Gå til innhold
Hundesonen.no

"Din" hesterase


Synne

Recommended Posts

Skrevet

Eg valgte tinkeren for det er en nydelig heste rase og et kjemmpe godt lynne på de :) Og for at vi har hatt en tinker(bilde av den nederst)

Tinkeren

Tinkerhesten er en veldig gammel rase/type hest.DEt var sigøynene/"reise folk" som avlet de frem.Avlen har pågått slik at de for å få fram den type hest de ønsket, krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell, Dales, Connemara og Irish draught. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste. Senere i årene oppdaget folk tinkerhesten.I dag er det ca 300 tinkerhester i Norge. :)

<!--ImageUrlBegin--><!--ImageUrlEBegin-->app10.jpg<!--ImageUrlEnd--><!--ImageUrlEEnd-->

Rasebeskrivelse

Tinkeren er en kort og kompakt kaldblods hest...Den finnes i ulike størrelser og tyngde.Tinkerene er vanlig vis snille mot dyr og mennesker..

Øyne kan være både blå og brune...

Farge:

Tinkeren er mest vanlig i flekkete, men også ensfargede er vanlige

Alle farger utenat Albino er tillat..

Høyde:

Tinkeren har forkjelige høyder..De kan bli 128 cm og de kan bli 170 cm..

Bruksområde

Tinkeren ble avlet fram til å være en trygg og sterk kjørehest

DE tyngste Tinkerene blir kalt vanner..

De lette typene blir kalt grai og cob

I dag brukes tinkeren verden over som en familie- allroundhest..

Den er en utmerket turhest, kløvhest, westernhest, super kjørehest, og gjør seg også bra på dressurbanen og lette sprangbaner. Den er også mye brukt i terapiridning.

Tinkeren i resten av verden.

Det er mange land som har fått øye på denne fantastiske rasen

sånn som Tyskland,Sverige,Dannmark osv.

I Holland er Tinkeren i mest aktivitet....

I USA er prisen mye høyere enn her i norge den kan ligge på ca 100 000 Nkr..

Kjøper du hest fra en sigøyner-oppdretter må du regne med å betale over 100 000,- nkr for Tinkeren. :)

Kopiavi89105199_39709_2.jpg

Håper dere lærte noe..

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

varmblods og halvblods samt haflinger er raser jeg liker veldig godt, grunnet bruksegenskapene, de er som buhunden, gode allroundere noe som tydeligvis er viktig for meg når det kommer til hunder og hester :). Er et hav av hesteraser jeg skulle gitt mye for å eie, frieser, fjording og sportsponni er også raser jeg liker.

sportsponnien er egentlig bare et fellesnavn på diverse mellomstore hesteraser som er blandet. En sportsponni kan brukes til alt, og er veldig populær som familie, og ridehest for barn og ungdommer. størrelsen gjør at den også er å finne på de aller fleste rideskoler.

Guest Christine
Skrevet

Altså..Norsk Varmblods er helt klart favoritt...

Men helt ærlig talt tenker jeg ikke så mye på hester mer...

*Etter de utallige jeg har mistet*

Skrevet

Jeg er på samme måte med hester som med hunder, ser sjarmen i alle raser. Men "min" rase, ihvertfall akkurat nå, er lustianer.

De er tyngre enn lippizanerne, og kommer fra portugal, som er ett mer "hestevennlig" land enn spania, ihvertfall med horsemanship metoder, og avl.

Det er fornuftige og arbeidsvillige hester, der hingster er oftest brukt til ridning. Lusitaneroppdrettere setter bare sitt bumerke på hester av ypperste kvalitet, de resterende blir gjerne solgt uten papirer som kosehest. Det blir sett på som en dødssynd å kastrere en merket lusitanerhingst, da har du ikke jobbet godt nok.

Lusitanerne kommer i motsetning til lippizanerne i mange farger, men felles for alle er at det skal være en klar, og helst heldekkende farge. De kan brukes i både sprang og dressur, men utmerker seg i samlende øvelser og er en perfekt hest til barokkridning. Det finnes få lusitanere i norge, men når jeg blir rik vil bestanden bli minst to dyr rikere.

EDIT: fikset skriveleifer, prøvde å sette inn bilde. Søk på lusitano.dk og gå inn på for sale, så finner du mange pene. Mine favoritter er den 24 år gamle avlshingsten, og den røde i brasil.

Skrevet

Som gammel hestejente vil jeg si:

Islandshesten for barbakk og norsk natur.

Mustang for fart og moro. (Har aldri ridd en, men de er tøffe!)

