :D

EDIT: Oj, denne var jo gammel!

Utstyr, og andre ting :D får penger noen ganger i uka, og i månden ,, så kjøper jeg av de ..

Vasker hos andre,, får litt penger der :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...kanskje dette beviser at Maja ikke er bare min hund likevel! :D Jeg er ihvertfall veldig bortkjemt! Mamma og pappa betaler alt - fra vetrinærutgifter, forsikring og mat til Maja! Det eneste jeg betaler er medlemskap i Norsk Retriever Klubb, kursavgifter og utstilling/lydighet osv! :D

Jeg har veldig snille foreldre :rolleyes:

EDIT; men hvis jeg/vi skulle fått en hund til så måtte jeg nok bidra mer! Jeg får ikke ukelønn da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...