Innkalling

[Denise]

Hei!

Jeg har ikke hund selv, men har lest en del hundebøker og sett hva andre gjør, og det kan være totalt forskjellig.

Her er saken:

Hunden går løs, og det er på tide å feste båndet på igjen. Du roper på hunden, men den fortsetter å snuse/leke/løpe. Det tar lang tid, men etter mye slit, kommer den til slutt. Hva gjør du?

Kjefter på den fordi den ikke kom. Den må skjønne at den skal komme med en gang.

eller:

Roser den fordi den kom til slutt. Den skal ikke se på det å komme til deg som noe negativt.

Jeg er selv veldig usikker på hva jeg hadde gjort

Har dere andre ting dere ville gjort så kom med det!

[Nina]

Jeg hadde rost hunden og tatt på langline neste gang han skulle vært løs for å trene mer på innkalling. Hunden skal bestandig, og uten unntak synes at det er positivt og artig å komme til meg. Jeg leker gjerne med han etter at båndet er kommet på, slik at han ikke skal forbinde innkalling med båndet(men så kaller jeg han inn minst 10 ganger per tur han er løs så innkalling forbindes med gobit og lek her i gården)

[molly]

Hei!

Jeg har ikke hund selv, men har lest en del hundebøker og sett hva andre gjør, og det kan være totalt forskjellig.

Her er saken:

Hunden går løs, og det er på tide å feste båndet på igjen. Du roper på hunden, men den fortsetter å snuse/leke/løpe. Det tar lang tid, men etter mye slit, kommer den til slutt. Hva gjør du?

Kjefter på den fordi den ikke kom. Den må skjønne at den skal komme med en gang.

eller:

Roser den fordi den kom til slutt. Den skal ikke se på det å komme til deg som noe negativt.

Jeg er selv veldig usikker på hva jeg hadde gjort

Har dere andre ting dere ville gjort så kom med det!

Jeg ville for det første ikke gjentatt innkallingsordet, da kan hunden det tydeligvis ikke godt nok, så jeg ville løpt motsatt vei. Jeg vet at min hund alltid har meg i øyekroken, så han hadde garantert kommet etter.

Det ER vanskelig å rose en hund for at den kommer etter langt om lenge, som du sier vi vil jo at den skal komme med en gang, men jeg ville nok allikevel gjort det, men ikke så mye og overstrømmende som jeg gjør når han kommer med en gang. Jeg ville i hvert fall IKKE kjeftet. Hun skjønner ikke at det er kjeft fordi han ikke kom med en gang, den vil tro det er kjeft for at den (omsider) kom.

Min hund er ganske god på innkalling. Nesten alltid kommer han med engang, men gjør han det ikke blir han skikkelig "sta" så eneste som nytter er å forsvinne motsatt vei. Går jeg etter han, stikker han unna, og starter en (for seg) morsom lek med å unngå mor.

En liten historie som vi opplevde i går. Jeg hadde hunden med på jobb. Utenfor har vi en stor gressplen, mellom oss og nabo-firmaet. På baksiden hos oss er det bare en skråning, så jeg trodde det var det hos naboen også. Dengang ei. Bikkja stikker bak naboens bygg med svaiende hale. Jeg roper først og står og venter. Ingenting skjer, så jeg plystrer, fortsatt ingen hund. Etter litt så stikker ett menneske hode frem som roper "han er her, på grillfest". Det viser seg at naboen har en flott bakgård, og der satt de å feiret ett eller annet med grilling av hamburgere. En overlykkelig hund gikk rundt mellom alle ansatte og tagg burgere (og han lykkes veldig med det) Når jeg viser meg, ville han selvfølgelig ikke bli med meg, og startet sin morsomme "bli jaget av mamma-lek" Det endte med at en av de som jobbet der måtte ta tak i han og holde han fast for meg... (Da ble det ikke særlig med ros)Synd for bikkja, nå er det slutt på friheten med å løpe løs i arbeidstiden.

