Gå til innhold
Hundesonen.no

Entlebucher Sennenhund,


Lisbet
 Share

Recommended Posts

Entlebucher Sennenhund er en sjelden rase, flest finnes antakelig i hjemlandet Sveits, pluss i Tyskland og Østerrike. Den har fortrinnsvis vært en buskapsgjeter og vakthund, og er tøff nok i massevis til disse oppgavene. Entlisen er en utrolig morsom hund å leve med, den er kvikk og våken, alltid klar til å trene eller ha det moro med familien sin, og har to tempo ute; fort og fortere. :-) Heldigvis har den "av-knapp" inne, og kan kunsten å slappe godt av.

Den er brukbar til det meste; Lydighet, agility, flyball, freestyle, gjeting, søksarbeid, og kan kløve og trekke.

De er glad i å svømme, liker i det hele tatt å være utendørs, sammen med familien sin. De er ganske avhengig av mye kontakt, og henter gjerne ned månen til deg om du forteller den hvordan.

Hannhundene er jevnt over enklere å eie enn tispene, tispene har ofte en større skepsis og vaktlyst enn hannene.

Det finnes mange gode internettsider, begynn på :

http://www.entlebuchersennenhunde.ch/main.php

http://hem.bredband.net/entlebucher/

http://www.nemda.org

Standarden kan du lese på:

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...nenhund-047.pdf

Har vel også skrevet litt om min fantastiske lille hund annet sted på sidene her, søk på rasen her, så finner dere nok litt mer.

Helse: forventet levealder er 12-14 år, HD og PRA er de vanligste problemene, man kan nå DNA-teste for PRA. Katarakt og Glaukom forekommer også. Ellers er det er ganske sunn og frisk rase, men pga aktivitetsnivået, kan de være utsatt for skader, så det gjelder å ta noen forholdsregler.

Det er pt tre entliser i Norge, to tisper og en han. Hannhunden og den ene tispen er DNA-testet frie bærere.

Pga antallet har vi ingen klubbtilhørighet, men vi tre eierne har god kontakt, og det er hyggelig. Vi håper å samle alle tre på KSS-utstillinga i august :-)

Ta gjerne kontakt om du vil vite mer om rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Så koselig å finne en entlis her inne! Jeg er rimelig sikker på at du er den eneste brukeren her med entlebucher, for jeg har ikke sett Lisbet her på år og dag.

Jeg har selv berner, men entlebucheren er et lite hjertebarn for meg ;)

Har du vært i kontakt med Lisbet eller KGFH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært i kontakt med Lisbet... Hva er KGFH?

KGFH er Klubben for Gårds- og Fjellhunder, som entlebucher tilhører.

Lisbet er den eneste som har hatt kull på rasen i landet, og hun er også kontaktperson for rasen i KGFH. Hun vet alt om rasen i landet, og om det er noen nordpå med rasen - så vet hun nok om de. Det kan jo være at det er et grossermiljø nordpå, som dere kan være med i også? Entlebucherfolket startet med å henge med grosserfolket, før de til slutt også ble med i samme raseklubben som grosser (Lisbet driver med begge rasene).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristin Kvanli i Bodø har grosser. Og så har hun eller har hatt en mindre utgave. Men om det er entlebucher eller den den andre er jeg ikke sikker på.

Det er helt sikkert entlebucher, for så vidt vi vet finnes ikke appenzeller i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner sennenrasene på hverandre mentalt?

Ja og nei - berner og grosser er nok relativt like, ingen markante raseforskjeller - det er såpass stort spekter innenfor rasene at det er vel så mye individ som rase når en opplever forskjeller.

Entlebucheren er en mer aktiv variant, krever nok litt mer, men skal også være mer lettlært og arbeidsvillig. Ikke at berneren og grosseren ikke er arbeidsvillige, men de er jo 15-20 kilo tyngre. Entlebucheren er nok litt mer hund mentalt sånn sett.

Appenzelleren har jeg ingen personlig erfaring med, men de som kjenner rasen mener at den er en enmannshund - den fungerer best når den får bo alene, og knytter seg mest til en person. Det er altså ingen flokkhund. Den kan være litt sær, den kan være gneldrete, og er litt mer spisshundaktig enn tradisjonell selskapshund. Den er tøffere mentalt, uredd, og nok en håndfull. Ikke anbefalt som førstegangshund. Det finnes for eksempel bilder av en liten appenzeller i møte med en vill fjellbukk i Sveits - de er tøffe nok til å utfordre og forsøksvis gjete et slikt dyr. Etter hva jeg vet er det også den rasen av de fire sennenhundene som i mest ustrakt grad fremdeles brukes til sine opprinnelige arbeidsoppgaver - gjeting av bufe og vokting av gården.

