Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Entlebucher Sennenhund er en sjelden rase, flest finnes antakelig i hjemlandet Sveits, pluss i Tyskland og Østerrike. Den har fortrinnsvis vært en buskapsgjeter og vakthund, og er tøff nok i massevis til disse oppgavene. Entlisen er en utrolig morsom hund å leve med, den er kvikk og våken, alltid klar til å trene eller ha det moro med familien sin, og har to tempo ute; fort og fortere. :-) Heldigvis har den "av-knapp" inne, og kan kunsten å slappe godt av.

Den er brukbar til det meste; Lydighet, agility, flyball, freestyle, gjeting, søksarbeid, og kan kløve og trekke.

De er glad i å svømme, liker i det hele tatt å være utendørs, sammen med familien sin. De er ganske avhengig av mye kontakt, og henter gjerne ned månen til deg om du forteller den hvordan.

Hannhundene er jevnt over enklere å eie enn tispene, tispene har ofte en større skepsis og vaktlyst enn hannene.

Det finnes mange gode internettsider, begynn på :

http://www.entlebuchersennenhunde.ch/main.php

http://hem.bredband.net/entlebucher/

http://www.nemda.org

Standarden kan du lese på:

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...nenhund-047.pdf

Har vel også skrevet litt om min fantastiske lille hund annet sted på sidene her, søk på rasen her, så finner dere nok litt mer.

Helse: forventet levealder er 12-14 år, HD og PRA er de vanligste problemene, man kan nå DNA-teste for PRA. Katarakt og Glaukom forekommer også. Ellers er det er ganske sunn og frisk rase, men pga aktivitetsnivået, kan de være utsatt for skader, så det gjelder å ta noen forholdsregler.

Det er pt tre entliser i Norge, to tisper og en han. Hannhunden og den ene tispen er DNA-testet frie bærere.

Pga antallet har vi ingen klubbtilhørighet, men vi tre eierne har god kontakt, og det er hyggelig. Vi håper å samle alle tre på KSS-utstillinga i august :-)

Ta gjerne kontakt om du vil vite mer om rasen.

  • Like 1
  • 6 years later...
Skrevet

Så koselig å finne en entlis her inne! Jeg er rimelig sikker på at du er den eneste brukeren her med entlebucher, for jeg har ikke sett Lisbet her på år og dag.

Jeg har selv berner, men entlebucheren er et lite hjertebarn for meg ;)

Har du vært i kontakt med Lisbet eller KGFH?

Skrevet
Har ikke vært i kontakt med Lisbet... Hva er KGFH?

KGFH er Klubben for Gårds- og Fjellhunder, som entlebucher tilhører.

Lisbet er den eneste som har hatt kull på rasen i landet, og hun er også kontaktperson for rasen i KGFH. Hun vet alt om rasen i landet, og om det er noen nordpå med rasen - så vet hun nok om de. Det kan jo være at det er et grossermiljø nordpå, som dere kan være med i også? Entlebucherfolket startet med å henge med grosserfolket, før de til slutt også ble med i samme raseklubben som grosser (Lisbet driver med begge rasene).

  • Like 1
Skrevet
Kristin Kvanli i Bodø har grosser. Og så har hun eller har hatt en mindre utgave. Men om det er entlebucher eller den den andre er jeg ikke sikker på.

Det er helt sikkert entlebucher, for så vidt vi vet finnes ikke appenzeller i landet.

Skrevet
Ligner sennenrasene på hverandre mentalt?

Ja og nei - berner og grosser er nok relativt like, ingen markante raseforskjeller - det er såpass stort spekter innenfor rasene at det er vel så mye individ som rase når en opplever forskjeller.

Entlebucheren er en mer aktiv variant, krever nok litt mer, men skal også være mer lettlært og arbeidsvillig. Ikke at berneren og grosseren ikke er arbeidsvillige, men de er jo 15-20 kilo tyngre. Entlebucheren er nok litt mer hund mentalt sånn sett.

Appenzelleren har jeg ingen personlig erfaring med, men de som kjenner rasen mener at den er en enmannshund - den fungerer best når den får bo alene, og knytter seg mest til en person. Det er altså ingen flokkhund. Den kan være litt sær, den kan være gneldrete, og er litt mer spisshundaktig enn tradisjonell selskapshund. Den er tøffere mentalt, uredd, og nok en håndfull. Ikke anbefalt som førstegangshund. Det finnes for eksempel bilder av en liten appenzeller i møte med en vill fjellbukk i Sveits - de er tøffe nok til å utfordre og forsøksvis gjete et slikt dyr. Etter hva jeg vet er det også den rasen av de fire sennenhundene som i mest ustrakt grad fremdeles brukes til sine opprinnelige arbeidsoppgaver - gjeting av bufe og vokting av gården.