[MarieR]

jeg ville ikke gjort noe av det du foreslo, jeg ville ha oppført meg vanlig når hunden omsider kom. vennlig, men bestemt, som alltid i trening. Er veldig enig i at det at hunden kommer ikke må bli negativt, men man må heller ikke forsterke det at hunden kom så sent. Jeg ville begynt med å belønne mye for frivillige innkomster fra hundens side før jeg la på kommando. Når hunden kan kommandoen øker kravene osv.

innkalling er vanskelig.

[Denise]

Jeg er nok veldig enig i det dere sier

Det jeg blir skikkelig irritert på, er hvis jeg ser noen som dasker til hunden når den kommer. Så masse overveldig kjefting, og så rykker avgårde og sleper hunden hardt med seg, mens man hører kjeftingen 10 minutter senere. Og spenningen mellom hund og eier henger i lufta.

Uansett hva det gjelder, holder det vel med et ordentlig bestemt nei, eller fy, man trenger vel ikke kjefte høylytt med masse ord som hunden ikke forstår uansett. Poenget er vel bare at den skal skjønne at ting er galt? Noe den sikkert skjønner like godt av et ord som 1000.(?)

I tillegg er jeg veldig i mot fysisk avstraffelse

Dette er i hvert fall litt av mine meninger. Jeg er alikevel selfølgelig interessert i hva dere andre mener. Jeg er tross alt ikke noen erfaren hundeeier. Har jo ikke hund en gang

[ida]

Enig med Molly. Det skal alltid være kult å komme til meg! Det handler om å kvalitetssikre innkalling, slik at den sitter. Dessuten er det i den forbindelse like viktig å time innkalling, slik at du sikrer suksess! Har du en hund som er litt så som så på innkalling, så pass på å kall inn når du likevel har hans oppmerksomhet et øyeblikk.

Tren mye på innkalling uten forstyrrelser, før du gradvis øker mengden forstyrrelser. Men uansett, må du ha oppmerksomheten til hunden din når du kaller inn.

Det er da fryktelig dårlig gjort å straffe bikkja for å ikke lystre en kommando du ikke har lært den? Kommer den ikke, kan den det ikke. Ihvertfall ikke i den situasjonen. Da lager man bare ris til egen bak. Jeg gidder ihvertfall ikke å komme til noen som kjefter når jeg kommer.

[Mirai]

Ville ikke kjeftet i hvert fall! Hadde rost henne litt, men ikke overdrevent. På trening hadde jeg belønnet henne tror jeg, men ikke om vi var i skauen elelr noe.

[Huldra]

Hei!

Jeg har ikke hund selv, men har lest en del hundebøker og sett hva andre gjør, og det kan være totalt forskjellig.

Her er saken:

Hunden går løs, og det er på tide å feste båndet på igjen. Du roper på hunden, men den fortsetter å snuse/leke/løpe. Det tar lang tid, men etter mye slit, kommer den til slutt. Hva gjør du?

Kjefter på den fordi den ikke kom. Den må skjønne at den skal komme med en gang.

eller:

Roser den fordi den kom til slutt. Den skal ikke se på det å komme til deg som noe negativt.

Jeg er selv veldig usikker på hva jeg hadde gjort

Har dere andre ting dere ville gjort så kom med det!

