Gå til innhold
Hundesonen.no

Pass på - huggormtider!


Recommended Posts

Jeg fikk nærkontakt med huggorm på torsdag da Amigo skulle gå sporprøve. Det var lidderlig varmt i været og ormen var en hissig rakker. Heldigvis så jeg ormen før Amigo, og slengte ham bokstavelig talt rett bakover i rein refleks :)

Snakket med ei i dag som kunne fortelle at hunden til en hun kjenner fikk et bitt i forgårs av en huggorm i tunga, og 15 sekunder seinere var bikkja død :) Da har du lite å stille opp med altså!

Så det er ingen spøk; dersom hunden blir bitt i snute/halsparti kan det være skikkelig dramatisk.

Når jeg er ute på tur med hundene i den varme årstiden, så er jeg ekstra oppmerksom på hva de snuser på, og jeg er mer "på hugget" for å jage dem vekk fra den tua de snuser på... sånn i tilfelle altså :D Har berget dem flere ganger idet de stikker snuten borti halen på huggormen og jeg er som sagt mer oppmerksom enn ellers.

Hva gjør dere? Unngår dere turgåing i marka eller radaren mer innriktet mor ormen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte en for litt over en uke siden. Da var jeg på jobb, så jeg hadde jo 9 hunder med meg på tur. Heldigvis var ikke huggormen så hissig. Jeg sprang bare så fort jeg kunne for å få alle hundene med meg. Etter det har jeg tatt med huggormtabeletter på tur :) Jeg går i marka for det, men prøver å holde hundene innpå stien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, skummelt :unsure: Har bare møtt en huggorm en gang før og det varn når jeg gikk på tur på fjellet. Jeg trodde først det bare var en taustump men oppdaget fort at det var en huggorm når jeg hadde tråkket bare 5 cm fra den og den reiste seg. Kvapp så forferdelig at jeg løp ned bakken (vi var på vei ned), snublet i noen røtter og rullet rundt hvertfall ned 60 meter av bakken. Må ha vært et merkelig syn :) .

Men hvilke tabeletter skal man ha med hvis man skal gå på tur? (husker set var noen tabeletter du hvertall ikke skulle ta med)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var det anbefalt med prednisontabletter, men veterinærer advarer i dag mot dette pga at det faktisk kan gjøre vondt verre. Det beste er å holde hunden i ro og komme seg fort til veterinær slik at h*n kan vurdere allmenntilstanden til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldiggrisen du :) Selv har jeg blitt bitt av huggorm og fikk pusteproblemer og ble ganske så elendig. Ikke så rart at han beit egentlig da jeg planta hånda i hodet på ham da jeg satt ved siden av den på jaktpost...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ekstremt redd huggorm jeg! For min egen del og også for hundenes del!

Nå har jeg til dags dato aldri sett en levende huggorm, men har skreket høyt opp flere ganger ved synet av stålorm og buorm :)

Tabletter har også blitt tatt bort fra tur-selene til hundene nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tromsø har vi ikke huggorm. Men hva er det som gjør huggormen så farlig egentlig?

Huggormen er en giftslange og for hunder, små barn og mennesker med nedsatt immunforsvar og allergi, kan huggormbitt være dødelig. For å unngå at giften spres i sirkulasjonssystemet, er det viktig å holde kroppen i ro hvis man blir bitt. Ta bikkja i brannmannsløft (over nakken) hvis den er for stor til å bære i armene og dra direkte til veterinær.

Her i Østmarka (Oslo) er det mye orm. Stort sett så er turfoplket flinke til å advare hverandre om hvor de har sett orm, hvis de møter andre, men det vil jo alltid være en mulighet for at det dukker opp en, likevel. De ligger gjerne kveilet opp i solsteiken og er vanskelige å få øye på.

Går ikke rundt og er redd for orm når vi er på tur, selvom jeg vet at Fibi sannsynligvis ikke ville tåle et bitt. Hun ble veldig dårlig av et hvepsebitt i munnen (dumme dyret måtte jo spise hvepsen), så jeg vet at hun reagerer kraftig på slikt!

Likevel får ikke den dumme ormen ødelegge gleden over å gå i skogen. Forhåpentligvis vil jeg få henne unna i tide om vi skulle møte på en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ofte tur i et område som med rette heter Ormåsen.Jeg bodde der fra jeg var 10-15år og vi måtte faktisk snu støvlene våre med tanke på hoggorm hvis de hadde stått ute.Vi "ungene" pleide å fange hoggorm med bøtter :rolleyes:

Det er fortsatt mye orm der men dette er ikke noe jeg tenker på når jeg går tur med hund.Jeg passer på når hunden er opptatt av noe på en stein eller andre tradisjonelle huggormplasser men ellers så lar jeg ikke det ødlegge kosen.Det er så mye rart som kan skje med dyra at man blir jo skrullete skal man gå rundt å være bekymret for alt mulig...Det har alltid fantes huggormer så vidt jeg vet og hundene har da alltid vært noen nysgjerrige idioter.Og det går stort sett bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Faktisk ikke. Sjelden man ser disse dyra, og etter en del år med hund og ferdsel i skog og mark, har jeg opplevd kun ett huggormbitt på en hund og ett på meg. Hunden tråkka mest sannsynelig på den under arbeid med sau. Bittet var i poten. Ble faktisk ikke oppdaga på en liten stund, men det gikk bra.

Det er mye annet som kan skje med hundene når man er på tur. Så om at jeg skal gå og være redd for alt som kan skje, vil jeg bli lettere sprø etter en kort stund. Særlig med en border collie som er høyt og lavt og skal klatre på alt mulig rart (jeg er enda forbløffet over at han ikke har knekt noe bein i en alder av 4 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går heller ikke rundt og har angst for eventuelle huggormer når vi er ute på tur, men har øynene mer med meg i varmen og når jeg vet det er huggormår (noe det er i år virker det som). Setter jeg meg i lyngen rusker jeg også litt i for å være sikker på at det ikke er orm der. Før jeg selv ble bitt og ble dårlig, så brydde jeg meg aldri om denslags. Konsekvensen av et bitt kan i verste fall være dødelig for hunden, selv om det som regel går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk før tur med andre sine hunder og gikk da på steder hvor jeg visst at det var orm og bekymret meg aldri for det, men nå når det er egne hunder er jeg livredd for å hundene skal bli bitt.

Kan bare ikke skjønne forskjellen men for å være helt ærlig(det med enge og andre sine hunder, men det kan jo være at jeg da var yngre og gjerne en smule mer naiv), går jeg på fjellet med Aiwa og hun blir bitt så kommer jeg til å slite en del med å bære henne ned der i fra altså, meg med min overvekt pluss et stykk hund på skuldrene(ser det for meg :) ).

Er glad for at hvis det skjer noe når jeg går på fjellet rett bortenfor oss så er det nesten omvei å gå hjem med hunden, det er liksom bare til å gå videre nedover mot dyrelegene i stedet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...