Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva dekker dere av kostnader ved det å ha hund?


icebluelagoon

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Jeg har ikke jobb, så jeg kan ikke si jeg dekker noen utgifter ved det å ha hund egentlig. Men jeg må jobbe litt hjmme for å få lov til å gå på kurs og slikt da, hvis man kan anse det som et bidrag i hundeholdet. Ofte bruker jeg litt av månedspengene mine på treningsgodbiter og leker og sånne ting foreldrene mine synes er unødvendig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusset veldig på overskriften helt til jeg kom på hvor små mange av dere er :) Glemmer stort sett det til vanlig, fordi de fleste virker så voksne i innleggene.Jeg har ikke hatt egen hund når jeg har bodd hjemme, men jeg har hatt hest?Teller det? Der betalte jeg absolutt alt.Fra innkjøpet, til stallplassen, til fòret til utstyr og vetrinærregning.Tilmed hestehenger leide jeg for mine egne penger :) Jeg jobbet selvfølgelig ved siden av skolen for å få råd til dette.Det var helt uaktuellt for mine foreldre å spytte i så mye som ei krone og det var jeg klar over på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler kurs og konkuranser selv. Og penger til tog og buss for å komme dit jeg vil. Betaler også leker og godbiter, men av og til blir jeg sponset der. Ellers betaler eiere og foreldrene mine alt.

Jeg jobber hjemme, og av og til andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper det meste av utstyret til Vesla. Må også betale de fleste kurs selv.

Moren min betaler fôr, veterinær, napping av pelsen, forsikring osv. Hun kommer sikkert til å betale for noen kurs etter hvert også.

Jeg har ikke jobb, men sitter ofte barnevakt for noen nabobarn. Bruker ellers penger jeg har fått i bursdagsgave, konfirmasjon osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusset veldig på overskriften helt til jeg kom på hvor små mange av dere er :) Glemmer stort sett det til vanlig, fordi de fleste virker så voksne i innleggene.Jeg har ikke hatt egen hund når jeg har bodd hjemme, men jeg har hatt hest?Teller det? Der betalte jeg absolutt alt.Fra innkjøpet, til stallplassen, til fòret til utstyr og vetrinærregning.Tilmed hestehenger leide jeg for mine egne penger :) Jeg jobbet selvfølgelig ved siden av skolen for å få råd til dette.Det var helt uaktuellt for mine foreldre å spytte i så mye som ei krone og det var jeg klar over på forhånd.

Tydelig at det var anderledes i gamledager :D Fikk heller ingenting til hverken hund eller hest når jeg var ung. Nei, skulle jeg ha dyr hoppy, fikk jeg pent jobbe for den å. Klart de betalte akutte ting, men det måtte betales tilbake. Surt den gang, var ikke mye moteklær på meg nei... Selv om jeg arvet fjorårets mote fra min søster. Huff Anette, her sitter vi "oldisene" å sutrer over gamledager :) Jeg jobbet i stallen på ettermiddagene, og fikk litt ekstra betalt, i tilegg til stallplass og skoing (de hadde egen smed). Var lange tider det, med lekselesing på en forkasse... *tasser tilbake til gereatrisk avd*

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobb, tjener litt over tusen i måneden.

jeg betaler:

Fòr - ca hver 3.mnd litt over 400 kr.

Mesteparten av alt utstyret, hvertfall det som bestilles over nett.

Har hittil betalt to av tre kurs.

Allt av utstillinger å stevner er det jeg som betaler, til og med parkeringen og katalogene :)

Jeg betaler en del, men det skule bare mangle synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund (enda :) ) men jeg har jo to katter da! De koster en del. Foreldrene mine hadde også lyst på katt da vi fikk den første (som nå er død) så da bidrog jeg ikke økonomisk. Var jo bare 6 år gammel!

Nå derimot, har jeg ikke noen jobb borte, men jeg jobber mye hjemme. Hver fredag vasker og støvsuger jeg hele huset (som er stort), jeg klipper plen, og raker om sommeren og om vinteren måker jeg snø. Jeg skal også hjelpe til å beise huset i år når den tid kommer. Dette i tillegg til at jeg bruker mye av den månedslønnen jeg får, veier opp for utgiftene syns foreldrene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde Scotty, da var jeg 15. Da betalte jeg for og sånne ting. Jeg jobba. De gangene jeg ikke hadde penger til for - så betalte mamma det, men jeg måtte betale henne tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg betaler de fleste av godbitene, båndene og utstyret generelt. Trekkutstyr, kløv osv betaler foreldrene mine. Fôret betaler de, men tilskudd osv til fôret betaler jeg.

Det kurset vi virkelig trengte betalte de, men det jeg hadde lyst til å gå, betalte jeg. De betaler også stevner osv, men overnattin, tog osv betaler jeg.