Jeg ville heller ikke gjentatt innkallingssignalet (som her i gården er klapping). Jeg ville stått helt dønn i ro, med ryggen til hunden, og ventet på at den skulle komme. Så hadde jeg belønnet henne for at hun kom (og da er det frivillig innkalling, siden hun for lengst har glemt at jeg klappet henne inn), og belønnet det. Hvis jeg hadde måttet ta på båndet, hadde jeg gjort det, mens jeg belønnet henne for å få båndet på (det gjør jeg alltid), og så hadde jeg lekt litt, løpt litt eller gjort noe annet "morsomt" med henne i bånd. Neste gang jeg hadde trent innkalling ville jeg vurdert langline (kommer an på hvor jeg trener, og hvordan situasjonen denne gangen var). Jeg begynner uansett alltid innkallingstreninger med å forsterke frivillig innkalling, slik at hun har et frivillig grunnlag å starte på, noe som også fungerer som en slags repetisjon, og et signal til henne om at det kan jeg finne på å trene på i dag. Jeg hadde også neste gang jeg hadde sluppet henne, belønnet henne for all kontakt med meg, noe som i mitt tilfelle gjør innkallingstrening vanskelig, siden det gjør at hun til slutt går fot.. Jeg kaller så å si aldri inn hunden, hvis jeg ikke tror hun kommer til å komme. Kommer det en løs hund mot oss, som hun har sett, kaller jeg henne ikke inn, for jeg tror ikke hun kommer (enda). Jeg hadde med andre ord sett på hva som utløste at hun ikke kom i den situasjonen du beskrev, og så senket kravene til neste gang.

[ingar]

Hei!

Jeg har ikke hund selv, men har lest en del hundebøker og sett hva andre gjør, og det kan være totalt forskjellig.

Her er saken:

Hunden går løs, og det er på tide å feste båndet på igjen. Du roper på hunden, men den fortsetter å snuse/leke/løpe. Det tar lang tid, men etter mye slit, kommer den til slutt. Hva gjør du?

Kjefter på den fordi den ikke kom. Den må skjønne at den skal komme med en gang.

eller:

Roser den fordi den kom til slutt. Den skal ikke se på det å komme til deg som noe negativt.

Jeg er selv veldig usikker på hva jeg hadde gjort

Har dere andre ting dere ville gjort så kom med det!

Situasjonen du ramser opp forteller jo om nylæring av inkalling. Da ville jeg ikke kalt den inn overhodet. Om den f. eks. står og snuser på noe spennede og hører jeg roper "kom", så lærer den bare at å snuse og å være opptatt i sin egen verden heter nettopp "kom" og det ønsker jeg ikke å lære den at det gjør. Om jeg måtte ha hunden inn, så hadde jeg hentet den. jeg hadde ikke roset den om den kom av seg selv, men belønnet atferden og satt navn på den med nettopp ordet "kom" Jeg mener ros er et ukjent begrep for hunder, men de kan godt lære at det kan være en god forsterker.

[Kefir]

Jeg er heller ingen treningsekspert, men jeg er helt sikker på at jeg aldri vil straffe en hund som kommer til meg. Den vil ikke tenke tilbake og se sammenhengen med at den ikke kom for to minutter siden, og at den blir straffet nå. Å komme skal alltid, alltid være en skikkelig kul opplevelse. Jeg vil prøve å lære hunden at hos meg er det alltid fest! :angry: Mine belønninger, hva de nå enn er, må kunne konkurrere med alt det andre morsomme hunden opplever der ute i den frie verden.

Min mening er at kommer ikke hunden, så kan den ikke kommandoen godt nok. Den lar ikke være å komme for å være ulydig.

[Vala]

Dette har jeg usedvanlig god trening i! Hehe, altså, Sofus kan slettes ikke innkalling eller jeg har iaf ikke "knekket" den koden for ham enda. Hvis jeg i en setting MÅ kalle ham inn, uten at vi er på trening eller noe, så ville jeg snudd meg, gått fra ham mens jeg ropte "hit"! Da vil han i det minste følge etter meg (med mindre det er DEN fantastiske forsterkeren i en annen retning). Hvis jeg estimerer sjansen for respons lik null, så driter jeg i hele innkallingen, kaster meg ned på bakken og oppfordrer til lek-koser/leker med ham en stund og så fester jeg kobbelet.