I England og USA er de fire sennenhundrasene fordelt på to grupper, mens de jo i FCI går i den samme. I USA/England er entlebucher og appenzeller satt i samme gruppe som gjeterhunder, mens berner og grosser går i working.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Skrevet
Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Takk for input! De jeg har møtt og de som har fortalt meg om rasen beskriver de som mer aktive enn berneren, men det er jo individforskjeller også.

Hvor gammel har deres entlebucher blitt?

Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Tja, med tanke på at det finnes maks 20 i landet er det jo vanskelig å få en like korrekt og omfattende statistikk som vi har på berneren. Men jeg vet også at hun som har hatt kull i Norge samarbeider tett med oppdrettere i andre land, så det finnes sikkert informasjon tilgjengelig som kan si mer om rasen enn de få som er i Norge. Jeg vet at de røntger foran og bak, og øyelyser - og på det norske kullet ble det tatt en DNA-prøve før levering, kan det ha vært for en øyesykdom også? Også lurer jeg på om de røntger ryggen for spondylose? Det er jo en relativt rektangulær hund.

Men noe statistikk for rasens helse og levealder kjenner jeg dessverre ikke til, utover det en kan se på DogWeb.

Jeg skrev vel lenger opp at det bare var født et kull i landet, og jeg skrev feil - det er født to kull, men hos samme oppdretter.

  • Like 1
Skrevet
Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

  • Like 1
Skrevet
Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

Tja, etter min mening er ikke HD et problem på berner - vi har andre utfordringer i vårt avlsarbeid ;) Jeg ville i hvert fall ikke definert HD som et stort problem, og det er betydelig mye mer HD på sammenlignbare raser. Vi har knappe 80 prosent fritt, og av de som har HD, har cirka halvparten kun svak grad - som kun utelukker dem fra avl, men ikke fra livskvalitet.

Derimot er kreft og nyresvikt utfordringer på berneren, men det finner en jo ikke på stamtavla eller DogWeb, og dukker gjerne opp først etter at dyrene har vært brukt i avl.

For entlebucher, er seks dyr røntget de siste ti årene. Én er fri for HD, tre har svak grad og to har middels grad (fem er røntget på albuene og alle er fri). Seks dyr gir ingen statistikk, men det viser i hvert fall at HD forekommer på rasen.

Skrevet
Er disse seks dyrene avlet i Norge?

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Jooo, det er minst to appenzellere i Norge. :wub:

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Skrevet
Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Det lurer jeg på mange ganger også!

  • Like 1
Skrevet
Da vi fikk vår Entlebucher, fikk jeg høre av noen som hadde Berner, at de ikke skulle gå i trapper eller hoppe ned av stol/sofa den første tiden, for å unngå senere hofteplager. Var dette riktig? Vi bar han opp og ned trappene i huset vårt hver dag i 3 mnd... ;-)

Jeg bærer mine valper en stund (så lenge jeg klarer, de blir fort tunge) i trapper, fordi de simpelthen mangler kroppskontroll, koordinasjon og beherskelse - en bernervalp er betydelig mer klønete i samme alder enn en del andre raser, og jeg foretrekker at de utvikler motorikk i skogen enn ved å stupe ned trappa fra andre etasje. Harde støt på fronten for hvert eneste trappetrinn er neppe sunt for en løs og uferdig front/skuldre, og er heller ikke et naturlig bevegelsesmønster sammenlignet med å bevege seg utendørs i terreng.

Mine valper lærer derfor at når vi går ned trapper skal de gå BAK meg - for da kan de ikke løpe ned, snuble ned, stupe, falle eller skli - og ødelegge seg på det viset. Opp trappene bærer jeg en stund, inntil beina faktisk er lange nok til at de kan klare høye trinn. De er jo ganske stuttjukke som små ;) Men jeg er altså strengere på bevegelser nedover enn oppover.

Dette handler ikke om hofter, men om framparten til hunden. De får ellers bevege seg - men de får ikke leke. Sofaen er ikke en trampoline de kan hoppe opp og ned fra som det passer dem. Jeg løfter de også ned høye høyder en god stund (som ut fra bilen og ned fra sofaen) for å unngå harde landinger på fronten. Da lærer de samtidig også at det er JEG som bestemmer når de får komme ut fra bilen, og at de ikke kan stupe ut og ha moro med en gang burdøra åpnes.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
    • Det er avtalebrudd. Jeg har aldri hørt om eller vært borti det, men hvis de har annonsert en "vare" til en pris så er de forpliktet til den prisen hvis de har inngått en avtale med kjøper uten at noe annet er nevnt.  Hvis de FØR avtale om kjøp sier at annonsen bare er veiledende og valpen koster så mye mer så er det noe annet.  Jeg ville uansett tenkt meg grundig om før jeg evt. kjøpte av en slik oppdretter.
    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...