Gå til innhold
Hundesonen.no

Pass på - huggormtider!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk nærkontakt med huggorm på torsdag da Amigo skulle gå sporprøve. Det var lidderlig varmt i været og ormen var en hissig rakker. Heldigvis så jeg ormen før Amigo, og slengte ham bokstavelig talt rett bakover i rein refleks :)

Snakket med ei i dag som kunne fortelle at hunden til en hun kjenner fikk et bitt i forgårs av en huggorm i tunga, og 15 sekunder seinere var bikkja død :) Da har du lite å stille opp med altså!

Så det er ingen spøk; dersom hunden blir bitt i snute/halsparti kan det være skikkelig dramatisk.

Når jeg er ute på tur med hundene i den varme årstiden, så er jeg ekstra oppmerksom på hva de snuser på, og jeg er mer "på hugget" for å jage dem vekk fra den tua de snuser på... sånn i tilfelle altså :D Har berget dem flere ganger idet de stikker snuten borti halen på huggormen og jeg er som sagt mer oppmerksom enn ellers.

Hva gjør dere? Unngår dere turgåing i marka eller radaren mer innriktet mor ormen?

Skrevet

Jeg møtte en for litt over en uke siden. Da var jeg på jobb, så jeg hadde jo 9 hunder med meg på tur. Heldigvis var ikke huggormen så hissig. Jeg sprang bare så fort jeg kunne for å få alle hundene med meg. Etter det har jeg tatt med huggormtabeletter på tur :) Jeg går i marka for det, men prøver å holde hundene innpå stien :)

Skrevet

Uff, skummelt :unsure: Har bare møtt en huggorm en gang før og det varn når jeg gikk på tur på fjellet. Jeg trodde først det bare var en taustump men oppdaget fort at det var en huggorm når jeg hadde tråkket bare 5 cm fra den og den reiste seg. Kvapp så forferdelig at jeg løp ned bakken (vi var på vei ned), snublet i noen røtter og rullet rundt hvertfall ned 60 meter av bakken. Må ha vært et merkelig syn :) .

Men hvilke tabeletter skal man ha med hvis man skal gå på tur? (husker set var noen tabeletter du hvertall ikke skulle ta med)

Skrevet

Før var det anbefalt med prednisontabletter, men veterinærer advarer i dag mot dette pga at det faktisk kan gjøre vondt verre. Det beste er å holde hunden i ro og komme seg fort til veterinær slik at h*n kan vurdere allmenntilstanden til hunden.

Skrevet

Heldiggrisen du :) Selv har jeg blitt bitt av huggorm og fikk pusteproblemer og ble ganske så elendig. Ikke så rart at han beit egentlig da jeg planta hånda i hodet på ham da jeg satt ved siden av den på jaktpost...

Skrevet

Jeg er ekstremt redd huggorm jeg! For min egen del og også for hundenes del!

Nå har jeg til dags dato aldri sett en levende huggorm, men har skreket høyt opp flere ganger ved synet av stålorm og buorm :)

Tabletter har også blitt tatt bort fra tur-selene til hundene nå...

Skrevet

I Tromsø har vi ikke huggorm. Men hva er det som gjør huggormen så farlig egentlig?

Huggormen er en giftslange og for hunder, små barn og mennesker med nedsatt immunforsvar og allergi, kan huggormbitt være dødelig. For å unngå at giften spres i sirkulasjonssystemet, er det viktig å holde kroppen i ro hvis man blir bitt. Ta bikkja i brannmannsløft (over nakken) hvis den er for stor til å bære i armene og dra direkte til veterinær.

Her i Østmarka (Oslo) er det mye orm. Stort sett så er turfoplket flinke til å advare hverandre om hvor de har sett orm, hvis de møter andre, men det vil jo alltid være en mulighet for at det dukker opp en, likevel. De ligger gjerne kveilet opp i solsteiken og er vanskelige å få øye på.

Går ikke rundt og er redd for orm når vi er på tur, selvom jeg vet at Fibi sannsynligvis ikke ville tåle et bitt. Hun ble veldig dårlig av et hvepsebitt i munnen (dumme dyret måtte jo spise hvepsen), så jeg vet at hun reagerer kraftig på slikt!

Likevel får ikke den dumme ormen ødelegge gleden over å gå i skogen. Forhåpentligvis vil jeg få henne unna i tide om vi skulle møte på en!

Skrevet

Jeg går ofte tur i et område som med rette heter Ormåsen.Jeg bodde der fra jeg var 10-15år og vi måtte faktisk snu støvlene våre med tanke på hoggorm hvis de hadde stått ute.Vi "ungene" pleide å fange hoggorm med bøtter :rolleyes:

Det er fortsatt mye orm der men dette er ikke noe jeg tenker på når jeg går tur med hund.Jeg passer på når hunden er opptatt av noe på en stein eller andre tradisjonelle huggormplasser men ellers så lar jeg ikke det ødlegge kosen.Det er så mye rart som kan skje med dyra at man blir jo skrullete skal man gå rundt å være bekymret for alt mulig...Det har alltid fantes huggormer så vidt jeg vet og hundene har da alltid vært noen nysgjerrige idioter.Og det går stort sett bra :)

Skrevet

Nei. Faktisk ikke. Sjelden man ser disse dyra, og etter en del år med hund og ferdsel i skog og mark, har jeg opplevd kun ett huggormbitt på en hund og ett på meg. Hunden tråkka mest sannsynelig på den under arbeid med sau. Bittet var i poten. Ble faktisk ikke oppdaga på en liten stund, men det gikk bra.

Det er mye annet som kan skje med hundene når man er på tur. Så om at jeg skal gå og være redd for alt som kan skje, vil jeg bli lettere sprø etter en kort stund. Særlig med en border collie som er høyt og lavt og skal klatre på alt mulig rart (jeg er enda forbløffet over at han ikke har knekt noe bein i en alder av 4 år).

Skrevet

Jeg går heller ikke rundt og har angst for eventuelle huggormer når vi er ute på tur, men har øynene mer med meg i varmen og når jeg vet det er huggormår (noe det er i år virker det som). Setter jeg meg i lyngen rusker jeg også litt i for å være sikker på at det ikke er orm der. Før jeg selv ble bitt og ble dårlig, så brydde jeg meg aldri om denslags. Konsekvensen av et bitt kan i verste fall være dødelig for hunden, selv om det som regel går fint.

Skrevet

Jeg gikk før tur med andre sine hunder og gikk da på steder hvor jeg visst at det var orm og bekymret meg aldri for det, men nå når det er egne hunder er jeg livredd for å hundene skal bli bitt.

Kan bare ikke skjønne forskjellen men for å være helt ærlig(det med enge og andre sine hunder, men det kan jo være at jeg da var yngre og gjerne en smule mer naiv), går jeg på fjellet med Aiwa og hun blir bitt så kommer jeg til å slite en del med å bære henne ned der i fra altså, meg med min overvekt pluss et stykk hund på skuldrene(ser det for meg :) ).

Er glad for at hvis det skjer noe når jeg går på fjellet rett bortenfor oss så er det nesten omvei å gå hjem med hunden, det er liksom bare til å gå videre nedover mot dyrelegene i stedet. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...