Gå til innhold
Hundesonen.no

"Din" hesterase


Synne

Recommended Posts

Eg valgte tinkeren for det er en nydelig heste rase og et kjemmpe godt lynne på de :) Og for at vi har hatt en tinker(bilde av den nederst)

Tinkeren

Tinkerhesten er en veldig gammel rase/type hest.DEt var sigøynene/"reise folk" som avlet de frem.Avlen har pågått slik at de for å få fram den type hest de ønsket, krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell, Dales, Connemara og Irish draught. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste. Senere i årene oppdaget folk tinkerhesten.I dag er det ca 300 tinkerhester i Norge. :)

<!--ImageUrlBegin--><!--ImageUrlEBegin-->app10.jpg<!--ImageUrlEnd--><!--ImageUrlEEnd-->

Rasebeskrivelse

Tinkeren er en kort og kompakt kaldblods hest...Den finnes i ulike størrelser og tyngde.Tinkerene er vanlig vis snille mot dyr og mennesker..

Øyne kan være både blå og brune...

Farge:

Tinkeren er mest vanlig i flekkete, men også ensfargede er vanlige

Alle farger utenat Albino er tillat..

Høyde:

Tinkeren har forkjelige høyder..De kan bli 128 cm og de kan bli 170 cm..

Bruksområde

Tinkeren ble avlet fram til å være en trygg og sterk kjørehest

DE tyngste Tinkerene blir kalt vanner..

De lette typene blir kalt grai og cob

I dag brukes tinkeren verden over som en familie- allroundhest..

Den er en utmerket turhest, kløvhest, westernhest, super kjørehest, og gjør seg også bra på dressurbanen og lette sprangbaner. Den er også mye brukt i terapiridning.

Tinkeren i resten av verden.

Det er mange land som har fått øye på denne fantastiske rasen

sånn som Tyskland,Sverige,Dannmark osv.

I Holland er Tinkeren i mest aktivitet....

I USA er prisen mye høyere enn her i norge den kan ligge på ca 100 000 Nkr..

Kjøper du hest fra en sigøyner-oppdretter må du regne med å betale over 100 000,- nkr for Tinkeren. :)

Kopiavi89105199_39709_2.jpg

Håper dere lærte noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

varmblods og halvblods samt haflinger er raser jeg liker veldig godt, grunnet bruksegenskapene, de er som buhunden, gode allroundere noe som tydeligvis er viktig for meg når det kommer til hunder og hester :). Er et hav av hesteraser jeg skulle gitt mye for å eie, frieser, fjording og sportsponni er også raser jeg liker.

sportsponnien er egentlig bare et fellesnavn på diverse mellomstore hesteraser som er blandet. En sportsponni kan brukes til alt, og er veldig populær som familie, og ridehest for barn og ungdommer. størrelsen gjør at den også er å finne på de aller fleste rideskoler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Altså..Norsk Varmblods er helt klart favoritt...

Men helt ærlig talt tenker jeg ikke så mye på hester mer...

*Etter de utallige jeg har mistet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på samme måte med hester som med hunder, ser sjarmen i alle raser. Men "min" rase, ihvertfall akkurat nå, er lustianer.

De er tyngre enn lippizanerne, og kommer fra portugal, som er ett mer "hestevennlig" land enn spania, ihvertfall med horsemanship metoder, og avl.

Det er fornuftige og arbeidsvillige hester, der hingster er oftest brukt til ridning. Lusitaneroppdrettere setter bare sitt bumerke på hester av ypperste kvalitet, de resterende blir gjerne solgt uten papirer som kosehest. Det blir sett på som en dødssynd å kastrere en merket lusitanerhingst, da har du ikke jobbet godt nok.

Lusitanerne kommer i motsetning til lippizanerne i mange farger, men felles for alle er at det skal være en klar, og helst heldekkende farge. De kan brukes i både sprang og dressur, men utmerker seg i samlende øvelser og er en perfekt hest til barokkridning. Det finnes få lusitanere i norge, men når jeg blir rik vil bestanden bli minst to dyr rikere.

