Gå til innhold
Hundesonen.no

Entlebucher Sennenhund,


Lisbet
 Share

Recommended Posts

Entlebucher Sennenhund er en sjelden rase, flest finnes antakelig i hjemlandet Sveits, pluss i Tyskland og Østerrike. Den har fortrinnsvis vært en buskapsgjeter og vakthund, og er tøff nok i massevis til disse oppgavene. Entlisen er en utrolig morsom hund å leve med, den er kvikk og våken, alltid klar til å trene eller ha det moro med familien sin, og har to tempo ute; fort og fortere. :-) Heldigvis har den "av-knapp" inne, og kan kunsten å slappe godt av.

Den er brukbar til det meste; Lydighet, agility, flyball, freestyle, gjeting, søksarbeid, og kan kløve og trekke.

De er glad i å svømme, liker i det hele tatt å være utendørs, sammen med familien sin. De er ganske avhengig av mye kontakt, og henter gjerne ned månen til deg om du forteller den hvordan.

Hannhundene er jevnt over enklere å eie enn tispene, tispene har ofte en større skepsis og vaktlyst enn hannene.

Det finnes mange gode internettsider, begynn på :

http://www.entlebuchersennenhunde.ch/main.php

http://hem.bredband.net/entlebucher/

http://www.nemda.org

Standarden kan du lese på:

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...nenhund-047.pdf

Har vel også skrevet litt om min fantastiske lille hund annet sted på sidene her, søk på rasen her, så finner dere nok litt mer.

Helse: forventet levealder er 12-14 år, HD og PRA er de vanligste problemene, man kan nå DNA-teste for PRA. Katarakt og Glaukom forekommer også. Ellers er det er ganske sunn og frisk rase, men pga aktivitetsnivået, kan de være utsatt for skader, så det gjelder å ta noen forholdsregler.

Det er pt tre entliser i Norge, to tisper og en han. Hannhunden og den ene tispen er DNA-testet frie bærere.

Pga antallet har vi ingen klubbtilhørighet, men vi tre eierne har god kontakt, og det er hyggelig. Vi håper å samle alle tre på KSS-utstillinga i august :-)

Ta gjerne kontakt om du vil vite mer om rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Så koselig å finne en entlis her inne! Jeg er rimelig sikker på at du er den eneste brukeren her med entlebucher, for jeg har ikke sett Lisbet her på år og dag.

Jeg har selv berner, men entlebucheren er et lite hjertebarn for meg ;)

Har du vært i kontakt med Lisbet eller KGFH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært i kontakt med Lisbet... Hva er KGFH?

KGFH er Klubben for Gårds- og Fjellhunder, som entlebucher tilhører.

Lisbet er den eneste som har hatt kull på rasen i landet, og hun er også kontaktperson for rasen i KGFH. Hun vet alt om rasen i landet, og om det er noen nordpå med rasen - så vet hun nok om de. Det kan jo være at det er et grossermiljø nordpå, som dere kan være med i også? Entlebucherfolket startet med å henge med grosserfolket, før de til slutt også ble med i samme raseklubben som grosser (Lisbet driver med begge rasene).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristin Kvanli i Bodø har grosser. Og så har hun eller har hatt en mindre utgave. Men om det er entlebucher eller den den andre er jeg ikke sikker på.

Det er helt sikkert entlebucher, for så vidt vi vet finnes ikke appenzeller i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner sennenrasene på hverandre mentalt?

Ja og nei - berner og grosser er nok relativt like, ingen markante raseforskjeller - det er såpass stort spekter innenfor rasene at det er vel så mye individ som rase når en opplever forskjeller.

Entlebucheren er en mer aktiv variant, krever nok litt mer, men skal også være mer lettlært og arbeidsvillig. Ikke at berneren og grosseren ikke er arbeidsvillige, men de er jo 15-20 kilo tyngre. Entlebucheren er nok litt mer hund mentalt sånn sett.

Appenzelleren har jeg ingen personlig erfaring med, men de som kjenner rasen mener at den er en enmannshund - den fungerer best når den får bo alene, og knytter seg mest til en person. Det er altså ingen flokkhund. Den kan være litt sær, den kan være gneldrete, og er litt mer spisshundaktig enn tradisjonell selskapshund. Den er tøffere mentalt, uredd, og nok en håndfull. Ikke anbefalt som førstegangshund. Det finnes for eksempel bilder av en liten appenzeller i møte med en vill fjellbukk i Sveits - de er tøffe nok til å utfordre og forsøksvis gjete et slikt dyr. Etter hva jeg vet er det også den rasen av de fire sennenhundene som i mest ustrakt grad fremdeles brukes til sine opprinnelige arbeidsoppgaver - gjeting av bufe og vokting av gården.

