Gå til innhold
Hundesonen.no

Går det bra?


Gronnis

Recommended Posts

Når Raja ser en annen hund begynner hun med en gang å reise seg opp på to og hoppe fremover som en gal, og drar for å komme bort til en annen hund.

Jeg tenkte at jeg kunne trene slik at jeg klikker + gir godbit (og gjøre det nesten hvert sekund i begynnelsen) med en gang jeg ser en annen hund (før hun begynner å kave). Men går det greit at hun ser på hunden da? Har jo ikke planer om at hun er nødt til å se på meg hver gang hun ser en annen hund :)

Lurer på dette fordi kanskje hun forstår det som om hun får belønning for å stirre på hunden? Men jeg vet ellers ikke hvordan jeg kan trene henne til å ikke dra og kave når hun ser en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt Loke belønning for hver gang han IKKE kaver eller ser på hunden.Jeg holder meg også hele tiden i bevegelse slik at han ikke blir stående å stirre og stresse seg opp men må følge meg.Lærte på kurset jeg går på nå (hos Canis) at selv det å få se på andre hunder kan være fryktelig forsterkende for gjeterhunder, og så vidt jeg har observert stemmer dette i aller høyeste grad på Loke.Jeg ville ha klikket for alt annet enn at hun ser på de andre hundene på trening. Når det gjelder møte situasjoner har jeg ganske enkelt bare gått forbi med han og latt som ingenting.Litt sånn :"er det noe å styre for?" holdning.Vi er ikke i mål enda, men nå er han i det minste ferdig med den andre hunden omtrent i det den har passert.Før var det "hoppe sa gåsa, danse sa reven" gjerne flere minutter etter at den andre var ute av syne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved passering av abdre hunder, syns jeg ofte at avstanden til den andre hunden har mye å si. For å kunne trene på avledning, ville jeg finne ut omtrent hvor langt unna den andre hunden er før min hund begynner å "bry seg" og så starte litt før det.

Vi startet med øvelsen "sette seg", som betød at Fibi skulle sette seg og bli sittende til hun fikk en godbit og et "værsågod", Kontakt var i denne sammenheng ikke nødvendig. Hvis vi skulle passere og ikke bli passert, fikk hun et "være her", som betød at hun skulle gå med slakt bånd, uten at "fot" eller kontakt var nødvendig. Godbit og "værsågod" ved mestring.

Etter hvert ble det litt ballete for oss, så vi har etter hvert gått over til at hun enten går "fot", eller er i sitt, med full kontakt ved passering. Er det noen jeg vil skravle med, eller slikt, får hun "sette seg", fordi jeg da ikke kan holde kontakten.

Har hun utfall, rygger jeg alltid noen meter tilbake og prøver igjen, uansett om hun har brutt kommandoen, eller jeg ikke rakk å gi noen. Jeg rygger og starter på nytt også uavhengig om den andre hunden er der fortsatt, eller ikke.

Fremmede hunder kan hun nå passere på et par meters hold og jeg tror hun syns det er kjempekjekt å slippe å forholde seg til alt vi møter på vår vei!

Hvis hun bryter kontakten for å kaste et blikk etter den andre hunden, bryr jeg meg ikke.

Noen "fiender" har vi jo og der er det nok en litt lengre vei å gå :)

Også har vi et par kjempekompiser som hun nesten alltid får leke litt med. Etter noen minutter stopper jeg leken, hvis de ikke allerede har avsluttet leken selv og vi går fornøyd videre.

Dette er sånn ca sånn vi trener passering av alt mulig som hun har en lang historie på å hoppe etter. Biler og bussen og mye annet, har vi nok begge glemt at en gang var et problem. Så målet er at hun skal kunne møte og passere hva som helst uten å bry seg om det, hvis hun ikke har fått beskjed om noe annet.

Lykke til ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...