Gå til innhold
Hundesonen.no

En effektiv forsterker


Heidihj

Recommended Posts

Jeg driver da og trener lydighet med Elwira, men hun synes ikke ball, draleke eller noen annen leke av noe slag er morsomt. Men hun liker godbiter, men selv om hun er golden er hun ikke veldig iverig. Jeg har prøvd masse rart, men ikke noe er godt nok. Er det noen som har noen tips til kjempe gode godbiter. Hvordag godbiter bruker dere og hvordan fungerer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Tinka bruker jeg vanligvis doko-godbiter, smart godbiter formet som små kjøttbein eller Schmackos. Om jeg har det, så syns jeg også at fiskekaker, ostepølser, grillpølser, koteletter, fryst oksekjøtt/vom (oksekjøttet kan du ta opp, dele i små bite rog steike i ovnen så blir de ikke fullt så ufyselige), biff, pasta, ost, leverpostei på tube, kaviar på tube, baconost på tube og leverpostei i matskål (avstandsbelønning) er effektive forsterkere. Rosiner har jeg også brukt en del, men det er visstnok farlig for hunder (selv om Tinka lever i beste velgående fremdeles). Om hunden din er vant til å bruke avstandsbelønning, eller egentlig uansett, så kan du jo dele opp griseører i små biter og gi som godbiter. Det kan ta lang tid å måtte gi det hver gang, men som jackpot eller variasjon fungerer vel det også bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Skal brøve masse forskjellig nå ;) Problemet er at hun blir så fort lei det hun får, og jeg varierer veldig mye. Jeg har prøvd pipedyr, de er hun bare redd :) Til og med lever kan hun bli lei av etter noen få repitisjoner. Jeg har alltid med en pose med masse rart på trening, for å variere hva hun får, men det er ikke lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo nevne det Cita syns er aller best i verden (men bruker det selvsagt kun som jackpot);

Legg en liten biff/pølse etc i en sokk og dypp sokken i blod. Og så lar du hunden jage sokken, dra i den osv og prøve å komme seg inn til kjøttet som er inni :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du vet du skal trene på ettermiddag, ikke gi henne frokost (hvis du gir henne en gang om dagen, ikke gi henne mat dagen før), slik at hun er god og sulten.

La helt være med å gi henne noe som helst utenom treningen. Hvis du f.eks har for vane å slenge til henne en skinkebit nå og da, eller en skalk, eller noen tørrforkuler på plenen.. Slutt helt med det.

Hvis du tilfeldigvis har noe frostskadet kylling i fryseren, kok den og skjær den opp i biter.

Forsøk forskjellige tuber. Makrell i tomat, leverpostei, sånn ostegreier, eller det som er å få tak i.

Prøv kylling/kalkunpølser.

Kalkunkarbonader (lukter mye)

Ostebiter

Hjemmelagde leverfirkanter

Hvis du vil gire henne opp på leker, ta bort alt som eventuelt måtte ligge på gulvet hjemme så hun ikke har tilgang til det hele tiden. Finn fram lekene når du kommer hjem etter å ha vært borte fra henne (fordi hun muligens er mer gira da).

Lek med henne hjemme først, og få henne virkelig interessert der.

Min hund ville bare leke med meg når vi var hjemme til å begynne med, og når vi trente borte, skulle hun kun ha godbiter, ikke noe annet.

Hvis du skal trene mye en periode, gi mye mindre mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driver da og trener lydighet med Elwira, men hun synes ikke ball, draleke eller noen annen leke av noe slag er morsomt. Men hun liker godbiter, men selv om hun er golden er hun ikke veldig iverig. Jeg har prøvd masse rart, men ikke noe er godt nok. Er det noen som har noen tips til kjempe gode godbiter. Hvordag godbiter bruker dere og hvordan fungerer det?

Det hele bunner egentlig i motivasjon. Det heter at "sûlten er den beste kokken" og dette kan du spille litt på også. Det betyr selvfølgelig bare at du ikke skal belønne med godbit, når hunden ikke er så veldig sulten. Det blir dårlig effekt av det. Hunden kan lære seg forsterkeren. Etter noen ganger med sulten hund, vil senere lukten av godbiten vekke appetitten for å si det sånn. Andre må lære hunden sin å leke.

uansett liksom så ender vi opp med læring på en eller annen måte. Hmm rart det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...