Skrevet

Tja, ser sjarmen i de fleste jeg da, men. :)

Araber, hannoveraner, hollsteiner og Nordlandshest liker jeg godt. :)

Skrevet

Favorittrasen min må være frieser. Flotte hester med et herlig vesen og gemytt :)

Frieser:

Frieserhesten er den eneste renavlede hesten fra Nederland, og er en av verdens eldste rene raser. Romerne verdsatte frieseren som arbeidshest, men i deres øyne var den stygg. Den skal alltid være sort, men en liten hvit stjerne tillates. Frieseren har en imponerende overlinje, som bli fremhevet av den kraftige halsen. Kroppen skal være kompakt, sterk og dyp og robust bygget. Skuldrene skal og være kraftige, lemmene skal være korte og sterke med god beinstamme. Krysset er lavt og hellende, og selv om det er sterkt er det ikke like massivt slik som hos de andre typiske trekkhest rasene. Frieseren skal ha kraftig hovskjegg, og er kjent for sin lange flotte hale og man. Høyden ligger på rundt 160-168.

På grunn av sin utmerkelse foran vogn, som ridehest og gårdshest ble frieseren brukt for å foredle en del andre raser. F.eks Oldenburgeren, Englands dalesponni og fellponni. Den har også påvirket shirehesten og den norske dølahesten.

Frieseren skal være rolig, følsom og samarbeidsvillig. Det er sjelden bråk og mas med denne rasen, men heller en slags stille verdighet over den. Den egner seg godt som ridehest, men det er foran en vogn den virkelig kommer til sin rett. Den har et nydelig trav, med høye benløft og bevegelsene er utrolig flotte. Den har i tillegg en formidabel balanse og energiske bevegelser.

Mange flotte friesere foran vogn.

Flotte bevegelser

Dressurfrieser

En nyyydelig hingst. Litt lang mane, men ellers utrolig flott.

Anton 343

Her ser dere fellponnien, og det er tydelig at frieseren har vært med i utviklingen av den:

Fellponny foran vogn

Fellponny traver

Det samme med dalesponnien og egentlig:

Dalesponny

Kunne absolutt tenkt meg både fellponny og frieser. Av de to så tror jeg nok det blir fellponny siden jeg ikke rager så høyt over bakken :) . Dalesponnien kjenner jeg ikke så mye til så vet ikke om jeg kunne tenkt meg en. Men pen er den :)

Skrevet

Frieser var den første hesten jeg red.. Fra jeg var seks til åtte år gammel fikk jeg lov å tusle rundt på tunet med en gammel frieser. Nydelig hest!

Skrevet

Jeg liker Frieser og Andalusier veldig veldig godt, og kunne gjerne tenkt meg det hvis jeg ikke hadde vært hekta på trav :)

Men må vel være partisk og svare Varmblodstraveren, siden det er rasen jeg alltid har hatt, og har nå :)

Loth Lorien er mitt første eget oppdrettede TALENT :) , og startklar til høsten får man tro... :rolleyes:

Skrevet

er "oppvokst" på øvrevoll og i felltritts løypa så fulblodshester er en favoritt, men de siste årene har jeg ridd på et araber stutteri så jeg har blitt mer facinert av egyptiske arabere :)

Skrevet

Hehe ja. jeg har ridd 100 vis av forskjellige hester. Alt fra shettiser, fjordinger, fullblodser, arabere, tungdøler, ja you name it. Og ingenting slår islandshesten! Har du først ridd på en skikkelig god islending, kan ingenting sammenlignes :)

Skrevet

Hehe ja. jeg har ridd 100 vis av forskjellige hester. Alt fra shettiser, fjordinger, fullblodser, arabere, tungdøler, ja you name it. Og ingenting slår islandshesten! Har du først ridd på en skikkelig god islending, kan ingenting sammenlignes :)

Bare synd de er så sabla dyre <_< ( å det sa den frieserfrelste :) ) . Men islandshester er flotte hester, og skikkelig behagelige å ri langturer på. Kunne helt klart tenkt meg en. De er jo i rette størrelsen og :P

Skrevet

hehehe... ikke le av meg nå da... men Frieser og fjording :icon_redface:

eller som jeg kaller det: ferarri og traktor :wub:

Vi har 2 av hver rase:)

Skrevet

Islandshest!

Skriver under her ja! Ingen over, ingen ved siden :icon_redface:

Bilder av de jeg har hatt:

Lukka frá Stokkseyri f. 1990

i49947162_34399_2.jpg

Eldbikar frá Ødegaarden f. 2002

i49943162_65737_2.jpg

Bleikur frá Skavhaugen f. 1993

i48924895_46593_2.jpg

i49950162_85228_2.jpg

Ganti frá Bekkevika f. 1999

i9864946_15196_2.jpg

Og min venninnes Jörd frá Narfastödum f. 1996 (og hun får bebis hvert øyeblikk!)

i49268821_25878_2.jpg

Skrevet

Jeg vil si FJORDINGEN. Men liker ikke den tunge typen, heller den edle og lette :P

Men den grå blakke/ullsblakke er sjarmerende :P

Rødblakke jeg hadde på fòr var bare herlig :wub:

Må si at ikke alle fjordinger er late :P For denne var det virkelig fart i :P

Se fjordingbildene på denne siden HER

Også den gamle yndlingshesten min da

Midterste raden HER

ARABERE er også nydelige:

Se bilde nr 9,10 og 11 på denne siden HER

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...