I England og USA er de fire sennenhundrasene fordelt på to grupper, mens de jo i FCI går i den samme. I USA/England er entlebucher og appenzeller satt i samme gruppe som gjeterhunder, mens berner og grosser går i working.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Takk for input! De jeg har møtt og de som har fortalt meg om rasen beskriver de som mer aktive enn berneren, men det er jo individforskjeller også.

Hvor gammel har deres entlebucher blitt?

Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Tja, med tanke på at det finnes maks 20 i landet er det jo vanskelig å få en like korrekt og omfattende statistikk som vi har på berneren. Men jeg vet også at hun som har hatt kull i Norge samarbeider tett med oppdrettere i andre land, så det finnes sikkert informasjon tilgjengelig som kan si mer om rasen enn de få som er i Norge. Jeg vet at de røntger foran og bak, og øyelyser - og på det norske kullet ble det tatt en DNA-prøve før levering, kan det ha vært for en øyesykdom også? Også lurer jeg på om de røntger ryggen for spondylose? Det er jo en relativt rektangulær hund.

Men noe statistikk for rasens helse og levealder kjenner jeg dessverre ikke til, utover det en kan se på DogWeb.

Jeg skrev vel lenger opp at det bare var født et kull i landet, og jeg skrev feil - det er født to kull, men hos samme oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

Tja, etter min mening er ikke HD et problem på berner - vi har andre utfordringer i vårt avlsarbeid ;) Jeg ville i hvert fall ikke definert HD som et stort problem, og det er betydelig mye mer HD på sammenlignbare raser. Vi har knappe 80 prosent fritt, og av de som har HD, har cirka halvparten kun svak grad - som kun utelukker dem fra avl, men ikke fra livskvalitet.

Derimot er kreft og nyresvikt utfordringer på berneren, men det finner en jo ikke på stamtavla eller DogWeb, og dukker gjerne opp først etter at dyrene har vært brukt i avl.

For entlebucher, er seks dyr røntget de siste ti årene. Én er fri for HD, tre har svak grad og to har middels grad (fem er røntget på albuene og alle er fri). Seks dyr gir ingen statistikk, men det viser i hvert fall at HD forekommer på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er disse seks dyrene avlet i Norge?

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Jooo, det er minst to appenzellere i Norge. :wub:

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Det lurer jeg på mange ganger også!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk vår Entlebucher, fikk jeg høre av noen som hadde Berner, at de ikke skulle gå i trapper eller hoppe ned av stol/sofa den første tiden, for å unngå senere hofteplager. Var dette riktig? Vi bar han opp og ned trappene i huset vårt hver dag i 3 mnd... ;-)

Jeg bærer mine valper en stund (så lenge jeg klarer, de blir fort tunge) i trapper, fordi de simpelthen mangler kroppskontroll, koordinasjon og beherskelse - en bernervalp er betydelig mer klønete i samme alder enn en del andre raser, og jeg foretrekker at de utvikler motorikk i skogen enn ved å stupe ned trappa fra andre etasje. Harde støt på fronten for hvert eneste trappetrinn er neppe sunt for en løs og uferdig front/skuldre, og er heller ikke et naturlig bevegelsesmønster sammenlignet med å bevege seg utendørs i terreng.

Mine valper lærer derfor at når vi går ned trapper skal de gå BAK meg - for da kan de ikke løpe ned, snuble ned, stupe, falle eller skli - og ødelegge seg på det viset. Opp trappene bærer jeg en stund, inntil beina faktisk er lange nok til at de kan klare høye trinn. De er jo ganske stuttjukke som små ;) Men jeg er altså strengere på bevegelser nedover enn oppover.

Dette handler ikke om hofter, men om framparten til hunden. De får ellers bevege seg - men de får ikke leke. Sofaen er ikke en trampoline de kan hoppe opp og ned fra som det passer dem. Jeg løfter de også ned høye høyder en god stund (som ut fra bilen og ned fra sofaen) for å unngå harde landinger på fronten. Da lærer de samtidig også at det er JEG som bestemmer når de får komme ut fra bilen, og at de ikke kan stupe ut og ha moro med en gang burdøra åpnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...