Gå til innhold
Hundesonen.no

Bli aldri nedrent av løpske hester!


Lotta

Recommended Posts

Hei,

På mandag kveld hentet jeg min 5 år gamle sønn hos en kamerat etter et vellykket og hyggelig lekebesøk. Vi bor landlig til og det meste av transportetapper foregår derfor med bil, så også denne kvelden. Alt var fryd og gammen da vi kjørte hjemover pent på høyre side av landeveien i 50-sonen.

Plutselig får jeg øye på to løpske hester som kommer dundrende ned en gårdsvei på min venstre side, rett mot oss. Jeg trør på bremsene og bilen står i ro når først den ene, deretter den andre hesten dundrer inn i bilen vår med full kraft.

Som ved et under er både sønnen min og jeg fysisk uskadde, hestene stavrer seg på bena og traver lystig ivei uten andre synlige skader enn noen skrubbsår på bena, og et par rifter under buken. Vitner fra rideskolen som kom stormende til fryktet at vi i bilen var drept, og trodde hestene var lemlestet av crashet, og det er vanskelig å forstå at de slapp så godt fra det hele! Fint for dem, men for meg, som har fått bilen totalramponert, begge dørene på førersiden er slått inn, stolpen mellom førerplass og frontrute bøyd, panseret herpet, bakskjermen ødelagt, frontlykter, frontvindu etc knust, er såga en annen....

Til tross for at jeg sto stille på offentlig vei så er det antagelig jeg som må betale for egne skader - som altså vil beløpe seg til over 35 000,-! Jada, du leser rett - dyr har aldri skyld, og hvis du er ute og kjører bil og en hest sparker inn døra di, ramler over bilen eller kaster rytteren gjennom frontruta så er det ditt problem. Det finnes ingen pålagte krav om ansvarsforsikring på hest, og hverken ansvarslovgivning, vegtrafikklovgivning eller andre paragrafer i de tykke lovbøkene våre tar hensyn til slikt.

Min gamle bil var "strøken", velholdt og uten en rustflekk - men den var gammel, og vi hadde derfor bare delkasko og ansvarsforsikring... Det er mulig - dersom vi klarer å bevise at hesteeierne hadde sluppet ut hestene i ridehuset og latt døra i andre enden stå åpen, at vi kan få kostnadene våre dekket fordi de har vist uaktsomhet - hvis ikke så står jeg ruinert igjen. At hesteeierne har samvittighet til det er for meg en gåte, men det er ikke alt vi skal forstå i verden, at våre lovgivere derimot ikke tar tak i slike horrible, åpenbart feilaktige bestemmelser som strider med all fornuftig rettsans er noe annet.

Kanskje vi skal slutte med bikkjer folkens, (som hundeeiere er vi jo ansvarlige for alt hundene våre måtte finne på å gjøre, ja iblant selv ting de ikke har rukket å ta seg til) - men har du penger nok til hest og vil skjemme bort fjortisen din, så kan du slippe dem avgårde med et stort og sterkt dyr som de ikke kan beherske, og slippe fra ethvert ansvar.

I tillegg til å være blakk, rystet og svært takknemlig over at vi er i live - så er jeg SJOKKERT over norsk rettspraksis. Det går da virkelig ikke an?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå..Så kjipt da...

Om man rir ut i en vei med vilje,så blir det uansett ALLTID sjøferen sin feil.:Kjipt..

Yes - og om du mister kontrollen på hesten din, den sparker bakut og ødelegger bilen, så er det også bilførerens problem. Jeg gremmes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo helt sykt ut. Skjønner knapt hvordan man klarer å "miste" to hester uten å være uaktsom. Syntes de virkelig bør dekke kostnadene dine, de bør ikke ha samvittighet til noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er "heldig" (i uhellet) så en eller begge disse hestene travhester (kald eller varmblods) - for ALLE registrerte travhester har faktisk en ansvarsforsikring (Gjensidige) som de har så lenge de er registrerte.

Denne skal gjelde for nettopp slike skader - dvs. på tredjepersons eiendeler. Den gjelder ikke for skader på hest, rytter, eier eller oppasser - men andre personer som er uforskyldt i saken.

