Gå til innhold
Hundesonen.no

Pass på - huggormtider!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk nærkontakt med huggorm på torsdag da Amigo skulle gå sporprøve. Det var lidderlig varmt i været og ormen var en hissig rakker. Heldigvis så jeg ormen før Amigo, og slengte ham bokstavelig talt rett bakover i rein refleks :)

Snakket med ei i dag som kunne fortelle at hunden til en hun kjenner fikk et bitt i forgårs av en huggorm i tunga, og 15 sekunder seinere var bikkja død :) Da har du lite å stille opp med altså!

Så det er ingen spøk; dersom hunden blir bitt i snute/halsparti kan det være skikkelig dramatisk.

Når jeg er ute på tur med hundene i den varme årstiden, så er jeg ekstra oppmerksom på hva de snuser på, og jeg er mer "på hugget" for å jage dem vekk fra den tua de snuser på... sånn i tilfelle altså :D Har berget dem flere ganger idet de stikker snuten borti halen på huggormen og jeg er som sagt mer oppmerksom enn ellers.

Hva gjør dere? Unngår dere turgåing i marka eller radaren mer innriktet mor ormen?

Skrevet

Jeg møtte en for litt over en uke siden. Da var jeg på jobb, så jeg hadde jo 9 hunder med meg på tur. Heldigvis var ikke huggormen så hissig. Jeg sprang bare så fort jeg kunne for å få alle hundene med meg. Etter det har jeg tatt med huggormtabeletter på tur :) Jeg går i marka for det, men prøver å holde hundene innpå stien :)

Skrevet

Uff, skummelt :unsure: Har bare møtt en huggorm en gang før og det varn når jeg gikk på tur på fjellet. Jeg trodde først det bare var en taustump men oppdaget fort at det var en huggorm når jeg hadde tråkket bare 5 cm fra den og den reiste seg. Kvapp så forferdelig at jeg løp ned bakken (vi var på vei ned), snublet i noen røtter og rullet rundt hvertfall ned 60 meter av bakken. Må ha vært et merkelig syn :) .

Men hvilke tabeletter skal man ha med hvis man skal gå på tur? (husker set var noen tabeletter du hvertall ikke skulle ta med)

Skrevet

Før var det anbefalt med prednisontabletter, men veterinærer advarer i dag mot dette pga at det faktisk kan gjøre vondt verre. Det beste er å holde hunden i ro og komme seg fort til veterinær slik at h*n kan vurdere allmenntilstanden til hunden.

Skrevet

Heldiggrisen du :) Selv har jeg blitt bitt av huggorm og fikk pusteproblemer og ble ganske så elendig. Ikke så rart at han beit egentlig da jeg planta hånda i hodet på ham da jeg satt ved siden av den på jaktpost...

Skrevet

Jeg er ekstremt redd huggorm jeg! For min egen del og også for hundenes del!

Nå har jeg til dags dato aldri sett en levende huggorm, men har skreket høyt opp flere ganger ved synet av stålorm og buorm :)

Tabletter har også blitt tatt bort fra tur-selene til hundene nå...

Skrevet

I Tromsø har vi ikke huggorm. Men hva er det som gjør huggormen så farlig egentlig?

Huggormen er en giftslange og for hunder, små barn og mennesker med nedsatt immunforsvar og allergi, kan huggormbitt være dødelig. For å unngå at giften spres i sirkulasjonssystemet, er det viktig å holde kroppen i ro hvis man blir bitt. Ta bikkja i brannmannsløft (over nakken) hvis den er for stor til å bære i armene og dra direkte til veterinær.

Her i Østmarka (Oslo) er det mye orm. Stort sett så er turfoplket flinke til å advare hverandre om hvor de har sett orm, hvis de møter andre, men det vil jo alltid være en mulighet for at det dukker opp en, likevel. De ligger gjerne kveilet opp i solsteiken og er vanskelige å få øye på.

Går ikke rundt og er redd for orm når vi er på tur, selvom jeg vet at Fibi sannsynligvis ikke ville tåle et bitt. Hun ble veldig dårlig av et hvepsebitt i munnen (dumme dyret måtte jo spise hvepsen), så jeg vet at hun reagerer kraftig på slikt!

Likevel får ikke den dumme ormen ødelegge gleden over å gå i skogen. Forhåpentligvis vil jeg få henne unna i tide om vi skulle møte på en!

Skrevet

Jeg går ofte tur i et område som med rette heter Ormåsen.Jeg bodde der fra jeg var 10-15år og vi måtte faktisk snu støvlene våre med tanke på hoggorm hvis de hadde stått ute.Vi "ungene" pleide å fange hoggorm med bøtter :rolleyes:

Det er fortsatt mye orm der men dette er ikke noe jeg tenker på når jeg går tur med hund.Jeg passer på når hunden er opptatt av noe på en stein eller andre tradisjonelle huggormplasser men ellers så lar jeg ikke det ødlegge kosen.Det er så mye rart som kan skje med dyra at man blir jo skrullete skal man gå rundt å være bekymret for alt mulig...Det har alltid fantes huggormer så vidt jeg vet og hundene har da alltid vært noen nysgjerrige idioter.Og det går stort sett bra :)

Skrevet

Nei. Faktisk ikke. Sjelden man ser disse dyra, og etter en del år med hund og ferdsel i skog og mark, har jeg opplevd kun ett huggormbitt på en hund og ett på meg. Hunden tråkka mest sannsynelig på den under arbeid med sau. Bittet var i poten. Ble faktisk ikke oppdaga på en liten stund, men det gikk bra.

Det er mye annet som kan skje med hundene når man er på tur. Så om at jeg skal gå og være redd for alt som kan skje, vil jeg bli lettere sprø etter en kort stund. Særlig med en border collie som er høyt og lavt og skal klatre på alt mulig rart (jeg er enda forbløffet over at han ikke har knekt noe bein i en alder av 4 år).

Skrevet

Jeg går heller ikke rundt og har angst for eventuelle huggormer når vi er ute på tur, men har øynene mer med meg i varmen og når jeg vet det er huggormår (noe det er i år virker det som). Setter jeg meg i lyngen rusker jeg også litt i for å være sikker på at det ikke er orm der. Før jeg selv ble bitt og ble dårlig, så brydde jeg meg aldri om denslags. Konsekvensen av et bitt kan i verste fall være dødelig for hunden, selv om det som regel går fint.

Skrevet

Jeg gikk før tur med andre sine hunder og gikk da på steder hvor jeg visst at det var orm og bekymret meg aldri for det, men nå når det er egne hunder er jeg livredd for å hundene skal bli bitt.

Kan bare ikke skjønne forskjellen men for å være helt ærlig(det med enge og andre sine hunder, men det kan jo være at jeg da var yngre og gjerne en smule mer naiv), går jeg på fjellet med Aiwa og hun blir bitt så kommer jeg til å slite en del med å bære henne ned der i fra altså, meg med min overvekt pluss et stykk hund på skuldrene(ser det for meg :) ).

Er glad for at hvis det skjer noe når jeg går på fjellet rett bortenfor oss så er det nesten omvei å gå hjem med hunden, det er liksom bare til å gå videre nedover mot dyrelegene i stedet. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...