Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Entlebucher Sennenhund er en sjelden rase, flest finnes antakelig i hjemlandet Sveits, pluss i Tyskland og Østerrike. Den har fortrinnsvis vært en buskapsgjeter og vakthund, og er tøff nok i massevis til disse oppgavene. Entlisen er en utrolig morsom hund å leve med, den er kvikk og våken, alltid klar til å trene eller ha det moro med familien sin, og har to tempo ute; fort og fortere. :-) Heldigvis har den "av-knapp" inne, og kan kunsten å slappe godt av.

Den er brukbar til det meste; Lydighet, agility, flyball, freestyle, gjeting, søksarbeid, og kan kløve og trekke.

De er glad i å svømme, liker i det hele tatt å være utendørs, sammen med familien sin. De er ganske avhengig av mye kontakt, og henter gjerne ned månen til deg om du forteller den hvordan.

Hannhundene er jevnt over enklere å eie enn tispene, tispene har ofte en større skepsis og vaktlyst enn hannene.

Det finnes mange gode internettsider, begynn på :

http://www.entlebuchersennenhunde.ch/main.php

http://hem.bredband.net/entlebucher/

http://www.nemda.org

Standarden kan du lese på:

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...nenhund-047.pdf

Har vel også skrevet litt om min fantastiske lille hund annet sted på sidene her, søk på rasen her, så finner dere nok litt mer.

Helse: forventet levealder er 12-14 år, HD og PRA er de vanligste problemene, man kan nå DNA-teste for PRA. Katarakt og Glaukom forekommer også. Ellers er det er ganske sunn og frisk rase, men pga aktivitetsnivået, kan de være utsatt for skader, så det gjelder å ta noen forholdsregler.

Det er pt tre entliser i Norge, to tisper og en han. Hannhunden og den ene tispen er DNA-testet frie bærere.

Pga antallet har vi ingen klubbtilhørighet, men vi tre eierne har god kontakt, og det er hyggelig. Vi håper å samle alle tre på KSS-utstillinga i august :-)

Ta gjerne kontakt om du vil vite mer om rasen.

  • Like 1
  • 6 years later...
Skrevet

Så koselig å finne en entlis her inne! Jeg er rimelig sikker på at du er den eneste brukeren her med entlebucher, for jeg har ikke sett Lisbet her på år og dag.

Jeg har selv berner, men entlebucheren er et lite hjertebarn for meg ;)

Har du vært i kontakt med Lisbet eller KGFH?

Skrevet
Har ikke vært i kontakt med Lisbet... Hva er KGFH?

KGFH er Klubben for Gårds- og Fjellhunder, som entlebucher tilhører.

Lisbet er den eneste som har hatt kull på rasen i landet, og hun er også kontaktperson for rasen i KGFH. Hun vet alt om rasen i landet, og om det er noen nordpå med rasen - så vet hun nok om de. Det kan jo være at det er et grossermiljø nordpå, som dere kan være med i også? Entlebucherfolket startet med å henge med grosserfolket, før de til slutt også ble med i samme raseklubben som grosser (Lisbet driver med begge rasene).

  • Like 1
Skrevet
Kristin Kvanli i Bodø har grosser. Og så har hun eller har hatt en mindre utgave. Men om det er entlebucher eller den den andre er jeg ikke sikker på.

Det er helt sikkert entlebucher, for så vidt vi vet finnes ikke appenzeller i landet.

Skrevet
Ligner sennenrasene på hverandre mentalt?

Ja og nei - berner og grosser er nok relativt like, ingen markante raseforskjeller - det er såpass stort spekter innenfor rasene at det er vel så mye individ som rase når en opplever forskjeller.

Entlebucheren er en mer aktiv variant, krever nok litt mer, men skal også være mer lettlært og arbeidsvillig. Ikke at berneren og grosseren ikke er arbeidsvillige, men de er jo 15-20 kilo tyngre. Entlebucheren er nok litt mer hund mentalt sånn sett.

Appenzelleren har jeg ingen personlig erfaring med, men de som kjenner rasen mener at den er en enmannshund - den fungerer best når den får bo alene, og knytter seg mest til en person. Det er altså ingen flokkhund. Den kan være litt sær, den kan være gneldrete, og er litt mer spisshundaktig enn tradisjonell selskapshund. Den er tøffere mentalt, uredd, og nok en håndfull. Ikke anbefalt som førstegangshund. Det finnes for eksempel bilder av en liten appenzeller i møte med en vill fjellbukk i Sveits - de er tøffe nok til å utfordre og forsøksvis gjete et slikt dyr. Etter hva jeg vet er det også den rasen av de fire sennenhundene som i mest ustrakt grad fremdeles brukes til sine opprinnelige arbeidsoppgaver - gjeting av bufe og vokting av gården.

