Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasebetinget lydighetstrening


Mirai

Recommended Posts

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må tilpasse treningen til hvert individ (/rase), dette gjelder järverud som klikkertrening. Har ei huskyfrøken som jeg klikkertrener og har trent en del lydighet med, forskjellen på å trene henne og aussien er at hun går når hun er lei. Når jeg trener huskyen må jeg være konsentrert om oss to, være skikkelig aktiv (ikke bare stå rett opp å ned å klikke), kvaliteten på forsterkningen må være ypperlig hele tiden og jeg må legge opp til korte artige økter.

Når jeg trener aussien kan jeg være mer slørvete (selv om jeg prøver å ikke være det), hvis han ikke får til prøver han hardere, blir han sliten prøver han enda mer og han kan trenes for en tørrforbit om det ikke er så vanskelige forhold.

Ikke kan jeg forvente de samme resultatene heller. Huskyen er med og noenlunde kjapp når hun gidder (om det virkelig lønner seg.. hun velger ut belønning, tid og sted..), hun er ikke fult så konsentrert selv når hun er mest konsentrert om treningen og mangler rett og slett lysta til å samarbeide med meg over litt tid. Det hun kan og liker er hun derimot veldig flink i. Vanskelig å forklare alt dette.. Aussien derimot er kjapp, konsentrert og har virkelig lyst til å jobbe med meg! Dette gjør at resultatene ser helt forskjellig ut også.

Huskyen er avlet for å løpe forran eieren og å følge kommandoer "fremmover". De samarbeider ikke med føreren på samme måte som feks en gjeterhund gjør, men hun er den beste snørekjøringshunden jeg noen gang har hatt. Aussien blir ikke halvparten i forhold, men det er motsatt i lp, ag og bruks (og gjeting :) ).

Det er jo en grunn til at de forskjellige rasene er spesialister på forskjellige ting. En aussie vil aldri egne seg til lure coursing. Den kan få det til ja, men aldri hevde seg blandt de aller beste.

Ble litt rotete dette men...;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange trur mynder er dumme og en BC kommer jo ferdig dressert. En beagle eller en mynde kan utvilsomt nå like langt som en BC, men de trenger antagelig mer tid. Mynder er ikke dumme, men kanskje ikke så lettlært som en BC. uansett, så kan jeg ikke tenke meg en mer krevende hund enn BC, da ville jeg heller hat beagle eller mynde! :) dessuten egner forskjellige raser seg for forskjellige ting. en bc vil aldri måle seg med mynden iet løp, og heller ikke i jakt med beagelen. Så der vinner de to rasene som kaskje ikke egner seg like godt til LP.

men man må nok også se ann individet, ikke alle hunder er like, selv om de er fra samme rase, kull osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Man må selvsagt tilpasse forventninger og treningsmåte etter rase og individ.

(Det jo nettopp derfor vi har mange raser, fordi de er forskjellige, har ulike "styrker" og svakheter, interesser og egenskaper!) Innlysende, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig i at man må tilpasse og ikke kan forvente akkurat det samme. Jeg diskuterte det med en som mente at alle var hunder og derfor kunne trenes på akkurat samme måte, og man skulle forvente det samme av alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Dette er basicregel nr 1 og selve hjørnestenen i all trening av og omgang med hund: hver hund er et individ og treningen må tilpasses det individet du til enhver tid har foran deg. Skrev i valpeforumet forleden at jeg er overrasket over hvor mange som bestemmer seg for mål, metoder og fremgangsmåter alt før de har fått valpen i hus og det er liksom ikke snakk om noe annet.

Det går ikke å ha de samme forventningene til alle raser og eksemplarer av arten hund, blir jo som å forvente at en chi skal løpe like fort som en greyhound eller at en aussie er like ivrig etter å grave etter dyr som dachsen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...