EDIT: fikset skriveleifer, prøvde å sette inn bilde. Søk på lusitano.dk og gå inn på for sale, så finner du mange pene. Mine favoritter er den 24 år gamle avlshingsten, og den røde i brasil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Favorittrasen min må være frieser. Flotte hester med et herlig vesen og gemytt :)

Frieser:

Frieserhesten er den eneste renavlede hesten fra Nederland, og er en av verdens eldste rene raser. Romerne verdsatte frieseren som arbeidshest, men i deres øyne var den stygg. Den skal alltid være sort, men en liten hvit stjerne tillates. Frieseren har en imponerende overlinje, som bli fremhevet av den kraftige halsen. Kroppen skal være kompakt, sterk og dyp og robust bygget. Skuldrene skal og være kraftige, lemmene skal være korte og sterke med god beinstamme. Krysset er lavt og hellende, og selv om det er sterkt er det ikke like massivt slik som hos de andre typiske trekkhest rasene. Frieseren skal ha kraftig hovskjegg, og er kjent for sin lange flotte hale og man. Høyden ligger på rundt 160-168.

På grunn av sin utmerkelse foran vogn, som ridehest og gårdshest ble frieseren brukt for å foredle en del andre raser. F.eks Oldenburgeren, Englands dalesponni og fellponni. Den har også påvirket shirehesten og den norske dølahesten.

Frieseren skal være rolig, følsom og samarbeidsvillig. Det er sjelden bråk og mas med denne rasen, men heller en slags stille verdighet over den. Den egner seg godt som ridehest, men det er foran en vogn den virkelig kommer til sin rett. Den har et nydelig trav, med høye benløft og bevegelsene er utrolig flotte. Den har i tillegg en formidabel balanse og energiske bevegelser.

Mange flotte friesere foran vogn.

Flotte bevegelser

Dressurfrieser

En nyyydelig hingst. Litt lang mane, men ellers utrolig flott.

Anton 343

Her ser dere fellponnien, og det er tydelig at frieseren har vært med i utviklingen av den:

Fellponny foran vogn

Fellponny traver

Det samme med dalesponnien og egentlig:

Dalesponny

Kunne absolutt tenkt meg både fellponny og frieser. Av de to så tror jeg nok det blir fellponny siden jeg ikke rager så høyt over bakken :) . Dalesponnien kjenner jeg ikke så mye til så vet ikke om jeg kunne tenkt meg en. Men pen er den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Frieser og Andalusier veldig veldig godt, og kunne gjerne tenkt meg det hvis jeg ikke hadde vært hekta på trav :)

Men må vel være partisk og svare Varmblodstraveren, siden det er rasen jeg alltid har hatt, og har nå :)

Loth Lorien er mitt første eget oppdrettede TALENT :) , og startklar til høsten får man tro... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja. jeg har ridd 100 vis av forskjellige hester. Alt fra shettiser, fjordinger, fullblodser, arabere, tungdøler, ja you name it. Og ingenting slår islandshesten! Har du først ridd på en skikkelig god islending, kan ingenting sammenlignes :)

Bare synd de er så sabla dyre <_< ( å det sa den frieserfrelste :) ) . Men islandshester er flotte hester, og skikkelig behagelige å ri langturer på. Kunne helt klart tenkt meg en. De er jo i rette størrelsen og :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islandshest!

Skriver under her ja! Ingen over, ingen ved siden :icon_redface:

Bilder av de jeg har hatt:

Lukka frá Stokkseyri f. 1990

i49947162_34399_2.jpg

Eldbikar frá Ødegaarden f. 2002

i49943162_65737_2.jpg

Bleikur frá Skavhaugen f. 1993

i48924895_46593_2.jpg

i49950162_85228_2.jpg

Ganti frá Bekkevika f. 1999

i9864946_15196_2.jpg

Og min venninnes Jörd frá Narfastödum f. 1996 (og hun får bebis hvert øyeblikk!)

i49268821_25878_2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si FJORDINGEN. Men liker ikke den tunge typen, heller den edle og lette :P

Men den grå blakke/ullsblakke er sjarmerende :P

Rødblakke jeg hadde på fòr var bare herlig :wub:

Må si at ikke alle fjordinger er late :P For denne var det virkelig fart i :P

Se fjordingbildene på denne siden HER

Også den gamle yndlingshesten min da

Midterste raden HER

ARABERE er også nydelige:

Se bilde nr 9,10 og 11 på denne siden HER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...