Gå til innhold
Hundesonen.no

Går det bra?


Gronnis

Recommended Posts

Når Raja ser en annen hund begynner hun med en gang å reise seg opp på to og hoppe fremover som en gal, og drar for å komme bort til en annen hund.

Jeg tenkte at jeg kunne trene slik at jeg klikker + gir godbit (og gjøre det nesten hvert sekund i begynnelsen) med en gang jeg ser en annen hund (før hun begynner å kave). Men går det greit at hun ser på hunden da? Har jo ikke planer om at hun er nødt til å se på meg hver gang hun ser en annen hund :)

Lurer på dette fordi kanskje hun forstår det som om hun får belønning for å stirre på hunden? Men jeg vet ellers ikke hvordan jeg kan trene henne til å ikke dra og kave når hun ser en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt Loke belønning for hver gang han IKKE kaver eller ser på hunden.Jeg holder meg også hele tiden i bevegelse slik at han ikke blir stående å stirre og stresse seg opp men må følge meg.Lærte på kurset jeg går på nå (hos Canis) at selv det å få se på andre hunder kan være fryktelig forsterkende for gjeterhunder, og så vidt jeg har observert stemmer dette i aller høyeste grad på Loke.Jeg ville ha klikket for alt annet enn at hun ser på de andre hundene på trening. Når det gjelder møte situasjoner har jeg ganske enkelt bare gått forbi med han og latt som ingenting.Litt sånn :"er det noe å styre for?" holdning.Vi er ikke i mål enda, men nå er han i det minste ferdig med den andre hunden omtrent i det den har passert.Før var det "hoppe sa gåsa, danse sa reven" gjerne flere minutter etter at den andre var ute av syne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved passering av abdre hunder, syns jeg ofte at avstanden til den andre hunden har mye å si. For å kunne trene på avledning, ville jeg finne ut omtrent hvor langt unna den andre hunden er før min hund begynner å "bry seg" og så starte litt før det.

Vi startet med øvelsen "sette seg", som betød at Fibi skulle sette seg og bli sittende til hun fikk en godbit og et "værsågod", Kontakt var i denne sammenheng ikke nødvendig. Hvis vi skulle passere og ikke bli passert, fikk hun et "være her", som betød at hun skulle gå med slakt bånd, uten at "fot" eller kontakt var nødvendig. Godbit og "værsågod" ved mestring.

Etter hvert ble det litt ballete for oss, så vi har etter hvert gått over til at hun enten går "fot", eller er i sitt, med full kontakt ved passering. Er det noen jeg vil skravle med, eller slikt, får hun "sette seg", fordi jeg da ikke kan holde kontakten.

Har hun utfall, rygger jeg alltid noen meter tilbake og prøver igjen, uansett om hun har brutt kommandoen, eller jeg ikke rakk å gi noen. Jeg rygger og starter på nytt også uavhengig om den andre hunden er der fortsatt, eller ikke.

Fremmede hunder kan hun nå passere på et par meters hold og jeg tror hun syns det er kjempekjekt å slippe å forholde seg til alt vi møter på vår vei!

Hvis hun bryter kontakten for å kaste et blikk etter den andre hunden, bryr jeg meg ikke.

Noen "fiender" har vi jo og der er det nok en litt lengre vei å gå :)

Også har vi et par kjempekompiser som hun nesten alltid får leke litt med. Etter noen minutter stopper jeg leken, hvis de ikke allerede har avsluttet leken selv og vi går fornøyd videre.

Dette er sånn ca sånn vi trener passering av alt mulig som hun har en lang historie på å hoppe etter. Biler og bussen og mye annet, har vi nok begge glemt at en gang var et problem. Så målet er at hun skal kunne møte og passere hva som helst uten å bry seg om det, hvis hun ikke har fått beskjed om noe annet.

Lykke til ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...