Gå til innhold
Hundesonen.no

Går det bra?


Gronnis

Recommended Posts

Skrevet

Når Raja ser en annen hund begynner hun med en gang å reise seg opp på to og hoppe fremover som en gal, og drar for å komme bort til en annen hund.

Jeg tenkte at jeg kunne trene slik at jeg klikker + gir godbit (og gjøre det nesten hvert sekund i begynnelsen) med en gang jeg ser en annen hund (før hun begynner å kave). Men går det greit at hun ser på hunden da? Har jo ikke planer om at hun er nødt til å se på meg hver gang hun ser en annen hund :)

Lurer på dette fordi kanskje hun forstår det som om hun får belønning for å stirre på hunden? Men jeg vet ellers ikke hvordan jeg kan trene henne til å ikke dra og kave når hun ser en annen hund.

Skrevet

Jeg har gitt Loke belønning for hver gang han IKKE kaver eller ser på hunden.Jeg holder meg også hele tiden i bevegelse slik at han ikke blir stående å stirre og stresse seg opp men må følge meg.Lærte på kurset jeg går på nå (hos Canis) at selv det å få se på andre hunder kan være fryktelig forsterkende for gjeterhunder, og så vidt jeg har observert stemmer dette i aller høyeste grad på Loke.Jeg ville ha klikket for alt annet enn at hun ser på de andre hundene på trening. Når det gjelder møte situasjoner har jeg ganske enkelt bare gått forbi med han og latt som ingenting.Litt sånn :"er det noe å styre for?" holdning.Vi er ikke i mål enda, men nå er han i det minste ferdig med den andre hunden omtrent i det den har passert.Før var det "hoppe sa gåsa, danse sa reven" gjerne flere minutter etter at den andre var ute av syne.

Skrevet

Ved passering av abdre hunder, syns jeg ofte at avstanden til den andre hunden har mye å si. For å kunne trene på avledning, ville jeg finne ut omtrent hvor langt unna den andre hunden er før min hund begynner å "bry seg" og så starte litt før det.

Vi startet med øvelsen "sette seg", som betød at Fibi skulle sette seg og bli sittende til hun fikk en godbit og et "værsågod", Kontakt var i denne sammenheng ikke nødvendig. Hvis vi skulle passere og ikke bli passert, fikk hun et "være her", som betød at hun skulle gå med slakt bånd, uten at "fot" eller kontakt var nødvendig. Godbit og "værsågod" ved mestring.

Etter hvert ble det litt ballete for oss, så vi har etter hvert gått over til at hun enten går "fot", eller er i sitt, med full kontakt ved passering. Er det noen jeg vil skravle med, eller slikt, får hun "sette seg", fordi jeg da ikke kan holde kontakten.

Har hun utfall, rygger jeg alltid noen meter tilbake og prøver igjen, uansett om hun har brutt kommandoen, eller jeg ikke rakk å gi noen. Jeg rygger og starter på nytt også uavhengig om den andre hunden er der fortsatt, eller ikke.

Fremmede hunder kan hun nå passere på et par meters hold og jeg tror hun syns det er kjempekjekt å slippe å forholde seg til alt vi møter på vår vei!

Hvis hun bryter kontakten for å kaste et blikk etter den andre hunden, bryr jeg meg ikke.

Noen "fiender" har vi jo og der er det nok en litt lengre vei å gå :)

Også har vi et par kjempekompiser som hun nesten alltid får leke litt med. Etter noen minutter stopper jeg leken, hvis de ikke allerede har avsluttet leken selv og vi går fornøyd videre.

Dette er sånn ca sånn vi trener passering av alt mulig som hun har en lang historie på å hoppe etter. Biler og bussen og mye annet, har vi nok begge glemt at en gang var et problem. Så målet er at hun skal kunne møte og passere hva som helst uten å bry seg om det, hvis hun ikke har fått beskjed om noe annet.

Lykke til ;) .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...