Gå til innhold
Hundesonen.no

Pass på - huggormtider!


Recommended Posts

Jeg fikk nærkontakt med huggorm på torsdag da Amigo skulle gå sporprøve. Det var lidderlig varmt i været og ormen var en hissig rakker. Heldigvis så jeg ormen før Amigo, og slengte ham bokstavelig talt rett bakover i rein refleks :)

Snakket med ei i dag som kunne fortelle at hunden til en hun kjenner fikk et bitt i forgårs av en huggorm i tunga, og 15 sekunder seinere var bikkja død :) Da har du lite å stille opp med altså!

Så det er ingen spøk; dersom hunden blir bitt i snute/halsparti kan det være skikkelig dramatisk.

Når jeg er ute på tur med hundene i den varme årstiden, så er jeg ekstra oppmerksom på hva de snuser på, og jeg er mer "på hugget" for å jage dem vekk fra den tua de snuser på... sånn i tilfelle altså :D Har berget dem flere ganger idet de stikker snuten borti halen på huggormen og jeg er som sagt mer oppmerksom enn ellers.

Hva gjør dere? Unngår dere turgåing i marka eller radaren mer innriktet mor ormen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte en for litt over en uke siden. Da var jeg på jobb, så jeg hadde jo 9 hunder med meg på tur. Heldigvis var ikke huggormen så hissig. Jeg sprang bare så fort jeg kunne for å få alle hundene med meg. Etter det har jeg tatt med huggormtabeletter på tur :) Jeg går i marka for det, men prøver å holde hundene innpå stien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, skummelt :unsure: Har bare møtt en huggorm en gang før og det varn når jeg gikk på tur på fjellet. Jeg trodde først det bare var en taustump men oppdaget fort at det var en huggorm når jeg hadde tråkket bare 5 cm fra den og den reiste seg. Kvapp så forferdelig at jeg løp ned bakken (vi var på vei ned), snublet i noen røtter og rullet rundt hvertfall ned 60 meter av bakken. Må ha vært et merkelig syn :) .

Men hvilke tabeletter skal man ha med hvis man skal gå på tur? (husker set var noen tabeletter du hvertall ikke skulle ta med)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var det anbefalt med prednisontabletter, men veterinærer advarer i dag mot dette pga at det faktisk kan gjøre vondt verre. Det beste er å holde hunden i ro og komme seg fort til veterinær slik at h*n kan vurdere allmenntilstanden til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldiggrisen du :) Selv har jeg blitt bitt av huggorm og fikk pusteproblemer og ble ganske så elendig. Ikke så rart at han beit egentlig da jeg planta hånda i hodet på ham da jeg satt ved siden av den på jaktpost...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ekstremt redd huggorm jeg! For min egen del og også for hundenes del!

Nå har jeg til dags dato aldri sett en levende huggorm, men har skreket høyt opp flere ganger ved synet av stålorm og buorm :)

Tabletter har også blitt tatt bort fra tur-selene til hundene nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tromsø har vi ikke huggorm. Men hva er det som gjør huggormen så farlig egentlig?

Huggormen er en giftslange og for hunder, små barn og mennesker med nedsatt immunforsvar og allergi, kan huggormbitt være dødelig. For å unngå at giften spres i sirkulasjonssystemet, er det viktig å holde kroppen i ro hvis man blir bitt. Ta bikkja i brannmannsløft (over nakken) hvis den er for stor til å bære i armene og dra direkte til veterinær.

Her i Østmarka (Oslo) er det mye orm. Stort sett så er turfoplket flinke til å advare hverandre om hvor de har sett orm, hvis de møter andre, men det vil jo alltid være en mulighet for at det dukker opp en, likevel. De ligger gjerne kveilet opp i solsteiken og er vanskelige å få øye på.

Går ikke rundt og er redd for orm når vi er på tur, selvom jeg vet at Fibi sannsynligvis ikke ville tåle et bitt. Hun ble veldig dårlig av et hvepsebitt i munnen (dumme dyret måtte jo spise hvepsen), så jeg vet at hun reagerer kraftig på slikt!

Likevel får ikke den dumme ormen ødelegge gleden over å gå i skogen. Forhåpentligvis vil jeg få henne unna i tide om vi skulle møte på en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ofte tur i et område som med rette heter Ormåsen.Jeg bodde der fra jeg var 10-15år og vi måtte faktisk snu støvlene våre med tanke på hoggorm hvis de hadde stått ute.Vi "ungene" pleide å fange hoggorm med bøtter :rolleyes:

Det er fortsatt mye orm der men dette er ikke noe jeg tenker på når jeg går tur med hund.Jeg passer på når hunden er opptatt av noe på en stein eller andre tradisjonelle huggormplasser men ellers så lar jeg ikke det ødlegge kosen.Det er så mye rart som kan skje med dyra at man blir jo skrullete skal man gå rundt å være bekymret for alt mulig...Det har alltid fantes huggormer så vidt jeg vet og hundene har da alltid vært noen nysgjerrige idioter.Og det går stort sett bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Faktisk ikke. Sjelden man ser disse dyra, og etter en del år med hund og ferdsel i skog og mark, har jeg opplevd kun ett huggormbitt på en hund og ett på meg. Hunden tråkka mest sannsynelig på den under arbeid med sau. Bittet var i poten. Ble faktisk ikke oppdaga på en liten stund, men det gikk bra.

Det er mye annet som kan skje med hundene når man er på tur. Så om at jeg skal gå og være redd for alt som kan skje, vil jeg bli lettere sprø etter en kort stund. Særlig med en border collie som er høyt og lavt og skal klatre på alt mulig rart (jeg er enda forbløffet over at han ikke har knekt noe bein i en alder av 4 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går heller ikke rundt og har angst for eventuelle huggormer når vi er ute på tur, men har øynene mer med meg i varmen og når jeg vet det er huggormår (noe det er i år virker det som). Setter jeg meg i lyngen rusker jeg også litt i for å være sikker på at det ikke er orm der. Før jeg selv ble bitt og ble dårlig, så brydde jeg meg aldri om denslags. Konsekvensen av et bitt kan i verste fall være dødelig for hunden, selv om det som regel går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk før tur med andre sine hunder og gikk da på steder hvor jeg visst at det var orm og bekymret meg aldri for det, men nå når det er egne hunder er jeg livredd for å hundene skal bli bitt.

Kan bare ikke skjønne forskjellen men for å være helt ærlig(det med enge og andre sine hunder, men det kan jo være at jeg da var yngre og gjerne en smule mer naiv), går jeg på fjellet med Aiwa og hun blir bitt så kommer jeg til å slite en del med å bære henne ned der i fra altså, meg med min overvekt pluss et stykk hund på skuldrene(ser det for meg :) ).

Er glad for at hvis det skjer noe når jeg går på fjellet rett bortenfor oss så er det nesten omvei å gå hjem med hunden, det er liksom bare til å gå videre nedover mot dyrelegene i stedet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...