Vi hadde test i grunnkurs lydighet sist søndag, og da måtte jeg kalle ham inn fra sitt og jeg måtte stå i ro. Kan love dere at mor ikke var særlig høy i hatten. MEN, med absolutt ingen forstyrrelser, eller forsterkninger rundt (les: andre hunder) så kom jaggu meg gutten som et sabla lyn. OG hva jeg gjorde da? Joda, da overrøste jeg gutten med god lyder og kos og lek og snop og ja... tror ikke det var noe jeg holdt tilbake da, kom nesten gledes tårer fra meg i tillegg :-) Men jeg har uansett aldri kjeftet på ham hvis han ikke kommer, det fører jo absolutt ingensteds hen. Men så har han heller aldri vært i en "farlig situasjon", som jeg antar kan få en mors hjerte til å flomme over av redsel. Tror helst det er i en slik situasjon at man kan dumme seg nok til at man faktisk kjefter når hunden er kommet under kontroll. Ikke det at jeg med dette mener at det er riktig handling, men jeg kan forstå at noen kan "tråkke" uti den fellen.

EDIT: nå må det nevnes at jeg ytterst sjeldent har Sofus løs, nettopp pga dårlig innkalling. Så dette ville i så tilfelle vært mest praktisert etter at houdini gutten min hadde kommet seg ut av selen eller halsbåndet, ja, for det skjer dessverre innimellom!

[Wanderlust]

Jeg ville rett og slett rost mye for at han tilslutt kom. Og se om dette ville fungert etter å ha gjort dette mange ganger... Hvis ikke, prøvd den andre metoden en stund.

Skal jo ikke være negativ å komme, men skal jo også komme når du ber den om det. Her kan det se ut som at ros ikke hjelper, Desverre.

[Baby]

Jeg roser.

Ikke særlig lurt å kjefte på en hund som kommer til deg da. Da vil den jo ikke komme neste gang.

[svea]

Hva er egentlig problemet?

Innkalling er vel det enkleste & mest basale man kan lære sin hund sammen med sitt & dekk. Disse tre øvelsene læres lett inn på dag 2 & 3 etter at hvalpen har kommet i hus.

"Stå" er også en øvelse man kan ha god nytte av noen ganger, men den kan man ikke vente at hvalpen skal klare de første dagene

[ida]

Hva er egentlig problemet?

Innkalling er vel det enkleste & mest basale man kan lære sin hund sammen med sitt & dekk. Disse tre øvelsene læres lett inn på dag 2 & 3 etter at hvalpen har kommet i hus.

"Stå" er også en øvelse man kan ha god nytte av noen ganger, men den kan man ikke vente at hvalpen skal klare de første dagene

Her er enda en gammel tråd oppe og går igjen! Trådstarter lurte vel egentlig ikke på hvor enkelt eller vanskelig innlæring av innkalling er. Av det jeg ser på mine daglige turer i skogen og på ulike steder folk har en tendens til å slippe bikkja si, tror jeg ikke at det er helt irrelevant å se for seg situasjoner der hunden ikke kommer på innkalling....

Jeg har nå etablert to typer innkalling, jeg. Når bikkja flyr løs i skauen og lar seg "forføre" av diverse spennende lukter, eller ruser rundt med en annen hund, plyster jeg hvis hun kommer utenfor synsfeltet mitt. Da forventer jeg at hun snur og kommer og melder seg, uten at hun nødvendigvis kommer på plass! Det fungerer helt utmerket! Tjohei, her er jeg muttern og avgårde igjen.

Innkallingsordet "hit" bruker jeg bare når hun virkelig skal komme og sette seg hos meg og det timer jeg slik muligheten for å feile er liten. Jeg kan også først plystre for så å legge på "hit", når hun er fokusert på meg! Uansett tar jeg svært skjelden på båndet ved innkalling, men gir en godbit og værsågod løp videre! Men jeg står på det at det alltid skal være kult å komme til meg!

[Guest 2ne]

Hva er egentlig problemet?