Verdt å sjekke opp i hvertfall!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å miste hele to hester blir vell nesten det samme som om jeg skulle bare ha sluppet Småen ut løs i skoletiden her hjemme for jeg vet at hun da ikke har noe problem som helst å løpe ned til barneskolen og bare si hvis noen ringer at jeg har mistet hunden.

Får vell ta med at den eneste hunden her som stikker av er Småen de to andre holder seg med huset, problemet er vell at Småen da løper ned mot barneskolen hvis hun stikker av og det er jo ikke så greit om det er folk på skolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok desverre rett som trådstarter skriver ja... Hvis hestene i tillegg hadde hatt behov for nødslakt kunne hesteeierne krevd henne for disse utgiftene også ;) Hvis hestene i tillegg ikke er forsikret på noe slags vis, kan hesteeierne komme i ettertid (når veterinær regningene kommer og er SVÆRE) og kreve bileier for erstatning! (eller forsikringsselskapet kommer med krav)

Vi er som bilsjåfører i slike situasjoner prisgitt at hesteeieren har noe som helst folkeskikk og samvittighet.

Selv har jeg kun vært i en situasjon der hesten min har påført skade på bil. (helt motsatt av din da) Der var det derimot bilfører som var uaktsom, og absolutt skulle kjøre forbi i en meeeeget trang situasjon. I stedet for å vente et halvt minutt, så durte han fram og pressa seg forbi en hest som helt tydelig er engstelig og danser sidelengs. Jeg holder opp handa som tegn at han skal vente, og han hytter med neven tilbake.

Det hele ender jo med at han tar borti hasen på hesten (kjører på oss) og får lykta, støtfangeren og døra si spent inn. Han var så klart rasende, men kom ingen vei med kravene om dekning. Det Norske travselskap har ansvarsforsikring på alle hester som er travregistrert, og deres forsikring slår da inn og dekker det som blir bestemt. (i mitt tilfelle fikk han ikke dekket noe som helst, men måtte betale vet. regninga istedet) Kanskje rideskolen har noe lignende? (som tidligere foreslått)

vel, tar jo av med skrivinga mi da :) Men altså: sjekke om hestene er travere, snakk med eierne evt foreldre, de må jo ha litt selvrespekt/samvittighet! I allefall være ydmyke nok til å beklage og prøve å finne en løsning.

Jeg husker det var en sak på TV2 hjelper deg for lenge siden, der en kar med hest kjørte på ei bil fordi han ikke så den. Bileieren kom ingen vei... Utrolig men sant! Håper det er noenlunde oppegående hestefolk du har med å gjøre.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff...det er litt psykt..men sant :S Jeg har selv vært i den andre "enden".Hesten jeg red bulket en bil.Men her var det bilførers feil..Han lekte rally og tutet når han var rett bak hesten noe som gjorde at hun langet ut og traff bakdøra.I tillegg hadde han ballettskjørt på seg (han var fra et utdrikkingslag) og skremte vettet av meg når han kom rasende ut av bilen og skulle ha meg, da 13år, til å erstatte skadene :) .Han kom ingen vei selvfølgelig.

Men i en slik situasjon som din så henger det ikke på greip at du skal måtte betale for det der selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ganger har jeg som rytter opplevd at hesten har gjort skade på biler, begge gangene var det en parkert bil. Selvsagt hadde vi hobbyhest-forsikring, og den dekket skadene i første tilfelle. Vi så ingen eier, men la igjen lapp med telefonnummer på bilen. Den andre gangen var bileier mer opptatt av om hesten var skadet. Da vi svarte benektende på det, sa han at da spilte det ingen rolle, vi slapp erstatningskrav, og var ganske letta!

Mange har forsikring på sin hest, så prøv å finne rette eiere, og snakk med dem, så håper jeg at det ordner seg. Evt. hvis det er en rideskole har de kanskje en ansvarsforsikring som dekker slike tilfeller. HAr de ikke forsikring, kan det nok hende at du ligger tynt an, men er hestene forsikret burde det gå an å ordne dette.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være sikker på at jeg ikke har misforstått tok jeg kontakt med en advokat som nok allerede har fakturert noen timers jobb bare for å sette seg inn i problemstillingen, som hun sier er ytterst kompleks.