På hund nummer to nå så skal jeg sette av alle konf.penga, og spare noe til vet. i de kommende åra, kurs osv. Fôret og forsikringen tror jeg de kommer til å betale, da vi trenger det på vår nåværende hund uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler det meste utenom fôr, vet. utgifter og forsikring.

Betaler godbiter, bånd/annet utstyr, leker, stevnerutstillinger, klipping (600,- for hver gang jeg skal stille), noen ganger tog (kommer litt ann på), pelsstell ting (børster, shampo, balsam, strikker).. Betaler ikke medlem i NKKU og puddelklubben, men gjorde det før. Jeg betlaer medlemskap i Canis selv :)

Jeg jobber ikke..

Jeg får 900,- i mnd. som skal rekke til klær, sko, hundeting (det som står over), kino, godteri osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Frodo da jeg var 11, så da betale jeg ingenting. Men fikk han til 15års dagen min. da ble han omregistrert (jeg syns ikke det var så veldig gøy å konkurere og de roper opp navnet til mamma). Etter det har jeg betalt noen små ting som han trenger. men mamma betaler det meste. Men Taiko må jeg betale selv, mens mamma betaler vaksiner, fôr osv. Men skal få meg en jobb, så jeg kan betale litt mer :) Også må jeg jo støvsuge og sånn i huset da, men det er jo ikke så veldig rart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid betalt alt for de dyrene jeg har eid/hatt ansvar for selv. Altså fom. min første fôrhest som jeg fikk da jeg var 13. Da gikk jeg med avisen hver ettermiddag i ukedagene, etter skolen og dro rett på stallen etterpå. Da jeg begynte på VGS fikk jeg egen hest, som er enda dyrere, og fikk med det ny jobb. Lørdagsvikar i Posten (postombæring). Sto opp ca. 04.30 hver lørdag for å gå til jobben som begynte kl. 06.00 og varte til 13.30. Deretter rett på stallen :) Litt redusert helgeliv de 2 årene det varte, men det var jo verdt det.

Like før jeg fylte 18 kjøpte jeg Jóga, for mine egne penger, og har selvfølgelig betalt alt selv for henne også. Flyttet hjemmenfra rett etter hun var kjøpt, ettersom jeg fikk meg heltidsjobb.

Og dersom noen lurer, så betaler jeg fremdeles alt for hundene mine :) Hesten er satt bort på fôr, så han betaler jeg ikke alt for lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler leker og godbiter og sånn selv. Jeg må også betale halsbånd og annet stash som mamma synes er unødvendig ( det er egentlig ganske mye hun synes er unødvendig :) ).

Har ikke jobb ennå, men jeg skal søke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er arbeidsledig, men siden jeg er aktivt arbeidssøkende får jeg litt fra sosialen. Jeg og mor deler på alle utgiftene. Da jeg har penger kjøper jeg leker og mat osv, og da hun har kjøper hun. Ganske greit egentlig. Tror vi har ganske like utgifter da det kommer til hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler ingenting for Bono, gjorde det ikke for Aron heller. Mamma å de betaler/betalte Fôr, vetrinær utgifter og det aller viktigste av utstyr. Det som en absolut må ha. Men ellers kjøper jeg godbiter til trening, utstyr som jeg har lyst på som ikke er nødvendig og andre ting jeg har lyst på. :)

Jeg har ikke jobb, har lenge prøvd å fått men det er vanskli her jeg bor å få noe. Nå er jo ikke jeg medlem i NKKU og har heller aldri vert på utstilling. Men pappa sa han ville betale NKKU. Jeg sa til mamma at jeg ønsket å reise på utstilling 21 mai (skal ikke stille) og da sa mamma at hun ville betale reisa, så jeg er ganske heldig som har foreldre som vil betale. Men når jeg flytter ut til høsten må jeg betale alt selv. :rolleyes: hehe.. ikke at det er så grusomt da hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 15 år uten jobb og betaler alt selv. Det går ganske bra egentlig, jeg får 400 kr i måneden av mine foreldre, det meste bruker jeg på Rambo, så mine goder må jeg utsette til jeg får meg jobb når jeg blir 16 år. Er jo selvsagt 16 årsgrense på dyrebutikken jeg jobber som "frivillig" på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler det meste selv. Jeg har aldri levd på foreldrene mine, selvom jeg vet at de har masse penger, så vil jeg klare meg selv. Jeg har egen jobb hvor jeg har mulighet til å ha begge hundene med meg hele arbeidsdagen. Jeg betaler kurs, leker, utstyr (det blir mange kroner når vi trener lp,ag, spor, rundering) og alt annet som skal til hundene. Eneste er at foreldrene mine krever å få kjøpe hundefòr til hundene. Da velger jeg fòr og de betaler. De betaler også vaksine og evt skader som skjer med hundene. HD og chip betaler jeg selv. Selve hundene er også betalt av meg. Det kommer også nr 3 til å være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...