I England og USA er de fire sennenhundrasene fordelt på to grupper, mens de jo i FCI går i den samme. I USA/England er entlebucher og appenzeller satt i samme gruppe som gjeterhunder, mens berner og grosser går i working.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Takk for input! De jeg har møtt og de som har fortalt meg om rasen beskriver de som mer aktive enn berneren, men det er jo individforskjeller også.

Hvor gammel har deres entlebucher blitt?

Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Tja, med tanke på at det finnes maks 20 i landet er det jo vanskelig å få en like korrekt og omfattende statistikk som vi har på berneren. Men jeg vet også at hun som har hatt kull i Norge samarbeider tett med oppdrettere i andre land, så det finnes sikkert informasjon tilgjengelig som kan si mer om rasen enn de få som er i Norge. Jeg vet at de røntger foran og bak, og øyelyser - og på det norske kullet ble det tatt en DNA-prøve før levering, kan det ha vært for en øyesykdom også? Også lurer jeg på om de røntger ryggen for spondylose? Det er jo en relativt rektangulær hund.

Men noe statistikk for rasens helse og levealder kjenner jeg dessverre ikke til, utover det en kan se på DogWeb.

Jeg skrev vel lenger opp at det bare var født et kull i landet, og jeg skrev feil - det er født to kull, men hos samme oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

Tja, etter min mening er ikke HD et problem på berner - vi har andre utfordringer i vårt avlsarbeid ;) Jeg ville i hvert fall ikke definert HD som et stort problem, og det er betydelig mye mer HD på sammenlignbare raser. Vi har knappe 80 prosent fritt, og av de som har HD, har cirka halvparten kun svak grad - som kun utelukker dem fra avl, men ikke fra livskvalitet.

Derimot er kreft og nyresvikt utfordringer på berneren, men det finner en jo ikke på stamtavla eller DogWeb, og dukker gjerne opp først etter at dyrene har vært brukt i avl.

For entlebucher, er seks dyr røntget de siste ti årene. Én er fri for HD, tre har svak grad og to har middels grad (fem er røntget på albuene og alle er fri). Seks dyr gir ingen statistikk, men det viser i hvert fall at HD forekommer på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er disse seks dyrene avlet i Norge?

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Jooo, det er minst to appenzellere i Norge. :wub:

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Det lurer jeg på mange ganger også!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk vår Entlebucher, fikk jeg høre av noen som hadde Berner, at de ikke skulle gå i trapper eller hoppe ned av stol/sofa den første tiden, for å unngå senere hofteplager. Var dette riktig? Vi bar han opp og ned trappene i huset vårt hver dag i 3 mnd... ;-)

Jeg bærer mine valper en stund (så lenge jeg klarer, de blir fort tunge) i trapper, fordi de simpelthen mangler kroppskontroll, koordinasjon og beherskelse - en bernervalp er betydelig mer klønete i samme alder enn en del andre raser, og jeg foretrekker at de utvikler motorikk i skogen enn ved å stupe ned trappa fra andre etasje. Harde støt på fronten for hvert eneste trappetrinn er neppe sunt for en løs og uferdig front/skuldre, og er heller ikke et naturlig bevegelsesmønster sammenlignet med å bevege seg utendørs i terreng.

Mine valper lærer derfor at når vi går ned trapper skal de gå BAK meg - for da kan de ikke løpe ned, snuble ned, stupe, falle eller skli - og ødelegge seg på det viset. Opp trappene bærer jeg en stund, inntil beina faktisk er lange nok til at de kan klare høye trinn. De er jo ganske stuttjukke som små ;) Men jeg er altså strengere på bevegelser nedover enn oppover.

Dette handler ikke om hofter, men om framparten til hunden. De får ellers bevege seg - men de får ikke leke. Sofaen er ikke en trampoline de kan hoppe opp og ned fra som det passer dem. Jeg løfter de også ned høye høyder en god stund (som ut fra bilen og ned fra sofaen) for å unngå harde landinger på fronten. Da lærer de samtidig også at det er JEG som bestemmer når de får komme ut fra bilen, og at de ikke kan stupe ut og ha moro med en gang burdøra åpnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
×
×
  • Opprett ny...