Det er faktisk slik å forstå at en hest kan "tillate seg" hva det skal være i trafikken, uten at eieren kan holdes ansvarlig (i så fall må man kunne bevise at eier/hestepasser har vært uaktsom...).

Det betyr i praksis at om du står med bilen din og venter på grønt lys i et lyskryss, og en hest med en 10-åring på ryggen sparker ut og ødelegger den, vel - så er det ditt problem...

Rekkevidden av det som skjedde har omsider sunket inn - jeg kan ikke fatte hvor heldige vi var, tenk sønnen min er hel og frisk, uten en skramme - og jeg unngikk å få en hest gjennom frontruta...

Hva om det var en mopedist som kom på veien, og ikke meg? Eller en mor med barnevogn på trilletur?

Flere vitner har meldt seg og forteller at døra til ridehallen sto åpen, den ene hesteeieren bekrefter det samme (hun som ikke har forsikring, men likevel er villig til å ta sitt moralske ansvar!) - mens eieren av den store hesten (med forsikring) nekter fortsatt, og er åpenbart ikke klar til å gjøre opp for seg.

Er det bare jeg som lurer på hvordan man kan se seg i speilet om morgenen og gjøre noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var engang å ridde tur i oslo på en unghest. Hesten var ferdig innridd, så nå var det bare å få den til å bli vant til trafikk også. Dette gikk veldig fint for seg (litt stress bare), og for å la henne roe seg litt, tok vi turen gjennom ett nabolag for å korte ned på turen, så vi var hjemme fortere.. Der var det masse unggutter på moped som kom å kjørte forbi oss i en forbannet stor og uforsvalig fart. Hesten brydde seg ikke så mye, bare kasta på hodet og "trav/skritta" eller trava superkorte steg da:)

Det var når de kom tilbake og drev å kjørte att og fram at hesten virkelig begynte å reagere, så da han ene kastet en snøball, klikka det for henne.. hun steila, kom i ubalanse slik at hun nesten satt seg med rompa ned på panseret, og sparka skikkelig bakut, når hun var på alle fire.

Ikke så alvorlig som det hørtes ut, men ille nok.

Hesten kom uskadet fra det hele, men bilen derimot...

(husker ikke om noen har nevnt det før her, men selv om bilen står iro, uten folk, og ikke er startet engang på egen eiendom, å en hest ødelegger den, må fortsatt DE betale utgiftene uansett.. Det er helt SYKT!! Hvordan kan eieren vite at en hest bare ville ødelegge den litt, og skadene blir store og DYRE, så må DE betale???? :) Norge og de forbannede reglene allså)

Eieren var en gammel mann, som var helt fortvilt. Men han kjefta slettes ikke. Og jeg kunne bare ridd derifra og latt han ta seg av alt som het utgifter på skadene..

Men når jeg har ødelagt noe, ERSTATTER jeg det BESTANDIG!

Og hadde slettes ikke samvittighet til å bare la han ta seg av alt, når det faktisk var jeg som på en måte var skyld i det.

Skadene kom på en egentlig ganske så sjokkerende lav pris (nåja, høy nok, men mye lavere enn forventet), men jeg betalte det fra egen lomme. Iallefall halvparten (tante tok resten da det var hennes hest)

Kan ikke fatte hvordan ryttere i det hele tatt ikke kan få dårlig samvittighet når de vet at det er deres ansvar og kanskje skyld..

Jeg klarer ikke å la være å betale tilbake det det nå enn koster om jeg ødelegger noe. Har slettes ikke samvittighet for det. Så klart, hadde bilen kjørt inn i meg med vilje, hadde jeg ikke betalt ett flatt øre, men allså..

nei, de som har vitnet å sagt at dørene var åpen, bør hjelpe deg litt her.

Å prat mere med eierene.. Hvor gamle er de? sånn ca?

Er de under 18 er det foreldrenes ansvar og ordne opp i det. Iallefall kan dere prøve å li enige om å betale halvparten hver, selv om det også er altfor mye når det slettes ikke var din skyld..

huff, nei, folk som ikke kan ta ansvar for egen handling gjør meg kvalm noen ganger allså

Lykketil! håper alt ordner seg.

Skriv og si hva som skjedde tilslutt når alt er over da..

-Hege og dyrene-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...