Innkalling er vel det enkleste & mest basale man kan lære sin hund sammen med sitt & dekk. Disse tre øvelsene læres lett inn på dag 2 & 3 etter at hvalpen har kommet i hus.

"Stå" er også en øvelse man kan ha god nytte av noen ganger, men den kan man ikke vente at hvalpen skal klare de første dagene

hehe - Det var da en veldig eplekjekk uttalelse? Er det noe folk sliter med, så er det vel å lære hundene sine en sikker innkalling?

For min del (og nå svarer jeg ikke bare deg, pingu), så fulgte jeg rådet om å aldri la hunden feile på innkallingskommandoer.. Altså så roper jeg aldri inn hunden når jeg tror den ikke kommer, og i innlæringsfasen bruker jeg enten langline eller flexibånd sånn at jeg kan taue inn bikkja om den ikke kommer (jeg har hatt en Alaskan Husky som innimellom fant ut at det ikke var nødvendig å komme når han var løs) Jeg prøver å lære hunden at den har ikke noe valg, når jeg kaller den inn, så må den - enten dten vil eller ikke..

Jeg kaller inn i tide og utide, og det er alltid ros eller godbit å få.. Noen ganger får hunden løpe løs igjen, andre ganger blir den satt i bånd.. Jeg kan plystre eller rope når jeg skifter retning, hvilket bare er et signal om at nå må du følge med mor - eller jeg kan bare finne på å gjemme meg, sånn at hunden blir mer oppmerksom på hva jeg driver med (hvilket ikke funka på AH'en, han syns det var like greit å være på tur alene han.. Belgerene derimot, syns det er greiest når vi går sammen - og det er nesten en forutsetning for at akkurat det med å gjemme seg skal funke)

Innkallingstrening er noe jeg alltid driver med - det skal alltid lønne seg å komme, det skal alltid være gøy..

[svea]

Her er enda en gammel tråd oppe og går igjen! Trådstarter lurte vel egentlig ikke på hvor enkelt eller vanskelig innlæring av innkalling er. Av det jeg ser på mine daglige turer i skogen og på ulike steder folk har en tendens til å slippe bikkja si, tror jeg ikke at det er helt irrelevant å se for seg situasjoner der hunden ikke kommer på innkalling....

Jeg har nå etablert to typer innkalling, jeg. Når bikkja flyr løs i skauen og lar seg "forføre" av diverse spennende lukter, eller ruser rundt med en annen hund, plyster jeg hvis hun kommer utenfor synsfeltet mitt. Da forventer jeg at hun snur og kommer og melder seg, uten at hun nødvendigvis kommer på plass! Det fungerer helt utmerket! Tjohei, her er jeg muttern og avgårde igjen.

Innkallingsordet "hit" bruker jeg bare når hun virkelig skal komme og sette seg hos meg og det timer jeg slik muligheten for å feile er liten. Jeg kan også først plystre for så å legge på "hit", når hun er fokusert på meg! Uansett tar jeg svært skjelden på båndet ved innkalling, men gir en godbit og værsågod løp videre! Men jeg står på det at det alltid skal være kult å komme til meg!

Jeg er vel av litt motsatt oppfatning jeg da antagelig som synes at innlæring av innkalling som virkelig sitter er noe av det viktigste du kan lære hunden, og nettopp med henblikk på situasjoner hvor hunden eventuelt kunne synes det var mer interessant å fortsette med sine små ting. Når man som jeg har en rase ikke alle oppfatter som en søt liten kosebisk blir det enda viktigere å ha full kontroll om jeg i det hele tatt skal kunne gi hunden min den gleden det er å kunne få rusle rundt på egen hånd uten bånd.

Vi trener ikke LP så jeg har kun ett ord for innkalling og det venter jeg faktisk at hun alltid skal lystre. Det gjør hun også, selv om hun ikke runder bak og setter seg pent ved siden. En selvfølge også at det venter masse ros & godbit når hun kommer - alltid!