I England og USA er de fire sennenhundrasene fordelt på to grupper, mens de jo i FCI går i den samme. I USA/England er entlebucher og appenzeller satt i samme gruppe som gjeterhunder, mens berner og grosser går i working.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Skrevet
Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Takk for input! De jeg har møtt og de som har fortalt meg om rasen beskriver de som mer aktive enn berneren, men det er jo individforskjeller også.

Hvor gammel har deres entlebucher blitt?

Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Tja, med tanke på at det finnes maks 20 i landet er det jo vanskelig å få en like korrekt og omfattende statistikk som vi har på berneren. Men jeg vet også at hun som har hatt kull i Norge samarbeider tett med oppdrettere i andre land, så det finnes sikkert informasjon tilgjengelig som kan si mer om rasen enn de få som er i Norge. Jeg vet at de røntger foran og bak, og øyelyser - og på det norske kullet ble det tatt en DNA-prøve før levering, kan det ha vært for en øyesykdom også? Også lurer jeg på om de røntger ryggen for spondylose? Det er jo en relativt rektangulær hund.

Men noe statistikk for rasens helse og levealder kjenner jeg dessverre ikke til, utover det en kan se på DogWeb.

Jeg skrev vel lenger opp at det bare var født et kull i landet, og jeg skrev feil - det er født to kull, men hos samme oppdretter.

  • Like 1
Skrevet
Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

  • Like 1
Skrevet
Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

Tja, etter min mening er ikke HD et problem på berner - vi har andre utfordringer i vårt avlsarbeid ;) Jeg ville i hvert fall ikke definert HD som et stort problem, og det er betydelig mye mer HD på sammenlignbare raser. Vi har knappe 80 prosent fritt, og av de som har HD, har cirka halvparten kun svak grad - som kun utelukker dem fra avl, men ikke fra livskvalitet.

Derimot er kreft og nyresvikt utfordringer på berneren, men det finner en jo ikke på stamtavla eller DogWeb, og dukker gjerne opp først etter at dyrene har vært brukt i avl.

For entlebucher, er seks dyr røntget de siste ti årene. Én er fri for HD, tre har svak grad og to har middels grad (fem er røntget på albuene og alle er fri). Seks dyr gir ingen statistikk, men det viser i hvert fall at HD forekommer på rasen.

Skrevet
Er disse seks dyrene avlet i Norge?

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Jooo, det er minst to appenzellere i Norge. :wub:

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Skrevet
Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Det lurer jeg på mange ganger også!

  • Like 1
Skrevet
Da vi fikk vår Entlebucher, fikk jeg høre av noen som hadde Berner, at de ikke skulle gå i trapper eller hoppe ned av stol/sofa den første tiden, for å unngå senere hofteplager. Var dette riktig? Vi bar han opp og ned trappene i huset vårt hver dag i 3 mnd... ;-)

Jeg bærer mine valper en stund (så lenge jeg klarer, de blir fort tunge) i trapper, fordi de simpelthen mangler kroppskontroll, koordinasjon og beherskelse - en bernervalp er betydelig mer klønete i samme alder enn en del andre raser, og jeg foretrekker at de utvikler motorikk i skogen enn ved å stupe ned trappa fra andre etasje. Harde støt på fronten for hvert eneste trappetrinn er neppe sunt for en løs og uferdig front/skuldre, og er heller ikke et naturlig bevegelsesmønster sammenlignet med å bevege seg utendørs i terreng.

Mine valper lærer derfor at når vi går ned trapper skal de gå BAK meg - for da kan de ikke løpe ned, snuble ned, stupe, falle eller skli - og ødelegge seg på det viset. Opp trappene bærer jeg en stund, inntil beina faktisk er lange nok til at de kan klare høye trinn. De er jo ganske stuttjukke som små ;) Men jeg er altså strengere på bevegelser nedover enn oppover.

Dette handler ikke om hofter, men om framparten til hunden. De får ellers bevege seg - men de får ikke leke. Sofaen er ikke en trampoline de kan hoppe opp og ned fra som det passer dem. Jeg løfter de også ned høye høyder en god stund (som ut fra bilen og ned fra sofaen) for å unngå harde landinger på fronten. Da lærer de samtidig også at det er JEG som bestemmer når de får komme ut fra bilen, og at de ikke kan stupe ut og ha moro med en gang burdøra åpnes.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...