[lille_christine]

Jeg vill ikke absolutt ikke kjeftet, siden den tilslutt kom, siden det skal være trygt å være hos meg. Men om jeg måtte ha gått å hentet den hadde den så klart verken fått ris eller ros.

[svea]

har du hund da ida?

[Aya]

har du hund da ida?

Jeg tillater meg å svare.. Ida har vel hatt hund mesteparten (eller hele?) av sitt voksne liv, av forskjellige raser. Nå har hun Tollerjenta Fibi, som har gått fra å være lettere "hysterisk", stressa, med utslag mot sykler, hunder, mennesker(?), til å bli en mye mer rolig og lydig hund. Tror nok Ida kan sitt om hund og hundeoppdragelse..

(Bare å rette på meg, Ida, om du føler jeg har tatt meg for store friheter i en eller annen retning).

[svea]

OK. Innser det meningsløse med å fortsette denne diskusjonen

[Guest 2ne]

Jeg er vel av litt motsatt oppfatning jeg da antagelig som synes at innlæring av innkalling som virkelig sitter er noe av det viktigste du kan lære hunden, og nettopp med henblikk på situasjoner hvor hunden eventuelt kunne synes det var mer interessant å fortsette med sine små ting. Når man som jeg har en rase ikke alle oppfatter som en søt liten kosebisk blir det enda viktigere å ha full kontroll om jeg i det hele tatt skal kunne gi hunden min den gleden det er å kunne få rusle rundt på egen hånd uten bånd.

Vi trener ikke LP så jeg har kun ett ord for innkalling og det venter jeg faktisk at hun alltid skal lystre. Det gjør hun også, selv om hun ikke runder bak og setter seg pent ved siden. En selvfølge også at det venter masse ros & godbit når hun kommer - alltid!

Eh.. Nå er ikke jeg Ida - men det er da vel ingen som ikke syns at en sikker innkalling er noe av, om ikke det viktigste du kan lære hunden din..? Men det er ikke det samme som at folk faktisk har en sikker innkalling?

OK. Innser det meningsløse med å fortsette denne diskusjonen

Ja, det vil jeg si.. For det er vel fortsatt ingen som sier at man ikke burde ha en sikker innkalling på hunden sin? Problemstillingen var vel hva man gjorde i en setting hvor hunden faktisk ikke kommer når den blir ropt inn?

[akela]

Med en noenlunde "normal" rase kan innkalling gjøres fra veldig enkel og grei - til veldig vanskelig og upålitelig.

Har man en hund det ikke "virker" på, så er det som Ingar sier noe med innlæringen å gjøre. Eller kanskje om man egentlig HAR lært den en ordentlig innkalling?

I den situasjonen du har nevnt, Denise, så er det iallfall en hund som ikke "kan" kommandoen - ikke fullt ut. For en hund "kan" kommandoen først når den er interessert i å komme nær sagt uansett hva som måtte lokke.

Og DET er det ganske greit å lære en "normal" hund (snakker nå ikke om huskyer med jaktlyst og høy selvstendighet, men om de mange hundene vi ser i parker og overalt som er helt greie - men "bare" ulydige).

Da starter man med lille valpen, sørger for at det aldri går galt, hjernevasker den til alltid å følge med - gjerne gjennom å la den gå mye løs uten å rope på den, når den fremdeles er så liten at den er redd for å bli latt alene. Så trener man, slik det står beskrevet i mange gode bøker, og tar høyde for at for hvert nytt alderstrinn så kommer nye fristelser...

Valpen som var "lydig" til den var sju-åtte-ni måneder "glemmer" ikke kommandoen når den begynner å bli tøffere og mer opptatt av omverdenen, den har ting som trekker MER enn babyinnkallingen i den andre enden (større motivasjon), og skal bare snuse ferdig/hilse på de andre hundene/leke ferdig først.

Pluss på med at valper ofte slipper unna med det utroligste, fordi folk ofte sier at de skal lære den mer når den blir eldre og "skal gå kurs" - mens en liten valp er så utrolig bra å starte med. Og så roper og roper og roper de, 10 ganger kanskje, fra starten av og lærer valpen at man kanskje kun behøver å høre da.

Trener man målrettet og greit, vet hva man har i vente fordi man har lest passende hundetreningsbøker, så legger man opp løpet så man som menneske styrer det hele veien - og kan være i forkant.

Man sørger også for å være det morsomste som skjer helst i hundens liv, iallfall morsommere enn å leke endeløst med andre hunder - og man er lur og lærer fra starten av hunden å høre også når den er i lek (man venter til et rolig øyeblikk, står rett ved, får hundens oppmerksomhet, og rygger unna).

Det er alle de små tingene som sammen blir bra, dersom man tenker gjennom det. Les den nye boken "Kontakt" av Eva Bodfäldt - det er kontakt det handler om, og hvordan du som eier gjør det til interessant og morsomt for hunden å oppsøke DEG.

[svea]

Med en noenlunde "normal" rase kan innkalling gjøres fra veldig enkel og grei - til veldig vanskelig og upålitelig.

Har man en hund det ikke "virker" på, så er det som Ingar sier noe med innlæringen å gjøre. Eller kanskje om man egentlig HAR lært den en ordentlig innkalling?

I den situasjonen du har nevnt, Denise, så er det iallfall en hund som ikke "kan" kommandoen - ikke fullt ut. For en hund "kan" kommandoen først når den er interessert i å komme nær sagt uansett hva som måtte lokke.

Og DET er det ganske greit å lære en "normal" hund (snakker nå ikke om huskyer med jaktlyst og høy selvstendighet, men om de mange hundene vi ser i parker og overalt som er helt greie - men "bare" ulydige).

Da starter man med lille valpen, sørger for at det aldri går galt, hjernevasker den til alltid å følge med - gjerne gjennom å la den gå mye løs uten å rope på den, når den fremdeles er så liten at den er redd for å bli latt alene. Så trener man, slik det står beskrevet i mange gode bøker, og tar høyde for at for hvert nytt alderstrinn så kommer nye fristelser...

Valpen som var "lydig" til den var sju-åtte-ni måneder "glemmer" ikke kommandoen når den begynner å bli tøffere og mer opptatt av omverdenen, den har ting som trekker MER enn babyinnkallingen i den andre enden (større motivasjon), og skal bare snuse ferdig/hilse på de andre hundene/leke ferdig først.

Pluss på med at valper ofte slipper unna med det utroligste, fordi folk ofte sier at de skal lære den mer når den blir eldre og "skal gå kurs" - mens en liten valp er så utrolig bra å starte med. Og så roper og roper og roper de, 10 ganger kanskje, fra starten av og lærer valpen at man kanskje kun behøver å høre da.

Trener man målrettet og greit, vet hva man har i vente fordi man har lest passende hundetreningsbøker, så legger man opp løpet så man som menneske styrer det hele veien - og kan være i forkant.

Man sørger også for å være det morsomste som skjer helst i hundens liv, iallfall morsommere enn å leke endeløst med andre hunder - og man er lur og lærer fra starten av hunden å høre også når den er i lek (man venter til et rolig øyeblikk, står rett ved, får hundens oppmerksomhet, og rygger unna).

Det er alle de små tingene som sammen blir bra, dersom man tenker gjennom det. Les den nye boken "Kontakt" av Eva Bodfäldt - det er kontakt det handler om, og hvordan du som eier gjør det til interessant og morsomt for hunden å oppsøke DEG.

Antar det var dette svaret alle ventet på. Det enkle er ikke alltid det beste..

Kan dog ikke dy meg for å si at jeg foretrekker en hund som lystrer fremfor en som er skikkelig belest..

*Dobbeltpost - slått sammen av mod Nirm*